Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Test av Nikon D40

I bruk

Kit-objektiv

Byggekvalitet

Kit-objektiet på Nikon D40 er i utgangspunktet det samme som på D50, men skal være en ny produksjon. Vi kjenner ikke til forskjellene mellom disse. Dette objektivet er ikke i den samme klassen som kit-objektivet til de dyrere modellene. Årsaken til dette er naturligvis å gi brukerne en lavere inngangsterskel, så de kan begynne å fotografere, finne ut hva de egentlig ønsker seg, og så senere kjøpe noe bedre.

Det første som slår oss, er at dette objektivet på mange måter minner om Canons kit-objektiv. Her er det mye plast, blant annet fatningen er plast. Det er ingen dedikert fokusring, men du kan vri på frontelementet når kameraet er satt til manuell fokus. Du har ingen fokus-skala, og brennvidder og lysstyrke er det samme. Det er med andre ord tydelig at dette er gjort for at det skal være sammenliknbart og rimelig.

Vi gjør oppmerksom på at bildet viser forrige versjon av dette objektivet.

Bildekvalitet

Som nevnt i tidligere tester, er det litt vanskelig å si noe absolutt om bildekvaliteten på disse objektivene. Årsaken er at kvalitetskontrollen på de rimelige objektivene er av en helt annen karakter enn på de dyrere. Vi har derfor erfart at det er store individuelle forskjeller mellom ulike eksemplarer av samme objektiv. Det vi presenterer her, er derfor kvaliteten på det eksemplaret vi fikk, som et eksempel på hvordan det kan være. Dersom du får et objektiv med vesentlig dårligere kvalitet enn dette, vil det da være grunn for reklamasjon.

Bildene nedenfor er av rådhuset i Oslo. Det er fra midten av bildet. Bildet fra Pentax var veldig undereksponert, så det er gjort mye lysere, for sammenlikningens skyld. På disse bildene, ser vi tydelig mer detaljer, og bedre kontrast fra Pentax enn fra Nikon.

Hjørneskarpheten er ganske lik på de to, så Nikon taper seg mindre utover mot hjørnene, men det er litt synd med senterskarpheten.

Kromatisk aberrasjon

På grunn av liten tid til å teste kameraet, er det en del av testene vi ikke har fått gjort like grundig som vanlig. Ett av disse er kromatisk aberrasjon. Men så vidt vi kan se er dette ikke et stort problem med objektivet. På vidvinkel, i områder med store kontraster, er det synlig, men vi må forstørre opp bildet til 200% før det er lett å se.

Du kan lese mer om kromatisk aberrasjon på Wikipedia

.

På grunn av tidsnød, rakk vi ikke å teste flere egenskaper ved objektivet, men på det vi kan se fra bildene vi har tatt, er verken vignettering eller fortegning noe problem.

Nikon D40 leveres alltid med kit-objektivet. Du kan altså ikke kjøpe huset alene. Vi ser ikke det helt store problemet med den løsningen. Dette er et kamera beregnet på førstegangskjøperen, og da har man ikke optikk fra før. Kit-objektivet lar deg komme i gang for en rimelig penge. Den eneste grunnen må være hvis du har lyst til å kjøpe noe bedre optikk med en gang. Men vår erfaring er at når du skal selge kameraet igjen, er det lettere å selge med et objektiv, og dermed kan kit-objektivet være greit å ha likevel.

Bildekvalitet

Nikon har gjort noe så dristig som å lansere enda et speilreflekskamera med 6 megapiksler. For de aller fleste formål holder dette i massevis, og vi vil ikke bruke det som et argument for førstegangskjøperen mot å kjøpe dette kameraet. Men kameraet har den samme sensoren som Nikon D70 hadde for tre år siden, og det er antakelig første gang vi har sett en så gammel sensor bli brukt. Dette er nok gjort for å holde prisen nede, samtidig som Nikon har sett at denne sensoren er såpass god at det ikke er noen veldig gode grunner til ikke å bruke den. La oss se om det stemmer.

Oppløsning

Oppløsningen på D40 er, som forventet, omtrent identisk med D70S og Pentax K100D. De har den samme sensoren. Det er litt forskjell på bildene her, og det skyldes objektiver som er brukt. Vi ser en del moire på bildet fra D40.

Ser vi på bildet av hovedkortet, framstår umiddelbart D40 som skarpere enn de andre. Bildet er nok skarpet opp litt mer, og det er også tatt litt nærmere, så utsnittet blir litt mindre. Men dette kan ikke forklare alt. Det er tydelig at D40 er i stand til å gi meget skarpe bilder når det har god optikk.

Da vi testet Pentax K100D, la vi merke til et litt pussig fenomen. Rundt pinnene på en del chipper på hovedkortet kom det et merkelig moiremønster i blått og oransje. Da vi gikk tilbake og kikket på bildene fra Nikon D70S, så vi det samme fenomenet i litt mindre grad der. Da vi lette etter det på bildene fra D40, var det blitt mye bedre, selv om det fortsatt var til stede.

På utsnittet under, framstår bildet fra Pentax med bedre kontrast, og det gjør at det automatisk ser skarpere ut. Det er også noe skarpere, men forskjellene er små. Forskjellene i kontrast, skyldes antakelig objektivet.

Støy

Det er ikke store forskjeller på støyegenskapene mellom D40 og Pentax K100D, og begge klarer seg meget bra opp til ISO 1600. ISO 3200 (som på D40 er betegnet H1, fordi den ikke er skikkelig kalibrert), gir litt for mye støy for vår smak, og selv om Nikon har vært flinke til å fjerne støyen, har det gått med en god del detaljer også. Men til mindre utskrifter kan det fungere fint. Det er ikke så mange rimelige kameraer som tilbyr ISO 3200. Grunnen til at Nikon og Pentax kan gjøre det, er nettopp at kameraet har lavere oppløsning enn de fleste andre.

ISO 200 og 400 er omtrent helt fri for støy, og det er omtrent umulig å se forskjell på dem. Du kan derfor trygt bruke kameraet på ISO 400, uten at du trenger tenke på støy. Det er vanskelig å sammenlikne med forgjengeren, siden vi ikke har noen direkte sammenliknbare bilder, men så vidt vi kan se har støynivået blitt bedre på D40 enn det var på D70S.

Fargegjengivelse og eksponering har vi ikke rukket å se på i detalj. Eksponering ser jevnt over bra ut, og selv på bilder med lys himmel, kommer bildene ut slik vi ønsker dem, så som et foreløpig resultat, vil vi si at det eksponerer meget bra - kanskje litt på den lyse siden noen ganger.

Konklusjon

Vi fikk låne dette kameraet av Nikon i kun noen få dager. Vi har derfor ikke hatt samme muligheten til å teste like grundig som vi pleier. Likevel har vi fått et ganske fullstendig inntrykk av kameraet.

Nikon var dristige som valgte å sette en tre år gammel sensor inn i et helt nytt kamera. Men det ser ikke ut som det var noen stor bom. De har gjort en del med signal behandlingen, og vi synes de har fått mye ut av en gammel traver. Dersom du ikke for enhver pris skal ha høyest mulig oppløsning, og ikke skal lage forstørrelser over A4, vil 6 megapiksler være tilstrekkelig.

Vi må berømme Nikon for å tenke nytt med hensyn til informasjon på skjermen for nybegynnere. Det er flere løsninger der som gjør litt vanskelige begreper mye mer forståelige, og det gjør det lettere å komme i gang.

Nikon har kastet seg på bølgen av små og lettere kameraer, og det er ikke så rart, for det er mange som ikke ønsker å dra på mer enn nødvendig. De har likevel klart å beholde et godt grep for de fleste hender.

Kameraet har fått en del redigeringsfunksjoner for bilder. Du kan beksjære, lyse opp og fjerne røde øyne – alt sammen funksjoner som er nyttige dersom du ikke ønske å gjøre mye etterbehandling på en PC.

Det som trekker ned, er først og fremst autofokushastigheten på kit-objektivet, og det faktum at du bare får autofokus på et mindretall av Nikons egne objektiver. Med mindre Nikon lanserer en stor mengde AF-S-objektiver med innebygd fokusmotor, tror vi dette er et lite heldig grep å gjøre.

Kit-objektivet er ikke all verden i seg selv. Det er en helt grei start for de som ikke vet hva de ønsker seg ennå, og gjør at prispunktet for å begynne med speilrefleks er ganske lavt. Men etter å ha testet kit-objektiv til D80, så er dette en helt annen klasse.

Det er tydelig at Nikon har siktet seg inn mot førstegangskjøperne, og vi synes de har truffet rimelig godt. Selve kameraet tilbyr ikke mye nytt, men det er lagt inn en del nytt i brukergrensesnittet, som gjør det velegnet for nybegynnere. Prisen er også hyggelig til under 5500,- kroner inkludert kit-objektiv.

Dersom du ikke kan leve med et Nikon-kamera uten autofokusmotor integrert, er det nå svært gode priser på Nikon D70S, som er litt større, og egentlig er en klasse over.

Les også
Slutt på Nikon D40
Les også
Nikon oppgraderer D40
Les også
Ny firmware til Nikon D40 og D80
annonse