Nokia E52

Finn Jarle Kvalheim

Lagre artikkel

E52 er minstemann i E-serien, og er en klassisk utformet telefon uten noen former for designmessig fiksfakseri. Når det er sagt skiller den seg likevel litt ut. Bakdekselet og rammen rundt forsiden er i metall. Flere av knappene er også i metall, og dette hever inntrykket.

Plastfølelsen glimrer med sitt fravær, og telefonen kjennes svært robust og slitesterk i hånden. Det eneste vi kan sette fingeren på i forhold til byggekvalitet er at batteridekselet på baksiden kun er festet i midten. På en såpass bred telefon merker vi antydninger til slark langs kantene og vi er litt usikre på hvordan dette vil motstå slitasje. Når telefonen er ny er det dog bare såvidt man merker det, så alt i alt blir det ikke det store trekket for dette.

Talltastene er enorme og svært gode i bruk. Vi må trekke litt for at enkelte av funksjonstastene er litt små, slik at det kan være lett å bomme. Om man for eksempel skal bruke slettetasten er det lett å trykke på e-posttasten eller legg på-tasten i samme slengen. Dette er dog ikke noe stort problem og en ting vi regner med at raskt blir en vanesak.

Til tross for at tastene er svært gode er ordlisten merkelig. Det virker som om den nesten ikke rommer noen ord på tre bokstaver. Det som skjer når man forsøker å søke opp riktig ord er at den går videre til neste treff med en bokstav mer enn man skrev i utgangspunktet. Ordlisten tilpasser seg selvsagt bruk, og over tid vil ikke dette fremstå som noe problem. Vi synes likevel det virker litt merkelig og synes vi har opplevd langt mer omfattende ordlister fra Nokia tidligere.

E52 er svært slank, men ikke av de minste i høyden og bredden. Den passer likevel godt i de fleste lommer. Foruten det numeriske tastaturet og navigasjonstastene på forsiden finner man volumtaster og utløserknapp for kameraet. I tillegg er det plassert en såkalt sekretærknapp mellom volumtastene. Formålet med denne er å koble ut mikrofonen under samtale om man for eksempel må sjekke noe og ikke ønsker å utsette samtalepartneren for støy og bråk i mellomtiden.

Grensesnittet er stadig velkjente S60, på godt og vondt. Menyene er kjappe og forholdsvis intuitive, men møter nok litt kritikk av noen for å være litt trauste. På den annen side fungerer de jo svært bra og kler den lyssterke skjermen fint. Aktiv ventemodus lar deg som vanlig legge avtaler på telefonens skrivebord. Den holder også styr på tilgjengelige trådløse nettverk, og man kan søke i telefonens innhold rett fra startskjermen.

Dersom man har jobbavtaler som det ikke sømmer seg å vise frem på privaten, eller omvendt, kan man enkelt veksle mellom jobbmodus og personlig modus. Mobiltelefonen skiller enkelt mellom avtaler og notater tilhørende de to profilene. Man kan til og med sette opp forskjellige snarveistaster avhengig av hva slags modus man befinner seg i. Dermed kan samme snarveistast sette i gang PDF-leseren på jobb og til å starte Spotify på bussen hjem.

Batteriet på denne telefonen dekker så å si hele baksiden. Det merkes. Ved forholdsvis tung bruk risikerer man å måtte lade denne saken et par ganger i uka, kanskje mindre. Undertegnede har ikke sett batterimåleren på noen Nokia-telefon krype saktere nedover enn på denne. Svært positivt.

Nokias E-serie har stort sett hele veien vært god på lydkvalitet i samtaler. Dette gjelder også E52. Det er aldri noe problem å høre hva motparten sier, og heller ikke andre veien er det noe negativt å nevne.

Det er ikke helt uten grunn at lyden er såpass bra i E52. Nokia har nemlig plassert to mikrofoner i telefonen. Den ene er tradisjonelt plassert og tar opp det brukeren sier. Vi vet ærlig talt ikke riktig hvor den andre sitter, men prinsippet er at den andre kun skal ta opp omkringliggende støy. Deretter sammenliknes de to signalene og det "støyfangeren" tar opp fjernes i lydstrømmen fra mikrofonen man snakker i. Fiffig løsning.

N52 er forholdsvis godt utstyrt i forhold til prisen. Trådløst nettverk, super-3G og GPS i en telefon til litt i overkant av 2000 kroner må sies å være en grei pakke.

Trådløst nettverk er enkelt å sette opp, og om man vil kan telefonen fortløpende søke etter nettverk som man får tilgang til fra skrivebordet. Tilkobling skjer raskt og enkelt, uten at man må ta stilling til krypteringsvarianter eller andre mer eller mindre vanskelige spørsmål.

Nettleseren i E52 overbeviser. Det dreier seg om en av de aller raskeste i sitt slag på en telefon med klassisk utforming. Tilkoblet trådløst nettverk lastes sider inn med særdeles liten forsinkelse, og via super-3G er det hele også svært overbevisende. Fullverdige nettsider er ikke lenger forbeholdt kraftige trykkskjermmobiler.

E-post fungerer særdeles godt. Mobilen har en veiviser for oppsett av dette, og denne fungerer tilfredsstillende. Det eneste som kan være en smule forvirrende med den er at den ikke fungerte i det hele tatt om man forsøkte å starte den fra meldingsmenyen til telefonen. Setter man derimot opp e-posten sin fra det egne e-postikonet i menyen går alt på skinner.

Man ser i utgangspunktet ikke HTML-formatert e-post i e-postleseren uten å trykke på en knapp som laster inn bilder og formatering i et eget vindu. Dette kunne vært en dårlig løsning, men som det meste annet på denne telefonen går det såpass raskt vi ikke synes det er spesielt negativt. Det vi dog kunne tenkt oss var muligheten til å kopiere fra formatert e-post.

I de siste S60-telefonene har Nokias kalender fått seg en kraftig opdatering. Alle typer avtaler og påminnelser kan lagres og grensesnittet er svært oversiktlig. Ved full månendsoversikt gis det hurtigvisning av valgt dags oppføringer under kalenderen. Helgedager er også tydelig markert og gir dermed en bedre oversikt over uken enn mange andre kalenderapplikasjoner.

Det er også mulig å benytte telefonen til mediedeling via nettverk, slik at man kan hente bilder, videoer og musikk fra telefonen. På den måten behøver man ikke å koble telefonen til fysisk eller aktivere blåtann for å få flytte bilder og videoer fra telefonen til datamaskinen. Trenger man tilgang på hele telefonens innhold kan man benytte Nokias tjeneste OVI Files som lar en gi fri tilgang på telefonens innhold via internett. OVI Files fungerer begge veier, og så lenge tjenerapplikasjonen kjører på datamaskinen kan man hente filer fritt fra datamaskinen til telefonen via telefonens nettleser.

Kontorpakken Quick Office burde etter hvert være velkjent for brukere av S60-baserte telefoner. Den følger med mange av dem, men i de fleste tilfeller er det kun i en begrenset versjon som kan lese dokumenter. I E-serien er det fullverdig utgave med støtte for oppretting av dokumenter og redigering som følger med. Programvaren fungerer svært godt for regneark og dokumenter. Redigering av presentasjoner føles mer begrenset på grunn av den lille skjermen og noe labert tilfang av valgmuligheter.

En annen Office-liknende løsning i telefonen er multinotater. Dette er en slags utvidet notatblokk, ikke ulik Onenote som man finner i Microsofts kontorpakke. Her kan man skrive korte notiser som man kan akkompagnere med bilder, lydklipp og annet innhold etter behov. Om man behøver å sette sammen informasjon fra flere kilder er løsningen slett ikke dårlig.

S60 har tidligere vært en påkjenning for brukere som sliter med dårlig syn. Nokia har ikke hatt egne løsninger for å endre skriftstørrelsen på disse telefonene, men det har som regel vært programvare tilgjengelig for å gjøre dette. Denne programvaren har ikke pleid å være kostnadsfri og den har heller ikke vært like enkel å finne for alle. I E52 har Nokia fikset biffen greit ved å legge ved tredjeparts programvare ved navn Font Magnifier. Font Magnifier kan blåse opp skriftstørrelsen med inntil 140 prosent, og dermed burde de fleste klare å lese skriften på skjermen.

Mobilen er utstyrt med ARM 11-prosessor på 600 MHz. Dette gjør at E52 gjør det ganske godt i våre syntetiske tester. I Jbenchmark 1.0 oppnår mobilen 66 poeng, og havner dermed i den øvre del av mellomsjiktet. I Jbenchmark 3D kommer telefonen ut med 448 poeng. Sammenlinet med storebror E55 gjør E52 det forholdsvis likt i den vanlige testen. I 3D-testen er det dog et markant skille mellom de to.

Sammenliknet med Samsungs Pixon 12 blir E52 utklasset i den vanlige testen, mens den er marginalt raskere i 3D-testen. Prosessoren på 600 MHz er nok forklaringen på både E52s overbevisende internettytelse og greie testresultater.

Nokia E52 er utstyrt med minijack-tilkobling slik at man kan koble til vanlige hodetelefoner. Et sett stereopropper av begrenset kvalitet medfølger telefonen. Dette fungerer tilfredsstillende til samtaler, men er langt fra fullgodt til musikk. E52 har en helt grei musikkspiller med greie sorteringsfunksjoner og støtte for spillelister.

Trygt plantet i forretningssegmentet som den er, er det ikke naturlig å forvente at E52 skal være et oppkomme av multimediefunksjoner. Til tross for noen underholdningsmuligheter er heller ikke telefonen voldsomt godt utstyrt på denne siden.

Til tross for at E52 er en telefon som først og fremst skal være et miniatyrkontor har Nokia faktisk forhåndsinstallert to spill. Det ene er Block Cascade. Block Cascade er atter et av fantastisk mange Tetris-inspirerte spill som fins der ute.

Til tross for at konseptet er utgammelt fungerer det godt og gjør at telefonen også fungerer godt til å ta livet av dødtid. I fall Tetris ikke er førstevalget fins det også en rikholdig samling kabaler på telefonen. Om man ikke skulle like noen av delene finnes muligheten for å hente fler spill gjennom nokias N-gage-løsning.

Dette er nok ikke en telefon der kameraet er den viktigste funksjonen for de fleste kjøpere. Under gode forhold tar det greie, men noe uklare bilder. Det får raskt problemer når motivene blir vanskelige. Ved dårlige lysforhold blir det fort grumsete. I tilfeller med varierende belysning av motivet sliter den med få få eksponeringen riktig.

Kameraet har greit med innstillinger. Det fins flere forvalg avhengig av situasjoenn man knipser bilder i. I listen over lagrede innstillinger finner man også "Brukerdefinert". Under denne kategorien kan man gå til angrep på hver enkelt innstilling, så som hvitbalanse, eksponering og lysfølsomhet.

Interessant er det også at kameraet kommer hakket bedre ut enn nærmeste slektning. E55 får nemlig betydelig lavere poengsum i den syntetiske testen enn E52. Hovedkortet blir også bare rot for storebror i E-serien. Det er vanskelig å spekulere i hva dette kan skyldes, men vi registrerer at de fysiske målene til E52 faktisk er oppgitt marginalt større for E52 enn for E55. Med sitt semi-qwerty-tastatur er det mer som skal ha plass i E55. Kanskje dette går på bekostning av bildekvaliteten?

Nokias E-serie har lenge vært markedsført som mobiler for de som setter kontorfunksjoner i høysetet. Fokuset på media og underholdning har N-serien fått ta seg av. Likevel kjører de to seriene samme operativsystem, og det gjør at brukeropplevelsen mellom seriene fortoner seg som ganske lik.

E52 er Nokias siste hakk på stammen av de klassisk utformede telefonene i E-serien. Den har et tiltalende men kanskje noe kjedelig design. Bruken av metall i alle bauger og kanter gjør at man får et godt kvalitetsinntrykk av telefonen. Vårt eneste spørsmålstegn ved byggekvaliteten er den noe enkle festeanordningen for batteridekselet på baksiden.

Det numeriske tastaturet er rett og slett fabelaktig. Tastene er store og gir svært god tilbakemelding ved trykk. Dette gjør at tekstmeldinger og e-post går unna i en fei, til tross for at dette ikke er av modellene med utvidet tastatur eller fulltastatur. Det er litt synd at skrivingen i starten hemmes av en noe mangelfull ordliste. Vi trekker litt for at navigasjonstastene er ganske små.

Selv om tastene er store er ikke orboken perfekt. Det mangler en god del ord, og måten man velger fra den er tidvis kranglete.

Telefonen er god på de grunnleggende funksjonene, og lydkvaliteten oppleves som svært bra. Spesielt løsningen med å ha aktiv støyfjerning gjør at den man snakker med slipper å høre hele resten av kontoret eller bussen.

Telefonen oppleves som en av de raskeste vi har testet av de klassisk utformede telefonene. Det er ikke ofte slike telefoner kan skilte med en god internettopplevelse. E52 viser derimot at det går riktig så fint å vise store nettsider på liten skjerm, så sant telefonen reagerer raskt. Innlasting av sider og panorering går i en fei og man finner fort den delen av siden man ønsker å se på.

Telefonen støtter både deling og henting av innhold via trådløst nettverk. Den har selvsagt Bluetooth og kan kommunisere trådløst med Nokias PC-programvare. Den fysiske tilkoblingen er micro-USB, som gjør at en gjenglemt kabel på langtur slett ikke er så stort problem som det kunne vært med merkespesifikke kabler.

For proffbrukere er det fint at telefonen har full Exchange-støtte. Støtte for Mac kan enkelt nedlastes fra Nokias sider. E-post-støtten forøvrig er grei, og så lenge man bruker den dedikerte e-post-klienten for å sette opp e-posten sin bør man ikke oppleve problemer. Dersom ikke veiviseren fikser alle innstillinger kan man endre på detaljene etter at kontoen er lagt til. Vi hadde kanskje satt pris på en mulighet til å velge bort veiviseren, men alt i alt fremstår ikke denne som noe stort problem.

På multimediesiden støter vi på det som er den mest merkbare svake siden til E52. Kameraet er ikke noe å rope hurra for, selv om det er et greit hakk opp fra storebror E55. Videoavspilling og musikk fungerer dog helt greit, og telefonen har mini-jack-tilkobling slik at man enkelt kan koble til andre hodetelefoner enn pluggene som følger med. Dersom man ønsker å bruke telefonen til musikk er dette nær sagt en nødvendighet.

Alt i alt er Nokia E52 en telefon som innfrir på de fleste punkter. Telefonen er ikke først og fremst myntet på avanserte multimediebrukere, og derfor trekker vi heller ikke noe særlig for svakt kamera. Den har støtte for de fleste filformater som kan ende opp i e-postkassen.

At den er rask i svingene og den gode nettytelsen gjør at den kanskje mer enn noen annen klassisk utformet telefon egner seg for de som vil ha kontoret med seg i små dresslommer. Telefonen har også særdeles god batteritid med en hviletid på inntil 28 dager. Prisen er det heller ingenting å si på.

Nokia E52 er en super kontortelefon, men det fins noen alternativ. Nokia N97 Mini er en god telefon om man trenger fulltastatur. Om man er villig til å venne seg til et litt annerledes tastatur kan Nokia E55 være et alternativ. De fleste alternativene til denne telefonen koster betydelig mer.

Les også

Nokia E5

3. nov. 2010

Sony Ericsson Vivaz Pro

4. aug. 2010

Nokia E55

19. des. 2009

Nokia N900

17. des. 2009

Nokia N97 Mini

1. des. 2009