Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Test

Test av Nikon D40

Bildekvalitet

Nikon har gjort noe så dristig som å lansere enda et speilreflekskamera med 6 megapiksler. For de aller fleste formål holder dette i massevis, og vi vil ikke bruke det som et argument for førstegangskjøperen mot å kjøpe dette kameraet. Men kameraet har den samme sensoren som Nikon D70 hadde for tre år siden, og det er antakelig første gang vi har sett en så gammel sensor bli brukt. Dette er nok gjort for å holde prisen nede, samtidig som Nikon har sett at denne sensoren er såpass god at det ikke er noen veldig gode grunner til ikke å bruke den. La oss se om det stemmer.

Oppløsning

Oppløsningen på D40 er, som forventet, omtrent identisk med D70S og Pentax K100D. De har den samme sensoren. Det er litt forskjell på bildene her, og det skyldes objektiver som er brukt. Vi ser en del moire på bildet fra D40.

Ser vi på bildet av hovedkortet, framstår umiddelbart D40 som skarpere enn de andre. Bildet er nok skarpet opp litt mer, og det er også tatt litt nærmere, så utsnittet blir litt mindre. Men dette kan ikke forklare alt. Det er tydelig at D40 er i stand til å gi meget skarpe bilder når det har god optikk.

Da vi testet Pentax K100D, la vi merke til et litt pussig fenomen. Rundt pinnene på en del chipper på hovedkortet kom det et merkelig moiremønster i blått og oransje. Da vi gikk tilbake og kikket på bildene fra Nikon D70S, så vi det samme fenomenet i litt mindre grad der. Da vi lette etter det på bildene fra D40, var det blitt mye bedre, selv om det fortsatt var til stede.

På utsnittet under, framstår bildet fra Pentax med bedre kontrast, og det gjør at det automatisk ser skarpere ut. Det er også noe skarpere, men forskjellene er små. Forskjellene i kontrast, skyldes antakelig objektivet.

Støy

Det er ikke store forskjeller på støyegenskapene mellom D40 og Pentax K100D, og begge klarer seg meget bra opp til ISO 1600. ISO 3200 (som på D40 er betegnet H1, fordi den ikke er skikkelig kalibrert), gir litt for mye støy for vår smak, og selv om Nikon har vært flinke til å fjerne støyen, har det gått med en god del detaljer også. Men til mindre utskrifter kan det fungere fint. Det er ikke så mange rimelige kameraer som tilbyr ISO 3200. Grunnen til at Nikon og Pentax kan gjøre det, er nettopp at kameraet har lavere oppløsning enn de fleste andre.

ISO 200 og 400 er omtrent helt fri for støy, og det er omtrent umulig å se forskjell på dem. Du kan derfor trygt bruke kameraet på ISO 400, uten at du trenger tenke på støy. Det er vanskelig å sammenlikne med forgjengeren, siden vi ikke har noen direkte sammenliknbare bilder, men så vidt vi kan se har støynivået blitt bedre på D40 enn det var på D70S.

Fargegjengivelse og eksponering har vi ikke rukket å se på i detalj. Eksponering ser jevnt over bra ut, og selv på bilder med lys himmel, kommer bildene ut slik vi ønsker dem, så som et foreløpig resultat, vil vi si at det eksponerer meget bra - kanskje litt på den lyse siden noen ganger.