Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Test

Panasonic FZ100

Bildekvalitet del 1

Bildekvalitet del en

Se bilder i full størrelse i galleriet.

Alle superzoomkameraer innebærer kompromisser når det gjelder bildekvalitet. Kombinasjonen av små sensorer og kompliserte objektivkonstruksjoner gir en del begrensinger, men Panasonic har vært av de beste i klassen i en årrekke. Vi var derfor spent på FZ100 som innholder flere nyheter i forhold til forrige generasjon. Objektivet har fått nesten 50% større zoomområdet samtidig med at antall piksler er øket fra 12MP til 14MP.

Den største nyheten er likevel ny sensortype. Panasonic har brukt CCD-sensorer frem til nå mens FZ100 har fått en ny MOS-sensor og teknologien ligner det de fleste andre produsenter kaller CMOS. CMOS-sensorer har nesten tatt helt over i speilrefleksmarkedet, men dukket opp for første gang for rundt to år siden i kompaktkameraer og superzoomer. CMOS-sensorer har en fordel i utlesningshastighet forhold til CCD-sensorene og det gjør video med høyere oppløsning og bedre seriebildefunksjoner mulig. Bildekvalitetsmessig har vi ikke sett noen klar forbedring så langt, noen kameraer har gjort det bra mens i andre tilfeller har bildekvaliteten vært litt dårligere enn fra tilsvarende kameraer med CCD-sensorer. Canons SX1 IS og SX10 IS er et eksempel hvor CCD-sensoren (i SX10 IS) ga bedre resultat i et ellers identisk kamera.

Med FZ100 satser Panasonic friskt med MOS-sensor og 14MP som er 40% flere piksler enn vi har sett hittil i denne sensortypen og her skal vi se på hva dette betyr for bildekvaliteten.

Oppløsning

Vi starter som vanlig med utsnitt i 100% fra oppløsningstavlen. Alle bilder er tatt med beste JPG-kvalitet og laveste Iso. På første rad sammenligner vi FZ100 med Canon SX30 IS og Olympus SP-800 UZ, begge er superzoomkameraer med 14MP sensorer og ennå mer zoom enn FZ100. FZ100 klarer seg bra og til tross for høyere Iso er det minst like bra som SX30 IS og bedre enn Olympusen på Iso 50.

På neste rad har vi skalert bildet til 10MP i Photoshop CS5 med Bicubic sharper som Adobe anbefaler for nedskalering. En reduksjon fra 14MP til 10MP er såpass mye at det kan bli litt kvalitetstap, men Fujifilm HS10 med 10MP er FZ100s hardeste konkurrent i øyeblikket og en forminskning gjør det enklere å sammenligne. FZ100 slår HS10 klart på oppløsningsevne det skulle da også bare mangle med 40% flere piksler. Vi har tatt med en del andre 10MP kameraer også, og på ren oppløsning under ideelle forhold og i senter av bildet klarer FZ100 seg bra, selv mot Canon G11.

Neste tabell viser effekten av å øke Iso til 1600, og her har FZ100 en klar svakhet. Dette er noe av det dårligste vi har sett på årevis, og selv SP 800UZ gjengir mere detaljer. Merk at dette er JPG-bilder med standardinnstillinger og Panasonic bruker en veldig kraftig støyfjerning som tar alt for mye detaljer. De to kameraene med backlit CMOS-sensor, Fujifilm HS10 og Nikon P100 hører også med til de dårligste på Iso 1600. Det eneste kameraet med CMOS-sensor som gir et anstendig resultat er Canon SX1 IS. Panasonics forrige superzoom FZ38 knuser FZ100 på denne testen.

Oppløsningsevne Imatest

Diagrammene under viser Imatests måling av oppløsningsevne. Dette er basert på bilder tatt mel laveste Iso og FZ100 blir slått av forgjengerne FZ38, men gjør det likevel brukbart i forhold til konkurrentene. Første diagram viser resultatet for senter av bildet, mens det andre viser målinger i hjørnet.

Neste diagram viser hvor godt kameraene klarer å omsette pikslene i oppløsningsevne og igjen er FZ38 på topp, fulgt av FZ100. Som diagrammet viser ligger flere av kameraene på under 50%.

Hovedkort

I neste tabell ser vi mer på detaljgjengivelse, og det er to nye utsnitt fra samme bilde som oppløsningstavlen. Disse er hentet fra hovedkortdelene av testtavlen hvor det er mye detaljer, men også farger og områder med litt skygge. Øverste rad er FZ100 gjengitt i 100%, mens neste rad er FZ100 skalert til 10MP. De følgende radene er enten skalert til 10MP eller fra kameraer med 10MP sensorer.

Igjen er det brukt laveste Iso og FZ100 gir et akseptabelt resultat, men blir slått av FZ38 på detaljgjengivelse. FZ100 gjør det klart bedre enn HS10. Også SP-800UZ har bra detaljnivå i senter og Iso 50.

I neste tabell viser vi litt større utnitt, og Iso 200 for alle kameraer. Dette er laveste Iso som er felles med Nikon P100 som vi testet tidligere i år. Alle bilder er tatt med beste JPG-kvalitet, F4.0 og 1/80 sekund, og skalert til 10MP (der det var nødvendig). Igjen er FZ38 best, spesielt i hjørnet, fulgt av FZ100.

RAW

En av fordelene med FZ100 i forhold til de fleste konkurrentene er mulighet for bruk av RAW, og ikke minst at RAW-funksjonen ikke gjør kameraet tregt i bruk.

Problemet med å vise eksempler på RAW-bilder er at det er mange forskjellige konverteringsprogram som ikke vil gi eksakt likt resultat, og selv om vi velger ett er det mange parametre som kan og til dels må justeres. For å få optimalt resultat kreves det erfaring både med verktøyet og filene som kommer fra kameraet.

Det sier seg selv at vi ikke kan hevde å ha gjort en optimal konvertering og dette er eksempler med ganske begrensede justeringer. Vi starter med oppløsningsbildet som (i likhet med nesten alle bilder i testen) ble tatt i RAW + JPG modus. Det er altså samme bilde som vist lenger oppe på siden og utsnittet til venstre er JPG-versjonen fra kameraet med standardinnstillinger mens bildet til høyre er konvertert fra RAW med Adobe Photoshop CS5/ACR. Støyfjerningen måtte justeres en del opp for å få et akseptabelt resultat (og hva som er et akseptabelt resultat er en subjektiv vurdering). Hvitbalansen ble også satt manuelt mens resten av innstillingene hadde default verdier. Bildet er så gitt en svak oppskarping med USM i Photoshop. Vi kan ikke se at det kan hentes ut noe vesentlig mer oppløsning enn fra JPG-bildet uten å få mer støy i bildet, men RAW-versjonen ser litt "jevnere" ut.

Neste eksempel er fra hovedkortet og igjen fortrekker vi RAW-versjonen som er litt bedre, særlig i områder med lav kontrast. Det vil neppe være synlige forskjeller ved lavere forstørrelse eller på papirkopier. Her har vi primært sett på oppløsning/detljnivå, men vi oppfatter RAW-format som vel så viktig i andre sammenhenger som justering av hvitbalanse og editeringer hvor større bitdybde er en fordel.

Neste eksempel er bildet av et helikopter som vises ubeskåret til høyre. Utsnittene er i 100% og JPGen er tatt med standardinnstillinger. Iso stod på 100 og selv da er det mye artefakter i JPG-versjonen. Bildet som er laget fra RAW-filen ser bedre ut, men er også mindre oppskarpet. Mer oppskarping ville gitt mer korn igjen, men det er fordelen med RAW at man kan velge akkurat den kombinasjonen av tonekurve, oppskarping og støyfjerning som gir ønsket resultat. På dette bildet brukte jeg litt "Fill light" for å lette opp skyggene litt. "Highlight Recovery" ga en anelse forbedring av refleksen fra solen, men spekulære høylys vil vanligvis være utbrente uansett kamera.

RAW og høy Iso

JPG-bildene fra FZ100 på høyeste Iso er av ganske dårlig kvalitet, og neste eksempel på RAW-konvertering er et Iso 1600-bilde. Det to utsnittene under er hentet fra samme bilde og til venstre er JPG-versjonen. I midten er et bilde konvertert med Photoshop CS5 og relativt kraftig støyreduksjon, men det er mye mer detaljer (og støy) igjen enn i JPG-versjonen. Helt til høyre er RAW-bildet konvertert med støyreduksjonen skrudd helt av.

Rådhuset

Bildene av Rådhuset er tatt samtidig med FZ100, Samsung WB650 og Panasonic G2. WB650 er et kompakt superzoomkamera med 15x zoom og 12MP mens G2 er et MFT-kamera som Akam testet her. Bildene er tatt på laveste Iso som var 80 for WB650 og 100 for FZ100 og G2. Det er ikke mulig å få bildevinkelen eksakt lik da FZ100 og WB650 har trinnvis zoom. Den 35mm ekvivalente brennvidden variert fra 32-34mm.

Panasonic FZ100 / Panasonic G2 / Samsung WB650

I tabellen under viser vi tre utsnitt fra bildene over. Første rad er FZ100 i 100%, mens andre rad er FZ100 skalert til 12MP for enklere sammenligning med G2 og WB650. G2 er som forventet et hakk bedre mens FZ100 og WB650 virker ganske jevne i dette bildet.

Bildene av Akershus er tatt med samme kameraer som Rådhusbildet, men her er G2-zoomen satt til full tele og de andre er justert så nærme det som zoomen tillot. Bildene er tatt med blenderprioritet, men WB650 tillot ikke nøyaktig kontroll over blender. Det er brukt laveste Iso, beste JPG-kvalitet, matrisemåling og standardinnstillinger for bildeparametre.

Panasonic FZ100 / Panasonic G2 / Samsung WB650

Igjen er bildene fra FZ100 og WB650 ganske like med mye artefakter som blir synlige på jevne flater i 100% utsnitt, men som har svært lite å si for bilder i typisk albumstørrelse. G2 er igjen klart best med mer detaljer, mindre utbrente høylys og mindre støy og støyfjerningsfeil.

Feilbrytning

Bildene av Stortinget er tatt samtidig med FZ100 og Samsung WB650. Samsungen valgte litt mørkere eksponering og fikk dermed også med litt detaljer i himmelen. FZ100 gjengir forgrunnen litt bedre. Bildene er tatt med 32mm ekvivalent brennvidde.

Panasonic FZ100 / Samsung WB650

Panasonic korrigerer gjerne feilbrytning i kameraet, men litt er det igjen. WB650 har også litt feilbrytning, men med en litt mer rødlig fargetone. Altså ganske jevnt og et bra resultat fra begge som ikke vil være synlig på vanlige bilder.

Omtalen av bildekvalitet fortsetter på neste side.