Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestAlienware 15 med GTX 1070

Denne kraftkaren fra Alienware liker vi

Deres 15-tommersbeist er bygget for spillere av det vi tør tippe er ivrige spillere.

Introduksjon og oppsummering »

Mens vi allerede har funnet ut hvilke av tre 17-tommere som er det beste kjøpet, har turen nå kommet til å titte på hva Alienwares 15-tommer – med det passende navnet «Alienware 15» – leverer av ytelse og kvaliteter.

Dette er en maskin som ved første øyekast umiskjennelig er en Alienware. Vi drar straks kjensel på den tøffe logoen, det sorte og sølvgrå fargetemaet og den overdådige lyssettingen. Her finner vi også LED-lys på alle bauger og kanter, og hva vi synes om dette kommer vi tilbake til på neste side.

Samtidig er det maskinvaren og ytelsen som er det aller viktigste i en spillbærbar, og her stiller vår testmodell sterkt. Av spesifikasjonene, som du kan studere i faktaboksen til høyre, vil vi fremheve GTX 1070-grafikkortet og den rykende ferske i7-7700HQ-prosessoren fra Intels Kaby Lake-generasjon.

Vi finner også et lynraskt panel på 120 Hz med G-Sync-støtte, noe som ytterligere støtter opp om Alienware 15 som en dedikert spillbærbar. Mer om hva vi mener om skjermen, tastaturet, pekeplaten, spillytelse og andre egenskaper finner du på neste side, eller i en komprimert form like under i oppsummeringen.

Oppsummering

Alienware er stadig Alienware. Du finner det samme designspråket i maskinen deres nå som tidligere, det samme fokuset på fargerike LED-lys og om du vil kan du konfigurere maskinene til å bli noen virkelige kraftpakker, slik som vårt eksemplar av Alienware 15 utvilsomt er.

Alienware 15 med GTX 1070-grafikk oppfører seg på mange måter identisk som flere av 17-tommerene vi testet tidligere denne uken, og det er et kompliment. Når grafikkortet og prosessoren yter like godt, eller i dette tilfellet faktisk litt bedre, i et 15-tommers skall som i et 17-tommers skall, forteller det oss at kjøleløsningen er vel dimensjonert og gjennomtenkt. Ikke støyer maskinen nevneverdig, heller.

For å få plass til et like godt kjølesystem som 17-tommere stiller med har imidlertid Dell kuttet plassen til batteriet på sin Alienware 15, som bare holder det gående i omtrent to og en halv time med alle strømsparingsfunksjoner aktiverte. Batteridriftstiden er likevel underordnet i en test av spillbærbare. Her gjelder det å levere en solid konstruert maskin med en god skjerm, et godt tastatur og tilkoblingsporter som tillater maskinen å eldes med verdighet.

Selvsagt lyser pekeplaten. Her er det fargetemaet limegrønn som er i aksjon.

Vi mener Dell med sin Alienware 15 har gjort en rekke riktige valg. Tastaturet, med dets funksjonsrike makrotaster med god vandring og demping fungerer like godt i dag som for tre år siden, og selv pekeplaten – som normalt nedprioriteres veldig på spillbærbare – er helt ok, med dedikerte knapper som et alternativ til kun berøring. Videre er byggekvaliteten jevnt over god, og satt opp «riktig» er selv de mange LED-lysene noe du blir glad i etter hvert.

Når utviklingen en dag har løpt fra maskinens GTX 1070-grafikk kan du enten punge ut for Alienwares egne eksterne grafikkforsterker, eller for en ekstern grafikkort-dock via den innebygde Thunderbolt-porten.

En stilren bakside. Vi kom ikke inn i maskinens helligste da en skrue hadde kilt seg.

Vi skulle gjerne servert dere et bilde av innsiden på maskinen, men her hadde en skrue kilt seg helt fast på vår demomodell, så dette lot seg ikke gjøre denne gangen.

Vi er dog skuffet over den begrensede innsynsvinkelen til TN-panelet, men med mindre du er en svært aktiv spiller bør du klare å holde deg i riktig vinkel og avstand til skjermen for å få et godt bilde. Bare ikke forvent å få et korrekt bilde. Uansett vinkel har panelet nemlig et realt blåstikk og svak kalibrering. Spillere flest verdsetter imidlertid et raskt panel med lite forsinkelse fremfor et mer «korrekt» IPS-panel, og med 120 Hz oppdateringsfrekvens, en responstid på 4 ms og G-Sync er det akkurat det de får her.

Vi har sansen for alle mulighetene Alienware Command Center gir deg for å tilpasse lyssetting og programmere makrotastene på tastaturet, og med Windows Hello-kamera logget vi inn på Windows-kontoen vår på sekunder, helt uten å tenke på hverken passord eller PIN-koder. Dessverre var strømsparefunksjonen AwareX, levert av Tobii, mer til distraksjon enn nytte, dog.

LED-lyset på siden kan deaktiveres, men i virkeligheten oppleves det ikke som like lyst og glorete som på bildet.

Med unntak av batteridriftstiden, svak innsynsvinkel for skjermen, en gedigen skjermramme og den svakt implementerte AwareX-funksjonen finner vi ingen store ankepunkter, og i alle fall førstnevnte er ikke noe vi straffer spillbærbare veldig hard for.

Da er det bare prisen som kan gjøre større utslag for karakteren vi sikter inn mot. I skrivende stund selges Alienware 15 for 24 400 kroner. Dette er en god slump gryn og vi velger å trekke noe for denne litt for stive prisen. Vi begrunner dette med at våre tre tidligere testede 17-tommersmaskiner med lignende innmat går over disk for mellom 17 000- og 21 000 kroner. At Alienware her leverer den kanskje best konstruerte og desidert mest kompakte spillmaskinen har selvsagt en verdi, men her burde prisen stoppet like over 20 000, ikke strukket seg mot midten av 20-tallet, slik vi ser det.

Dypdykk og ytelse »

Gode, gamle Alienware

Det er over tre år siden vi sist testet en bærbar Alienware-maskin. Den gang karakteriserte vi Alienware 18 som et beist strandet på jorda, og selv om det samme ikke i like stor grad kan sies om dagens fysisk mindre kandidat, er det fortsatt mange likhetstrekk å spore.

Det overordnede designuttrykket har nemlig hold seg tilnærmet identisk de siste årene, og vi finner derfor at den samme fargepaletten, de samme materialene og de samme løsningene fortsatt ligger til grunn.

Nå, som den gang, har vi å gjøre med en dedikert spillbærbar som er tydelig på egen målgruppe. Med mye, men lekker belysning i en eller flere av regnbuens farger, samt et tungt, maskulint og futuristisk uttrykk signaliseres det at Alienware 15 handler om underholdning. Dette er altså ikke maskinen du drar opp for å drodle under cafébesøket eller sleper med deg til skolebenken, noe som understrekes av at den veier inn på 3,6 kg.

Typisk Alienware, men vi liker det vi ser.

Gjengse spillbærbare pleier vi ikke å gå av veien for å kritisere for sin massive og glorete LED-belysning, samt øvrige dekorative effekter – ofte i signalfarger som rødt. Etter å ha lekt med lyssettingen på Alienware 15 er vi imidlertid imponerte over hvor stilig maskinen fremfor oss fortoner seg.

Vi falt pladask for det limegrønne oppsettet, som stod seg svært godt til den ellers mørke og sølvfargede maskinen. Selv de ellers så harry lysstripene langs basen og skjermen ble til å leve med for oss konservative bærbarentusiaster.

Det er verdt å nevnte at Dell, til tross for at de ikke har fornyet Alienware-parken særlig utseendemessig de siste årene, har gjort akkurat nok for å levere et produkt som tar seg bra ut også i 2017. Utsiden er med sitt sølvfargede lokk, velkjente romvesen-logo, rene linjer, samt den mørke, matte innsiden om ikke akkurat stilren, så i alle fall steike kul.

Når det kommer til byggekvaliteten er denne dønn solid, og selv om hovedkonstruksjonen er plast finner vi lite å sette fingeren på. Det eneste må være den påfallende tykke rammen rundt skjermen, for rent plassmessig er det lite som tilsier at ikke Alienwares 15,6 tommer store 16:9-skjerm kunne vært oppgradert til et 16-tommers 16:10-panel, minst.

Spesialfunksjoner

Alienware 15 kommer med en rekke forhåndsinstallert programvare, og noe av denne er faktisk brukbar. Her tar vi en titt på Command Center, Windows Hello og Tobii AwareX.

Command Center – tilpass maskinen for deg

Alienwares Command Center lar deg blant annet styre maskinens LED-belysning. 10 ulike soner rundt omkring på maskinen kan justeres hver for seg med en eller to farger, eller du kan slippe hele regnbuen løs. Alle mulighetene, med uendelige blinkeeffekter og overganger, kan enten gjøre deg sprø, eller henrykt. Vi landet på et forhåndsdefinert tema med ensfarget og konstant limegrønn belysning.

Ellers kan du programmere hver av de fem dedikerte funksjonstastene på siden av tastaturet herfra, men mer om dette senere.

Windows Hello – ansiktspålogging

Alienware 15 kommer med et Windows Hello-kamera for sømløs, biometrisk ansiktspålogging som gjør at verken passord eller fingeravtrykk kreves. Dette er en funksjon som virkelig gir mersmak når du har vent deg til den, og som en innser er verdt noen hundrelapper i seg selv etter at testmaskinen er sendt tilbake og en atter må gjette seg til månedens Windows-passord på jobbmaskinen.

Vi måtte gå gjennom oppsettet et par ganger før Hello-kameraet kjente oss igjen, men når det først fungerte, fungerte det også strålende. Testpersonen ble gjenkjent fra flere ulike posisjoner og avstander til maskinen, og kameraet slapp heller ikke igjennom undertegnedes slu kolleger.

Tobii AwareX – automatisk strømsparing

Dette røde, blinkende aktivitetslyset drev oss til vanvidd da vi aktiverte AwareX-strømsparingen. .

Ved å fyre opp den medfølgende Tobii AwareX-programvaren ble vår Alienware 15 plutselig et knippe nye funksjoner rikere. Samtlige styrt av kameraet og IR-sensorene som også Windows Hello benytter seg av, men denne gangen brukes de for å sjekke hvorvidt du fortsatt sitter foran maskinen. Om du beveger deg utenfor rekkevidden til sensorene kan skjermen dimmes eller slåes av, og LED-lysene deaktiveres for å spare batteri, helt uten at du må huske å aktivere strømsparing for du stikker.

Dette fungerte ypperlig for oss under test, men ble likevel raskt slått av igjen takket være det blinkende røde lyset fra sensoren som med visse intervaller sjekker om du fortsatt sitter foran maskinen eller ei. Hva dette aktivitetslyset er godt for aner vi ikke, da IR-signaler jo er usynlige for mennesker, men distraherende skal vi love deg at det er. AwareX blir dermed lite annet enn enda et eksempel på nyttig funksjonalitet som er elendig implementert i sluttproduktet.

Skjerm

TN-panel er følsomme for innsynsvinkel. Her har mørkegrå områder blitt lysegrå.

Mens de aller fleste spillbærbare i dag kommer med et IPS-panel er vår Alienware 15 levert med noe så sjeldent som et TN-panel. Dette er faktisk litt uvant, og umiddelbart liker vi ikke dette panelets langt svakere innsynsområde. Til forskjell fra IPS-paneler endrer nemlig fargene seg ettersom hvilken posisjon du ser på skjermen fra. Bare det å vinkle skjermen litt for langt bakover gir for mørke farger, og for lite vinkling gir utvaskede farger og inverterte gråtoner. Vi fant at det optimale området var veldig lite, og bare det å flytte fem centimeter på hodet var nok til å tydelig se fargene på skjermen endre seg.

Grunnen til at Alienware 15 kan konfigureres med et TN-panel forstår vi like fullt godt. TN-paneler har mye raskere responstid og kan i enkelte tilfeller også ha et bedre sortnivå enn mer fargepresise IPS-paneler. Spillere, og da særlig FPS- eller esport-spillere, sverger gjerne til et godt TN-panel av denne grunnen.

Om vårt testeksemplar har et godt nok TN-panel for spillere er litt vanskelig å svare på. Vi har sett langt bedre TN-paneler på eksterne monitorer, slik som Asus ROG Swift PG278Q, og er slik sett litt skuffet. På en annen side er denne skjermen i en egen (pris)klasse og vi ser selvsagt at mange vil like 4 ms responstid og høy oppdateringsfrekvens i sin bærbare. Panelet støtter nemlig inntil 120 Hz, noe som bør være godt nok for selv hardbarkede FPS-spillere når de er på farten. IPS-paneler for spillbærbare kommer gjerne med støtte for 60 eller 75 Hz. For å sukre pillen ytterligere støtter panelet Nvidias G-Sync-teknologi for en jevnere bildeflyt helt fri for riving.

Alienware 15s skjerm sammenlignet med den til tre andre spillmaskiner.

Som så ofte tidligere påpekt er vi stadig fornøyde med 1080p-oppløsning for spillbærbare. Som vår test av GTX 1070 så tydelig viser er dette er kort som kunne ha taklet 4K-oppløsning også, vi ser bare ikke behovet på en bærbar. Først og fremst grunnet den mindre skjermen, hvor flere piksler ville gjort lite for skarpheten fra normal sitteavstand, men også fordi et Full HD-panel sikrer at maskinen kan utnytte det raske panelet og ha noe «å gå på» de neste to-tre årene. Om dagens utvikling i grafikk holder seg skal vi nemlig love deg at Full HD-panelet vil ha nok å jobbe med når du om noen år kjører i gang nyeste iterasjon av Battlefield på høye innstillinger.

Som vi ser av lysmålingen vår leverer det matte TN-panelet en lysstyrke på over 400 nits, noe som langt på vei er godt nok for innendørs bruk og helt i tråd med hva Dell selv lover i produktbeskrivelsen. Panelet er imidlertid ikke særlig godt kalibrert, med et tydelig blåstikk som konsekvens. Noe annet ventet vi dessverre ikke fra en spillbærbar, dog.

Tastatur

Innledningsvis nevnte vi at Dell ikke har gjort veldig mye for å fornye uttrykket til sin bærbare Alienware-park i det siste. Dette gjelder særlig for tastaturet og pekeplaten, som virker å være helt identiske som på den testede 2013-utgaven av Alienware 18.

Tastaturet har ikke forandret seg på over tre år, men det gjør ikke noe med tanke på den gode vandringen og dempingen til tastene.

Dette er heldigvis ikke noe problem, og til tross for at det i starten var litt uvant å skrive på et tastatur uten rom mellom tastene gikk det ikke lang tid før antall skrivefeil var nede på det normale nivået.

Tastene er i seg selv veldig behagelige, med hele 2,2 millimeter vandring og svært god demping. Samtidig gir de tydelig beskjed når trykket ditt er registrert. Med en forsterkende stålplate like under er det også fritt frem for å virkelig hamre løs på dem, uten at det går på bekostning av presisjon eller levetid.

For lange rapporter og avhandlinger ville vi nok valgt et annet tastatur med raskere taster, men for spilling og litt tekstproduksjon scorer Alienware 15 høyt på vår liste. Med støtte for N-Key Rollover kan det også registrere flere samtidige tastetrykk, noe spillere er avhengige av. Der det gjerne blir lange økter med håndbaken på tastaturet er det godt Dell holder fast på den silikonaktige overflatebehandlingen av basen, som ved siden av å støte bort fingeravtrykk også føles mykere og varmere enn plast.

Ettersom Alienware 15 er en dedikert spillbærbar har den også en rad med dedikerte funksjonstaster helt til venstre. Disse kan du enkelt programmere til å utføre hendelser eller sekvenser av tastetrykk fra det medfølgende Command Center. Den øvre funksjonstasten lar deg veksle mellom fem ulike moduser, som hver kan holde på inntil fem ulike instruksjoner for deg. Med mulighet til å forhåndsprogrammere inntil 25 ulike instruksjoner bør du dermed være klar for det meste.

Mens vi med en britisk testmodell fremfor oss ikke kan si noe om det norske tastaturoppsettet, kan vi gå ut fra at oppsettet du får her på berget følger det til testede Alienware 18 fra 2013, som byr på et helt standard opplegg.

Pekeplaten

Pekeplaten kan også vli rosa, blå, oransje, rød eller gul, for å nevne noen av fargene.

Under tastaturet finnes selvfølgelig en pekeplate. Denne er det lite hokus-pokus med, men i tillegg til at den er tilfredsstillende nøyaktig og støtter flerbevegelser med panorering og rulling, lyser den selvsagt. Jepp, den lyser, og nettopp lyset under pekeplaten er en av påfugl-egenskapene vi liker best på maskinen. Ikke bare er den lysende flaten helt unik, men den hjelper deg også å få øye på den i mørket.

Vi må imidlertid gi litt tyn til belysningen i pekeplaten også. Dette slår seg nemlig av om det går mer enn noen sekunder uten at du berører den, og deretter på igjen når håndbaken din toucher borti mens du skriver. Svært irriterende, ikke minst ettersom dette ikke kan være for å spare strøm, da laderen var plugget inn under vår testing. Via Alienware Command Center fant vi en mulighet til å forlenge tiden denne lyser noe, men noen «alltid på»-funksjon klarte vi ikke oppdrive, merkelig nok.

Det eneste andre vi har å utsette på pekeplaten er størrelsen. Pekeplatene på samtlige ultrabærbare vi har testet i det siste har vært langt større, noe som er å foretrekke ved utstrakt bruk av flerbevegelser. Likevel, du eier vel neppe en Alienware uten å spandere på deg en skikkelig spillmus også, så at pekeplatens funksjoner kommer litt i andre rekke kan vi forstå.

Porter

Det er selvsagt helt essensielt at en spillbærbar lar deg koble til alt spillutstyret du har fra dag én. Adaptere er både dyre og upraktiske, og hører generelt sett ingensteds hjemme. Særlig gjelder dette når du i utgangspunktet betaler nesten 25 000 kroner for en maskin.

Du finner flere av portene på baksiden av maskinen, noe som skal gi deg et ryddigere skrivebord.

Heldigvis har Alienware 15 både porter for dagens og fremtidens utstyr. Vi vil fremheve maskinens éne Thunderbolt-utgang med USB Type-C-port, som er fremtidens overføringsstandard med fremtidens grensesnitt. Denne porten alene gir deg mulighet til å koble til og drive en ekstern monitor, lade eksterne enheter, overføre filer til eksterne SSD-er lynraskt og til og med hente krefter fra eksterne grafikkbokser – som i alle fall AMD satser på en renessanse for med sin Thunderbolt-baserte xConnect-teknologi. Det betyr kort og greit at du, på samme måte som du i dag utvider lagringskapasiteten med eksterne harddisker, kan gi maskinen din nytt liv ved å koble inn ekstern grafikk når dagens dedikerte grafikkløsning begynner å eldes.

En annen port som bør nevnes er Dells proprietære port for tilkobling av deres egen «Alienware grafikkforsterker». Dette er i praksis en boks med egen strømforsyning og plass til et grafikkort du velger, akkurat slik flere produsenter nå så smått har begynt å tilby over det mer åpne Thunderbolt-grensesnittet. Det spørs dermed hvor nyttig denne porten er om et par-tre år, når du sannsynligvis vil begynne å kjenne behovet for den.

Ellers byr maskinen på to tradisjonelle USB 3-porter, en USB 3-port med Type-C-kontakt, en HDMI 2.0-port i full størrelse, en Mini DisplayPort 1.2-port og gigabitnettverk. Utstyret du ikke får koblet inn fysisk må du koble til via 802.11ac-nettverket eller blåtann-forbindelsen (versjon 4.1). For deg som liker å holde skrivebordet rent og ryddig er det verdt å nevne at flere av portene sitter bak på maskinen, slik at rommet på siden av maskinen ikke kludres til av ledninger.

Ytelse

Alienware 15 kommer med en firekjernet Intel Core i7-7700HQ-prosessor med en TDP på 45 watt. Hver kjerne opererer normalt på 2,8 GHz, men om kjøleløsningen er god nok skal de kunne strekke seg helt til 3,8 GHz ved behov.

Nvidias GTX 1070 har vist at det er en skikkelig råtass både i stasjonær og bærbar form. Sistnevnte er faktisk litt annerledes enn den stasjonære utgaven ved at den byr på flere streamprosessorer (2048 mot 1920). Dette for å veie opp for den noe lavere grunnklokkefrekvensen og boostfrekvensen (henholdsvis 1443 og 1645 MHz mot 1506 og 1683 MHz).

Med sin Alienware 15 pakker Dell i7-7700HQ og GTX 1070 inn i et mindre skall enn 17-tommeren Multicom Kunshan P670H. Om komponentene da yter like godt skal vi nå få svar på:

Fasit er faktisk at i7-7700HQ yter nøyaktig like godt i dagens 15-tommer som 17-tommerene vi hadde inn til test tidligere denne uken. Den tar altså ingen som helst skade av å måtte klare seg på mindre plass, noe vi leser av sammenligningen mot den identisk spesifiserte 17-tommeren Multicom Kunshan P670H. Vi kan dermed langt på vei regne med at kjølingen er god, men vi kjører i gang noen spill før vi konkluderer.

Den nye Kaby Lake-baserte i7-7700HQ-prosessoren er målbart bedre enn den Skylake-baserte i7-6700HQ som sitter i Acer Predator-maskinen vi sammenligner mot. Dog, kun for rene prosessortester. Når det kommer til spillytelse er det som våre tre målinger viser rimelig ett fett hvilken av de to du ender opp med.

Hvilket grafikkort maskinen din inneholder er imidlertid ikke ett fett. Mens vi ikke har ytelsestall for GTX 970 i våre to nye testspill avslører 3DMarks målinger at GTX 1070 gir deg tidenes grafikkløft med over dobbelt så gode resultater.

Kjølesystemet til Alienware 15 viser seg dessuten, atter en gang, å være «up to the task» der det ikke virker å plage komponentene at de er innestengt i et 15-tommers kabinett.

Det er ikke så mye spennende å si om lagringsytelsen til Alienware 15, der dens PCIe-baserte SSD-lagring legger seg midt på treet. Vi skulle selvsagt gjerne sett raskere skrivehastighet, men det aller viktigste er at det står respekt av lesehastigheten, som jo er kritisk for lasting av spill, åpning av store filer og oppstart av Windows.

Når vi ser på lasttemperaturene viser testresultatet til 15-tommeren Multicom Kunshan P640R at overgangen til Pascal-baserte GTX 1070 gir tydelige fordeler for Alienware 15 over forrige generasjons GTX 970M-grafikk.

De to 17-tommerene fra vår forrige samletest er en god del kjøligere under last, men støygrafen indikerer at Alienware 15 har et lite hakk å gå på før den kommer opp på deres nivå om den føler at temperaturen blir en hindring.

Så lenge temperaturene ikke går ut over spillytelsen er det jo greit at maskinen holder viftehastighet og støy til et minimum, og vi vet jo fra ytelsesmålingene at dette overhodet ikke er noe problem.

Hvor mange vurderer en spillbærbar med batteridriftstiden som et av topp tre kriterier? Ikke så mange, tror vi, for det er ikke i nærheten av like viktig med lang utholdenhet hos spillbærbare som for ultrabærbare.

En viss grense bør de selvsagt holde seg over, noe Alienwares 15 etter vår mening også gjør, men bare så vidt. Det er nemlig begrenset hvor mye du får utrettet på 135 minutter batteridriftstid, og om vi oversetter dette til faktisk spilletid på farten havner vi godt under timen. En 15-tommer har selvsagt mindre plass til batteri enn de to 17-tommerne Acer Predator og Multicom Kunshan P670H, som ligger i tet på vår måling, men som vi også ser klarte Multicom å hale en hel time mer ut av sin 15-tommer P640 med GTX 970-grafikk. Det synes vi er veldig merkelig, overgangen fra Nvidias Maxwell-arkitektur til den mer energieffektive Pascal-arkitekturen tatt i betraktning. For å være sikre testet vi batteridriftstiden to ganger for dagens testkandidat, og resultatet ble det samme.

Fikk du med deg vår test av tre knallsterke 17-tommere?
GTX 1070-grafikk på farten for rundt 20 000 kroner »

Les også
Acer Predator 17 X (GTX 1080): Så godt yter GTX 1080 i en bærbar
Les også
Spillbærbare med GTX 1070-grafikk: Du må ikke blakke deg for å få helt rå spillgrafikk
Les også
Intel Core i7-7700K: Lite å juble over ved Intels Kaby Lake-toppmodell
Les også
MSI GTX 1070 «Gaming X»: Test av MSI GTX 1070 «Gaming X»
Les også
Multicom Kunshan P640R møter MSI GS40: En er flere tusenlapper billigere og bedre spekket
annonse