Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestOlympus E-P3

Mangler det lille ekstra

Bildebrikken ødelegger for toppmodellen i PEN-serien

Fysisk

Olympus er en av få levende fotoprodusenter som fortsatt har en rik og ekte tradisjon å se tilbake på. Deres speilløse PEN-serie tydeliggjør dette, med en klar linje tilbake til de tradisjonelle filmbaserte kameraene i PEN F-serien. De siste årene har det vært stor begeistring for denne typen kameraer som har et tydelig retro-inspirert design, noe vi også har sett med Fujifilm FinePix X100. Akam har testet Olympus E-P3, og det knytter seg spenning til om prisforskjellen mellom Olympus E-PM1 og E-P3 er den største forskjellen mellom billigste og dyreste kamera i PEN-serien. Vi tar toppmodellen E-P3 under lupen.

Aller først, noen spesifikasjoner:

Olympus E-P3 Olympus E-PM1 Panasonic DMC GX-1 Samsung NX200
Oppløsning12 megapiksler12 megapiksler16 megapiksler20 megapiksler
BrikketypeLive-MOSLive-MOSLive-MOSCMOS
Brikke- størrelsemFT 17.3 x 13.0 mmmFT 17.3 x 13.0 mmmFT 17.3 x 13.0 mmAPS-C 23.5 x 15.7 mm
Videooppløsning1920 x 10801920 x 10801920 x 10801920 x 1080
Batterikapasitet330 bilder330 bilder300 bilder330 bilder
RAW-støtteKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Pris per 23/05 2012ca kr 5400,-ca kr 3200,-ca kr 4400,-ca kr 4900,-

Sjekk flere spesifikasjoner på Olympus E-P3 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

I vår test av Olympus E-PM1 skrev vi at kameraet virket overraskende solid til prisen. I dette tilfellet må vi gi motsatt konklusjon. Der hvor E-PM1 stort sett har et ytre skall bestående av aluminium, består faktisk E-P3 av overraskende mye plast. Samtidig må vi presisere at kvalitetsintrykket ikke faller nevneverdig av den grunn, men det overrasker at Olympus har prioritert på denne måten. På den andre siden har E-P3 et mer solid grep enn E-PM1, fordi man har et håndgrep ved siden av objektivet hvor høyre hånd kan hvile, samtidig som et tommelgrep bak på kameraet gjør kameraet enda lettere å håndtere. Som toppmodell i PEN-serien er E-P3 også fysisk størst, det er en merkbar forskjell mellom minste kamera, E-PM1, og E-P3.

Skjerm

Tilbake til toppen

Skjermen til Olympus E-P3 er mer høyoppløst enn de andre kameraene i PEN-serien med sine 614 000 punkter, men det er ikke særlig imponerende sammenlignet med hva flere av konkurrentene tilbyr per dags dato. Blant annet har andre speilløse alternativer som Samsungs NX200 og Sony NEX-5 en skjerm med 921 000 punkter. Likevel er skjermen lys og skarp, og selv i motlys fungerer skjermen bak på kameraet godt både til å komponere og se på bildet du har tatt.

Olympus PL3 og E-PM1 har en 16:9-skjerm, mens E-P3 har 3:2. Det er både fordeler og ulemper med dette. 16:9 passer best til film, da det er det formatet som oftest brukes i den sammenhengen. 3:2 på sin side passer bedre til å vise stillbilder, da de aller fleste systemkameraer lager filer med det størrelsesforholdet. Nå er det engang slik at microFourThirds-formatet har et størrelsesforhold på 4:3, dermed passer det ikke helt med skjermforholdet, men likevel bedre enn med 16:9-skjerm.

Den noe rimeligere modellen Olympus E-PL3 har fått en vippbar skjerm, og vi spør oss hvorfor ikke E-P3 har fått det samme. Det ville gjort det enda lettere å ha kontroll på bildene du tar fra forskjellige kreative vinkler. Til Olympus' forsvar kom E-P3 til butikkhyllene før E-PL3, men vi syns fortsatt det er et merkelig valg. Olympus E-P3 er tross alt toppmodellen i PEN-serien og burde dermed hatt vippbar skjerm.

Søker

Tilbake til toppen

Olympus E-P3 har ingen søker, og man må i utgangspunktet benytte skjermen bak på kameraet for å komponere bilder og få oversikt over eksponeringsverdier. Likevel er det mulig å kjøpe en av Olympus sine elektroniske søkere, enten VF-2 eller VF-3. En elektronisk søker gir fotografen en fordel i sterkt sollys, og er et nyttig tilbehør for de som foretrekker å fotografere på den gamle måten. De av dere som har mer erfaring med speilreflekser enn kompaktkameraer, vil være begeistret for denne muligheten.

Siden denne testen tar for seg Olympus E-P3 og ikke tilleggsutstyret, skal vi ikke gå noe særlig inn på det området, men kombinasjonen mellom VF-2 og E-P3 fungerer veldig godt, og gir deg nesten følelsen av å fotografere med et speilreflekskamera. Det er godt å ha andre alternativer enn skjermen, spesielt i veldig sterkt sollys. Men skjermen gjør jobben godt, det må påpekes. Dermed vil valg elektronisk søker eller ikke bli en vurdering basert på egne bruksmessige preferanser. VF-2 passer til både E-PM1, E-PL3 og E-P3. Vårt inntrykk er at den elektroniske søkeren fungerer like bra på alle tre.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan Olympus E-P3 er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Med kameraene i PEN-serien har Olympus valgt forskjellige innfallsvinkler til E-PM1, E-PL3 og E-P3. Kort fortalt går det ut på at E-PM1 er en minimalistisk versjon av storebrødrene, mens E-P3 i andre enden har flere knapper og er noe større fysisk sett. Hvor stor betydning har dette for bruken?

På denne siden vil vi snakke mer om hvordan E-PM1 er i bruk, og vurdere selve brukeropplevelsen.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

Der Olympus E-PM1 er beregnet for dem som ikke trenger rask tilgang til alskens funksjoner, representerer E-P3 mye av det motsatte. E-P3 er utstyrt med nær dobbelt så mange knapper, noe som gjør rask betjening underveis flere hakk lettere. Dette er også den største forskjellen mellom de forskjellige kameraene i PEN-serien.

Vi nevnte kort på forrige side at E-P3 har noen smarte løsninger som gjør det mer behagelig å bruke E-P3. Først og fremst tenker vi da på håndgrepet ved siden av objektivet, som gir høyre hånd et enda bedre grep. Bak på kameraet er det en liten utheving fra topp til bunn, som gjør at tommelen hviler naturlig. Og der hvor tommelen hviler naturlig har Olympus lagt inn noe veldig smart, nemlig en ring hvor enten blender, lukkertid eller ISO kan justeres. Dette fungerer som en drøm, og det er først nå vi skjønner hvor mye vi savnet denne ringen på E-PM1.

I likhet med E-PL3 og E-PM1 kan de fleste innstillinger justeres via fireveis-kontrolleren som sitter bak på kameraet. Her kan blender, lukkertid, ISO, blitsinnstillinger, hvitbalanse, opptakshastighet, og mange andre ting justeres. Det eneste minuset her er at fireveis-kontrolleren antakeligvis er så liten at du nok vil komme borti andre knapper ved et uhell. Tilsvarende er tilfelle på E-PL3 og E-PM1.

En annen smart detalj ved E-P3 er de forskjellige funksjonsknappene som du kan bestemme hva skal gjøre. Dette gjør betjeningen av kameraet vesentlig raskere enn i E-PM1, og kan i ytterste konsekvens gjøre at du rekker å ta det ene livsviktige bildetkam, i stedet for å knote vekk muligheten på kameraet.

Med dette kameraet skal Olympus ha skryt for at ergonomien og betjeningen er bedre enn i E-PM1. Flere ting vi etterlyste i vår test av E-PM1 har vi funnet i dette kameraet. Det er bedre å holde i, og vi liker at det er flere knapper tilgjengelig til direkte justering av innstillinger. Samtidig er det verdt å bemerke at E-PM1 nok er ment for en annen målgruppe enn for E-P3, selv om vi tror flere er interessert i å vite om det er verdt å betale flere tusenlapper mer for å få tak i E-P3, kontra E-PM1.

Kattepus på Bygdøy. Redigert skånsomt etter egne preferanser. ISO 250, 1/80 sekund, f/1.7

Fokus

Tilbake til toppen

Olympus gikk høyt ut og hevdet at de nyeste PEN-kameraene (inkludert E-P3) hadde den raskeste autofokusen i verden. Vi har ikke hatt mulighet til å verken bekrefte eller avkrefte dette, men vi synes autofokusen i E-P3 er rask og nøyaktig. Mye av grunnen til dette kan være Olympus' TruePic VI-prosessor, som kan sjekke fokus opp mot 120 ganger i sekundet. E-PM3 benytter seg av et kontrast-basert fokussystem, i likhet med de fleste speilløse kamera. Autofokussystemet til E-P3 er i utgangspunktet det samme som i E-PL3 og E-PM1, men Olympus skal ha gjort noen endringer i E-P3.

E-P3 har en smart assistansefunksjon ved manuell fokusering. Du kan velge om skal få opp en forstørret del av bildet når man vrir på fokusringen, slik at det blir lettere å sette fokus manuelt. Om dette valget er aktivert, vil kameraet zoome inn til 10x hver gang du rører fokusringen på objektivet, og dermed gjøre jobben betraktelig enklere for deg. Dette fungerer veldig bra.

Den venstre knappen på fireveiskontrolleren gir deg mulighet til å velge fokuspunkt. Og det er ikke få punkter som Olympus har satt inn i E-P3, faktisk kan du velge mellom 35 forskjellige fokuspunkter. E-P3 er ikke noe unntak fra regelen; autofokusen er best og raskest i sentrum av bildet, men vi opplever at E-P3s autofokus jevnt over er raskt og pålitelig, faktisk enda raskere enn i E-PL3 og E-PM1. Med Olympus E-P3 har du mulighet til å velge mellom kontinuerlig fokus med og uten følgefokus, og enkeltskuddsfokus. I tillegg har kameraet en innstilling for ansiktsgjenkjenning.

Olympus E-P3s fokushastighet og -presisjon i lavlys er ganske god, men lite lys betyr selvsagt vesentlig verre arbeidsforhold for kameraet. E-P3 sliter mye mer, med betraktelig mer søking fram og tilbake, men den er hakket vassere enn E-PM1. Blir det for ille, kan du ta i bruk det røde hjelpelyset som hjelper betraktelig på nøyaktigheten og hastigheten til autofokusen. Riktignok er det verdt å nevne at det røde lyset kan være sjenerende og det kan ta mye oppmerksomhet. Men det gjør jobben.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Toppmodellen i PEN-serien er faktisk et tregere kamera enn den lille godbiten E-PM1, som vi testet tidligere i vår. Mens vi klarte å oppnå rett under seks bilder i sekunder for E-PM1, er Olympus ifølge spesifikasjonene god for tre bilder i sekundet. Under våre målinger fant vi nok en gang ut at Olympus hadde vært nøkterne, og at E-P3 var god for rett over fire bilder i sekundet. På JPG-opptak klarte den over 20 bilder før bufferen ble fylt opp, mens med RAW valgt som opptaksformat klarte den like høy hastighet, men bufferen ble fylt opp etter ni bilder. På RAW+JPG klarte den 18. I alle tilfeller fortsetter kameraet å skyte med begrenset hastighet etter at bufferen har blitt fylt opp.

Som vi nevnte i forrige avsnitt er E-P3 faktisk tregere enn E-PM1. Olympus har tydelig prøvd å skille de forskjellige PEN-kameraene i pris, uten at vi hele tiden syns det reflekteres i funksjoner og ytelse. Dette er et av punktene. E-P3 burde vært like rask, om ikke raskere enn E-PM1. Vi syns ikke dette holder, og sammenlignet med andre, nye speilløse kameraer er ikke dette godt nok.

Menyer

Tilbake til toppen

En av de tydelige forskjellene mellom E-PM1 og EP3 er menyene. Når du trykker deg inn på oppsettsmenyen i E-PM1 kommer du først inn på en slags hurtigmeny hvor du kan velge å ta i bruk noen "kreative" kunstfiltre, eller velge noen automatiske programmer. Denne hurtigmenyen er ikke i E-P3, noe som er et kraftig signal om hva slags mennesker Olympus forventer skal kjøpe de forskjellige kameraene. Der avanserte funksjoner er gjemt mer bort i E-PM1, er de hentet fram i E-P3, og omvendt med funksjoner som kunstfiltrene, og så videre.

Slik ser menyen ut på Olympus E-P3.

E-P3s oppsettsmeny består av flere forskjellige kategorier på venstre side av skjermen, hvor hver kategori har sitt eget ikon. Her kan du gjøre en mengde forskjellige ting, av både enkel og mer avansert grad. Via en av underkategoriene har du mulighet til å skjule flere av de avanserte innstillingene, dersom du vil ha det enkelt og la kameraet gjøre mesteparten av jobben. Vi synes menyen er litt knotete, og at Olympus er i overkant glad i undermenyer. Et eksempel på dette er at for å kunne formatere kortet må du klikke deg inn på kortinnstillinger, hvor det eneste valget du da får er "formater". Det føles unødvendig, og er noe som gjør menyen litt for komplisert.

Batteri

Tilbake til toppen

I følge CIPA klarer Olympus E-P3 330 bilder per lading. Denne testen blir utført slik at 50 prosent av bildene er tatt med blits, resten uten. Tar man bare bilder uten blits vil tallet bli betraktelig bedre. Vurderingen av E-P3s batterikapasitet avhenger av hvilke kameraer man sammenligner med. Det er verdt å nevne at E-P3, E-PL3 og E-PM1 har samme batteri, samtidig som kameraene er rettet mot forskjellige målgrupper. Der 330 bilder kanskje holder for en E-PM1-bruker, er det ikke sikkert at det samme gjelder for en som har brukt de ekstra tusenlappene på E-P3. Samtidig er selv E-P3 relativt kompakt, og jo mindre kameraer, desto mindre plass til batterier får man. Dermed er ikke disse tallene helt borti natta, og E-PM3 bør holde ut en ganske lang dag med fotografering - vel å merke uten blits.

På grafen over ser vi at E-P3 har helt middels batterikapasitet. Nikon V1 er best i klassen, spesielt størrelsen på kameraet tatt i betraktning. Konklusjonen her blir dermed at E-PM1 ikke utmerker seg i noen av endene på skalaen - og det er akseptabelt.

Funksjoner

Tilbake til toppen

Olympus E-P3 er i bunn og i grunn et kamera som ikke er spekket med funksjoner, i likhet med lillebror E-PM1. Om det er et stort minus skal vi ikke si sikkert, for hele PEN-serien lever på retrobølgen. Ting skal være enkelt og bra. Det holder at det tar gode bilder og er lett å bruke, og de kravene oppfyller E-PM1.

Av funksjoner i kameraet finnes blant annet en hel del fancy effekter som de tidligere omtalte kunstfiltrene, som blant annet gir deg muligheten til å etterligne tilt-funksjon og kornete svart/hvitt-film samt å legge på litt vignettering, altså mørkere hjørner. Dette er effekter som tradisjonelt blir mye brukt i billigkameraer, og Olympus har puttet dem inn i de fleste av sine kameraer, men vi syns bruksverdien er relativt begrenset, spesielt etter den første halvtimen med leking. Vi tror kjøpere av E-P3 etterhvert vil sette pris på at dette er mer gjemt enn i E-PM1. I løpet av testtiden har vi tatt bilder i RAW+JPG, noe som har gitt oss frihet til å eksperimentere med kunstfiltrene i større grad. Med RAW-filen i bakhånd har vi uansett en redning.

En av kunstfiltrene som E-P3 tilbyr er "dramatisk effekt". Det er kanskje den minst vellykkede av dem alle.

Kameraet har i tillegg en funksjon for forskjellige scener, hvor du kan velge mellom 23 forskjellige motivprogrammer, blant annet portrett, sport, landskap og makro. I tillegg får du funksjonen "3D foto", hvor kameraet instruerer deg til å ta to bilder etter hverandre som tilsammen skal kunne gi en 3D-effekt på en skjerm som er kompatibel.

En annen funksjon som er standard i de aller fleste kameraer, er filming i full-HD. E-P3 er ikke et unntak i denne sammenheng, og kan varte opp med filming i to forskjellige formater, Motion JPEG og AVCHD. Forskjellen mellom disse er at Motion JPEG er lettere å dele og redigere, men på den andre siden har den en filbegrensning på 2GB i kameraet og filmer bare i HD (1280 x 720). AVHCD kan derimot holde på mye lenger og filmer i FullHD.

Tilt-effekten til Olympus E-P3 er noe mer subtil og elegant enn "dramatisk effekt".

Spesifikasjonsmessig har E-P3 temmelig mye å varte opp med, dog ikke i samme liga som Panasonics GH2, som er mye brukt til filming. Med full-HD-oppløsning kan du filme med to forskjellige bitrater - kalt "60i fine" og "60i normal". Bitraten på disse er på henholdsvis 17 Mbps og 13 Mbps. I tillegg kan man filme progressivt med 60 bilder i sekundet på 1280 x 720 i oppløsning.

Skjermen på E-P3 har som tidligere nevnt et 3:2-format, noe som gjør at under filming vil du få svarte horisontale kanter øverst og nederst på skjermen, sett at du velger å filme i 16:9-format.

Akilleshælen i videofunksjonen er felles med mange andre kameraer: Lydkvalitet og mulighet for lydinnstillinger. Det er ingen volumkontroll, annet enn at du kan slå av lydopptak. Du har muligheten til å bruke en ekstern mikrofon, men da trenger du en adapter som heter EMA-1, som kobles inn i tilbehørsporten på E-P3. Det betyr at du ikke kan bruke den elektroniske søkeren samtidig.

Et annet pluss er at E-P3 har en egen knapp dedikert til videoopptak - slik at du enkelt og greit kan sette i gang et videoopptak uten å måtte slite deg gjennom en meny og lignende. Det er også verdt å nevne at flere av de forskjellige kunstfiltrene også fungerer under videoopptak.

Videofunksjonen på Olympus E-P3 er tilfredsstillende, men skal du virkelig ha god videokvalitet innenfor microFourThirds-systemet, sier vi det igjen; gå for Panasonic GH2.

Tilbake til toppen

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Olympus E-P3 på ISO 2500, med svært beskjeden støyfjerning. Redigert etter egne preferanser i Lightroom 4 (Klikk på bildet for full oppløsning).

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 200. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Sammenligningbilder - lav ISO

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 200. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Sammenlignet med Samsung NX200

Nedenfor ser du utsnitt av et testbilde tatt med testkameraet, på ISO 200. Fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningbilder - stigende ISO

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

400 ISO:

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon V1

800 ISO:

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon V1

1600 ISO:

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon V1

3200 ISO:

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon V1

6400 ISO:

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Sammenlignet med Samsung NX200

Sammenlignet med Nikon V1

12800 ISO:

Sammenlignet med Panasonic GX-1

Sammenlignet med Samsung NX200

Bildestøy, konklusjon

Olympus E-P3 har samme bildebrikke som E-PM1 og E-PL3, og vi klarer ikke å finne noen nevneverdige forskjeller i bildekvaliteten utover den feilmarginen man kan forvente fra kamera til kamera. Da vi tidligere testet E-PM1 skrev vi at den gjennomgående undereksponerte med mellom 0,5 - 1 EV. E-P3 eksponerer noe lysere, men det er fortsatt tydelig at den undereksponerer noe rundt 1/3 EV. Siden støy er mer synlig i skyggeområdene vil dermed de nyeste kameraene i PEN-serien komme dårligere ut enn konkurrentene.

Sammenlignet med det nyeste av speilløse kameraer på markedet så sakker E-P3 akterut når det gjelder bildekvalitet og bildestøy. Mye av skylden må den aldrende bildebrikken til E-P3 få. Olympus E-P3 er fullt brukbart opp til ISO 1600 - men vi ville vært forsiktige med å presse ISO-verdiene høyere. Fra 3200 og opp kommer støyen stadig raskere, og ISO 12800 fungerer kanskje til nødstilfeller.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

De færreste kameraer klarer å få hvitbalansen helt korrekt på automatisk innstilling, og E-P3 utmerker seg verken på godt eller dårlig vis i denne sammenhengen. Likevel er det en del bedre enn lillebror E-PM1, og hvis du bare tar bilder i JPG-formatet vil dette kanskje være en viktig faktor.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


          ISO 200 / ISO 400 / ISO 800 / ISO 1600 / ISO 3200 / ISO 6400 / ISO 12800

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)
Olympus E-P3 gjengir gråtoner veldig presist, men vi ser at svart glir litt ut opp mot høyeste ISO-verdi. De lyseste gråtonene gjengis nesten helt korrekt fra ISO 200-3200, noe som er veldig bra. Vi lot oss tidligere imponere av E-PM1s evne til å gjengi gråtonene, men E-P3 slår lillebroren.


Hudtoner (1-2)
Tar du ofte bilder av mennesker, er det en fordel at kameraet ditt kan gjengi hudtonene korrekt. Olympus E-P3 gjør en god jobb her, og spesielt gjengivelsen av mørke hudtoner er imponrende! De lyse hudtonene sliter E-P3 noe mer med, men totalt sett består E-P3 med god margin.


Blått, grønt og rødt (13-15)
Kameraets gjengivelse av RGB-fargene er over gjennomsnittet, men spesielt på høyere ISO-verdier sliter E-P3 noe med å gjengi rødfarge.


Gult, magenta og cyan (16-18)
Evnen til å gjengi magenta og cyan er kanskje av de fargene E-P3 sliter mest med. Gult gjengis presist, mens magenta blir gjengitt helt middels. Presis fargegjengivelse av cyan er derimot ikke noe Olympus E-P3 kan putte på CV'en.

Fargegjengivelse, konklusjon

Olympus E-P3 leverer en fargegjengivelse som vi mener er over gjennomsnittet. Spesielt gråtoner og hudtoner blir gjengitt med en imponerende presisjon. Sammenligner vi den øvrige fargegjengivelsen med lillebroren Olympus E-PM1, må dessverre E-P3 se seg slått, men da kan det være greit å minne om at E-PM1 er blant de aller beste i klassen. Olympus E-P3 trenger ikke være flau over resultatene, for det den er god på, gjør den veldig godt, mens de andre resultatene er litt over middels.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situsjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Ovenfor ser du de avfotograferte plansjene, og nedenfor ser du resultatene fra målingene av dem, først med høy toleransegrense for bildestøy, og lenger nede med lav.

Av grafen over ser vi at Olympus E-P3 faktisk er bedre enn Panasonic GX-1 på ISO 200-400, men derfra er tendensen klar. Panasonic GX-1 gjør det bedre og bedre, mens kurven peker nedover for E-P3. Likevel er den et hakk bedre enn lillebror E-PM1 fra ISO 800 og utover. Tar vi den aldrende bildebrikken til E-P3 og E-PM1 med i betraktningen er disse testresultatene ingen overraskelse. Kameraer presterer godt under gode lysforhold, men med en gang ISO-verdiene skyter i værene, går dynamikkomfanget rett nedover.

Ser vi på grafen under, som er mer kresen på støyen, gjør Olympus E-P3 det fortsatt greit. Faktisk er den nest best av alle kameraene på ISO 200, og innehar tredjeplassen til og med ISO 800. Fra da av ser vi samme trend som i forrige graf, dynamikkomfanget får svi. Fra ISO 1600 er Olympus E-P3 så å si på bånn.

Høylys og skygger, konklusjon

Så lenge du klarer å holde ISO-verdiene mellom 200-800 presterer faktisk Olympus E-P3 temmelig bra. Den er ikke på noe sted best i klassen, men den presterer jevnt over bra. Unntaket er når ISO-verdiene presses over 800, da daler kameraets evne til å gjengi høylys og skygger samtidig. Kameraet får pluss i margen for resultatene på ISO 800 og under, men stryk fra alt over.

Oppsummering: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Olympus E-P3 er et kamera som både begeistrer og får deg til å rive deg i håret. For å ta fordelene først: Olympus E-P3 har bra automatisk hvitbalanse, og en fargegjengivelse som er veldig god. Dette vil være spesielt viktig for deg som kun tar bilder i JPG, da du har begrenset med muligheter til å rette opp i eventuelle feil i etterkant.

Det største problemet med Olympus E-P3 er dens aldrende bildebrikke, som den deler med E-PM1 og E-PL3. Den 12-megapiksels store brikken den er utstyrt med fra Panasonic klarer ikke å hevde seg sammenlignet med nyere bildebrikker med høyere oppløsning. Dette gir seg dessverre til kjenne på støytestene. Hadde E-P3 hatt en bedre bildebrikke, ville kameraet vært skremmende bra. Samtidig må vi spørre oss - er disse forskjellene synlig under hverdagsbruk? Antakeligvis ikke, med mindre du utsetter E-P3 for svært vanskelige lysforhold. Må du forbi ISO 1600, så bør eksponeringen sitte.

Når det gjelder kameraets evne til å gjengi både høylys og skygger samtidig så presterer det noe bedre enn E-PM1. Siden kameraene har samme bildebrikke kan disse forskjellene grunnes forskjellige innstillinger, eller bare være naturlige variabler.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

Olympus E-P3 er et kamera som gir mye av seg selv, og E-P3 markerer den kneiken som PEN-kameraene nå for alvor har kommet seg over. Du trenger ikke ha en altoverskyggende interesse for tiden da de originale PEN-kameraene herjet markedet for å kjøpe de moderne PEN-versjonene. Du trenger heller ikke gå i hipsterdress eller ha bart tilsvarende Hasse Hope for å kjøpe et PEN-kamera. Det var vel neppe et krav før, heller, men nå kan man i større grad kjøpe et PEN-kamera med hodet, og ikke hjertet.

Da Olympus E-P1 kom for tre år siden fikk den kritikk for treg autofokus, dårlige menyer, labre betjeningsmuligheter i form av knapper, samt en veldig dårlig skjerm. Nå er autofokusen til E-P3 en av de beste på markedet, i hvert fall hva speilløse konkurrenter angår. Flere knapper og bedre menyer har kommet til, og skjermen har blitt betraktelig skarpere - og dermed bedre.

Vi skulle bare ønske de kunne byttet ut den gamle, utdaterte bildebrikken mot noe nyere. Bildebrikken som sitter i E-P3 (og E-PM1 og E-PL3) er essensielt den samme som satt i Panasonic DMC-G1 da den kom i 2008. Dette gjør at E-P3 ikke yter så bra som den burde gjort, spesielt på høye ISO-verdier. Bildebrikken fortjener ikke å være i dette selskapet, og i hvert fall ikke å sitte i et kamera til den prisen. Det ville være lettere å rettferdiggjøre denne bildebrikken i billigmodellen E-PM1 og mellommodellen E-PL3, men i toppmodellen E-P3 syns vi ikke den hører hjemme.

Likevel er det verdt å bemerke noen ting. Det er ikke sikkert du er kresen nok på bildene til at den aldrende bildebrikken kommer til å plage deg. Tar du ofte bilder på kvelden eller inne i dunkelt lys er ikke E-P3 det beste kjøpet. Til så å si alle andre formål duger E-P3 godt. Vil du ha et kamera som klarer å fotografere sportsaktivitetene til ungene? Frister det med et kamera som er lett å ta med seg og som har et bredt utvalg av objektiver tilgjengelig? E-P3 er et veldig godt kamera, men hvorvidt du bør kjøpe det eller ikke avhenger helt av dine behov.

Fontene på Rådhusplassen. Konvertert til svart/hvitt i Lightroom 4.

Valuta for pengene

En av innvendingene mot Olympus E-P3 er det faktum at den er noe dyr sammenlignet med konkurrentene. Spesielt gir microFourThirds-konkurrenten Panasonic GX-1 bedre bildekvalitet og høy ISO-egenskaper for en knapp tusenlapp mindre. Det er et poeng som vanskelig kan forbigås i stillhet.

Rådhusplassen. Redigert etter egne preferanser i Lightroom 4.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som er opptatt av god kvalitet i en kompakt kropp.
  • Brukere som er opptatt av god manuell kontroll over kameraet.

Passer ikke for:

  • Brukere som driver med seriøs sportsfotografering.
  • Brukere som vil ha mest mulig for pengene.
  • Brukere som trenger god ytelse på høye ISO-verdier.

Alternativer

  • Samsung NX200: Kompakt og solid hus fra Samsung. Ingen mulighet for søker. Større objektiv, men brukbart utvalg. Bedre bildekvalitet enn i E-P3, og større bildebrikke.
  • Sony NEX-5n: Kompakt systemkamera fra Sony. Ligger rundt 500 under E-P3 i pris. Lite kamerahus, vridbar skjerm og stor standardzoom. Dårligere utvalg av optikk enn til Olympus/Panasonic. Større bildebrikke enn i E-P3, og visstnok bedre bildekvalitet.
  • Olympus E-PL3: Dette er kameraet midt mellom E-PM1 og E-P3. Naturligvis er dette også et dyrere alternativ enn E-PM1. Disse tre kameraene ligner veldig mye på hverandre, og det er små forskjeller som skiller dem.
  • Panasonic DMC-GF3: Et kamera som ligner mye på E-P3 både i størrelse, spesfikasjoner, samtidig er det en del billigere. Er en del av microFourThirds-systemet, noe som gir deg tilgang til et arsenal av passende objektiver. Har ikke mulighet for søker.
  • Panasonic Lumix DMC-GX1: Kanskje kameraet som ligger nærmest E-P3, sett bort fra E-PL3 og E-PM1. Har høyere oppløsning med sine 16 megapiksler. Er du ute etter god ytelse på høy ISO Er også del av microFourThirds-systemet.
  • Nikon J1: Vil du ha noe enda mer kompakt enn kameraene i PEN-serien? Da er kanskje Nikons J1 veien å gå, selv om vi syns den er noe kostbar.
annonse