TestDJI Phantom 4

Nå begynner det å ligne på noe

DJI Phantom 4 får de andre dronene til å se ut som prototyper.

Hvordan er den å fly?

Leveres i egen koffert

Noe vi er ekstremt begeistret for, er at pakken DJI Phantom 4 kommer i, også fungerer som en fin-fin koffert for transport og oppbevaring. Her er det plass til dronen, fjernkontrollen, laderen, minst to sett med propeller, to ekstra batterier, kablene vi trenger og et lite nettbrett. Dette er veldig fint, for det er kostbart utstyr og det er viktig å oppbevare og transportere det på en ryddig og sikker måte, og vi liker at vi enkelt kan gjøre det helt fra starten av.

Men når det er sagt: Materialet er bare isopor, som er lett og kan absorbere støt og slag, men det er også porøst. Vi kan løse dette med å dekke kofferten med for eksempel gaffateip, men med tanke på at dronen koster omtrent 16 000 kroner allerede, hadde vi gjerne sett at DJI ga kofferten et ytre skall av plast, for det lille ekstra. Dessuten har den ingen hemper slik at den enkelt kan monteres på en ryggsekk, noe vi savner, da den eneste av undertegnedes ryggsekker kofferten passer nedi, er en diger tursekk på 120 liter. Igjen ikke noe som ikke kan fikses med en rull gaffateip eller to, men det hadde vært greit å slippe.

DJI Phantom 4 leveres i en oppbevaringskasse med isopor, fjernkontroll, to sett med propeller, lader og nødvendige ledninger.

Forholdsvis enkelt oppsett

Det er i utgangspunktet ganske greit å komme igang med DJI Phantom 4, men det går nok raskere hvis du gjør ting i riktig rekkefølge enn hvis du som oss bare durer på og tar ting som det kommer.

Hvorfor kunne ikke appen oppdatere dronen? Reason, thats why, ser det ut til.

Begynn med å lade batteriet, fjernkontrollen og nettbrettet/smarttelefonen du skal bruke når du flyr. Last ned appen mens de lader, og se gjennom instruksjonsvideoene til DJI hvis du ikke har flydd en Phantom-drone før. Hvis du ikke kjenner lovverket som gjelder for drone-flyvning, kan du sjekke det ut her.

Når du er ferdig med det, er antakeligvis batteriet ferdig ladet, og du kan starte opp fjernkontrollen, dronen og appen på smartenheten for å sjekke at de finner hverandre.

Dette er også et utmerket tidspunkt for å sjekke om fastvaren trenger en oppdatering. Det gjør den helt sikkert, og vi skulle ønske at appen hadde gitt oss tydeligere beskjed om dette før vi tok dronen ut for å fly. Hvis du er tilkoblet Internett skal du egentlig kunne oppdatere dronen via nettbrettet, men dette fikk vi ikke til å fungere, så vi måtte inn igjen og gjøre det via PC-en.

Alt i alt er det forholdsvis enkelt, og du vil antakeligvis være klar til å fly iløpet av et par timer.

Nybegynner-modus for første flytur

Etter det første oppsettet går det ganske raskt å sette dronen opp for flyvning, og etter å ha gjort det noen ganger, tar det oss ikke mer enn 2 til 3 minutter, uten at vi forter oss.

Første gangen vi starter opp dronen er appen automatisk i nybegynnermodus, noe som vil si at vi har redusert hastighet, høyde og avstand fra startpunktet når vi fly. Det går an å slå det av, men er en veldig fin funksjon hvis du er fersk pilot eller har uerfarne venner som vil prøve.

iOS versjonen av appen tok oss gjennom en enkel sjekkliste første gang vi brukte den; hvorfor dette ikke kom opp i Android-appen er et godt spørsmål.

Kontrollene er ganske enkle, men det er nok likevel viktig å få det inn i fingrene, siden det fort kan bli stygt hvis du i et avgjørende øyeblikk drar i feil spak og sender dronen bakover i høy hastighet når du egentlig skulle nedover. Det er nok en fordel hvis du har brukt litt tid med en Playstation-kontroll eller lignende, men for vår del var det nok med én flytur (altså ett batteri) i nybegynnermodus før vi gikk over på vanlig, fri flyvning.

Hvor vanskelig er det å fly?

Selv om dronen er enkel å fly, merket vi raskt at man må øve for at kontrollene skal «sitte i fingrene», slik at vi enkelt, raskt og trygt kan manøvrere dronen etter behov, og i tillegg få jevne, fine bevegelser som gjør seg godt på film.

Vi bestemte oss derfor for å sette av tid minst tre ganger i uka i testperioden for å dra ut og fly tomt et batteri. Til sammen har det blitt rundt 20 flyvninger, og det vi merker oss er at det er nokså enkelt å gjøre en helt grei jobb med å fly dronen. Altså fly fra A til B og over C, og så ta et lite 8-tall før vi kommer tilbake til start uten å krasje. Allerede på tredje turen klarte vi dette ganske bra, da vi fant noen fine traktorspor i en åker vi fløy etter for å trene på å manøvrere. Resultatet kan du se til høyre.

Men vi merker også at terskelen fra å fly greit, til å fly bra - på en slik måte at vi får flotte videobilder, er mye større. Det å manøvrere dronen opp langs en fjellside, og holde jevn fart både opp og frem, og samtidig justere kameraet ned i en tilsvarende jevn bevegelse, er straks mye mer krevende hvis du vil at resultatet skal se omtrent så proft ut som på Planet Earth. Slike manøvre krever mye mer øvelse med prøving og feiling, og da spiser dronen fort opp ett enkelt flybatteri.

Heldigvis kan autopiloten hjelpe til med dette, men det skal vi snakke mer om på neste side »

Sportsmodus for kjapp manøvrereing

Phantom 4 kan nå en topphastighet på 72 kilometer i timen, ifølge DJI, men da må vi over i sportsmodus. Dette gjøres fysisk med en bryter på fjernkontrollen, og som ekstra sikkerhet må vi i tillegg aktivere det i appen første gang vi skal bruke det. Og når du gjør det, er det et helt annet dyr som vekkes, og det som ellers ser litt ut som en oppblåst måke, skyter plutselig fart som en sverm illsinte, hvite veps.

Dronen holdt seg på vingene, selv om vi kjente hjertet hoppe over et slag.

Kontrollene blir mye mer responsive og dronen flyr raskere og mer aggressivt. Første gang er det vanvittig gøy, men også ganske skummelt. For selv om teknologien er slik at den ikke faller i bakken av seg selv, greier vi ikke helt å legge fra oss frykten for at den plutselig skal gjøre nettopp det likevel. Bare nå med mye større fart og kraft enn før.

Og første gang vi forsøkte å slippe spakene med Phantom 4 i høy fart, hoppet hjertet over et slag da dronen steilet så kraftig for å bremse opp at vi et lite øyeblikk trodde den kom til å flippe 180 grader og gå rett i bakken med propellene først. Men neida, den hang bare rolig i lufta og ventet på neste instruks.

Men sportsmodusen er ikke bare for gøy, den høye farten er også veldig fin å ha hvis du må komme deg raskt fra A til B for å filme noe som skjer, eller må ta en kjapp unnamanøver. Det fikk vi erfare da vi testet dronen nede ved vannet, og tre illsinte tjelder begynte å sirkle rundt den elektroniske inntrengeren. Med fare for både Phantom og fugl var det da veldig greit å kunne sparke inn et ekstra gir og komme seg unna med propellene i behold.

Hadde fuglen fløyet inn i dronen? Neppe. Hadde vi tenkt å finne det ut med sikkerhet? Nope!

Smarte hjelpesystemer for ekstra sikkerhet

Phantom 4 er utstyrt med flere gode sikkerhetsfunksjoner, og den som helt klart bør få mest oppmerksomhet er de optiske kollisjonssensorene, som rett og slett stopper dronen hvis du er i ferd med å fly inn i noe, eller flyr rundt eller over hindringen. Det kan være kjekt hvis du skal bruke et av de automatiske flymodusene, og sender dronen så langt vekk at det er vanskelig å se hvor langt unna den passerer for eksempel et tre.

På lang avstand blir finmanøvreringen vanskeligere, og da er kollisjonssensorene fine å ha som ekstra sikkerhet.
Vi opplevde ved én anledning at kollisjonssensorene ble forvirret av lavt sollys, og stoppet dronen for å ikke krasje i lyset.

Men når vi har hatt god kontroll på dronen selv, har det i grunn vært mer til bry enn nytte. Ved én anledning registrerte den faktisk lavt, direkte sollys som en hindring og stoppet plutselig opp midt i luften, og andre ganger har den stoppet oss fra å fly forbi for eksempel lavthengende grener vi fint kunne se at vi hadde god margin til. Systemet er likevel greit å ha hvis du mot formodning er uoppmerksom i et øyeblikk, eller som ekstra sikkerhet når du bruker de automatiserte flymodusene, for det er jo en kostbar greie som kan bli dyr å krasje.

To andre funksjoner vi liker veldig godt er Pause og Return-to-home (RTH). Pause-funksjonen har en egen knapp, og hvis du trykker på den stopper dronen med hva enn den gjør, og blir hengende midt i lufta. Har «Active-track»-funksjonen hengt seg på en kråke som nå er på vei inn i tjukke granskauen? Eller har en eller annen nisse plassert lastebilen sin mellom to «waypoints»? Da er pauseknappen en god panikk-knapp som stopper alt.

RTH-funksjonen fungerer slik at dronen lagrer GPS-posisjonen der du starter å fly, slik at hvis noe er i ferd med å gå galt, som for eksempel at den mister forbindelsen til kontrollen, eller er i ferd med å gå tom for strøm, kommer den tilbake av seg selv. Faktisk kalkulerer den hele tiden hvor mye strøm den trenger for å komme seg tilbake til startpunktet, og tilpasser seg deretter. Hvis du er i bevegelse mens du flyr dronen, som for eksempel at du flyr fra en båt, kan du også velge «Dynamisk RTH», og da flyr dronen hjem til GPS-posisjonen til den tilkoblede smartenheten istedet.

Appen DJI Go holder hele tiden oversikt over hvor mye flytid vi har igjen (oppe til høyre, 19 minutter og 27 sekunder i dette tilfellet).

Det er utrolig fint å slippe å tenke på hvor mye strøm det er igjen og om vi rekker å fly tilbake før batteriet er tomt. Og hvis vi mot formodning mister dronen av syne, er det veldig fint å bare trykke på RTH-knappen på fjernkontrollen, slik at dronen kommer tilbake til start, uten at du risikerer å krasje i noe ved å forsøke å fly hjem i blinde.

Men det er også noe vi ikke liker med det. Hvis dronen er nærmere hjempunktet enn 20 meter, og den selv starter en RTH på grunn av for lite batteri, begynner den bare å lande. I utgangspunktet er ikke dette et stort problem, for du kan avbryte auto-landingen og ta over kontrollene selv. Men hvis du har oversett én slik advarsel uten å lande, kommer dronen til å autolande på nytt når den har så lite strøm at den mener det bare holder for å komme seg ned. Og da er det akkurat det den gjør; går rett ned, uansett hvor den er.

Her ble vi passelig stressa når dronen startet autolanding på grunn av lite batteri, i lav høyde over steinene rundt.

Alt vi kan gjøre da er å fly frem, tilbake og sidelengs for å justere hvor den lander, men ved en anledning skjedde dette med oss mens vi allerede var i ferd med å lande dronen. Og da var den så nært bakken, over et ujevnt underlag, at det var bare med nød og neppe at vi fikk styrt den unna de verste steinene mens den selv gikk ned. Akkurat dette kunne DJI gjerne informert mer om i instruksjonsvideoene, for vår del var det flaks at vi ikke fløy over vann da det skjedde.

DJI Phantom 4
9
Imponerende

DJI Phantom 4

sitat"Utvilsomt en drone som gir helt unike muligheter, og et fantastisk videoverktøy!"

Fordeler

  • Krysse av
    Kan selv følge etter motiver med «Active track»
  • Krysse av
    Avanserte flymodus gjør det enklere å få gode kamerabevegelser
  • Krysse av
    Antikollisjonssystem stopper dronen foran- eller flyr rundt/over hindringer
  • Krysse av
    God bildekvalitet
  • Krysse av
    Enkel å fly
  • Krysse av
    God håndkontroll med lang rekkevidde
  • Krysse av
    «Return-to-home» som ekstra sikkerhet hvis dronen mister kontakt med kontrolleren eller går tom for strøm
  • Krysse av
    Svært stabil i luften
  • Krysse av
    Leveres i egen oppbevaringskoffert
  • Krysse av
    Eget sportsmodus for flyging i høy hastighet
  • Krysse av
    Appen gir fortløpende informasjon om hvor lenge batteriet vil vare
  • Krysse av
    Eget nybegynnermodus minsker sjansen for å drite seg ut på første flytur

Ting å tenke på

  • Bytt
    For svak bitrate for god 4K-video
  • Bytt
    Skuffende stillbildekvalitet
  • Bytt
    Ikke sammenleggbar - tar stor plass i sekken
  • Bytt
    Følger kun med ett batteri, og ekstrabatterier er dyre
  • Bytt
    Det følger ikke med solblender for smarttelefon/nettbrett
  • Bytt
    Instruksjonsboken og -videoene er for overfladiske på enkelte punkter
  • Bytt
    Ikke egnet for «selvfilming» slik som Lilly og Staaker