Senfu sommerklokking
Innhold
Heldig halve året
Heldig halve året
I fjor på denne tiden slet jeg med å holde en særlig varm Athlon 600 i godlune med luftkjøling. Det ble ikke noe lettere av at jeg brukte et Freespeed-kort og lurte prosessoren til å tro at den var en 750. Det likte L2-cachen dårlig, så maskinen ble svært så selvbevisst i sommervarmen.
Et år med vannkjøling har gjort meg litt bortskjemt.
Vinteren er overklokkerens favorittsesong. Hele Norge plasseres i fryseren, så å si. Selv glovarme prosessorer av de siste måneders produksjon viser seg fra sin beste side når utetemperaturene faller. Lavere temperaturer i PCen gir som kjent mulighet for økte prosessorhastigheter, og nye rekorder kan settes. Det utspiller seg vonde scener når sommeren kommer, og tvinger oss til å velge: Enten å forbedre kjølingen eller å sette ned prosessorhastigheten et hakk eller to. Det sistnevnte er som kjent forbundet med stor vanære.
Man kan selvsagt bytte ut kjøleblokken i aluminium med en som er mer effektiv. En modell i kobber vil ganske sikkert senke temperaturen noen grader. Har man råd til det kan man kjøpe en blokk i sølv. En mer avansert radiator av lamell-type vil kunne senke temperaturen på kjølevannet betraktelig. En kraftigere pumpe vil skyve litt mer vann gjennom systemet.
Fellesnevneren på alle disse forbedringene er desverre penger. Men det er et par ting man kan gjøre for å forsøke å holde temperaturen under faregrensen, og det uten å kjøpe en eneste del.
Idéen og utstyr
Idéen
Denne artikkelen tar utgangspunkt i Senfu standard vannkjølesystem. Det var ett av de første kommersielt tilgjengelige settene for vannkjøling av hjemme-PC, og er solgt i ganske store antall.
Den bakenforliggende teori, og poenget med å lete etter flaskehalser i kjølesystemet, er imidlertid anvendelig på de fleste typer ferdig innkjøpt vannkjøleutstyr. Fabrikkene skal produsere store serier, og det er ikke praktisk mulig å gi hvert eneste produkt den særlige omsorg som vi overklokkere er innstilt på å vise. Vannkjøling er en vitenskap i utvikling, og det er vi overklokkere som har lært produsentene alt det de vet.
Hva du trenger:
1: Drill med et 3mm bor. Hvis du er heldig finner du et par ekstra av de små borene også, du vet: de aller minste som alltid knekker når du skal bruke dem som brekkjern.
2: Limpistol. Helst ikke av den lille lekepistol-typen. Den må avgi litt varme til "støpingen." Du kan også med fordel ha en varmepistol i nærheten. Eventuelt kan du bruke silikon, men fordelen med limpistol er at du ikke behøver å vente så forferdelig lenge før du kan skru på din kjære PC igjen. Men prøv å holde ut til limet er avkjølt - kjølevæske koster penger!
Når jeg jobber med limpistol forsøker jeg å holde meg i nærheten av en av vannskålene til Bamse, schäferen min. Ikke bare for å få moralsk støtte, men fordi det er greit å ha litt rent, kaldt vann å dyppe nybrente fingertupper i. Kjølevæske er nemlig IKKE egnet til førstehjelp ved brannskader.
3: Eventuelt et par meter 3/8" vannslange.
Radiatoren
Flaskehalsen
Slangen som Senfu leverer har bare 4mm innvendig diameter. Den trangeste "flaskehalsen" i Senfus radiatorsystem er likevel de trange rørene på inn- og uttaket på radiatoren. Den innvendige diameteren på det røret som slangen skal tres utenpå kan ikke være stort mer enn halvparten. Å fjerne denne hindringen er derfor det aller første du må gjøre.
Dette bildet illustrerer vannets trange passasjer gjennom Senfus vannkjølersystem:
- Standard slange, 9mm innv. diameter
- Slangeskjøt, innvendig diameter 4mm
- Standard luftslange, innv. diameter 4mm
- Skjøtt luftslange, innvendig diameter 3mm
- Samme skjøt som "d" sett ovenfra. Legg merke til hvor trangt det er.
- Selve proppen i systemet: Det røret som slangen til radiatoren skal tres på. Innvendig diameter snaue 2mm!!
Gå gjennom ditt eget vannkjøleanlegg, lat som du er en kraftig vannstråle, og se etter slike flaskehalser!!
Modifiseringen
Prosessen er enkel, og forklarer seg nærmest selv underveis. Det enkleste er å "skrelle" radiatoren før du går i gang. Radiatorens sideplater holdes på plass av pop-nagler i aluminium, og de er lette å bore ut. Så er det bare å fjerne sideplatene, og radiatorkjernen er klar for det vi er så opptatt av: Modifisering.
Da kan du nemlig også vrenge radiatoren når du skal sette den sammen igjen. Rettere sagt sette sammen radiatoren med sideplatene feil vei. Det gir bedre luftgjennomstrømning og gjør at alle rørene i radiatoren får kontakt med kjølig luft fra viftene.
I Senfus originalmontering skjuler sideplatene de ytterste rørene fra luftstrømmen
Det første du må gjøre er å kappe de tynne rørene akkurat der de går inn i radiatoren. Bruk et baufilblad, eller en Dremel hvis du har. Vær ytters forsiktig så du ikke skader de andre rørene. Radiatorlekkasje er ikke bra. Husk Tsjernobyl-ulykken!
Dernest borrer du opp hullene. Bruk et lite bor, så du ikke risikerer å ødelegge veggene i røret.
Effekten av denne enkle modifikasjonen er dramatisk. Avhengig av pumpens kapasitet vil radiatoren få tre-fire ganger bedre gjennomstrømningskapasitet med 3/8" inn-og uttak! Selv bruker jeg en Eheim 1046 pumpe, og ytelsesøkningen jeg fikk vil gjøre det mulig for meg å kjøle ned både en ny, enda varmere Athlon som jeg har bestilt, og å peltierkjøle mitt neste skjermkort. Mer om det senere.
Når du nå skal sette sammen radiatoren igjen, så sett høyre plate på venstre side, og omvendt. Da vil ikke sideplatene dekke de ytterste vannrørene, og luftstrømmen gjennom radiatoren blir mye bedre. Det gir bedre kjøling og mindre støy. Uten at det koster fem øre. Sett sammen radiatoren ved hjelp av limpistolen, pop-nagler virker ikke når de festes i løse lufta.
Er du virkelig fingernem kan du lage nye sideplater av metall. Selv har jeg simpelthen festet radiatorkjernen med limpisol bak på høyre side av mitt Aopen full tower, og limt den ene platen "feil vei" på yttersiden av den igjen.
Radiatoren har nå fire rør i bredden, i stedet for tre
Her er det nå blitt plass til større vifter som kan gå enda langsommere, men først vil jeg slite ut de 80-millimeterne som nå sitter der. De går på knapt 5 Volt, og roterer så langsomt at jeg nesten kan følge dem med øynene, så det vil ta litt tid.
Kjøleblokken
Kjøleblokken
Vanngjennomstrømningen i kjøleblokken er, som for radiatorens vedkommende, hindret av at slangen skal tres på tynne inn- og utløp. Den innvendige diameteren på disse kanalene er knapt 2mm (det er så smått at skyvelæret mitt la inn et forbehold om nøyaktigheten), mens kanalene inni vannblokken er langt mer romslige.
Det enkleste er å gjøre det som vi har trent på med radiatoren: Et tre millimeters bor er tingen. Denne operasjonen er heldigvis ganske smertefri: Aluminiumslegeringen i kjøleblokken fra Senfu er av den sorten som er lett å bore i. Kanskje det er en tanke bak...
Ved å utvide åpningen fra to til tre millimeter slipper etter mine hastige målinger omtrent dobbelt så mye vann gjennom kjøleblokken. Et par grader å hente der også. Sjansen for at ting skal sette seg fast i kjøleblokken og stelle i stand katastrofer minker nok også noe ved økt indre diameter.
Rensing
Bare en ting gjenstår: Å fjerne den gjørma som har dannet seg i vannblokken i løpet av vinteren. Det er en lærerik opplevelse. Man ville jo aldri montere en møkkete, nedstøvet kjøleribbe i maskinen sin, så før den nyoverklokkede vannblokken får slippe inn i varmen igjen må den renses. Hvis du aldri har kjørt vannkjølingen med annet enn destillert vann med de riktige tilsetningsstoffene (glykol og water wetter) ser det kanskje ikke så galt ut inni der.
Er du derimot av den typen som har "prøvd" litt forskjellige ting som kjølemedium kan du belage deg på et interessant møte med Moder Natur. Det er utrolig hva som kan skje på noen måneder i et skjermet miljø, behagelig oppvarmet, rundt vanlig kroppstemperatur, og med akkurat passe oksygentilførsel. Det eneste som manglet i kjøleblokken min var et rikt fugleliv.
Så fatt mot, jag ut Greenpeace-aktivistene og Bellona-mobben fra hobbyrommet og skru blokken fra hverandre. La utgangsdøren stå på gløtt, så de farligste skapningene kan rømme til skogs før de blir redde og aggressive.
En børste og litt skurepulver gjør susen. Pass på at du ikke skurer i stykker gummipakningen! Hvis du har nerver til det er det kanskje best å ta ut pakningen først. Sørg i så fall for at du har reservepakningen fra Senfu liggende på et sted hvor du finner den igjen.
Skru sammen blokken ved å stramme de 8 skruene litt etter litt, vekselvis om hverandre i flere runder, omtrent som du bruker et hjulkryss til bilen.
Test ALLTID kjøleanlegget grundig før du bruker det i PCen igjen.
Montering
Da gjenstår det bare å sette det hele sammen igjen. Hvis du vet helt sikkert at du bare skal bruke 4mm-slangene fra Senfu på radiatoren din kan du ganske enkelt lime dem fast med silikon inni radiator-rørene.
En lignende metode kan du bruke for å skjøte tynne slanger inni tykke. En slik utvendig skjøt er langt å foretrekke fremfor å bruke standard skjøtestykker som har en mindre indre diameter enn slangene som skal skjøtes.
En 4mm slange gir naturligvis ikke så mye vann å dele på. Så hvis du er en ekte overklokker bør du tenke på at dette er det beste tidspunktet for å bytte slanger. Et par meter 3/8" slange koster ikke mange kronene, og gjør det enklere å feste slangene på radiatoren på en skikkelig måte.
Myke slanger kan ganske enkelt skjøtes ved å tre den ene slangen utenpå den andre. En dråpe lynlim eller silikon holder det hele tett nok. Men resultatet er at den innerste slangen blir trykket sammen, slik at vannstrømmen blir hindret. Det er ikke så bra.
En slange som er tykk nok til å gå på utsiden av røret gir selvsagt mindre motstand. Med den kraftige vannstrømmen fra din oppborede radiator kan du nå montere en Y- eller T-kobling, slik at du får en eksta vannkilde til en video- eller chipset-kjøler.
( En slik utvidelse blir mitt neste prosjekt. Da kjøper jeg en kobber-kjøler til den nye prosessoren, og den trofaste, lille Senfu-blokken får et nytt liv som video-kjøler.)
Oppsummering og resultater
Jeg har en "gammel" Athlon 900 som nekter å gå stabilt i høyere hastighet enn ca. 1000 MHz. Vær også oppmerksom på at kjølevanntemperaturen denne sommerdagen er hele 29 grader Celcius...
Uoverhalt
Prosessor: 45-50 grader(!) etter litt UT-ctf...
| 25.06.01 | 17:25:54 | 1007 MHz | 50° C | 30° C | 24° C | 1,82 V |
| 25.06.01 | 17:24:54 | 1007 MHz | 49° C | 30° C | 24° C | 1,82 V |
| 25.06.01 | 17:23:54 | 1007 MHz | 50° C | 30° C | 24° C | 1,82 V |
| 25.06.01 | 17:22:54 | 1007 MHz | 49° C | 30° C | 24° C | 1,82 V |
| 25.06.01 | 17:21:54 | 1007 MHz | 49° C | 30° C | 24° C | 1,82 V |
Med modifisert inn- og uttak
Prosessor: 40-45 grader
| 27.06.01 | 20:45:01 | 1007 MHz | 45° C | 29° C | 24° C | 1,82 V |
| 27.06.01 | 20:44:01 | 1007 MHz | 44° C | 29° C | 24° C | 1,82 V |
| 27.06.01 | 20:43:01 | 1007 MHz | 44° C | 29° C | 24° C | 1,82 V |
| 27.06.01 | 20:42:01 | 1007 MHz | 44° C | 29° C | 24° C | 1,82 V |
| 27.06.01 | 20:41:01 | 1007 MHz | 46° C | 29° C | 24° C | 1,82 V |
Med oppboret og renset kjøleblokk
Prosessor: 37-40 grader.
Med "vrengt" radiator
Kjølevann: 26 grader, prosessor 36-40 grader.
| 27.06.01 | 23:49:06 | 1009 MHz | 40° C | 26° C | 24° C | 1,81 V |
| 27.06.01 | 23:48:06 | 1009 MHz | 40° C | 26° C | 24° C | 1,81 V |
| 27.06.01 | 23:47:06 | 1009 MHz | 40° C | 26° C | 24° C | 1,81 V |
| 27.06.01 | 23:46:06 | 1009 MHz | 40° C | 26° C | 24° C | 1,81 V |
| 27.06.01 | 23:45:06 | 1009 MHz | 40° C | 26° C | 24° C | 1,81 V |
De mest skeptiske av leserne vil kanskje protestere, og innvende at temperaturen er sunket fordi de siste målingene er tatt senere på kvelden. Men det har vært et par varme dager nå, og temperaturen går aldri over 40 grader, uansett hva jeg setter maskinen til å jobbe med. Før denne operasjonen var 50-tallet av og til å se i MBM-loggen. Nå ligger snitt-temperaturen så mye som 8-10 grader lavere, under ellers like forhold.
Et ypperlig eksempel på "før-og-etter"-bilder
Dette er da ganske bra resultater fra et prosjekt som ikke behøver å koste en eneste feriekrone!
Kjøleblokken er ikke helt speilblank lenger, og jeg bruker standard hvit kjølepasta av den typen som fulgte med Senfu-settet. En runde med blankpussing av blokken og et tynt lag av et sølvbasert goop-produkt ville ganske sikkert ha brakt temperaturen ytterligere et par grader ned.