Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Canon Ixus 310HS

Avrundete hjørner får kameraet til å se mindre ut.

Innledning

Med Ixus 310 HS leverer Canon et lekkert og lommevennlig kamera med mye snadder gjemt bak den trykkfølsomme skjermen. Designen er umiskjennelig Ixus og viderefører tradisjonen med lekre kameraer i høy kvalitet.


Fysisk
Kameraet er avrundet i kantene og med varierende tykkelse. Det gjør det pent å se på og det glir lett ned i en lomme. Den store trykkfølsomme skjermen dominerer hele baksiden og omtrent alt du skal gjøre, gjøres via denne. God vidvinkel med meget høy lysstyrke liker vi. Kameraet har 4,4x zoom og er ikke imponerende lyssterkt på tele. Bildestabilisator kompenserer for noe av dette.

Skjermen er på 8cm (3,2 tommer) og alle innstillinger gjøres ved å trykke på denne. Oppløsningen er ikke like høy som på enkelte andre kameraer men fungerer bra. Du får all informasjon du trenger på skjermen. Batteriet skal holde til 180 bilder, som er ganske svakt. Men det følger med egen batterilader, som er positivt.

Ikke nok med 4,4x zoom? Les testen av Canon SX30 IS med 35x zoom.

I bruk
Kameraet er meget velutstyrt med funksjoner for både lek og mer seriøs fotografering. Betegnelsen HS i kameranavnet står for “High speed”, og kameraet er raskt på mange områder. Du må sjelden eller aldri vente på det. Autofokusen er presis og rask, og du kan trykke på skjermen der du ønsker å fokusere i bildet.

Rent og ryddig design, men er det praktisk?

Det som vesentlig skiller dette kameraet fra mengden er den trykkfølsomme skjermen. Dersom du liker denne typen grensesnitt, er det flott. Hvis du ikke liker det, vil du nok irritere deg en del. Canon kunne gjort mer ut av mulighetene dette grensesnittet gir, med tydeligere menyer og mulighet for brukertilpasninger nå er det lett å bli forvirret eller å gå seg bort.

Les også: Test: Avanserte kompaktkameraer

Bildekvalitet
Ixus 310 HS skårer høyt på bildekvalitet på nesten alle områder. Den gir skarpe bilder med mye detaljer på alle ISO-verdier, har god hjørneskarphet og svært god fargegjengivelse. Dynamikkomfanget er midt på treet. Fargefeilbrytninger er for stor, noe du vil se i kontrastrike områder nær bildekanten.

Trenger du høyere bildekvalitet? Les testen vår av hybridkameraer

Konklusjon
Canon har levert et solid produkt som overbeviser på de aller fleste områder. Vi er ikke så glade i trykkfølsom skjerm, og skal man ha det må, må løsningen være bedre enn dette. Vi ville også gjerne sett høyere batterikapasitet. Bortsett fra det, er det lite å utsette på kameraet. Kan du leve med trykkfølsom skjerm, er dette et kamera vi kan anbefale.

Les også: Test: Sony DSC-HX7V

Fysisk

Canons Ixus-serie har en lang historie tilbake til tidlig på 90-tallet, og har vært en formidabel suksess hele tiden. Mer enn fantastiske funksjoner og suveren bildekvalitet, skyldes det kompakt størrelse og godt design i et kamera med få klare svakheter. Men opp gjennom årene har vi testet både suverene ixus-er og modeller vi har vært direkte skuffet over, så Canon kjører ikke bare den trygge linjen.

Nå har vi fått kloa i Ixus 310HS. Dette er et kamera med høye spesifikasjoner, mange muligheter og en del ting som skiller det fra mengden. HS står for High Speed, og det lover jo godt.

Hendig og lommevennlig.

Det første vi legger merke til er at det bare finnes én knapp på kameraets bakside – knapp for bildevisning. Omtrent alt annet styres fra den trykkfølsomme skjermen på 8cm (3,2 tommer).

På toppen av kameraet finner du strømbryter, utløserknapp, zoom-bryter som ligger rundt utløseren og bryter for å velge full auto.
Byggekvaliteten er, som vanlig for Canon Ixus, upåklagelig. Her er det mye metall som gir et solid inntrykk.

Håndleddsremmen har en liten plastbit du kan bruke til å stramme remmen rundt håndleddet så det ikke så ledd glir av. Den har også funksjon som pekeredskap på den trykkfølsomme skjermen, dersom du ikke ønske å bruke fingeren.

Kameraet gir inntrykk av å være vesentlig mindre enn Sony HX7V, men det er i stor grad et synsbedrag. Lengde, høyde og bredde (100,6 x 55,4 x 25,0 mm) er bare marginalt mindre enn på HX7V (101,6 x 57,6 x 28,6 mm), men avrundete former gjør at Ixus-en ser mye mindre ut. Det er også litt glattere, og dermed mer lommevennlig. Men det ligger ikke like godt i hånden uten gummibelagt grep.

Finishen er lekker, men vi ser at den nok ikke er veldig holdbar. Regn med at den får seg en del skjønnhetmerker ganske fort

Ixus 310HS veier 188g, og det er mindre enn mange sammenliknbare modeller, men har også mindre zoom.

Lyssterk vidvinkel, ikke så på tele.

Canon har ikke den lengste zoomen blant lommekameraene, men de har kanskje den mest lyssterke. Zoomen går fra tilsvarende 24-105mm. Det betyr glimrende vidvinkel og tele som dekker daglige behov, men som ikke egner seg når du virkelig trenger lang tele. Til gjengjeld er lysstyrken hele f/2.0 på vidvinkel, noe som er imponerende på et kamera av denne typen. På tele er lysstyrken nede i f/5.8, som er svakere enn på Sony HX7V (på mer enn doble brennvidden). Altså ikke spesielt bra.

Vanlige kameraer slipper inn halvparten så mye lys på vidvinkel som dette kameraet gjør. Det betyr at du under like forhold kan klare deg med en ISO-verdi lavere, som igjen betyr høyere bildekvalitet. Den store lysstyrken kan derfor være meget verdifull.

Kameraet har optisk bildestabilisator og du kan zoome mens du tar opp video.

Zoom-motoren har mange trinn, så du kan få det utsnittet du ønsker deg. Motoren er rask, så du slipper å vente når du zoomer inn eller ut.

Ixus 320 HS bruker et litium-ion-batteri av typen NB-6L på 3,7V og 1000mAh. Det er med andre ord marginalt kraftigere enn det i Sony HX7V, men gir likevel ikke på langt nær like mange bilder på en lading. Canon gir seg ette 180 bilder. Det kan skyldes en noe større skjerm, og kanskje at det krever mer strøm når skjermen er trykkfølsom.

Canon har lagt ved en vanlig batterilader, noe som gjør at du kan lade ett batteri mens du bruker et annet. Riktignok har de ikke noen ladeløsning via USB, men så lenge det er nettstrøm i nærheten foretrekker vi en separat lader.

Skjermen er på 8cm (3,2 tommer) og med det noe større enn vi vanligvis finner på kompaktkameraer. Men i og med at den er trykkfølsom, må det være plass til knappesymboler og slikt på den. Dermed blir den plassen man har til å se motivet mindre enn på de fleste andre kameraer. Når oppløsningen også bare er halvparten av det Sony tilbyr, får du ikke den samme sylskarpe følelsen. Når det er sagt, er det ingen dårlig skjerm i seg selv.

Diskusjonen om hvor vidt det positivt eller negativt med trykkfølsom skjerm tar vi for oss under “Betjening / brukervennlighet” nederst på neste side.

På neste side ser vi på hvordan kameraet er i bruk.

I bruk

Noen av de morsomme effektene i kameraet.

Skjult i kameraets menyer ligger det en rekke fotografiske funksjoner til lek og nytte. Vi ble positivt overrasket over å finne både lukker- og blenderprioritert eksponering. Du har en rekke blenderinnstillinger å velge blant, og kameraet har mekanisk blender. Dersom du ikke vil leke deg med eksponeringer, har du mye annet. Det er fargeeffekter, dybdeeffekter, høyhastighetseffekter og en rekke motivprogrammer. Du kan blant annet ta 8 bilder pr. sekund med oppløsning på 3 megapiksler.

I tillegg kan du få bildet til å se ut som en dårlig trykt plakat eller som en miniatyr. Det siste har jeg aldri skjønt poenget med. Tanken er at du skal kunne dra Egypt og se pyramidene, og når du kommer hjem, ser det ut som du bare har vært i legoland og tatt bilde av en modell. Motsatt hadde vært mye bedre, at du tar bilde av en legomodell, og så ser det ut som du har vært i Egypt.

Makro
Makrofunksjonen når ikke helt opp til Sony HX7V. Minste utsnitt er 37 x 46mm, og for å få det, må du inn på en avstand av 2,8cm, så kort avstand kan lett skygge for motivet. Sony tillot deg å zoome inn noe, og dermed kunne du holde større avstand og likevel få et enda mindre utsnitt.

Video
Videofunksjoner blir mer og mer sofistikerte med tida. På Ixus 310HS er ikke bare er oppløsningen like høy som på profesjonelle videokameraer (1080/24p), men det er støtte høyhastighetsopptak, videoredigering og bruk av video på helt nye måter. Blant annet kan vi nevne en funksjon for å ta opp en snutt video for hvert bilde du tar, slik at du etterpå kan lage en bakom-film. Ixus 310HS støtter høyhastighetsvideo i inntil 240 bilder pr. sekund, men da bare i oppløsning på 320x240 piksler.

Kameraet har stereomikrofon på framsiden, og du kan zoome mens du filmer. Du hører noe lyd av denne zoomingen, men ikke plagsomt med mindre det ellers er helt stille.

På skjermen er det et rødt ikon som indikerer utløserknapp for video. Trykk på dette ikonet for å starte opptaket. Hvis du forsøker å ta et bilde mens du filmer, stopper opptaket, og starter ikke igjen. Dersom du ikke trenger full oppløsning på bildet, kan du hente ut ethvert bilde fra videoopptaket i ettertid. Det blir da bare 2 megapiksler.

Autofokusen på Ixus 310 HS klarer ikke helt å mathce Sony HX7V. Nå skal det sies at HX7V var meget imponerende på dette området. På vidvinkel og i normalt lys er de omtrent like raske. I dårlig lys henger også Canon godt med. Når du zoomer inn, blir forskjellene større, men jeg tror likevel ikke du vil føle deg plaget av langsom autofokus.

Det var aldri problemer med at fokusen bommet, unntatt noen ganger når du bruker makro, og zoomer inn, og motivet er nærmere enn nærgrensen. Da vil den ofte melde om oppnådd fokus selv om det ikke stemmer.

Kameraet har følgefokus når du skal ta bilder av barn eller dyr. Den prøver ikke å si at den egner seg til sport. Men det kommer selvfølgelig an på sporten.

Du kan velge å trykke et sted på skjermen der du vil kameraet skal fokusere. Da vil den forsøke å holde fokusen på det samme motivet, selv om du flytter kameraet. Smart. Det er ikke alltid kameraet fokuserer nøyaktig der du trykker, så det er vanskelig å bruke til veldig nøyaktig fokusering.

Ixus 310HS revolusjonerer ikke på fart, men gjør det jevnt over bra. Oppstarten går på ca 1,8 sekunder. Det er det nest raskeste blant kameraene vi har sammenliknet. Vi ønsker oss alltid raskere oppstartstider, så det er bare å fortsette å forbedre dette.

Tiden som går fra du trykker ned utløseren (når kameraer allerede har fokusert) til bildet blir tatt er ikke målbar med vårt utstyr. Setter vi på blitsen tar det alltid litt lengre tid. Ixus 310HS klarer dette på 18 hundredeler, som også er det nest raskeste i sammenlikningen. Farten må sies å være akseptabel.

På ti sekunder rekker du å ta 22 bilder i full oppløsning når du bruker seriebildefunksjonen. Denne hastigheten kan kameraet holde så lenge det er plass på minnekortet. Trenger du høyere hastighet, må du ned i oppløsning.

For å få et inntrykk av hvor raskt kameraet lader opp blitsen, tar vi også bilder med blits. Da rakk vi 3 bilder på 10 sekunder, som ikke er imponerende.

Utover dette reagerer kameraet raskt og greit i alle situasjoner, og vi følte aldri at vi sto og ventet på kameraet.

Etter hvert som brukerne ønsker mindre og mindre kameraer med større og større skjermer, er det naturlig å forsøke seg med å ta bort knappene, og ha en trykkfølsom skjerm i stedet. Noen liker det, mens andre liker det ikke, og det er ikke så lett å si objektivt om det er bra eller ikke. Men noe kan vi si med sikkerhet:

  • Det er i de fleste tilfeller tregere å trykke på skjermen enn å ha dedikerte knapper til det
  • Hvis du er nybegynner kan du få mye mer hjelp på en trykkfølsom skjerm, da det er plass til mye mer informasjon til valgene du gjør.
  • Enkelte ting er umulig uten trykkfølsom skjerm, for eksempel å la kameraet fokusere der du trykker i bildet.
Ikke veldig intuitive menyer.

Canon har gjort en nybegynnerfeil her ved å beholde de menyene de alltid har hatt på Ixus. Det gjør at du får menyer som er litt tungvinte å bla i på en trykkfølsom skjerm, uten at du får den informasjonen du kunne fått. Her er det på sin plass å endre på det, slik at i hvert fall nybegynnere som ikke er så bevandret i kameraets innstillinger får hjelp før de har valgt seg et kryptisk ikon de ikke vet hva representerer. Hurtigmenyen kommer du inn i ved å velge “Func”, mens hovedmenyen kommer du inn i ved først å velge “Func” for så å velge “Meny”. Dette er ikke intuitivt.

Kun én knapp på baksida av kameraet.

Vi lurer også på hvorfor Canon har beholdt bildevisningsknappen som en fysisk knapp, som den eneste på baksiden av kameraet. Hadde de ikke gjort det, hadde det vært plass til en større skjerm, og det hadde fint vært plass til den som ikon på skjermen.

Vi savner en mulighet for å legge mye brukte funksjoner som ikon på hovedskjermbildet, så man slapp å gå inn i menyene.

Som du kanskje forstår, er vi ikke så glade for jobben Canon har gjort på denne modellen. I utgangspunktet liker vi ikke selv å bruke trykkfølsomme skjermer, men ser potensialene for mange brukere, men da må det være implementert bedre enn dette.

Fordelen med Canons menyer, er at dersom du kjenner dem fra før, føler du deg hjemme også i disse. Hvis du ikke vil forholde deg til alle innstillingsmulighetene, er det bare å skyve bryteren på toppen over på “Auto”, og vips slipper du å forholde deg til det.

Bildekvalitet 1

Bildekvalitet del en

Canon har forstått at antall megapiksler ikke er det som avgjør bildekvaliteten. De har også forstått at mange av kundene deres har forstått dette. Derfor har de nøyd seg med 12 megapiksler.

Oppløsning

Bildene av oppløsningstavlen på laveste Iso-verdi viser at det er små forskjeller.Canon gjør det ikke mye svakere enn Sony som har høyere oppløsning. Utsnittene i 100% og alle bilder er tatt med beste JPG-kvalitet.

Linjene går an å skille fra hverandre nesten ned til 23, som må regnes som meget bra på et kompaktkamera med 12 megapiksler.

En annen ting vi skal legge merke til er at på bildet fra flere av kameraene (særlig Sony) er det tydelige hvite kanter rundt alt det svarte. Det skyldes oppskarping av bildet. Dersom det gjøres i for stor grad, får det slike effekter, og de kan være lite attraktive. Canon har dette kun i veldig liten grad.

Men oppløsningskartet er veldig kunstig. La oss ta en kikk på de tradisjonelle hovedkortbildene på laveste ISO-verdi:

Her blir vi litt imponerte. Canon gjør det best av disse kameraene, og ikke minst bedre enn Sony som har flere piksler å lage detaljene med. Dette kan skyldes flere ting, men antakelig optikk og/eller prosessering.

Men hva skjer hvis vi skrur opp ISO-verdien? Alle kameraene unntatt Panasonic kan settes til ISO 3200, men jeg kan avsløre allerede nå, at det vil du ikke bruke. Vi sammenlikner derfor på ISO 1600, for å få et inntrykk av hvordan kameraet klarer seg på høye ISO-verdier.

Dette var ganske grisete, men det er tross alt svært små bildebrikker vi snakker om her, og denne kvaliteten på så høy ISO-verdi var tidligere bare en drøm på slike kameraer. Sammenlikner vi, er det kanskje ikke enorme forskjeller, men Canon ligger fortsatt i tetsjiktet. Men vi legger også merke til at bildet har fått et slags slør over seg som gjør fargene litt grå og kjedelige. Vi må likevel trekke fram at dette ikke er store forskjeller med vanlig bruk. vi viser her bildene piksel for piksel og ser på ørsmå detaljer.

En viktig detalj i alle bildene her, er at det er svært lite støy. Alle produsentene har valgt å ta bort mye støy, og samtidig ofret en del detlajer.

Vi bør også ta en kikk på hjørneskarpheten. Vi har klippet ut et utsnitt fra hjørnet av hovedkortet vårt, som også er helt i nedre venstre hjørne av bildet. Dette er altså det området der de fleste kameraer er minst skarpe.

Her er det tydelig at Canon briljerer. Uskarphet i hjørnene er en effekt av optikken, ikke bildebrikke eller etterprosessering. Canon har altså puttet inn optikk som takler dette meget bra.

Testbilde Rådhuset

Vi har tatt noen testbilder av rådhuset i Oslo med samme utsnitt fra alle kameraene.

Dette utsnittet har vi brukt for alle kameraene. Alle bildene er tatt fra samme sted på samme tid.

Vi har tatt et utsnitt av dette fra øvre venstre hjørne av rådhuset. Strukturen i muren gjør det lett å sammenlikne kvalitet.

Igjen må vi påpeke at dette er bra greier. Denne gangen må Ixus 310 HS nok se seg slått av Panasonic, men ikke med mye. Husk at vi her ser på svært små detaljer, så på en vanlig skjermvisning eller utskrift i vanlige størrelser, vil disse forskjellene knapt være synlige.

Det samme resultatet som over får vi på ISO 1600. Panasonic er bedre enn Canon og Sony.

Oppløsningsevne fra Imatest

Akam bruker programmet Imatest til å analysere kameraenes egenskaper og diagrammene under viser MTF-målinger for senter og hjørnet av bildet. Her må vi gjøre oppmerksom på at selv om programmet til en viss grad korrigerer for produsentens oppskarping i kameraet, vil fortsatt høy grad av oppskarping gi et bedre resultat enn med mindre oppskarping.

Her er det faktisk Casio som skårer best av alle, selv om vi ikke har sett det samme på bildene vi har tatt. Det kan være at vi rett og slett må tilskrive det effekten av oppskarpingen. Ellers skal det sies at alle verdiene her er bra for kompaktkameraer å være. Det er tydelig at det er en utvikling i bildekvalitet.

Feilbrytning

Bildene er tatt på korteste brennvidde, og utsnittene nedenfor er hentet fra høyre kant av bildet. Med den store kontrasten som er i akkurat dette utsnittet, ligger alt til rette for at vi skal få fargefeilbrytning.

Feilbrytning er nesten uunngåelig under forhold som dette. Med dagens kompakte objektiver med lang zoom i lite kamera, blir det ofte mer av dette. Til gjengjeld har produsentene blitt flinkere til å fjerne det i etterkant.

På bildene over, er det tydelig at selv om Canon har utstyrt Ixus 310 HS med et objektiv som gir skarpe bilder, er det ikke godt når det kommer til fargefeilbrytning. Her er det Sony som er konge. Canon og Nikon er de to dårligste på dette området. Mye kan i dag gjøres i etterbehandlingen av bildet, og det bør Canon se om de ikke kan gjøre også. Da slipper man i stor grad dette problemet.

Men bildekvalitet er mer enn dette. Vi tar for oss flere egenskaper på neste side.

Vi er i ferd med å bytte ut galleriet vårt, for det gamle fungerer ikke lenger. Vi har derfor ikke noe galleri å vise til med eksempelbilder.

Bildekvalitet 2

Bildekvalitet del to

Nå har vi sett en del på detaljgjengivelse under ulike forold. Men bildekvalitet er mer enn detaljer og skarphet. Det dreier seg også om farger og dynamikk, blant annet.

Eksponering og dynamikkomfang

Dynamikkomfanget sier noe om hvor store kontraster kameraet kan gjengi, fra det lyseste lyse til det mørkeste mørke. Jo større dette er, desto mindre er sjansen for at deler av bildet blir utbrent eller helt svart.

Dynamikkomfang er målt med Imatest på JPG-bilder i beste kvalitet og standardinnstillinger. Her ser vi at Canon ligger midt i feltet på lavere ISO-verdier. og helt på topp på de høyeste verdiene. Men på JPEG avhenger målt dynamikkomfang av støynivå, og dermed av produsentenes støyfjerning. Vi målte mest bildestøy på bildene fra Canon. Det stemmer godt overens med at vi også fikk mest detaljer. Hvis alt annet var likt burde de da ha ligget mye lenger ned på skalaen enn de gjør, så dette må regnes som et positivt resultat.

Hvis senker tåleransegrense for hvor mye støy vi kan akseptere, synker dynamikkomfanget samtidig. Her ligger Canon nå i nedre del av skalaen, og det skyldes antakelig det noe høyere støynivået. Men de samme forbeholdene gjelder som over. I og med at forskjellene er små, bør man ikke legge for mye i dette. Generelt kan vi si at dynamikkomfanget er imponerende, særlig på lave ISO-verdier der vi også har observert høyt detaljnivå.

Farger/Hvitbalanse

Vi tar bilder i kontrollert dagslys med kameraene stilt inn på automatisk hvitbalanse for å måle hvor nøyaktig kameraene klarer å gjengi det. Dagslys bør være enkle forhold for kameraene. Når ikke alle modeller klarer det like godt, kan det ofte skyldes at de velger å gjøre fargene varmere, eller på annen måte justere dem for å gjøre bildene mer atraktive.

På plansjen over ser vi de forskjellige kameraenes fargefeil på ulike ISO-verdier. Forskjellen på positive og negative tall er bare om feilen er mot varmere eller kaldere farger. Canon gjør det best av alle, og forskjellen på Canons gjengivelse og helt riktige farger er så liten at du ikke vil kunne se det. Dette er Meget bra.

Oppsummering bildekvalitet

Canon Ixus 310 HS gjør det jevnt over meget bra på bildekvalitet. Det eneste punktet hvor vi ikke er tilfredse er på fargefeilbrytning. Der er det en del å hente, ikke minst sammenliknet med Sony HX7V. På alle andre områder er Canon best i klassen, eller så nær at du ikke vil se forskjell.

Oppsummering

Oppsummering og Konklusjon

Lekkert og lommevennlig design og gjennomtenkte løsninger. Høy byggekvalitet, men finishen er (som vanlig) noe følsom for riper

Ikke like mye zoom som mange sammenliknbare kameraer. Svært god lysstyrke på vidvinkel trekker mer opp enn den middelmådige lysstyrken på tele. Optisk bildestabilisator og rask zoommotor med mange trinn.

Batteriet skal holde til 180 bilder, som er svakt i dag. Det følger med batterilader, så du kan lade ett batteri mens du bruker et annet.

Stor, trykkfølsom skjerm på 8cm. Oppløsningen er 461 000 punkter, som er helt fint, men ikke blant de beste. Informasjonen på skjermen er tydelig og rikelig.

Masse funksjoner, både nyttige og morsomme. Flere manuelle funksjoner enn forventet på et slikt kamera. Mulighet for høyhastighetsvideo i inntil 240 bilder pr. sekund i tillegg til full HD-kvalitet.

Rask og presis fokus under de fleste forhold. Noe langsommere i dårlig lys på full tele, Mulig å fokusere ved å trykke på skjermen.

Du kan ta så lange bildeserier du vil på drøyt to bilder pr sekund, eller drøyt 6 bilder pr. sekund med lavere oppløsning. Responsen i kameraet er god, og det starter opp raskt.

Vi liker ikke trykkfølsomme skjermer noe videre. Men skal produsenten først velge den løsningen bør de gjøre det bedre enn Canon har gjort her. Menyene er ikke selvforklarende nok. Utenom det er kameraet lett å bruke for alle.

Blant kameraene vi sammenlikner med, kommer nok Canon best ut. De har best detaljgjengivelse, skarphet (både i senter og i hjørnet) og best fargegjengivelse. Det skorter litt på fargefeilbrytningen.

Konklusjon

Vi hadde gjerne sett bedre batterikapasitet, lengre zoom, bedre menyer på skjermen og en form for hurtigmeny. Ta bort bildevisningsknappen, og gi oss enda større skjerm med høyere oppløsning. Gjør noe med fargefeilbrytningen så er bildekvaliteten upåklagelig.

Vi setter voldsom pris på den store blenderen på vidvinkel. I vanskelige situasjoner, kan den bety forskjellen på om du får tatt et bilde eller ikke. I moderat lys, gir lar den deg bruke lavere ISO-verdier. Vi hadde gjerne sett større blender på tele, men ville ikke ofret den store blenderen på vidvinkel for å få det.

Vår største ankepunkt er skjermen. Hvis du vil ha et kamera som er raskt å betjene, er ikke trykkfølsom skjerm tingen. Dersom du sliter når det blir for mange knapper, kan det være fint med trykkfølsom skjerm, men da må, som sagt, Canon gjøre en bedre jobb enn dette. Nå kan du lete deg rundt i menyene før du finner det du er ute etter og plutselig er motivet borte.

Til tross for dette, velger vi å gi kameraet en "Akam anbefaler", gitt at du tilhører gruppen som liker trykkfølsom skjerm, da det er såpass sterkt på de andre viktige områdene.

Konkurrerende modeller er
Sony Cyber-shot DSC-HX7V (les testen her)
Casio ZR100
Nikon S9100
Panasonic FX77
Alle disse kameraene vil det komme tester av de neste ukene.

Les også
Panasonic FX77
Les også
Nikon S9100
Les også
Casio EX-ZR100
annonse