Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestOlympus E-P3

Mangler det lille ekstra

Bildebrikken ødelegger for toppmodellen i PEN-serien

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Olympus E-P3 på ISO 2500, med svært beskjeden støyfjerning. Redigert etter egne preferanser i Lightroom 4 (Klikk på bildet for full oppløsning).

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 200. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Sammenligningbilder - lav ISO

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 200. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Sammenlignet med Samsung NX200

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 200. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningbilder - stigende ISO

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

400 ISO:

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon V1

800 ISO:

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon V1

1600 ISO:

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon V1

3200 ISO:

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon V1

6400 ISO:

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon V1

12800 ISO:

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Sammenlignet med Samsung NX200

Bildestøy, konklusjon

Olympus E-P3 har samme bildebrikke som E-PM1 og E-PL3, og vi klarer ikke å finne noen nevneverdige forskjeller i bildekvaliteten utover den feilmarginen man kan forvente fra kamera til kamera. Da vi tidligere testet E-PM1 skrev vi at den gjennomgående undereksponerte med mellom 0,5 - 1 EV. E-P3 eksponerer noe lysere, men det er fortsatt tydelig at den undereksponerer noe rundt 1/3 EV. Siden støy er mer synlig i skyggeområdene vil dermed de nyeste kameraene i PEN-serien komme dårligere ut enn konkurrentene.

Sammenlignet med det nyeste av speilløse kameraer på markedet så sakker E-P3 akterut når det gjelder bildekvalitet og bildestøy. Mye av skylden må den aldrende bildebrikken til E-P3 få. Olympus E-P3 er fullt brukbart opp til ISO 1600 - men vi ville vært forsiktige med å presse ISO-verdiene høyere. Fra 3200 og opp kommer støyen stadig raskere, og ISO 12800 fungerer kanskje til nødstilfeller.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

De færreste kameraer klarer å få hvitbalansen helt korrekt på automatisk innstilling, og E-P3 utmerker seg verken på godt eller dårlig vis i denne sammenhengen. Likevel er det en del bedre enn lillebror E-PM1, og hvis du bare tar bilder i JPG-formatet vil dette kanskje være en viktig faktor.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


          ISO 200 / ISO 400 / ISO 800 / ISO 1600 / ISO 3200 / ISO 6400 / ISO 12800

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)
Olympus E-P3 gjengir gråtoner veldig presist, men vi ser at svart glir litt ut opp mot høyeste ISO-verdi. De lyseste gråtonene gjengis nesten helt korrekt fra ISO 200-3200, noe som er veldig bra. Vi lot oss tidligere imponere av E-PM1s evne til å gjengi gråtonene, men E-P3 slår lillebroren.


Hudtoner (1-2)
Tar du ofte bilder av mennesker, er det en fordel at kameraet ditt kan gjengi hudtonene korrekt. Olympus E-P3 gjør en god jobb her, og spesielt gjengivelsen av mørke hudtoner er imponrende! De lyse hudtonene sliter E-P3 noe mer med, men totalt sett består E-P3 med god margin.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Kameraets gjengivelse av RGB-fargene er over gjennomsnittet, men spesielt på høyere ISO-verdier sliter E-P3 noe med å gjengi rødfarge.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Evnen til å gjengi magenta og cyan er kanskje av de fargene E-P3 sliter mest med. Gult gjengis presist, mens magenta blir gjengitt helt middels. Presis fargegjengivelse av cyan er derimot ikke noe Olympus E-P3 kan putte på CV'en.

Fargegjengivelse, konklusjon

Olympus E-P3 leverer en fargegjengivelse som vi mener er over gjennomsnittet. Spesielt gråtoner og hudtoner blir gjengitt med en imponerende presisjon. Sammenligner vi den øvrige fargegjengivelsen med lillebroren Olympus E-PM1, må dessverre E-P3 se seg slått, men da kan det være greit å minne om at E-PM1 er blant de aller beste i klassen. Olympus E-P3 trenger ikke være flau over resultatene, for det den er god på, gjør den veldig godt, mens de andre resultatene er litt over middels.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situsjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Ovenfor ser du de avfotograferte plansjene, og nedenfor ser du resultatene fra målingene av dem, først med høy toleransegrense for bildestøy, og lenger nede med lav.

Av grafen over ser vi at Olympus E-P3 faktisk er bedre enn Panasonic GX-1 på ISO 200-400, men derfra er tendensen klar. Panasonic GX-1 gjør det bedre og bedre, mens kurven peker nedover for E-P3. Likevel er den et hakk bedre enn lillebror E-PM1 fra ISO 800 og utover. Tar vi den aldrende bildebrikken til E-P3 og E-PM1 med i betraktningen er disse testresultatene ingen overraskelse. Kameraer presterer godt under gode lysforhold, men med en gang ISO-verdiene skyter i værene, går dynamikkomfanget rett nedover.

Ser vi på grafen under, som er mer kresen på støyen, gjør Olympus E-P3 det fortsatt greit. Faktisk er den nest best av alle kameraene på ISO 200, og innehar tredjeplassen til og med ISO 800. Fra da av ser vi samme trend som i forrige graf, dynamikkomfanget får svi. Fra ISO 1600 er Olympus E-P3 så å si på bånn.

Høylys og skygger, konklusjon

Så lenge du klarer å holde ISO-verdiene mellom 200-800 presterer faktisk Olympus E-P3 temmelig bra. Den er ikke på noe sted best i klassen, men den presterer jevnt over bra. Unntaket er når ISO-verdiene presses over 800, da daler kameraets evne til å gjengi høylys og skygger samtidig. Kameraet får pluss i margen for resultatene på ISO 800 og under, men stryk fra alt over.

Oppsummering: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Olympus E-P3 er et kamera som både begeistrer og får deg til å rive deg i håret. For å ta fordelene først: Olympus E-P3 har bra automatisk hvitbalanse, og en fargegjengivelse som er veldig god. Dette vil være spesielt viktig for deg som kun tar bilder i JPG, da du har begrenset med muligheter til å rette opp i eventuelle feil i etterkant.

Det største problemet med Olympus E-P3 er dens aldrende bildebrikke, som den deler med E-PM1 og E-PL3. Den 12-megapiksels store brikken den er utstyrt med fra Panasonic klarer ikke å hevde seg sammenlignet med nyere bildebrikker med høyere oppløsning. Dette gir seg dessverre til kjenne på støytestene. Hadde E-P3 hatt en bedre bildebrikke, ville kameraet vært skremmende bra. Samtidig må vi spørre oss - er disse forskjellene synlig under hverdagsbruk? Antakeligvis ikke, med mindre du utsetter E-P3 for svært vanskelige lysforhold. Må du forbi ISO 1600, så bør eksponeringen sitte.

Når det gjelder kameraets evne til å gjengi både høylys og skygger samtidig så presterer det noe bedre enn E-PM1. Siden kameraene har samme bildebrikke kan disse forskjellene grunnes forskjellige innstillinger, eller bare være naturlige variabler.