Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestPod Trackers

Slik skal man ikke lage en sporingsbrikke for dyr

Helt håpløst dårlig.

De første erfaringene

Kjæledyrene våre blir raskt en del av familien, men spesielt med katter som får gå ute på frifot er det ikke alltid så lett å vite om dyret har det bra eller ei. Det har gitt grobunn til enkle sporingsenheter for dyr, som kan si noe om hvor de er selv om vi ikke selv er i nærheten. For noen uker siden var det sporingsbrikken Weenect Cats vi testet. Nå er Pod Tracker 2 som skal til pers.

Ser ganske påkostet ut

Selve produktet ser vesentlig penere ut enn Weenect Cats gjør. Den lille klumpen er utformet som en liten gummiert tønne, med en metallstripe ut mot én av sidene. Stripen markerer overgangen mellom selve sporingsdingsen, og det utskiftbare batteriet. Her følger det to stykker med i pakken.

På enden av «tønna» er det én enkelt knapp som tar seg av funksjonene Pod Trackeren har. Tre LED-lys midt på dingsen tar seg av å informere om dekning på de ulike standardene og batteristatus.

Det kommer ikke med noe halsbånd i esken. I stedet følger det med en slags gummistrips som brukes til å feste Pod Tracker på halsbåndet. Denne klipper man av overskuddsmaterialet på, og den er dermed å betrakte som en engangsløsning. Det følger også med et par vanlige strips i esken, så skulle man behøve å skifte halsbånd kan man antakeligvis fint bruke disse, eller kjøpe vanlige festestrips på steder som fører hammer og sag.

Selve klumpen veier bare 30 gram, og er dermed forholdsvis lett av seg. Inkludert gummifestet veier den omtrent det samme som Weenects sporingsdings som har et silikonomslag man hekter på halsbåndet.

Pod Tracker har slagside

Så langt er alt vel, og etter en lading nærmer det seg tid for å introdusere den nye teknologien for katteskinnet. Redaksjons-maskotten Plumbo er allerede godt vant til å bli forfulgt via nett og app, men nå er det på tide å se ut som en sankt bernardshund i miniatyr, med en høyst moderne øltønne under haken.

Men den gang ei. Ganske umiddelbart støter jeg og Plumbo på ett av Pod Trackers problemer. Opphenget er rett og slett ikke godt nok, og formen er ikke helt egnet til å henge rundt en smal kattehals, selv om produsentene mener at den skal være fin til slikt bruk.

Stripsløsningen som fester sporingsenheten er smal, og når batteridelen veier en del blir dingsen hengende litt på skrå ned mot bakken, samtidig som den sørger for at halsbåndet henger i en V under haken på katten.

Utskiftbart batteri kommer med noen ulemper

Hva er dette, da? Ekstrabatteriet som hører til Pod Tracker utforskes nøye av Plumbo. Det byttes med en skrumekanisme som er såpass treg at man må være veldig forsiktig for å ikke legge vekt på selve brikken og halsbåndet den sitter i.

Plumbo er stor av størrelse og virker ikke å la seg merke ved akkurat det, men form, vekt og oppheng resulterer i at ... la oss kalle det en brikke selv om formen er mer tønne, skraper mot alle underlag katten legger seg mot. Dermed legger katten også merke til den og begynner å tukle med den så fort den skraper mot asfalten. Ingen god begynnelse her, altså.

Til sammenlikning har Weenect Cats nokså jevnt fordelt vekt, uten at noen del av den henger løst fra halsbåndet. Den fine opphengsløsningen sørger dessuten for at halsbåndet ikke blir veid ned, men heller legger seg et lite stykke inn i pelsen, uten at det er stramt i det hele tatt. I begge testperiodene har jeg fått fem-seks fingre inn mellom halsbånd og katt uten at det har blitt for stramt selv da.

Og det dårlige inntrykket fortsetter for Pod Trackers. Der jeg trodde utskiftbart batteri ville være en kjempefordel med denne brikken viser det seg i stedet å være et tveegget sverd. For batteriet sitter fordømt godt fast, og skal vris av Pod Trackeren. Man må være veldig forsiktig for å ikke plage dyret den sitter fast i. Det skal også ganske godt gjøres å ikke få pels mellom selve brikken og batteriet når man skrur den fast. En brikke som lugger vil gjerne hverken eier eller katt ha i bruk.

Slik ser selve brikken, eller tønna, ut. Her har vi akkurat klippet av engangsfestet som følger med. Festeløsningen er langt fra optimal.

Dessuten skrur Pod Tracker seg av ved bytte av batteri, og må startes opp igjen. Knappen er ganske hard å trykke på, og heller ikke her virker det som om det er tatt høyde for at små dyr ikke tåler allverden.

Er nettsidene noe tess da?

Vel, så var ikke formfaktoren helt den jeg håpet på da vi fikk dingsen inn til test. Etter en dag med tett fotfølging virket det som om kattens irritasjon med dingsen gikk over, så dermed var det tid for å skru på Pod Trackers nettsider.

Ut fra det jeg hadde sett på nettet før bestilling, så tjenesten langt mer polert ut enn Weenects. Litt slik som Android og iOS var kontraster til hverandre for noen år siden. Så kanskje denne brikken er bedre å bruke når den vimsete hårballen skal lokaliseres?

Login Web App heter snarveien som går til selve sporingstjenesten. Menyen dekker naturligvis hele skjermen, enten den 4 eller 40 tommer.

Hadde alt vært så vel.

Der Weenect har en egen nettside med lett tilgjengelig innlogging fra PC, virker Pod Tracker mer opptatt av mobiltelefonen min. På nettsidene må man innom en veldig mobiltelefonaktig meny som dekker hele skjermen for å starte det de beskriver som web-appen som hører til brikken.

Irriterende lokasjonsmas på PC

Vel innlogget fortsetter dette inntrykket. Jeg velger som regel å nekte kartbaserte tjenester stedstilgang på stasjonært utstyr. Vanligvis resulterer det uansett bare i en enorm fargelagt sirkel som skal vise at kartet ikke helt vet hvor det er. Slik er det også med Pod Trackers oversiktsbilde.

Slik ser det ut om man lar en vanlig datamaskin gi lokasjonsinformasjon til tjenesten. Funksjonen er fullstendig ubrukelig, og skulle vært skrudd av for desktop-nettlesere.

Da jeg skulle dobbeltsjekke om dette var som forventet, endte jeg opp med en diger blå sirkel som dekket halve Groruddalen og som gjorde kartet ugreit å ha med å gjøre. Selv da jeg slo av tilgangen ble den blå sirkelen værende. Her lagres tydeligvis ting i cookies på PC-en fremfor å hentes på nytt hver gang. Så praktisk.

Når jeg velger å skru av tilgangen møtes jeg dessuten av en diger rød stripe som skjuler hele knappen som lar meg søke opp katta. Dette var jo mer enn litt irriterende.

Stripen forsvinner heldigvis etter noen sekunder, men det er fortsatt en ganske lang forsinkelse om man bare er innom for å sjekke hvor katta er.

Vel, vel. Kan hende telefonen er det mest optimale verktøyet for akkurat denne tjenesten. Men så var det presisjonen på søkene, da.