Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestSony Vaio Pro

Sort eleganse for folk på farten

Den fjærlette Vaio-en har mange gode egenskaper, men kunne pakket med seg mer kraft fra fabrikken.

Innledning

Ultraportable bærbare forsvinner ut av butikkhyllene som aldri før, kanskje bare overgått av nettbrett. Den alle mest populære skjermstørrelsen er 13-tommer, og det er akkurat denne gruppen dagens testkandididat fra Sony passer inn i.

Deres Vaio Pro-serie har lenge vært kjent for sitt stilrene utseende og lette, men effektive vesen. Årets Vaio Pro-modell har forandret seg en del over tidligere iterasjoner, og den har om mulig blitt enda litt slankere og mer minimalistisk enn sin forgjenger.

Med 1,35 cm på sitt tynneste må den være klar for å få noen blikk vendt mot seg. Sony har med sin nyeste Vaio Pro også sendt oss den letteste ultrabooken vi noensinne har hatt inne til test.

sitat"Den er fjærlett"

Årets modell kommer med Intels nyeste prosessorgenerasjon under panseret, bedre kjent som «Haswell». Haswell er bygget fra bunnen av og opp med tanke på å optimalisere strømforbruket. Hver minste lille bit av prosessoren kan nemlig slås av om den ikke brukes. Dette skal normalt skje når prosessoren er i hvilemodus, slik at den skal bruke veldig lite strøm når den jobber med enkle oppgaver.

Lavt strømforbruk er utrolig viktig for bærbare PC-er, og i følge Intel kan man forvente flere timer bedre batteritid av Haswell-prosessorene over forrige generasjon.

Modellen vi tester i dag har det fullstendige navnet Sony Vaio Pro 132A1CM. Denne er utstyrt med en i7-prosessor, 128 GB SSD-lagring og 4 GB minne. Den har også en flott skjerm med berøringsteknologi og full-HD-oppløsning. Alt bakt inn i et kledelig lag karbonfiber. Serien finnes dog i et utall konfigurasjoner, slik at du selv kan sette sammen en Vaio som passer dine behov. Velg mellom to farger, flere prosessorer, ulik mengde minne, lagring, og ikke minst om du vil ha mulighet til å fikle på en berøringsskjerm eller holde deg til tradisjonelle styringsformer.

Vaio Pro er tynnere utover mot kanten.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no
TypeKonfigurasjon
ProsessorIntel «Haswell» Core i7-4500U (1,8 GHz – 2,4 TurboBoost, 4 MB cache, 2 kjerner) Finnes også i andre konfigurasjoner
Minne4 GB DDR3 1600 MHz RAM
Harddisk128 GB SSD SATA III
Skjermkort Intel HD Graphics 4400
Skjerm13,3 tommer IPS 1920 x 1080 pikslers oppløsning Berøringsteknologi
Trådløs tilkobling802.11a/b/g/dual-n WiFi Bluetooth 4.0
Batteri37,5 Wh
OperativsystemWindows 8 Pro
Størrelse1,35 cm – 1,8 cm tykk
VektDatamaskin: 1,05 kilogram Strømforsyning: 320 gram
Pris11 398 på LINK

Vaio Pro er ikke helt ny på markedet lenger, men med ordtaket bedre sent enn aldri, ruller vi på neste side opp ermene og gjør klar til test.

Det aller første vi skal gjøre, er å gå maskinens eksteriør litt nærmere i sømmene »

Testeksemplaret har vært på lån fra Sony.

I bruk

Lett som en fjær og raskt på pletten

Sort eller sølv er fargevalgene Sony har gjort tilgjengelig for deg denne gang. Vårt testeksemplar er kategorisert som «Svart» av Sony, noe vi liker – selv om de også hev på betegnelsen «Carbon Black» for å piffe opp inntrykket. Men så beskriver betegnelsen også maskinen svært godt.

Den sorte kroppen krones med en detalj rundt topp-kanten som i alle fall ser ut som børstet aluminium. Utad gir kombinasjonen sort og sølv et svært eksklusivt inntrykk, og selvsagt preger også den stilige Vaio-logoen i krom topplokket.

Når man åpner opp og inspiserer tastatur og skjerm blir man heller ikke skuffet. Her finner du ingen unødvendige detaljer, og best av alt: ingen glorete klistremerker fra komponentprodusenter eller Sony-partnere.

sitat"Vaio Pro er elegant og griselekker"

Pass bare på å ha pussefillen med deg – det kan raskt oppstå fettmerker på de delikate sorte flatene dens.

Topp- og bunnplate er i karbonfiberutførelse. Dette materialet er sterkt, samtidig som det er mye lettere enn aluminium. Andre deler av maskinen er av diverse plastmaterialer. Sammenlignet med maskiner som utelukkende er laget av aluminium kommer den litt til kort på styrke.

Man kan nemlig bøye både skjerm og underdel, men ikke så langt at man blir redd for å gjøre skade på noe vis. Dette er absolutt en solid maskin, og byttehandelen den har gjort med materialvalget for å veie inn til sine 1050 gram kan enkelt forsvares.

For det er nok vekten som Sony først og fremst har hatt i tankene da de designet sin nyeste ultraportabel. Vaio Pro-en kan fint bli med i konas koffert på chartertur, uten fare for at akkurat den utløser overvekten. Den er faktisk så lett at den i testperioden har fått noen underlige «take-offs» når den har blitt løftet opp. Man forventer rett og slett at den lille sorte veier mer enn den gjør.

Den er uten tvil laget for folk på farten da den er superenkel å dra opp fra bagen om du så sitter på toget i rush-tiden eller på kafé. Kalt inn til møte? Bare snapp den med deg med én hånd, mens den andre holder rundt kaffekoppen. Den starter også opp på et blunk. Du rekker nesten ikke å se Windows-innlastingen før maskinen er klar til bruk.

sitat"Fra dvale våkner den på 2-3 sekunder, og kaldstarten gjør den unna på langt under 10-tallet. Imponerende!"

Bare synd at du for å åpne lokket må bruke begge hendene dine. Maskinens tyngdepunkt er i likhet med flere andre ultraportable lagt inn mot øvre del av tastaturet, noe som fører til at det er lite tyngdekraft igjen i underkroppen når lokket skal åpnes. Motstanden på skjermvippen kunne med fordel vært mindre i begynnelsen, og gradvis økt på ettersom skjermen nærmet seg sin faste vinkel på omtrent 105 grader.

Men dette med vippemotstand skal ikke være så lett, spesielt når vår modell skal trykkes og strykes godt på. Om man går til anskaffelse av en bærbar med berøringssensitiv skjerm, ønsker man å utnytte denne der man kan – hvilket vi kommer tilbake til – og da er det litt synd at skjermen ikke er stødigere. Den kan nemlig raskt gi litt etter om man ikke er påpasselig med å trykke og dra forsiktig der man skal.

I Modern IU legger man ikke så godt merke til «rekylen» som kan oppstå ved fingerbruk, da de store flisene krever lite presisjon og kraft for å aktivere. Men man fort bli lei dette på Windows-skrivebordet, hvor presisjon og fingertekke er alfa og omega for å lykkes med å navigere uten styreplaten.

Behagelig, men klønete navigasjon

Når du løfter opp skjermen avdekkes et tastatur i full størrelse, dog uten nummertastaturet som av og til gjør sitt innslag på større modeller. Videre har Vaio Pro i likhet med de fleste andre bærbare omfavnet det såkalte «Island Style»-tastaturet, hvor hver enkelt tast står hevet over topplaten i plast.

Vi lurer dog på én ting: Hvorfor har ikke Sony latt tastaturet nyte godt av karbonfibermaterialet? Plasten som omkranser tastaturet er for myk, og gir svakt etter ved ivrig tasting – noe som gir et litt dårligere inntrykk av maskinens byggekvalitet enn nødvendig.

De behagelige og kontante tastene responderer godt når fingrene danser over dem, men lydnivået er kanskje ikke av det behageligste vi har hørt. Om du er litt hard på avtrekkerne kan du derfor oppleve å lage en del «klimpring» i stille omgivelser.

Tastaturet er bakgrunnsbelyst for å hjelpe deg å finne rett tast også etter at solen har gått ned. En innebygget lyssensor styrer belysningen automatisk, og sørger for å spare batteri når rommet du sitter i er opplyst, for så å aktivere funksjonen når det mørkner. Sensoren kan dog overstyres om ønskelig. Dette er fint om du for eksempel vil se en film i et mørkt rom, uten å få innlevelsen ødelagt av et glødende tastatur. I løpet av vår test var standardinnstillingen veldig behagelig å jobbe med, da den ga passe lysstyrke, akkurat når det trengtes.

Selv om det er enkelt å treffe tastene, enten det er morgen eller kveld, er det som alltid frustrerende at Sony som flere andre har sett sitt snitt til å spare noen kroner på å utstyre Vaio Pro med ett felles nordisk tastatur. Her svarer altså tastene Ø og Æ henholdsvis også til Æ og Ø avhengig av hvilket språk du har valgt i Windows. Kjekt for Sony, kjipt for deg, som stadig velger feil av de to schizofrene tastene.

Under tastaturet finner vi en romslig pekeplate. Denne er av den tradisjonelle typen som ikke støtter de mest avanserte flerbevegelsene. Pekeplaten byr på den godt kjente rullefunksjonen, i tillegg til venstre- og høyreklikk-funksjonalitet som kan aktiveres ved å berøre platen lett, eller trykke hele ned.

Manglende flerfingerbevegelser er kanskje like greit, for berøringsflaten er ikke helt god å få dressur på. Den lever nemlig sitt eget liv, og spesielt er dette et problem når du forsøker å rulle eller panorere med to fingre. Alt for mange ganger glipper det midt i en berøring, eller berøringsflaten forstår rett og slett ikke at to fingre er i aksjon. Dermed ender vi flere ganger opp med å bevege musepekeren vekk fra vinduet vi ville bevege oss opp eller ned inne i.

En naturlig skjerm

Med en litt uskikkelig pekeplate kan vi alltids bruke den berøringssensitive skjermen, tenkte vi. Og joda, dette gikk ganske pirkefritt for seg i Windows' eget Modern IU-grensesnitt, hvor vi enkelt panorerte, rullet, dro og trykket, med gode resultater. Så lenge man støtter opp skjermen, som har lett for å gi litt etter ved berøring, kan denne gjøre nytten når du ikke er i nærheten av nettbrettet ditt.

En fult så god opplevelse fikk vi dog ikke på Windows-skrivebordet. Det er nemlig ikke laget med de klåfingrede i tankene. Små ikoner og menyvalg gjør det til en prøvelse å navigere uten hjelp av pekeplaten. I nettleseren opplevde vi at fingerrulling flere ganger bare resulterte i markering av tekst, og ved uhell fikk vi stadig raket med oss både tekst og bilder fra sine tildelte plasser.

Berøringsskjermen er av den kapasitive typen, som reagerer på lett berøring. Denne skjermtypen er bedre enn rene trykksensitive skjermer, som bare responderer på hardere fysisk trykk. Men selv om berøringsteknologien altså på papiret skal være lik den som er å finne i dagens nettbrett og mobiltelefoner, oppleves den rett og slett ikke som så presis sammen med Windows-skrivebordet. Stadig tror vi at vi har klart å få kontakt med det vi ville huke tak i, bare for å ende opp med å se fingeren vår gli ensomt over skjermen uten å få følge av noe innhold, eller feil innhold.

Disse problemene ligger nok i Windows' natur, som ligger nærmere musen og tastaturet, enn dine klumpete fingre.

Om man ser bort i fra den berøringssensitive funksjonen, er skjermen god. Den lille skjermflaten på 13,3 tommer er fullstappet av bildepunkter, og oppløsningen på 1980 x 1080 piksler er akkurat passe for en bærbar på denne størrelsen. Ved normal avstand til skjermen kan man såvidt skjelne enkeltpikslene, men en høyere oppløsning kunne fort gitt tekst og grafikk som var i minste laget for mange. Den høye oppløsningen tillater at du kan ha to nettleservinduer eller tekstdokumenter side-ved-side.

Da vi målte lysstyrken kom vi frem til 236 nits. Dette er ikke så imponerende, spesielt med tanke på at vi måtte rote oss langt inn i maskinens strømstyringsinnstillinger for å få den dit. Med sin blanke skjerm skulle vi helst sett at den strålte litt mer, for å minske refleksjonene som av og til kommer på besøk i skjermen. For selvdiggere kan dog dette være som en bonus å regne.

I forhold til sammenligningsgruppen kommer den dårligst ut, og må se seg grundig slått av både Asus- og Acer-maskinene. Lyset den gir fra seg er mer enn god nok for normalt arbeid innendørs, men ut i parken kan du glemme å ta den med deg. På en helt sort bakgrunn ser vi at skjermen lider noe av lyslekkasje. Dette er ikke spesielt plagende, men lokalisert langs kantene av skjermen kan det oppleves i mørke filmpartier, eller lignende.

Sony har spandert på seg et panel av IPS-typen når de designet sin letteste bærbare datamaskin. Dette panelet gir gode og levende farger, uten å være for sprakende. I tillegg tillater IPS-panelet innsyn fra alle kanter uten at fargene endrer seg. Etter en gjennomkjøring med vårt kalibreringsverktøy, viste det seg at Vaio-en kommer utmerket kalibrert rett fra fabrikk, og vi kunne ikke se noen forskjeller på den ukalibrerte og kalibrerte profilen testprogrammet vårt presenterte for oss. Dette er imponerende og hører til sjeldenhetene på skjermen i bærbar-klassen.

Tilkoblinger

TypeGrensesnitt
Bilde HDMI Adapter til VGA medfølger
Lyd3,5 mm minijack for hodesett
Nettverk 10/100 Ethernet gjennom gjennom adapter til trådløst aksesspunkt (medfølger)
Enhetstilkobling 2 x USB 3.0
Annet Integrert webkamera og mikrofon Minnekortleser for SD-kort Port for tilkobling av ekstern batteri
Byggesett! Laderen kan gjøres om til et trådløst aksesspunkt.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Som på ultrabooker flest er det smått med plass til porter. For noen standarder må du da til med adaptere, og Sony er greie nok til hive disse med på kjøpet. Den ene er en USB-adapter som gjør om kablet Internett til trådløse signaler, den andre lar deg koble til en VGA-monitor.

Det trådløse aksesspunktet kobles smidig til strømforsyningen, og lar deg dele det kablede nettverket med flere enheter.

På høyre side finner du to USB 3.0-porter, en HDMI-utgang, minijack for lyd og en minnekortleser som tar inn SD-kort. Venstresiden er ikke så spennende, med tilkobling av lader og ventilasjonsluker.

Holder til å varme opp ørene

Lyden som strømmer ut av Vaio Pro høres metallisk og spinkel ut, med en overaktiv diskant og ikke-eksisterende bass. Men de små høyttalerne spiller høyt, og gjør seg mer enn godt nok til YouTube-klipp og Skype-samtaler. God lyd er vanskelig å få til på liten plass, og man kan rett og slett ikke forvente bedre av de snertne ultraprotable maskinene som dagens kandidat er i familie med.

Men når vi slår av de helt ok høyttalerne blir det overraskende nok ikke stille. Vi kan nemlig ikke unngå å legge merke til en ujevn og høyfrekvent piping, bedre kjent som elektronisk støy. Dette er normalt ikke hørbart når man sitter i et kontorlandskap, eller andre steder med noe bakgrunnsstøy, men på et stille sted som på et bibliotek, skjærer den igjennom. Og denne type støy er ikke en lyd man venner seg til.

Temperatur og støy

Når du bruker maskinen til lette oppgaver som tekstbehandling, surfing på Internett, eller lett bildebehandling, lar viften deg jobbe i fred. Men når du virkelig tyner den med arbeid som videkonvertering eller 3D-spill hører man godt suset fra viften.

Temperaturen blir aldri faretruende høy, men vi hadde kanskje forventet et lavere resultater siden verken grafikkløsning eller prosessor er av de absolutt grommeste. I tillegg skulle man tro Haswell-prosessoren innabords ville gi en kjøligere opplevelse enn Asus-en sin Ivy-Bridge-kollega.

Mesteparten av den varme luften forsvinner ut på venstresiden av maskinen, og ved håndleddstøttene merker du ikke varmen overhodet, da maskineriet som genererer denne ligger i bakre del av maskinen. Om du pleier å sitte med den bærbare i fanget er det dog uansett greit at skjermstøtten heiser undersiden et lite stykke opp, noe som gir en ventilasjonsglippe under maskinen når den er i bruk.

Tid til å brukes

Sony skryter av opp til åttetimers batteritid på nye Vaio Pro. Men MobileMark som vi normalt bruker for å teste batteritiden, var dessverre lite interessert i å undersøke om denne påstanden holdt mål på Vaio-en vår. Derfor er det godt vi har vår smarte «backup»-test:

Vi følger nemlig et eget testløp med vårt vante HD-filmklipp (720p) i mediespilleren VLC, med lysstyrken satt så nærme 150 candela per kvadratmeter (nits) vi kommer. Dette er en lysstyrke som holder greit for vanlig innendørs bruk.

Som vi ser av grafene takket Vaio-en for seg etter 5,5 timer med kontinuerlig videoavspilling. Dette er ikke så alt for galt for en ultraportabel, da videovisning er en relativt krevende oppgave å hanskes med. Likevel hadde vi forventet bedre resultat, da vi ser at den fortsatt bare såvidt passerer Asus sin Zenbook, som ikke har Intels nye energieffektive Haswell-prosessor. Haswell har derimot MacBook Air-en, som er soleklar vinner i denne test-kategorien med sine 8,5 timer med kontinuerlig videoavspilling.

Ved mer beskjeden bruk, som kontorarbeid og nettsurfing, kan du nok forvente at maskinen fortsatt har energi nok til å vise favorittserien din mens du sitter på kollektiven hjem fra jobb – om enn med et nødskrik. For å få Vaio-en gjennom en hel dag kan man dog måtte ty til triks som redusert lysstyrke og deaktivering av WLAN når man ikke bruker dette.

Så langt har ikke Vaioen stått ut i mengden, men mon tro hva den nye Haswell-prosessoren har å si for ytelsen? »

Ytelse

Systemytelse

Sony Vaio Pro kommer levert med Windows 8 Pro ut av esken, noe som passer denne ultraportable datamaskinen med berøringsskjerm fint. I tillegg til alle egenskapene til Windows 8, kommer Pro-utgaven med mulighet for sterk kryptering av innholdet på lagringgsenheten med BitLocker, støtte for fjernstyring, samt domenepålogging. For en typisk hjemmebruker er de fleste av disse funksjonene overflødige, og nettopp derfor kan maskinen også leveres med vanlig Windows 8.

I våre tester satte vi dagens kandidat opp mot andre ultraportable klassen, som lettvekteren Apple MacBook Air med en 1,3 GHz i5-prosessor. I tillegg bød vi både Acer sin Aspire S7-391, og Asus sin lekre Zenbook Prime UX31A opp til dans.

I likhet med testens Vaio Pro kjører også MacBook Air med Intels nyeste 4. generasjons Haswell-prosessor innabords. Dermed blir det ekstra interessant å sammenligne resultatene mellom de to. Acer- og Asus-maskinene kjører begge Intels forrigegenerasjons plattform, Ivy-Bridge, og er utstyrte med hver sin i7-prosessor. Mens både Aspire S7 og MacBook-en ble lansert tidligere i år, hentet vi inn Asus sin ZenBook Prime, som stammer helt fra forrige sommer, for å se hva som har skjedd på bærbarmarkedet siden da.

Første testen ut er det Cinebench 11,5 som tar seg av for oss. Her brukes ren prosessorkraft til å rendre et bilde – først med én prosessorkjerne (og én prosesstråd), deretter med alt den har av muskler.

I videokonverteringsprogrammet Handbrake satte vi i gang konvertering av en filmsnutt på omtrent én time. Vi ser at forskjellen i prosessorkraft blir til noen minutter når datamaskinen må jobbe lenge under press med en krevende oppgave. Mens Zenbook-en utstyrt med forrige generasjons Intel Ivy-Bridge-prosessor fullfører jobben på 20 minutter, trenger Sonys mann over 5 minutter lenger tid.

Vi er i ferd med å gå over til måleprogrammet ATTO for måling av diskytelse, da vi har lagt Windows sin opplevelsesindeks på hylla. Derfor har vi foreløpig lite sammenligningsgrunnlag for dagens utfordrede.

ATTO sjekker lagringsmediumets ytelse på filer fra 512 byte til 8 megabyte, og gir oss kort og greit maksimal overføringsytelse. ATTO konkluderte med at Vaio Pro sin SSD skriver med en hastighet på stusselige 156 MB/s, men leser med mer respektable 552 MB/s.

Spillytelse

Sony Vaio Pro kommer med den litt kjedelige Intel HD Graphics 4400 integrert. Dette er forøvrig bare en litt sprekere grafikkbrikke enn hva Zenbook og Aspire S7 fikk utdelt av sine produsenter. Apple var på en annen side mer på hugget i sommer da de spanderte den litt mer saftig Intel HD Graphics 5000 på sin MacBook Air. Det ville dermed overraske oss stort om ikke MacBook-en trekker det lengste strået i spill-testene som følger.

Resultatene av de syntetiske målingene ble som forventet. MacBook Air stakk av med gullmedaljen med sin HD 5000-brikke, mens vår Vaio Pro kan smykke seg med en hårfin andreplass. Her var det nok den nye Haswell-prosessoren som utgjorde forskjellen, da grafikkløsningen hos de to andre nesten er identisk. Med Haswell-prosessoren fokuserte ikke Intel på økt ytelse, men bedre effektivitet – noe som bekreftes av målingene mot forrige generasjon som ligger i hjertet av henholdsvis Asus Zenbook og Aces Aspire S7. Det er litt skuffende å se at tiden har stått stille på grafikkfronten, da den over ett år gamle Zenbook fortsatt henger godt med i svingene.

Også i faktiske spill ser vi bare en svak forskjell mellom HD 4000 og HD 4400-brikken. Forskjellen blir først merkbar i sammenligningen mot HD 5000-brikken i MacBook Air-en. Her mangler vi dessverre et resultat fra Half-Life 2, som på ingen måte var villig til å spille ball da vi testet Asus sin Zenbook. Av de øverige resultatene har vi likevel ingen grunn til å tro at Vaio sin plassering ville blitt truet.

Uansett grafikkbrikke er ikke disse ultrabookene spesielt godt egnet til seriøs gaming. Men hvis du ikke skal kjøre spesielt krevende spill, eller er villig til å lempe litt på kvalitet og oppløsning, kan Vaio Pro brukes til spilling bare du blar deg 4-5 år tilbake i katalogen. Men ikke regn med at maskinen vil holde viften i tøylen mens du spiller.

Vi har sett hva Vaio-en presterer, og på neste side gjør vi opp regnskapet »

Konklusjon

Vaio Pro tåler å bli med ut en tur.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Oppsummering og konklusjon

Sony Vaio Pro er den desidert letteste, og en av de tynneste ultraportable 13-tommerene du finner på markedet. Den har utseende med seg nesten hele veien, og Sony har klart å kombinere form med funksjon.

sitat"Let lenge før du finner en like snerten maskin"

Mens førsteinntrykket er godt, viser det seg likevel at det er tatt et par snarveier med byggkvaliteten. Plastunderlaget som tastaturet hviler på, faller nærmest litt sammen når man skriver energisk på det, og styreplaten er frustrerende i bruk der den litt for ofte ikke forstår hva du vil ha den til å gjøre.

Den trykkfølsomme skjermen fungerer helt toppers i Windws sitt Modern IU-grensesnitt, men ikke tro at du kommer til navigere i filutforskeren med fingrene om du går til anskaffelse av en Vaio. Dette er vanskelig Sonys feil, men heller en konsekvens av av Windows-skrivebordet er dårlig optimalisert for berøring.

Et annet uheldig punkt som må nevnes er maskinens trådløse nettverkskort. Ut av esken hadde vi nemlig store problemer med å få maskinen til å holde seg tilkoblet nettet vårt. Med omtrent et minutts mellomrom koblet den seg fra, og vi måtte manuelt koble til Internett igjen. Dette skal være et relativt utbredt problem for modellen, og det som løste floken for oss var å hente ned nye nettverksdrivere fra produsentens hjemmesider – da fra en av våre stasjonære maskiner.

Vaio Pro gir ett helhetlig inntrykk.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Dens nye Haswell-prosessor sørger for at den kan holde koken en hel arbeidsdag, men bare såvidt. At vi etter endt testing ikke kan skryte mer av Vaio-ens batteritid er et mysterium, da Apples MacBook Air og Vaio Pro deler prosessorgenerasjon og øvrige egenskaper. Men likevel gruses den japanske herren av den aluminiumkledde amerikaneren når det kommer til utholdenhet.

Ytelsesmessig er heller ikke maskinen noe å gå mann av huse etter, der den legger seg komfortabelt rett i overkant av maskinene fra Asus og Acer.

På grafikkfronten må den dele plassen med Asus sin Zenbook som er over et år gammel, og vi hadde nok trodd en av Sonys toppmodeller skulle hamlet opp med denne. Spesielt ettersom Apple klarte dette med sin MacBook Air som ikke er kjent for å brilljere i spill, men likefullt var overlegen i alle slike tester.

Av de resterende testene ser man at man kommer omtrent like langt med Asus' forrige Zenbook som Sonys nye Vaio. Til tross for en på papiret mer strømgjerrig prosessor, er det ikke lett å si hvor Vaio-en gjør av den sparte energien, da den virker å tømmes omtrent like fort som Zenbook-en med Intels Ivy-Bridge innabords. Det kan i alle fall ikke være på skjermens lysstyrke, for her går også Zenbook-en dagens testmaskin en høy gang.

Disse funnene viser at et lekkert ytre ikke betyr alt, og den totale pakken ødelegges av det som tilsammen blir flere snodige oppdagelser.

Pen og nypusset for fotograferingen.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Til tross for dette skal Sony også få ros for sin Vaio Pro. En nydelig skjerm med god oppløsning og velkalibrert bilde, et totalt sett svært gjennomført design, og nok hestekrefter for normal bruk, er det du finner i deres maskin. Men det er også dette man kan forvente av dagens ultraportable i prisklassen, verken mer eller mindre.

Vi hadde lyst til å anbefale Sonys Vaio Pro, men den klarte ikke å overbevise helt. Selv om formen og designet er der, holder ikke maskinkraften mål når den settes opp mot andre modeller i samme vektklasse. Det er tross alt snakk om en dyr investering å gå til anskaffelse av en av Sonys toppmodeller.

Likevel er det én gruppe den kan anbefales på det sterkeste for, nemlig de som prioriterer portabilitet og design over alt annet. Maskinen kan også bli mye rimeligere enn vår testmodell om man kvitter seg med den berøringsfølsomme skjermen, kaster Pro-utgaven av Windows 8, og setter inn en i5-prosessor fra Intel. Men, da er jo ikke veien til en MacBook Air så lang heller.

Les også
Sony gir opp og dropper PC-ene
Les også
Lettvekter med fantastisk skjerm
Les også
Apple MacBook Air 2013: Helt lik utenpå, mye bedre inni
Les også
Acer Aspire S7: Aspirerer til noe stort
Les også
Asus Zenbook Prime UX31A: Snasen bærbar med heftig skjerm
annonse