På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
En maskin sannsynligvis kun jobben din vil betale for
Mac Studio med M2 Ultra er et beist.
Mac mini er den enkleste og rimeligste inngangsbilletten til en god stasjonær datamaskin med eplelogo og macOS innabords. Men den har også en storebror: Mac Studio. Med stor S.
Størrelsen er kanskje én av grunnene til at Apple har tatt fram versalen i Studio, men fotavtrykket på 19,7 x 19,7 centimeter er den samme som på minien. Høyden er noe annet: Studio når 9,5 centimeter over bordflaten og ser derfor ut som en tjukkas på skrivebordet i forhold til sin slankere slektning.
Hva som fysisk skjuler seg under aluminiumskroppen kan vi ikke vise deg. Den er nemlig ikke laget for å åpnes av vanlige folk, og ingen i redaksjonen har råd til gjøre fysiske sprell med den.
For de spesielle
Som typisk er for Apple kommer nemlig også Mac Studio i mange konfigurasjoner. Vi trodde vi skulle få låne en Studio med M2 Max-prosessor, men ved en inkurie endte vi opp med Ultra-versjonen. Det betyr at den kombinerer kreftene til to slike Max-prosessorer.
Dette dobler også den effektive minnebåndbredden og ikke minst startprisen på datamaskinen fra 30.000 til 60.000 kroner. Vårt testeksemplar var i tillegg utstyrt med ekstra grafikkjerner, noe som gjorde at den begynner på 75 tusenlapper. Med litt ekstra minne og lagringsplass lagt til, viser det seg at vårt testeksemplar faktisk koster nette 101.990 kroner.
Det er uten mus, tastatur og skjerm, men det inkluderer i det minste en fin strømledning.
Det er selvfølgelig legitimt å spørre seg hvem som faktisk trenger en pakke med 24 «vanlige» prosessorkjerner, 76 grafikkjerner og 32 nevralprosessorkjerner (også kjent som «neural engine») og ønsker å bla opp hundre tusen kroner for en liten aluminiumsboks.
Svaret er at det er ytterst få som per i dag vil kunne dra nytte av såpass mye krefter, og for de som virkelig trenger det er det som regel jobben som tar regningen.
I hovedsak snakker vi om profesjonelle brukere med tunge og spesifikke behov innenfor lyd-, billed- og videobehandling. Spesielt det siste kan svelge unna ressurser, men med M2 Ultra skal Mac Studio kunne takle opptil 22 samtidige strømmer med 8K-video. Dette ifølge Apple selv.
For normal bruk er dette selvsagt fullstendig «overkill», og selv folk med alvorlige YouTube-aspirasjoner vil klare seg med langt mindre datamuskler.
Her er den stasjonære Macen du har lyst på, men egentlig ikke trenger.
Fordeler
- +Stilren og solid konstruksjon
- +Bruker relativt lite strøm
- +Godt utstyrt med 10 Gbit LAN og USB 4 / Thunderbolt 4
- +Kan kobles til en drøss med skjermer
- +Imponerende ytelse med optimalisert programvare
- +Stillegående som en stillehavsøsters
- +Faktisk praktisk med porter i fronten
Ting å tenke på
- —Kan ikke oppgraderes etter kjøp
- —Prisen er den samme som en haug med silkeskjorter
- —Ekstra minne og lagringsplass koster også mange silkeskjorter
- —Takler ikke 32-bit programvare/spill
- —Varierende ytelse/støtte for gammel Mac-programvare
En solid pakke
Apple har lenge lagt vekt på godt håndverk – eller maskinverk om du vil – med både design og utførelse. Studio er ikke noe unntak. Den virker dønn solid, men så består også det meste av kabinettet av ett stykke aluminium.
Den eneste veien inn til maskinvaren går gjennom bunnen, men den lar seg ikke åpne uten videre. Hele prosessorpakken er dessuten en såkalt SoC (system on a chip) som ikke kan endres eller oppgraderes i ettertid.
Det er heller ikke slik at du kan utvide med ekstra minne eller legge til mer lagring etter behov. «Vår» Mac er utstyrt med 128 GB RAM og 4 TB SSD, noe som gjør den passe sikret for fremtidige sprell. Men interne oppgraderinger i ettertid – slik du ofte kan gjøre med en vanlig stasjonær PC – kan du se langt etter med en Studio.
Samtidig er den egentlig godt utstyrt til å være en liten Mac. Av trådløse standarder har vi selvsagt Wi-Fi 6E og Bluetooth 5.3, mens en 10 Gbit Ethernet-port kan sørge for mer fart og stabilitet mot nettverket om ønskelig.
På baksiden finner vi i tillegg fire USB 4-porter, som samtidig er Thunderbolt 4 og DisplayPort (ja, via USB-C). Den har også to vanlige USB-A-porter, HDMI og en 3,5 mm hodetelefonutgang. I tillegg til en liten høyttaler innabords.
Fronten er praktisk nok utstyrt med både minnekortleser og ytterligere to USB/Thunderbolt 4-porter (for Max-prosessoren kun USB).
Totalt sett har Studio med M2 Ultra støtte for hele åtte 4K-skjermer eller tre 8K-skjermer.
Masse krefter
Til tross for de heftige spesifikasjonene og ditto prislapp, kommer Mac Studio stadig med den vanlige macOS 13 «Ventura» som operativsystem. I bruk er det altså ingen forskjell mellom testeksemplaret til hundre tusen og en Mac mini, som for tiden starter på 8500 kroner.
Så det er penger å spare for den som bare skal innom nettbanken eller strømme litt video på hjemmekontoret.
Ettersom ingen i redaksjonen er utpregede ekstrembrukere har vi i hovedsak kastet våre vante testprogrammer på Mac Studio. Det var ærlig talt ikke særlig til utfordring. Men vi fikk et tydelig bilde på datamaskinens styrker – og fikk se hvor den ikke nødvendigvis er noe smart kjøp.
Vi kan begynne med å se på ytelsen sammenlignet med «vanlige» prosessorer fra AMD og Intel. Apples M-prosessorer er som kjent bygd på ARM-arkitekturen og kan for eksempel ikke kjøre Windows eller Windows-programmer, men dette er et smalt problem da de også kun finnes i Apples egne datamaskiner.
Med identisk programvare skrevet spesielt for Windows og macOS med M-prosessorer kan det likevel være mulig å – i hvert fall til en viss grad – sammenligne kreftene.
Men akkurat i dette tilfellet har vi ikke noe klart svar. Her har vi brukt både CineBench og GeekBench 5, som på hver sine måter stresser prosessorene. Det interessante er selvsagt resultanene med alle kjerner i drift, så du må bruke fanene i grafen over.
I GeekBench viser i hvert fall M2 Ultra seg å være overlegen, mens CineBench mener at siste generasjon fra AMD og Intel stadig holder stand.
Dersom vi tar de samme resultatene og setter årets Studio opp mot en håndfull Macer i stedet blir det vel så interessant. Dersom den faktisk får brukt all datakraften, ser vi at Ultra er omtrent dobbelt så sterk som M2 Max – så det ser jo riktig ut.
Som nevnt har M2 Ultra en mengde grafikkjerner, og så lenge programvaren kan dra nytte av alle sammen betyr dette en enorm ytelsesøkning sammenlignet med de fleste andre datamaskiner fra Apple. Dette demonstreres utmerket med GFXBench Metal, som virkelig viser den forskjellen – i det minste rent teoretisk.
Men teori og praksis er to forskjellige ting, og interessant nok ser vi at M2 Max i noen applikasjoner kan gjøre en bedre jobb. Visse programmer er ganske enkelt ikke i stand til å bruke all kraften, noe som kan gjøre at «for mange» prosessorkjerner kan være en ren ulempe.
For de fleste profesjonelle applikasjoner lagd for en modene Mac vil dette likevel ikke være noe problem. Av eksemplene over er det kun GeekBench 5 OpenCL-testen som er skrevet spesielt for å kunne nyttiggjøre seg en M2 Ultra, og der er det ingen tvil om dominansen.
Hvis man av en eller annen grunn skulle sitte fast i virkelig gammel programvare er ikke nyere Macer noe førstevalg, ettersom programmene må først må emuleres – «oversettes» om du vil – før de kan kjøres. Dette betyr gjerne dårlig ytelse. Men M2 Ultra er så brutalt kraftig at den gjør en ålreit jobb likevel.
For de fleste brukere vil dette aldri by på problemer da de benytter seg av moderne programvare.
Den oppmerksomme leser vil legge merke til at vi ikke har resultater for V-Ray 1.0.8 og nye Mac mini eller Studio. Problemet er at programmet konstant krasjer med M2-prosessorer. Emulator-løsningen er nemlig ikke perfekt.
Jobb i fred og ro
Et siste punkt som absolutt fortjener en omtale er støyen – eller nærmere bestemt mangelen på støy. Apples rimeligere M-prosessorer er kjent for å bruke svært lite strøm. Det samme er ikke helt tilfelle for M2 Ultra, da den massive ytelsen selvsagt ikke kommer gratis.
Men når det er sagt, er det også klart at hverken strømforbruk eller støy er noe å bekymre seg for her. Uten noe spesielt å sysle med snakker vi om et forbruk på rundt 10 watt for hele datamaskinen, og på det meste fikk vi Mac Studio til å trekke vel 150 watt – som stadig er lang under det vi kan forvente av en «vanlig» stasjonær med både kraftig prosessor og grafikkort.
I tillegg har Apple utstyrt Studio med en særdeles effektiv og ikke minst stillegående kjøleløsning. Jo, vi kan høre den. Men kun i stille omgivelser og dersom vi omtrent legger øret inntil.
Det skal innrømmes at Apple selv mener at Studio med M2 Ultra vil kunne ha et maksimalt strømforbruk på 295 watt. Vi kom ikke i nærheten av dette, noe som bare betyr at vi gjerne skulle hatt tyngre skyts for testing av denne modellen. Det kan også være at det ville vært mulig å høre noe susing ved langvarig full belastning på den måten.
Dersom vi får muligheten til å kjøre tyngre tester, får vi heller oppdatere denne teksten.
Konklusjon
Apple Mac Studio med M2 Ultra-prosessor har krefter og en tilhørende prislapp som gjør den til et verktøy rettet mot profesjonelle brukere. Som totalpakke er det over grensen av hva vi normalt sett skriver om og tester, og derfor er det også vanskelig å gi en komplett vurdering etter kun noen få dagers sporadisk testing.
Men det er ingen tvil om at Apple vet hva de driver med når de snekrer sammen datamaskiner. Mac Studio er ikke bare en fryd å bruke, den er også snill mot ørene og behagelig å hvile blikket på. Men nå er også undertegnede litt vel gammel for dagens RGB-lysbefengte gamingrigger, bare så det er sagt.
Det er ikke ofte vi klager på for mye krefter, men det er nettopp en dobbel dose Apple M2 Max som gjør at denne datamaskinen vipper over en grense der det blir nærmest umulig å forsvare prisen.
Med mindre du har helt spesielle grunner for det – og det er det vel nesten bare arbeidsgivere som vet – vil nemlig de aller fleste klare seg greit med den «vanlige» M2 Max-utgaven av Studio. Og den prosessoren kan du dessuten kan få i en bærbar pakke om du vil.
Men selv en enkel M2 Max-brikke fordrer ganske tung og alvorlig bruk før du får skikkelig nytte av den. Så for «mannen i gata» holder vi stadig anbefalingen på Mac mini – som også kan kjøpes med den passe heftige M2 Pro.
Skulle det likevel være at du trenger noe dugelig for ekstra tunge og proffe oppgaver, vil du utvilsomt kunne få jobben kjapt nok unnagjort med en Mac Studio på pulten.
Husk bare at en god PC også burde kunne klare brasene – og trolig være i stand til å oppgraderes ved behov.
Her er den stasjonære Macen du har lyst på, men egentlig ikke trenger.
Fordeler
- +Stilren og solid konstruksjon
- +Bruker relativt lite strøm
- +Godt utstyrt med 10 Gbit LAN og USB 4 / Thunderbolt 4
- +Kan kobles til en drøss med skjermer
- +Imponerende ytelse med optimalisert programvare
- +Stillegående som en stillehavsøsters
- +Faktisk praktisk med porter i fronten
Ting å tenke på
- —Kan ikke oppgraderes etter kjøp
- —Prisen er den samme som en haug med silkeskjorter
- —Ekstra minne og lagringsplass koster også mange silkeskjorter
- —Takler ikke 32-bit programvare/spill
- —Varierende ytelse/støtte for gammel Mac-programvare
