Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestTamron AF 18-270mm F/3.5-6.3 Di II VC PZD

Nesten alt du trenger

Vi tar en ny titt på Tamrons ultrazoom.

Innledning og spesifikasjoner

Forleden dag ringte det i telefonen her i Akam-redaksjonen, og da telefonen ble plukket opp var det Focus Nordic, den norske Tamron-importøren, som var i andre enden. De hadde funnet ut at det var noe feil med eksemplaret vi hadde testet av deres Tamron AF 18-270mm F/3.5-6.3 Di II VC PZD, og lurte på om vi var interessert i å sjekke ut et nytt eksemplar. Og etter som vi aldri sier neitakk til å leke med optikk, var svaret selvsagt ja.

Les hele den "gamle" testen av Tamron AF 18-270mm F/3.5-6.3 Di II VC PZD

Dette var vår første objektivtest etter at vi ble medlem av DIWA, og selve målingene kommer derfra, og blir derfor stående, siden det er snakk om et helt annet eksemplar enn det vi hadde mellom hendene første gang. DIWA har testet et eksemplar med Nikon-fatning, på et Nikon D3 kamerahus i DX-modus. Vi hadde et eksemplar med Canon-fatning inne til test, og alle eksempelbilder og vurderinger av objektivet rent fysisk er fra dette eksemplaret, på et Canon EOS 50D kamera.

Vi gjentar spesifikasjonene i tilfelle våre trofaste lesere har glemt dem:

  • Brennvidde: 18-270 mm
  •         Tilsvarer 27-405 mm fullformat på Nikon og Sony
  •         Tilsvarer 29-432 mm fullformat på Canon
  • Filterdiameter: 62 mm
  • Nærfokusgrense: 49 cm gjennom hele brennviddeomfanget
  • Makroforhold: 1:3.8
  • Største blender, 18-26 mm: f/3.5
  •                           27-34 mm: f/4.0
  •                           35-49 mm: f/4.5
  •                           50-69 mm: f/5.0
  •                         70-155 mm: f/5.6
  •                        156-270 mm: f/6.3
  • Minste blender, 18 mm: f/22
  • Minste blender, 270 mm: f/40
  • Funksjoner: Optisk stabilisator, stillegående fokusmotor, zoom-lås på vidvinkel
  • Medfølgende: Solblender (tulipantype med bajonettfatning)
  • Lengde, sammenslått: 96,4 mm (ca 130 mm med solblender påmontert)
  • Lengde, full zoom: Ca 170 mm (ca 210 mm med solblender påmontert)
  • Diameter: 74,4 mm
  • Vekt: 450 gram
  • Pris: Ca kr 5000,- og oppover
  • Tilgjengelig for: Nikon, Canon, Sony A

Hva var feil?

Målingene har vi fra DIWA og deres testeksemplar, og rent fysisk er vårt forrige testeksemplar identisk med det nye, så det er mye vi ikke trenger å teste på nytt. Importøren spesifiserte ikke HVA det var som var feil med vårt forrige testeksemplar, så en del ting må vi imidlertid undersøke, det meste av det optisk, men langt fra alt.

Autofokus

Vårt forrige eksemplar var forholdsvis tregt i autpofokusen, spesielt dersom det måtte gå hele veien fra nærgrense til uendelig, eller omvendt, og litt av poenget med PZD-motoren skulle jo nettopp være raskere autofokus. Kunne det være at vi hadde funnet feilen allerede her?

Nei, dessverre, fullt så enkelt skulle det ikke være. Også det nye testeksemplaret er ganske treigt på dette området. Det oppfattes kanskje som litt raskere enn før, men det kan være helt subjektivt, eller skyldes noe så enkelt som oppdatert og finpusset firmware i objektivet. Uansett årsaken er forskjellen alt for liten til å kunne omtales som noen feil som nå er fikset. Skal vi finne feilen må vi nok til med å sjekke det optiske.

Skarphet

Blant de optiske tingene som må sjekkes begynner vi med å se på skarpheten, som på vårt forrige testeksemplar var så-som-så. Bildene nedenfor er utsnitt fra ca midten av bilder tatt under ulike forhold, siden vi ikke lenger har tilgang på det originale objektivet, men de er tatt med samme kamera, samme stativ, fra samme sted og med samme innstillinger for øvrig. Til venstre er testbildet fra det forrige eksemplaret, til høyre fra det nye.

Først, 18 mm på blender f/3.5. Vi har valgt å ta bildene på største tilgjengelige blenderverdi på de ulike brennviddene, siden det er der man oftest ser optikkens begrensninger klarest, uten at andre faktorer som diffraksjon påvirker resultatet. Bildene som vises her er for øvrig bare enkeltbilder for å illustrere poenget - selve vurderingen er som vanlig gjort på grunnlag av mange flere testbilder enn de vi kan vise i selve artikkelen.

18 mm, f/3.5, gammelt til venstre, nytt til høyre

Vi synes ikke forksjellen mellom gammelt og nytt er påfallende stor på 18 mm. Forskjeller er det, men ikke større enn at de utmerket godt kan forklares av andre faktorer som forskjellige lysforhold eller det at luften nok var kjøligere og roligere da vi først testet objektivet enn den var da vi testet eksemplar nummer to. Kontrast og dis er såpass forskjellig at det ikke er fornuftig å konkludere noe omkring skarpheten riktig ennå.

70 mm, f/5.6, gammelt til venstre, nytt til høyre

På 70 mm brennvidde og blender f/5.6 er tendensen den samme. Det eldre testeksemplaret kan virke skarpere på enkelte detaljer, mens det nye kan se skarpere ut på andre. Detaljene på sistnevnte ser imidlertid ut til å gli litt ut og bli tåkete, men som nevnt kan dette skyldes en lang rekke andre ting enn eksemplarvariasjon eller feil. Det er ikke entydig nok til at vi klart kan påvise feil ved eksemplaret vi først testet.

100 mm, f/5.6, gammelt til venstre, nytt til høyre
270 mm, f/6.3, gammelt til venstre, nytt til høyre

Øker vi brennvidden enda mer, ser vi samme trend på både 100 og 270 mm. Det er dårligere kontrast men likevel flere detaljer i de eldre bildene, men det ser for oss ut til å fremfor alt skyldes urolig luft. Det er drøyt 800 meter fra vårt ståsted til rytterstatuen foran slottet, så det er plass til mye luft mellom kamera og motiv.

Teorien om at det var varm luft som var årsaken måtte prøves ut andre steder, med andre motiver, og blant annet på bildet over. Nedenfor ser du utsnitt av det, og uskarpheten i det er typisk for lyftforstyrrelser. I tillegg er objektivet som nevnt ikke på sitt beste på denne blendere og brennvidden, men uskarpheten er ikke slik at vi kan konkludere med at det var skarpheten det forrige testeksemplaret hadde trøbbel med.

Bildet nedenfor er også tatt på 270 mm, men på blender f/11 og ikke så langt fra objektivets nærgrense.

Vignettering og fortegning

På både vignettering og fortegning lot vi stort sett DIWAs DxO-målinger stå for seg selv, og vi synes ikke det forrige testeksemplare var noe værre eller bedre enn det nyere, basert på vår bruk av det. Et objektiv som dette vil naturlig nok vignettere og fortegne en del på vidvinkel og full åpning - du finner ikke noen 15x zoom-objektiv som ikke gjør det, i større eller mindre grad - men brennviddeomfanget tatt i betraktning er dette objektivet faktisk temmelig bra på dette området.

Gammelt eksemplar, 18 mm f/3.5
Nytt eksemplar, 18 mm f/3.5

Ovenfor ser du tilnærmet samme bildet tatt med både gammelt og nytt eksemplar, på samme brennvidde og blender. Vi synes ikke forskjellen er stor nok verken med hensyn til fortegning eller vignettering, til at det er sannsynlig at det er her feilen ligger.

Fargefeilbrytning

Det eneste som egentlig gjenstår å undersøke da er fargefeilbrytning, noe som var tydelig til stede på vårt forrige testeksemplar. Slik så det ut på blender f/8.0:

Slikt er ikke vanskelig å korrigere digitalt i ettertid, men representerer enda et trinn på en sikkert allerede alt for omstendelig arbeidsflyt, så det beste hadde klart vært å slippe. Tamron AF 18-270mm F/3.5-6.3 Di II VC PZD sliter litt med fargefeilbrytning på 270 mm og blender f/11 og oppover, men skal i følge DIWAs DxO-målinger ikke være ille i det hele tatt på f/8.0 som bildet ovenfor er tatt på. Kan det være vi her har funnet feilen på vårt forrige testeksemplar av objektivet?

Vi gjorde vårt beste for å fremprovosere fargefeilbrytning med vårt nye eksemplar av Tamron AF 18-270mm F/3.5-6.3 Di II VC PZD, uten suksess. Bildet til høyre er tatt på omtrent samme blender som bildet ovenfor, men det er ikke tegn til fargefeilbrytning av samme grad som på vingetuppen.

Fargefeilbrytning er et fenomen som er avhengig av en rekke ulike faktorer, og det er ikke sikkert vi vil være i stand til å fremprovosere det i samme grad som vi gjorde da vi først testet objektivet, samme hvor mye vi prøver. Er omstendighetene ikke riktige, er de ikke riktige, men NOE fargefeilbrytning bør vi imidlertid være i stand til å fremprovosere ved å ta bilder med høy kontrast på de innstillingene hvor objektivet er på sitt dårligste med hensyn til fargefeilbrytning.

Som bildene over viser sleit vi virkelig med å fremprovosere alvorlig fargefeilbrytning, og på langt de fleste bildene var det kapt synlig, om i det hele tatt. Vi klarte det til slutt, med bildet nedenfor, som er tatt på f/16 på 270 mm, altså på objektivets svakeste punkt med hensyn tiol dette. Graden av fargefeilbrytning er ikke i nærheten av det vi uten videre fikk på vårt første eksemplar, så her kan det altså synes at vi endelig har funnet feilen.

Konklusjon

Etter en ny titt på Tamron AF 18-270mm F/3.5-6.3 Di II VC PZD, med tilgang på et annet eksemplar enn vi først tittet på, sitter vi igjen med mye det samme inntrykket som før. Om "feilen" vi fant er den samme som importøren tenkte på, vet vi ikke, men verken den eller noe annet vi fant er langt unna hva vi ville sett på som normal eksemplarvariasjon på et all-roundobjektiv som dette fra en tredjepartsprodusent.

Tamron AF 18-270mm F/3.5-6.3 Di II VC PZD er så absolutt bra, men som vi konkluderte med sist er det mer egnet til enkelte ting enn andre. Er skarphet og detakjgjengivelse essensielt, er det et annet objektiv du skal ha. Det samme gjelder dersom lysstyrke eller autofokushastighet er det som er viktigst for deg.

Dette objektivets store styrke er som vi sa sist dets fleksibilitet. En brennvidde som spenner fra 18 til 270 millimeter gir deg svært mange muligheter, og sammen med en nærgrense på 49 cm over det hele, blir mulighetene enda flere. Takket være denne kombinasjonen kan dette objektivet gjøre tjeneste som substitutt for svært mange andre objektiver, til svært mye mere penger.

Alt i alt er det hyggelig at objektivet har vist seg å være bedre enn vi først trodde, men forskjellen er ikke så stor at det er verdt den helt store feiringen. Objektivets fordeler og ulemper forblir stort sett de samme som før, så konklusjonen fra testen blir stående:

Passer for:

  • Brukere som ikke ønsker å bære på mer enn absolutt nødvendig.
  • Brukere som prioriterer uovertruffen fleksibilitet fremfor lysstyrke, skarphet og autofokushastighet.
  • Brukere som trenger raske skifter fra vidvinkel til tele, eller omvendt.
  • Brukere som skal ut på langtur og derfor ønsker å begrense antall objektiver i sekken. Med et lyssterkt fastobjektiv i tillegg har man det man trenger.
  • Brukere som driver med foto hvor situasjonen som avbildes er viktigere enn teknisk bildekvalitet.

Passer ikke for:

  • Brukere som har store krav til bildeskarphet og teknisk kvalitet på bildene.
  • Brukere som har behov for lynrask autofokus.
  • Brukere som bruker fotoutstyret sitt i hardt vær.

Tamron AF 18-270mm F/3.5-6.3 Di II VC PZD er ikke noe dårlig objektiv i seg selv, selv om det nok kan betraktes som det om man insisterer på å bruke det til oppgaver det ikke egner seg til. Da er feilen brukerens, og ikke objektivets. Det er imidlertid ikke det samme som at det ikke finnes bedre kjøp som dekker tilnærmet samme behov og bruksområde.

Alternativer:

  • Tamron AF 18-270mm F/3.5-6.3 Di II VC LD Aspherical (IF) Macro: Forgjengeren til testobjektivet er omtrent like bra på de fleste områder, og koster et hakk mindre. I skrivende stund koster modellen uten PZD-motor drøye 3600 kroner.
  • Sigma 18-200mm f/3.5-6.3 DC OS HSM: Også dette har omtrent samme kvalitet som testobjektivet, men har kortere brennvidde, veier mer og har større filterdiameter. Til gjengjeld koster det 40% mindre.
  • Canon EF-S 18-200mm f/3.5-5.6 IS: Dette lages selvsagt ikke for andre fatninger enn Canons egen, men er du Canon-bruker er dette et godt alternativ. Det koster under 4000 kroner og har bedre lysstyrke på tele, i tillegg til at det er en god del skarpere. I likhet med Sigma-objektivet har det imidlertid "bare" 200 mm som største tele, og en filterdiameter på 72 mm.
  • AF-S DX Nikkor 18-200mm f/3.5-5.6G IF-ED VR: Mye av det samme gjelder dette objektivet, men da selvsagt for Nikon. Også dette er optisk bedre enn testobjektivet, og har også største tele på 200 mm og 72 mm filterdiameter. Til gjengjeld har dette også f/5.6 på tele, akkurat som Canons objektiv, men det koster dessverre mye mer: Nesten seks tusen kroner må du ut med for dette.

NB! Vi har blitt gjort oppmerksomme på en annen forskjell mellom testobjektivet og forgjengeren: Mens PZD-utgaven har største blender f/6.3 fra 155 mm og oppover, vil Tamron AF 18-270mm F/3.5-6.3 Di II VC LD Aspherical (IF) Macro ha f/5.6 som største blender helt opp til 200 mm.

Les også
Tamron AF 18-270mm F/3.5-6.3 Di II VC PZD: Ikke den skarpeste kniven i skuffen...
annonse