Test: W508 – Walkman-mobil med utskiftbar front.

Espen Irwing Swang

Lagre artikkel

Totalinntrykk

Prisklasse

Menynavigering

Brukervennlighet

Design

Her kommer Sony Ericsson med enda en Walkman-mobil i mellomklassen. W508 er på ingen måte selskapets mest nyskapende produkt, men baserer seg på en etter hvert nokså velkjent oppskrift. For likevel å skille W508 fra de øvrige produktene har Sony Ericsson gitt denne modellen utskiftbart deksel.

Slike deksler var i skuddet på slutten av 90-tallet, men dukker med jevne mellomrom opp igjen. Men tiden da mobilbutikkene var fulle av sjokkselgere med plastdeksler kommer nok aldri tilbake. I våre dager handler det mer om å designe sine egne deksler på Internett.

Til vår grå W508 fulgte det imidlertid bare med ett eneste tilleggsdeksel. Det er til gjengjeld oransje, og kler den grå mobiltelefonen omtrent som Vegvesenets uniformsbukser kler grådressen. Men telefonen kommer som bildet over viser, i andre farger også (se egen sak).
Når vi bruker så mye plass på å skrive om plastdeksler, så skyldes det til dels at det her ikke er så mye annet å skrive hjem om. Dette er Sony Ericsson på det jevne. Bra, men ikke veldig bra.

På fronten har telefonen et lite display der vi kan se informasjon om hva klokken er, hvem som ringer, batteristatus, tapte anrop, meldinger sov. Når vi bruker telefonen som musikkspiller ser vi navnet på artisten og låten som spilles.

Over det lille displayet ser vi telefonens kamera. Noe fotolys finnes ikke, og oppløsningen på bildene er maks 3,2 megapiksler.

Ellers har fronten berøringssensitive felter for kontroll av musikken. Volumet styres med en egen knapp på siden av telefonen, og her er også en bitte liten skyvetast som fungerer som tastlås for musikk-tastene.

Noen annen tastlås trengs ikke ettersom dette er en foldemobil, og faren for at vi skal lommeringe noen er tilnærmet lik null.

Telefonen er slank, og hengslingen er presis og grei. Du trenger ikke øve mye for å beherske åpning og lukking med en hånd.

Når telefonen er åpnet dukker en større skjerm opp. Denne måler bare 2,2 tommer, og har en oppløsning på 240x320 punkter. Det er ikke mer enn vi forventer på en ny mobiltelefon.

Tastene er små og runde, men avstanden mellom dem er stor. Sony Ericsson har en ordbok som gjør det enkelt å skrive tekstmeldinger, også når vi føler behov for å tilpasse ordboka til ett mer personlig vokabular.

Walkman
W508 er en Walkman-mobil i i så måte synes vi Sony Ericsson gjør seg selv en bjørnetjeneste når de putter et såpass dårlig hodesett i esken som det tilfellet er her. Men du kan selvsagt velge å bytte dem ut med dine egne hodesett, som kan kobles til via 3,5mm-kontakten på hodesettledningen.
Fordelen er at du da også kan snakke i mobiltelefonen via hodetelefonene. Ulempen er at du får en innmari lang kabel, med mindre du har et hodesett som er skreddersydd for løsningen.
Musikkspilleren er standard Sony Ericsson, og det er ikke noe å si på lydkvaliteten. Her er det også mulig å gjøre egne tilpasninger.

Telefonen har Google Maps, men ingen GPS som kan plassere deg på kartet med et snev av nøyaktighet. I stedet brukes mobilnettet som referanse for beregning av posisjon. Det kan gi et avvik på flere kilometer, og gjør posisjoneringstjenesten på telefonen til en vits.

Ellers har telefonen TrackID for gjenkjenning av musikk, den har spill (Bowling, FMXiii og Guitar Rock Tour). I tillegg kommer programmene VideoDJ, PhotoDJ og MusicDJ. Du kan også fjernstyre mediespilleren på en PC med Bluetooth, eller bruike ett av de mange javaprogrammene som gir direkte tilgang til Youtube, Facebook, eller værvarsel fra AccuWeather.

Her er også Music Mate 5, som lar deg spille ulike ”instrumenter” ved å riste på mobilen. Her kan det lønne seg å holde mobilen høyt når du spiller, så du ikke blir buret inne for å ha gjort en ”Tir N’onanir” på åpen gate.

For de glade vandrere er det gledelig at telefonen har en skritt-teller som kan brukes som hvileskjerm. Dessuten har telefonen FM-radio.

Om du vil legge til egne Java-programmer er det bare å pøse på. Telefonen har 100 MB minne, som rekker til en god del programmer. I tillegg kommer det medfølgende minnekortet på 1GB. Det er ikke noe stort minnekort med tanke på at dette er en musikkmobil, men i denne prisklassen sparer produsentene der de kan.

Telefonen har imidlertid støtte for minnekort opp til 16GB, for den som vil ha mer av musikksamlingen i lomma.

Kameraet er ikke av de heftigste vi har sett på en Sony Ericsson-mobil, men i godt lys blir kvaliteten slett ikke så verst. Men uten fotolys eller autofokus blir bruksområdet noe snevert.

Vi kan filme med telefonen også, men resultatet når vi filmer med denne mobilen er knapt verdt å skrive noe om.

Telefonen er midt i blinken for den som er glad i grensesnittet til Sony Ericsson, og som ikke er så opptatt av å ha all verdens finesser på mobilen. Den er god å ringe med, med helt grei lyd. Her er musikkspiller med egne kontroller, og et kamera som er bra nok til det folk flest bruker mobilkameraet til, nemlig å spare bildene på mobilen for å vise dem til- eller dele dem med andre.

Og skulle det knipe kan du lese e-post, sende bilder eller kjøpe musikk, spill eller annet innhold direkte fra PlayNow Arena, nedlastet i høy hastighet via Turbo-3G. Du kan til og med surfe på nett med den, skjønt mobilsurferne er neppe målgruppa Sony Ericsson hadde i tankene da de utviklet W508.

Vi trekker en del for manglende funksjoner, men synes brukervennligheten, batterilevetiden og de gjenværende funksjonene er tilstrekkelig til at vi gir terningkast fire.

Totalinntrykk

Prisklasse

Menynavigering

Brukervennlighet

Design

Totalinntrykk

Prisklasse

Menynavigering

Brukervennlighet

Design

Les også

Test: Sony Ericsson W995 – filmmobilen

4. nov. 2009

Sniktitt på Sony Ericsson W508

7. aug. 2009

Storlansering fra Sony Ericsson

25. mai 2009

Walkman og Cybershot blir billigmobiler

25. mai 2009