Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

LG KE850 Prada

Prada-telefonen har tre taster på fremsiden og fire på sidene. (Alle foto: Marius Valle)

Design, skjerm og menyer

Alt styres med den berøringsfølsomme skjermen.
Telefonen er 12 millimeter tykk.

Takk til Telebutikken Galleriet i Bergen for lån av LG KE850 Prada.

Det var nok mange som hevet både ett og to øyenbryn da LG introduserte KE850 Prada. Telefonen er, som navnet antyder, laget i samarbeid med det italienske motehuset Prada.

I likhet med Apples iPhone er telefonen basert først og fremst på en berøringsfølsom skjerm. Vi skal imidlertid ikke beskylde LG for plagiering: Prada-telefonen ble presentert lenge før Apple presenterte iPhone.

For å ta det med en gang: Likhetene mellom de to telefonene stopper ved utseendet. Prada er nemlig mindre, og utstyrt med et helt annet operativsystem.

Prada-telefonen er forholdsvis liten, og størsteparten av fremsiden er dekket av en stor skjerm. Over skjermen er Prada-logoen trykket i sølvfarge. Under skjermen sitter de tre eneste tastene på fremsiden: En til å legge på, en til å svare og en til å slette eller gå tilbake i menyene.

På venstre side av telefonen sitter to piltaster med flere funksjoner, som for eksempel volum og endring av ord under SMS-skriving. På samme side finner du en egen tast for å endre profiler.

Høyre side består av en egen tast for å låse og åpne tastene og skjermen. Her finner du også en tast for å starte kameraet og mp3-spilleren.

All vanlig tasting gjøres på den berøringsfølsomme skjermen.

Smått og godt
Prada-mobilen er overraskende liten og tynn, og ligger svært godt i hånda. Den glir også lett ned i alle tenkelige lommer. Det kan kanskje være en idé å bruke det medfølgende etuiet om du vil unngå å ripe opp skjermen.

Skjermen og telefonen generelt er nemlig laget i plast. Sidene av telefonen ser ut til å være i metall, men er i realiteten forkrommet plastikk.

Siden telefonen styres ved å trykke rett på skjermen, blir den da også naturlig nok fort tilsmusset av fingermerker. Belegget over skjermen er forholdsvis motstandsdyktig mot flekker, og etter litt bruk går det fortsatt an å se hva som står der. Men det er absolutt å anbefale at du har med en liten pussefille.

Telefonen er ellers svært godt bygget, selv om vi kanskje hadde foretrukket glass og ikke plast foran skjermen. Det er for øvrig null og niks knirking og knaking i telefonen.

Alt i alt har LG og Prada skrudd sammen et pent og solid produkt.

Hovedmenyen er delt opp i fire deler.
I hvilemodus befinner menytastene seg på skjermen.

Stort og skarpt
Prada-skjermen er tre tommer stor og berøringsfølsom. Den er ikke det vi ville kalt trykkfølsom, siden du ikke fysisk trykker noe ned.

I motsetning til mange tradisjonelle trykkfølsomme skjermer er Prada-mobilens skjerm skarp og fin. Den har den noe utradisjonelle oppløsningen 240 x 400 piksler, siden den er veldig bred.

Skjermen er god å se på, og egner seg bra til bilder, spill, nettleser og videosnutter.

Nesten smarttelefonmeny
Menyene i telefonen ligner litt på de du finner i Sony Ericssons smarttelefoner, som bruker menysystemet UIQ. I hvilemodus kan du trykke på et ikon for hovedmeny, oppringing, meldinger eller telefonbok.

Hovedmenyen består av to rader med ikoner, og faner nedover høyre side, som tar deg inn i de fire hovedvalgene i menyen; telefonfunksjoner, multimedia, nyttefunksjoner og innstillinger.

Ikonene er store, slik at det er enkelt å treffe dem med fingrene.

Når du skal bla deg nedover i lister, som for eksempel telefonboken, legger du en finger over rullefeltet et lite øyeblikk, og drar deg nedover eller oppover.

De andre funksjonene i telefonen er også avhengige av den berøringsfølsomme skjermen.

Ikke fulltastatur
Når du skal skrive får du opp et vanlig nummertastatur, slik at du skriver som på en vanlig telefon. Dette virker litt snodig, siden det tross alt ville vært mulig å ha et fulltastatur på skjermen. Men vi ser absolutt et poeng i at skjermen ville blitt for liten til hele tastaturet.

Å skrive på tastaturet er lett, siden tastene er store. Du må likevel venne deg av med å taste på samme måte som på vanlige tastaturer, siden du må fysisk løfte fingeren vekk fra skjermens overflate hver gang du trykker.

Enkelt å trykke rett
Det er også ganske enkelt å unngå å trykke feil. Enkelt forklart så markerer du et valg når du trykker på skjermen, og utfører det når du løfter fingeren igjen. Dersom du for eksempel treffer feil menyvalg holder du bare fingeren på skjermen og drar den til rett menyvalg, og slipper.

En berøringsfølsom skjerm aldri vil fungere like bra som et tastatur, men Prada-telefonen er uansett en av de beste løsningene vi har prøvd så langt.

Telefonen er ellers kjapp i responsen, og det er lite venting i menyene og de andre funksjonene generelt.

Alt i alt fungerer LGs menysystem og berøringsfølsomme skjerm bra. Ikke like bra som taster, men fortsatt bra.

Maskinvare, teknologi og nytte

Pent, men slapt
Prada-mobilen har ifølge våre ytelsesmålinger helt greit Java-ytelse. Det betyr at de fleste Java-programmer og spill vil kjøre tilfredsstillende.

Dessverre støtter Prada-telefonen i likhet med de fleste andre LG-telefoner ikke 3D-spill. Dermed kan du glemme de nyeste spillene.

Prada-telefonen har, i likhet med nesten alle LG-telefonene vi har prøvd, begrensninger i Java-støtten. Dermed er det langt i fra sikkert at alle spill og programmer vil fungere.

(Taletidstesten er gjort i samarbeid med Telenor)
Prada-telefonen er ikke spesielt stor.

Batterilevetiden er oppgitt til minimale tre timer. Det er ikke mye å skryte av for å si det mildt. Vår taletidstest viser at telefonen holder ut nesten en og en halv time mer enn oppgitt, så i praksis er ikke resulatetet så veldig ille.

En trøst kan være at vi under bruk totalt sett opplevde batteriet som bra, og vi måtte ikke lade hver dag.

Samtalekvaliteten i telefonen er god i begge ender. Dessverre er ikke den innebygde høyttalende håndfrien noe særlig å skryte av. Lyden er lav, både i lydstyrke og kvalitet.

Prada-mobilen har minimale 8 MB minne innebygget, men i esken følger det heldigvis med et MicroSD-minnekort på 256 MB.

Mye utstyr
Minnekortet må installeres inni telefonen, bak batteriet. Upraktisk dersom du skifter minnekort hele tiden, men hvem gjør vel det?

I esken følger det også med et drøss med ekstrautstyr. Du får hodesett med fjernkontroll, hvor hodesettet kan byttes ut med et vanlig hodesett. Det følger også med lader og USB-kabel. I tillegg selvsagt et Prada-futteral og en Prada-pussefille.

Alt i alt imponerer ikke telefonen i denne kategorien, men den skuffer heller ikke. Skikkelig midt på treet dette, altså.

Ingen tvil om hvem som står bak designen.
Kameraet sitter på baksiden.

Mangler mye
Designtelefoner er vanligvis ikke stappet med det nyeste og beste innen kommunikasjonsteknologi. Prada-mobilen er intet unntak.

Telefonen har trebånds GSM, noe som sørger for at du kan ta med deg telefonen over atlanteren.

Internettilkobling besørges gjennom GPRS og Edge. Dermed får du ikke spesielt høy tilkoblingshastighet, men den vil være stabil i stort sett hele Norge.

3G og Wi-Fi mangler telefonen. Det er forsåvidt greit nok, siden vi ikke ser for oss at dette er store ankepunkter hos målgruppen.

Det ville imidlertid ikke vært unaturlig at teknologiene fantes i telefonen, i og med at den er rimelig stiv i pris.

Telefonen har ellers blåtann 2.0 og USB 2.0. Disse to teknologiene sørger for at du kan overføre filer til og fra telefonen i forholdsvis høye hastigheter.

Prada-mobilen har innebygget epostklient med støtte for Pop3 og Imap4. Wap-leseren fungerer forsåvidt greit, men har ikke mulighet til å laste inn vanlige nettsider. Sider som Amobil.no er rett og slett for store til at de kan lastes. Heldigvis kan Prada-mobilen kjøre Opera Mini, slik at du får en bedre nettleser og kan vise vanlige nettsider.

Oppsummert byr Prada-telefonen bare på de grunnleggende funksjonene, og disse fungerer greit.

Denne beskjeden må du venne deg til dersom du bruker mp3-spilleren.

Grei telefonbok
Telefonboken i Prada-telefonen har plass til tusen oppføringer med flere felter. Du kan lagre hjemmenummer, mobilnummer, kontornummer, e-post og faks. I tillegg kan du definere grupper og gi hver kontakt egen ringetone og bilde, og legge til et notat for hver kontakt.

Å søke i telefonlisten er enkelt. Du kan enten bla deg igjennom ved å dra fingeren over skjermen, eller søke på navn.

Kalenderen fungerer også bra. Siden det er mange små tall i månedsvisningen, kan det være vanskelig å treffe rett når du skal velge en dag. LG har løst dette ved at du drar et uthvet felt med datoen over kalenderen for å markere rett dag.

Kalenderen er ikke spesielt avansert. Du kan for eksempel ikke angi om oppføringer gjelder møter, gjøremål eller annet. I tillegg er hver oppføring begrenset til 25 tegn. Kalenderen vil altså ikke fungere spesielt bra om du bruker telefonen som planlegger, men for vanlig fritidsbruk fungerer det greit.

Telefonen har notatblokk og talememo, og du kan også vise Microsoft Office-filer og PDF-dokumenter.

Ekstremt irriterende system
En ting som imidlertid irriterer oss grønne er måten LG har lagt opp filsystemet sitt. Dersom du for eksempel overfører en PDF-fil til minnekortet, og legger den i roten eller i en mappe, kan du se filen, men ikke åpne den. Det går ikke an å åpne filen med mindre den ligger i mappen "dokumenter". Det samme gjelder annet innhold som musikk.

Dette er svært irriterende, og vi kan ikke fatte eller begripe hvorfor LG absolutt skal gjøre det så vanskelig for brukeren. Det burde vært mulig å lage sine egne mapper og legge filene sine der man ville.

Kamera og underholdning

Mp3-spilleren er oversiktlig og enkel å bruke.
Med i esken får du blant annet med en fjernkontroll til mp3-spilleren.

Musikkirritasjon
Irritasjonen fra filsystemet forplanter seg til mp3-spilleren. Det tok oss nemlig en god stund å finne ut hvor i all verden mp3-filene skulle ligge på minnekortet for at de dukker opp i mp3-spilleren.

Du må nemlig legg filene i en undermappe av Lyder-mappen på minnekortet, og du kan ikke legge mapper under denne mappen. Dersom du legger hvert album i en mappe finner ikke spilleren et pip. Dette er en unødvendig begrensning, og gjør det vanskeligere å skifte ut et album for eksempel.

Og irritasjonene stopper ikke her. Du kan ikke spille av musikk samtidig som du bruker et Java-program, wap, henter e-post, bruker kamera eller ser på bilder. Hvorfor det er slik kan bare LGs produktutviklere vite, men det er helt sikkert at det er en irriterende begrensning som er lite logisk for sluttbrukeren.

Prada-telefonen har i alle fall en mp3-spiller, og når forholdene ligger til rette for det, er det en bra mp3-spiller.

Spilleren er for eksempel enkel å styre med fingrene, kanskje med unntak av å bla i spillelisten. Det hele ser veldig pent og oversiktlig ut, og lyden er god. Spilleren kan gå i bakgrunnen, så lenge du ikke gjør noe av det som er nevnt over.

Det er imidlertid ingen mulighet for verken lydutjevner eller musikkbibliotek, noe som i bunn og grunn gjør at Prada-telefonen aldri vil være noe annet enn en ekstra mp3-spiller når du ikke vil ta med Creative-spilleren din.

Den medfølgende fjernkontrollen gjør at du slipper å fiske telefonen opp av lomma når du skal skru opp lyden eller skifte sang.

Telefonen har innebygget FM-radio med god lyd. Og det er selvsagt ikke mulighet til å legge radioen i bakgrunnen slik at du for eksempel kan skrive SMS mens du hører på Nitimen.

Alt i alt reddes Prada-telefonen av at lyden i mp3-spilleren er god, og at den er enkel å bruke. Det er veldig mye å klage på, men så lenge du lærer deg reglene i LG-ingeniørenes spill fungerer det greit.

Bildeknipsing er en fryd med Prada-mobilen.

Schneider Kreuznach
Det er ikke bare Nokia som samarbeider med kjente fotooptikkprodusenter. LG er til sengs med Schneider Kreuznach, og Prada-telefonen har optikk derfra.

Kameraet har autofokus, og to megapikslers oppløsning. Blits finnes ikke, men kameraet har en mer vanlig løsning med kameralys.

Gode greier
Kameraet er overraskende kjekt å bruke. Søkeren fyller hele skjermen, og det er en smal sak å stille inn kameraet. Her gjøres alt ved å trykke rett på skjermen.

Søkerbildet er klart og skarpt, og henger godt med når du beveger telefonen.

LG har valgt en autofokus som du ikke kan stille selv. På de fleste telefoner med autofokus kan du holde utløserknappen halvveis nede for å fokusere, og trykke den helt inn for å ta bildet. Dette er praktisk om du vil fokusere på noe i forgrunnen. Prada-telefonen gjør alt i ett klikk, noe som begrenser mulighetene for å komponere som du vil.

Bildene blir skarpe og fine så lenge du har godt lys. Om lyset er litt dårlig er det overhengende fare for at lyskilder og refleksjoner blir overeksponerte. Bildene blir dessuten svært lett kornete om det er litt dårlig lys, for eksempel innendørs.

Vi merker liten tønneeffekt, og fargene gjengis som oftest korrekt. Alt i alt blir bildene forholdsvis gode, selv om kvaliteten ikke kan måle seg med de aller beste kameratelefonene på markedet.

Telefonen tar også opp video, med maks 400 x 240 pikslers oppløsning. Dette er høyere enn på kameratelefoner flest, og videoene blir mye bedre enn på for eksempel Sony Ericssons telefoner, men mye dårligere enn på de beste Nokia-telefonene. Under kan du se et eksempel.

(Klikk for større bilder)

Konklusjon

LG KE850 er fruktene av samarbeidet mellom Prada og LG. Resultatet er en liten og lommevennlig telefon med en stor berøringsfølsom skjerm.

Skjermen dekker store deler av fremsiden, og måler tre tommer. De eneste tastene er en tynn remse med svar- og avvistaster, og en tilbaketast.

Prada-telefonen har alle funksjonene du finner i vanlige mobiler, bortsett fra at alt styres med skjermen.

Til alt overmål fungerer det faktisk bra. Å trykke seg igjennom menyene er lett etter litt trening. SMS-skriving er en utfordring, men etterhvert går også dette unna i et fornuftig tempo.

Skjermen blir naturlig nok flekkete etter litt bruk, men den er lett å tørke ren på klærne eller med den medfølgende pussefillen.

Prada-telefonen er godt bygget, og det oser av kvalitet. Det er heller ikke til å stikke under en stol at den ser skikkelig stilig ut.

Kameraet er en fryd å bruke, takket være den brede skjermen. Bildekvaliteten er heller ikke så verst.

Dessverre er ikke alt bare en fryd. LG har valgt noen fullstendig ulogiske løsninger på hvordan du skal kopiere filer til telefonen. De forskjellige filene, det være seg musikk, bilder eller Office-dokumenter, må ligge i hver sin forhåndsbestemte mappe, eller så kan du ikke bruke dem til noe.

Mp3-spilleren har også en del tøysete begrensninger, som at du ikke kan høre på musikk samtidig som du surfer på nettet, leser e-post eller tar bilder for å nevne noe. Du kan imidlertid skrive SMS mens du hører på musikk. Lyden er god, men spilleren er nesten funksjonsløs. Du kan ikke justere lydbildet og det er ikke noe musikkbibliotek.

Radioen fungerer greit, men kan ikke brukes samtidig som du gjør andre ting. Dette er et klart irritasjonsmoment.

Til tross for noen forargende løsninger er Prada-telefonen flott på mange måter. Den er lett å bruke, vekker oppsikt og er noe ikke alle andre har. Men det har sin pris å tre inn i rekken av Prada-eiere. I skrivende stund må du ut med 5200 kroner for et eksemplar av telefonen.

Å anbefale noen alternativer er ikke så enkelt. Det finnes egentlig ingen direkte konkurrenter til denne telefonen. Apples iPhone er et helt annet konsept siden den er en mobil med iPod og full nettleser, mens HTC Touch er en fullblods smarttelefon. Om du er ute etter en designtelefon kan du ta en titt på Nokia 7390 eller LG Shine, som begge er fine å se på og gode å bruke.

annonse