En fantastisk reise rett til Helvete
Diablo III er intet annet enn en klassiker.
[Gamer.no]: Diablo III er, som sine forgjengere, et godt gammeldags isometrisk actionrollespill hvor det som skjer inne i eventyrverdenen akkompagneres av det rytmiske soundtracket «klikk-klikk-klikk-klikklikkklikklikk-klikk-klikkklikkk» fra musen du holder i hånda di. Den karakteristiske klikkingen er veldefinerende og beskrivende for Diablo III – det tar deg med inn og sluker deg, helt til det mennesket som sitter igjen i den virkelige verdenen ikke er annet enn en maskinoperatør for det som skjer i Sanctuary.
Lettfattelig utviklingssystem
Du starter spillet med å velge en av fem ulike spillbare klasser, og etter å ha spilt noen erfaringsnivå med de fleste av disse, er det tydelig at de er godt balansert opp mot hverandre når man spiller mot de datastyrte fiendene. Spillet kommer til å få en spiller-mot-spiller-del i en oppdatering senere, og det er først under en slik stresstest at man virkelig får se hvor godt balansert spillet er.
Spillmekanisk håndverk
Den tidligere nevnte museklikkingen kommer som et direkte resultat av at Diablo III rent spillmekanisk er lagt opp på en slik måte at du styrer figuren din rundt og angriper fiender ved å peke med musen og klikke. Det vil si at hvis du beveger musepekeren din en plass på bakken og trykker, vil spillfiguren din bevege seg dit. Hvis du derimot trykker på en fiende, angriper du ham. Dette er et gammelt, utprøvd og velfungerende system som i Diablo III er så sømløst at det er en fryd.
Diablo III handler, kanskje ikke overraskende, om å tilegne seg bedre våpen og utstyr til helten sin, slik at man kan gjøre mer skade, tåle mer og så videre. Spillet gjør alt det kan for at såkalte «loot whores» skal få fiksen sin. Jeg synes det kanskje er i overkant mye «trash loot» i spillet, men det er vanskelig å bli grinete av «svusj»- og «kling»-lyden et sverd gir når det formelig kastes ut av en nedkjempet fiendes døde kropp og treffer bakken.
Bruker kjent oppskrift
Diablo III er på ingen måte ufeilbarlig. Det kanskje største ankepunktet er selvsagt at det rent spillmekanisk baserer seg på gammelt design – det er noe steinaldersk over det hele. Videre er stemmeskuespillet alt annet enn overbevisende, samtidig som strømlinjeformingen av gameplayet og da spesielt «crafting»-systemet tar vekk noe av følelsen av å utvikle figuren sin.
Jeg gjenkjenner og lovpriser imidlertid godt håndverk når jeg ser det, og til tross for sine svakheter og manglende nyskapning, er Diablo III intet annet enn en fantastisk godt gjennomarbeidet klassiker. Det har en flyt, et tempo og et uttrykk som det kan gå år mellom hver gang man får oppleve. Dette gjør at spillet blir en potent og kraftfull tittel som suger deg inn og «grinder» timer av klokka bedre enn de fleste.
Blizzard kjenner sine tilhengere og appellerer til dem med stor bravur. De gir fansen sin akkurat det de vil ha – en fantastisk reise rett til Helvete.
Dom: 9/10 KLASSISK
Vil du vite mer?
Les hele anmeldelsen av Diablo III på Gamer.no »
