Endelig en vaskeekte toppmodell fra LG

G2 har alt – og er kanskje den beste musikktelefonen på markedet.

Finn Jarle Kvalheim

Publisert 27. september 2013

Det er en stund siden LG har slått på stortromma for sine kunder her i Europa. Årets LG G2 ble lansert for litt over en måned siden i New York, og nå nærmer den seg endelig butikkene. På papiret er dette en saftig toppmodell som har litt av alt, men hvordan er den i praksis?

I det ytre er G2 både spennende og litt kjedelig. Samtidig. Hva du ser kommer an på hvilken vei du ser den fra. Ser du den bent forfra vil du kanskje tenke at den er litt kjedelig – det er lite annet enn LG-logoen som avslører at dette ikke er en Galaxy S4 fra Samsung.

Så fort du snur G2 er historien en litt annen. Også denne telefonen er bygget i plastmateriale, men her sitter bakdekselet fast i telefonen og kan ikke tas av. Det gir en følelse av soliditet til telefonen, som Galaxy S4 kanskje ikke har i like stor grad.

I bunnen har telefonen en litt skarp linje, der høyttaler og mikrofon er plassert. Personlig synes jeg dette designvalget bidrar til at telefonen føles mer som ett stykke – spesielt sammenliknet med Samsungs toppmodell. Ikke alle i redaksjonen var enige, og noen oppfattet G2 som litt skarp i bunnen.

En ulempe ved denne plasseringen er at det er svært lett å dekke over høyttaleren når du holder telefonen horisontalt. Samme om bunnen pekte til høyre eller venstre, klarte vi å holde telefonen på en måte som forstyrret høyttaleren. Når telefonen holdes rett opp og ned i vanlig portrettmodus er ikke dette noe problem.

Den mest synlige forskjellen på LG G2 og andre telefoner er naturligvis tastene. De er ikke på forsiden, og heller ikke langs siden av telefonen. De er plassert på baksiden. Volumtastene og låsetasten ligger rett under kameralinsen.

Under lanseringen hevdet LG at dette var et mer naturlig sted å ha fingrene under samtale. Der er vi kanskje ikke helt enige, men samtidig har har tasteplasseringen satt seg såpass godt i løpet av en ukes testperiode, at jeg leter etter taster på baksiden av andre telefoner.

Knappene sitter imidlertid så tett at det er en sann plage å forsøke å lage skjermdumper ved å holde låsetasten og volum ned-tasten samtidig. Du trenger knøttefingre eller meget godt innlært teknikk for å få funksjonen til å virke hver gang.

For vanlig bruk er det uansett ikke veldig vanskelig å tilpasse seg LGs valg av tasteplassering. Om det var helt naturlig å ha fingrene der i utgangspunktet tror vi avhenger veldig av brukeren. Igjen bruker vi resten av redaksjonen som prøvekaniner, og finner ut at én av fire syntes plasseringen var perfekt, mens to andre var mer skeptiske og mente de måtte lete etter tastene og fikk mindre kontroll da de holdt telefonen.

Med tanke på at reaksjonene på tasteplasseringene her er litt blandede, kan det være en tanke å prøveholde telefonen før du kjøper den. Like fullt blir plasseringen altså fort en vane.

Ulempen med en telefon som ikke har taster hverken på forsiden, eller langs sidene, er naturligvis at det kan være kronglete å åpne den når den ligger på bordet. Det har LG løst ved å legge til en funksjon som gjør at telefonen våkner når du tapper to ganger på skjermen.

Så fort bevegelsessensoren i G2 har registrert bevegelsen tennes LED-lampen øverst på telefonen, og skjermen våkner til liv.

Vår erfaring er at funksjonen fungerer litt varierende bra. Etter å ha forsøkt ulike underlag og mer bestemt tapping på skjermen, virker det som om underlaget er det som avgjør hvor godt funksjonen fungerer. I hånden, eller på et relativt mykt underlag, våkner telefonen umiddelbart etter to tapp på skjermen.

På et hardt bord virker det ikke alltid, uansett hvor hardt du tapper.

I slike tilfeller er det enklest å bare løfte telefonen fra bordet for å tappe på skjermen når du holder den, eller bruke den fysiske låsetasten bakpå telefonen. Funksjonen mister en del av sin nytteverdi når den ikke virker hver gang.

Den 5,2 tommer store skjermen strekker seg helt ut mot langstidene på telefonen. Også over og under skjermen er det veldig lite ledig plass. Produsenten har altså fått svært mye ut av en flate som ikke er nevneverdig større enn vi ser på Samsungs Galaxy S4.

Bildekvaliteten her er upåklagelig. Full-HD-skjermen er sylskarp og har gode farger og lysstyrke. Innsynsvinkelen er det heller ikke noe å si på.

Det virker dessuten å være svært liten avstand mellom skjermen og glasset på LG G2. Det ser nesten litt ut som om bildet flyter på selve glasset. Vi har fått det inntrykket her og der, ettersom fremskritt i skjerm- og glassteknologi har dukket opp, men det er en liten stund siden sist vi ble overrasket av effekten.

Det er vekslende meninger om LGs menysystem. De negative stemmene vil ha det til at det er rotete, uoversiktlig og kanskje litt tregt. Der er ikke vi enige.

Det er Android i bånn her, og menyene som LG har lagt oppå har mye til felles med Samsungs TouchWiz-menyer.

Kritikerne har muligens rett i at LGs menyer er en anelse overlesset. Det er mange knapper her. For det meste er likevel knappene logisk plassert, og har enkle og forutsigbare beskrivelser i form av ikoner og tekst. Det er slett ikke vanskelig å bruke en LG G2.

Eksempler på fine tillegg i menyene vi ikke ser så ofte, er egne hurtigvalg for trådløs lagring og hotspot-funksjonalitet i nedtrekksmenyen. Trådløs lagring handler ikke om Dropbox og liknende skytjenester, men enkel tilgang på det som er lagret på telefonen. Vi kommer tilbake til funksjonaliteten på side 2 av testen.

Etter hvert som mange av oss i realiteten har et kraftig internettabonnement i lommen har mobilens muligheter til å fungere som trådløs ruter bare blitt mer interessante. Dermed er det svært praktisk med en egen hurtigtast for hotspot-funksjonaliteten. I de fleste andre mobiler må du dykke forholdsvis dypt i menyene for å skru av og på denne typen funksjonalitet.

At både lysstyrke og telefonvolum ligger som skyvebrytere i nedtrekksmenyen setter vi også pris på.

Ulempen med at LG har samlet så mye i nedtrekksmenyen er ikke at den blir vanskelig å bruke, men heller at den blir litt uoversiktlig. Det skal ikke veldig mange varsel til før du må begynne å scrolle opp og ned i oversikten i nedtrekksmenyen.

Ellers er det verdt å nevne at du under oppstarten kan velge akkurat hvordan snarveiene nederst på skjermen skal organiseres. Du kan velge rekkefølge selv, og til en viss grad bytte ut knapper.

Du kan dessuten velge skriftstørrelse for menyene og det meste av medfølgende apper. Skriften under ikonene i menyene endrer likevel ikke størrelse, og du kan ikke regne med at applikasjoner du laster ned fra Google Play tar hensyn til disse innstillingene.

Hastighet var definitivt et godt argument mot produsentspesifikke menyer tidligere. Vi har ikke merket en eneste treghet i menynavigasjonen på LG G2. Den lynraske innmaten sørger for at menyene går akkurat så fort som de skal. Hele tiden. Noe annet skulle egentlig bare mangle.

På papiret er LG G2 en toppmodell fra topp til tå. Her er så godt som alt på plass. Markedets raskeste maskinvare har fått plass på innsiden. Det samme har støtte for alle tilgjengelige typer trådløst nettverk og solid 4G-støtte.

Bluetooth 4.0 er med, inkludert støtte for Low Energy Mode, eller Smart – men det kan tenkes du må vente på Android 4.3-oppdateringen før støtten blir helt reell. I dag legger de enkelte produsentene inn sin egen støtte på telefonene.

App-utviklere kan altså velge mellom å støtte Samsungs utgave, HTCs utgave eller LGs utgave, eller bruke mye tid og penger på å støtte alle tre. Dette vil bli mye enklere for utviklerne så fort støtten ligger i Googles operativsystem, og ikke de mange ulike produsentspesifikke utgavene av det.

Støtte for enkel tilkobling til trådløse enheter gjennom NFC er også på plass. Med tiden kan den kanskje også brukes til mobilbetaling, men her avhenger mye av hvilken variant av teknologien som vil ende opp med å dominere markedet.

Det er ett viktig punkt på sjekklisten som ikke støttes av LG G2, og det er minnekort. LG G2 har kun én kortluke, og den er til SIM-kortet. Dermed må du klare deg med den innebygde lagringsplassen.

I Norge leveres LG G2 med 32 gigabyte intern lagring. Det er nok tilstrekkelig for mange, men man mister også muligheten til å raskt kunne sette inn et minnekort som har stått i en annen enhet, for eksempel.

Som de fleste andre Android-telefoner vi har testet i det siste kommer G2 med to nettlesere. Det kan være litt forvirrende, men det er også en slags grunn til det. Den gode gamle Android-nettleseren er nemlig den de fleste produsentene bruker til å legge inn egne løsninger, mens Googles egen Chrome er helt uten produsentspesifikke tilpasninger.

LG har ikke gjort de helt store endringene i den vanlige nettleseren – men ett tillegg vi ikke har sett før, er muligheten til å lage skjermdump av en hel nettside, fra topp til bunn. Funksjonen heter Capture Plus. Skjermdumpene kan bli fryktelig lange, avhengig av nettsiden du avbilder. Når bildet er tatt kan du selv velge utsnitt, slik det passer deg.

Ellers er nettleseren rask og god, og har naturligvis støtte for å be om skrivebordsversjonen av nettsider, for nettsteder som skiller tydelig mellom mobile nettlesere, og variantene som fins på PC.

Den andre nettleseren, Chrome, er som nevnt akkurat slik vi kjenner den. Den er voldsomt rask, og støtter synkronisering av bokmerker og åpne faner mellom nettleserne på ulike enheter – alt knyttet til din Google-konto.

Med god støtte for 4G og de raskeste 3G-nettene har du alltid solide hastigheter der det er dekning. Ettersom telefonen støtter alle tilgjengelige typene trådløst nett, inkludert tilkobling på 5GHz-båndet og den nye AC-standarden, kan du være rimelig sikker på å alltid ha optimal tilkobling til hjemmeruteren din.

Utviklingen i mobilbransjen går så fort at det er lett å glemme at de Android-telefonene som kom bare for et par år siden, bare er bleke skygger av dagens. Et irritasjonsmoment som gjenstår er like fullt e-postleseren. Google har ikke gitt den så mye oppmerksomhet som den fortjener.

De fleste medfølgende e-postlesere snubler i forhåndsformatert e-post – selv med 1080 piksler i bredden må vi ofte panorere sidelengs for å lese hele meldingen. I tillegg er disse løsningene vanligvis ganske funksjonsfattige.

Når ikke Google er sitt ansvar bevisst, er det fint at LG er det. LG G2 har en av de beste medfølgende e-postleserne vi har sett på en stund. Ikke bare kan du zoome godt ut i alle typer e-postmeldinger, slik at du får hele meldingen på skjermen, men du får også rushtidssynkronisering av enkelte kontotyper.

Det betyr at du kan sette din private e-postadresse til å synkronisere ofte på kveldstid og sjelden på dagtid. Jobb-kontoen din kan du sette til å synkronisere oftest på dagtid, når du er på jobb, og sjeldnere, eller ikke i det hele tatt, på kveldstid.

Det er selvfølgelig ikke alle som jobber på dagtid. Derfor kan du sette opp rushtidsperiodene selv. Du kan velge hvor ofte telefonen skal se etter nye meldinger både innenfor og utenfor rushtidsperiodene.

For de fleste vanlige e-postkontoer setter telefonen opp innstillingene selv. Du behøver bare adressen din og passordet til kontoen. Resten ordnes automatisk.

Ved siden av å være svært funksjonell er den også svært lekker å se til. Legger du telefonen på siden får du opp mappevisning på venstre halvdel av skjermen, med visning av valgt melding på høyre side. Du kan flytte grensen mellom de to visningene selv, slik at du kan gi hele skjermen til meldingen, om du vil.

I det hele tatt er denne e-postleseren betydelig bedre enn de mange av konkurrentenes medfølgende løsninger, og spesielt Googles grunnleggende e-postleser. Det fins likevel enda bedre løsninger i Google Play, men med G2 mener vi altså terskelen er noe høyere før det blir behov for å lete etter alternativ.

Det følger ikke med fullverdig Office-pakke rett ut av esken. Polaris Viewer 5 er lagt med, slik at du kan lese dokumentene dine og vedlegg som måtte komme i e-posten, men du får ikke opprettet nye dokumenter eller redigert dokumentene du åpner.

Polaris Viewer åpner selvsagt også PDF uten problemer. Dermed får du åpnet filtypene du ønsker, uten å måtte laste ned nye apper.

Hvis du vil redigere filene må du imidlertid laste ned en fullverdig Office-applikasjon fra Google Play. Etter at Google kjøpte Quickoffice har den tidligere ganske dyre appen blitt gratis, og den er sannsynligvis ett av de beste alternativene dersom du behøver en god og funksjonsrik løsning for tekstbehandling, regneark og presentasjoner. God synkronisering mot Google Docs hører naturligvis også til.

Det LG har inkludert i G2 er en svært allsidig notatapplikasjon. Her kan du legge til både bilder og lyd, hvis du vil, og du kan tegne.

Appen kan dessuten mulighet for synkronisering mot Google Docs, slik at du kan hente inn dine gamle dokumenter, og lagre notatene dine som nye. Praktisk.

Det fins i dag en rekke løsninger for å få kontakt med telefonen sin over trådløst nett eller internett. Mange av disse er kronglete, dårlige, trege eller alle tre på en gang. Da er det forfriskende at LG har gjort det herlig enkelt med G2.

Skrur du på hurtigvalget Trådløs lagring i nedtrekksmenyen deler mobilen umiddelbart innholdet som en vanlig nettverksserver. Du får opp instruksjoner til hvordan du skal koble til, inkludert IP-adressen mobilen har for øyeblikket, et forhåndsvalgt navn og passord. Det kan kanskje høres vanskelig ut, men instruksjonene er svært enkle, og det går veldig raskt å ta funksjonen i bruk.

Fordelene med løsningen er mange. Det krever ingen ekstra programvare, fungerer på alle plattformer – og viktigst av alt, det går til dels betydelig kjappere å styre filene sine på denne måten, sammenliknet med de mange andre trådløse synkroniseringsløsningene.

Løsningen har imidlertid noen ulemper. Dette er ikke en internettbasert løsning, så den krever at du er koblet til trådløst nett. I tillegg krever den at datamaskinen du skal koble til er på samme nettverk som telefonen, og at nettverket du bruker ikke er for eksotisk.

De andre løsningene har gjerne muligheter til å sno seg rundt tunge sikkerhetsløsninger, og avanserte innstillinger i nettverket. Det får du ikke her – men så er heller ikke hjemmenettverkene i de fleste hjem så avanserte at det trengs.

Når alt virker som det skal får du opp hele filstrukturen fra telefonen i filutforskeren på PC-en din, enten du har Windows, Linux eller Mac OS X.

Du kan forresten velge om du bare vil dele, eller om PC-ene du kobler til med skal få skrivetilgang på telefonen.

En annen fordel er at forhåndsvisning av filer går akkurat like raskt som om de lå på datamaskinen din. Du kan også spille av eller kjøre filer direkte fra telefonen over det trådløse nettet. Dette er en smart løsning som er svært nyttig. Vi foretrekker den over for eksempel Samsung Kies, som har flere funksjoner, men der du må leve med et tregt web-grensesnitt eller tung og kronglete programvare på PC-en.

I testperioden har G2 hatt svært god batteritid, og holdt til mange timers daglig bruk, uten å gå tom for strøm før i kveldingen. Hvis du bare er en middels aktiv mobilbruker kan du faktisk klare deg med lading annenhver kveld her. På den annen side, premiummobiler av denne typen kjøpes gjerne av mennesker som bruker mobilen sin mye, og LG G2 er uansett en telefon som innbyr til aktiv bruk.

Ved siden av å ha et batteri av tilstrekkelig størrelse, har LG G2 gode strømsparefunksjoner. Her kan du sette telefonen til å spare strøm på et selvvalgt batterinivå. Strømspareren kan skru av en rekke av de grunnleggende funksjonene i telefonen, men kan ikke styre enkelt-apper, slik vi har sett hos for eksempel Sony og Huawei.

Du kan likevel skru av bakgrunnssynkronisering når strømsparingen går på – på den måten vil uansett de mange av appene i bakgrunnen bruke mindre strøm.

En fiffig detalj er at telefonen selv forteller deg når ladingen går saktere enn normalt, for eksempel når du kobler den til en svak lader eller USB-porten på en datamaskin.

Selv om dagens mobiler i praksis er PC-er som passer i lommen, kan de fortsatt ringes med, og LG har lagt vekt på dette området også.

Lydkvaliteten under samtale er svært god – ikke unikt i seg selv, men noen av funksjonene som følger med er litt spesielle. Hvis lyden ikke blir høy nok med det vanlige volumvalget, har telefonen et eget valg som skal fremheve stemmene i samtaler, slik at støyen fra den andre telefonen blir mindre merkbar, og stemmen tydeligere.

Du kan dessuten be telefonen om å automatisk lagre nye nummer du mottar. Her er det også mulighet til å lage en liste over telefonnummer som telefonen ikke skal reagere på. Du kan velge om telefonen skal avvise alle anrop fra nummerne du har lagret, eller absolutt alle anrop som måtte komme.

Den store skjermen gjør det lett å taste meldinger, e-post, eller annet, på tastaturet. Men, vær forberedt på en av galaksens desidert mest irriterende ordbøker. Ordboken retter på så godt som alt du taster inn, og har sin egen formening om hva som burde stå i meldingene dine.

Noe av det første vi gjorde i starten av testperioden var å skru av den hersens ordboken. Hvis du er (særdeles) tålmodig anlagt, kan du ta deg bryet med å lære opp ordboken med dine egne ord og prioriteringer. Hvor godt det vil fungere over tid vet vi strengt tatt ikke – tålmodigheten strakk ikke til, og både tastatur og skjermrespons er mer enn gode nok til å klare seg uten noen ordbok.

Ser vi bort fra den hyperaktive ordboken, er LG G2 en utmerket telefon til å ringe og sende meldinger med.

LG G2 er en mobiltelefon i øverste toppklasse, sammen med konkurrenter som HTC One, Samsung Galaxy S4 og Sony Xperia Z1. At telefonen i tillegg kommer fra LG som var en av de første mobilprodusentene som åpnet opp for mer avansert multimediebruk på mobilene sine, gjør at forhåpningene våre til G2 som underholder er skyhøye.

Som nevnt på side 1 er skjermen på LG G2 særdeles god. Dermed egner den seg perfekt til videotitting, og LG har inkludert en videospiller men mange funksjoner og relativt god formatstøtte.

Nesten alle testfilene våre spiller av, inkludert de som baserer seg på det utbredte videoformatet h.264 i MKV-konteiner. Men på flere av filene nekter telefonen å spille av lyden. Det ser ikke ut til at lydspor i Dolby Digital er støttet.

Det betyr at du har to valg hvis du skal være sikker på at videofilene dine virker på G2. Du kan bruke mye tid på å konvertere dem, eller du kan ta ned en alternativ videospiller fra app-butikken Google Play. En av de beste videospillerne for Android heter MX Player, og den har ingen problemer med å spille av noen av testfilene våre – ei heller på LG G2.

LG har bygget inn støtte for flere vinduer på de nyeste mobilene sine. De har kalt funksjonen QSlide, og den fins i en rekke av de innebygde appene, også videospilleren.

Du kan altså legge videoavspillingen som et lite vindu på skjermen. Du kan flytte rundt på vinduet, og endre størrelse på det, hvis du vil. Hvis du vil se hva som skjuler seg bak det kan du justere på gjennomsiktigheten.

Hvor nyttig dette er varierer litt etter hva du holder på med. Når videovinduet er transparent føles det naturlig å kunne trykke på knappene bak vinduet, men det går selvsagt ikke. Det tar litt tid å venne seg til fordelene og ulempene ved QSlide.

For videoavspilling konkluderer vi med at Samsung er et hestehode foran LG. Toppmodellene i Galaxy-serien spiller alt du kaster etter dem, uten at du trenger å tenke på hvilken videospiller du skal laste ned, eller å kaste bort tid på å tilpasse filmsamlingen din.

Med tanke på at LGs videospiller ellers er god, oversiktlig og funksjonsrik er det litt synd at den ikke når helt opp på de grunnleggende tingene. Når det er sagt – henter du først ned en annen videospiller, eller bruker noen av de tilgjengelige strømmetjenestene, er LG G2 en utmerket liten kinomaskin.

Vi ble litt skuffet av videospilleren i LG G2. Til gjengjeld brer smilet seg så fort vi starter musikkspilleren.

For en lyd!

De medfølgende ørepluggene faktisk svært gode. Her er både bass, diskant og stereoperspektiv på stell. Som vanlig for håndfrisett virker det som om mellomtonen er hevet litt i landskapet, men det er ikke så påfallende at det ødelegger for musikkopplevelsen.

Du får fortsatt bedre lyd om du kjøper et godt sett hodetelefoner eller øreplugger ved siden av, men med tanke på hvor gode proppene som følger med er, holder det absolutt ikke med billigste alternativ fra hyllen ved siden av telefonene.

Ved siden av et godt sett hodetelefoner og lydfiler av god kvalitet, har god lyd to andre komponenter – en DAC, som gjør det digitale signalet til analog lyd, og en forsterker som sørger for at strømmen som går ut av hodetelefonkontakten er sterk nok til å drive et sett hodetelefoner.

Det er ikke så ofte vi er borti at begge disse delene fungerer sammen. Noen ganger kan lyden være veldig god, mens forsterkeren er for svak til å drive hodetelefoner av en viss størrelse. Andre ganger har telefonen en god forsterker, men ikke den beste DAC-en. Det gir som regel bare middels god lyd, men telefonen vil likevel kunne drive store hodetelefoner. En gang i blant er telefoner dårlige på begge deler.

På dette området er LG G2 en av veldig få på markedet der alt er på stell. Stereoperspektivet er svært godt, diskanten er tydelig og krisp og bassen er kontant og presis, selv i ganske store øreklokker.

Dessuten har musikkspilleren en rekke nyttige funksjoner vi ikke ser overalt. Den kan for eksempel finne frem til låtene du hører på på Youtube, eller spille av musikk direkte fra skytjenester som Dropbox og liknende.

Naturligvis er også en fullfunksjons equalizer på plass, i tillegg til en rekke lagrede lydprofiler.

Hvis du ikke går rundt med lagrede filer på telefonen din lenger, vil selvsagt apper som Spotify og Wimp dra nytte av den gode maskinvaren i G2. Spesielt sistnevnte kan være verdt en vurdering, ettersom den norske musikktjenesten er en av få som tilbyr såkalt tapsfri lyd – altså lyd som er av akkurat like god kvalitet som den er på plate.

Kort sagt – LG G2 er en av de aller beste musikktelefonene vi har prøvd.

LG G2 har en ekstremt kraftig systembrikke fra Qualcomm. I skrivende stund er det knapt mulig å finne spill som utfordrer innmaten i denne telefonen – hvorfor lage noe som er så bra at ingen kan bruke det?

Her kjører altså alt du laster ned kjapt og problemfritt. Selv de heftigste spillene har silkemyk grafikk, og vi opplevde aldri at telefonen hakket fordi det skjedde mye på skjermen.

Eneste unntak er det enkle spillet Bloons Tower Defense 5, som av en eller annen grunn ser ut til å kunne tvinge selv de heftigste stormaskinene til knes, bare du kommer langt nok ut i spillet. Når du runder level 100 i spillet flytter ballongene seg bare ett og ett hakk fremover, og det er knapt mulig å bruke menyene. Etter vår erfaring skjer dette uavhengig av hvor kraftig telefonen er, og også på G2.

Igjen ergrer vi oss litt over at Android-snarveiene bor nederst på skjermen, og ikke blir borte når vi spiller. Det er fort gjort å komme borti disse snarveiene når det går fort i spillet man har oppe. I beste fall kommer man bare til startskjermen, og kan fortsette ved å hoppe inn i spillet igjen. I verste fall er avbruddet nok til å tape spillet eller omgangen du holdt på med.

Snarveisfelter utenfor skjermen ville uansett gjort rammen under skjermen bredere, og en av de mange tingene vi liker ved LG G2 er nettopp den smale rammen.

Kameraet i LG G2 skal være helt i toppklassen, ifølge LG. Vi tok derfor med oss fem andre verdige konkurrenter ut for å ta testbilder. Bildene avslører at kameraet i LG faktisk er svært godt, men det er veldig tett i toppen. Kameraene har dessuten vidt forskjellige egenskaper.

LG G2 gir bilder som har mye til felles med de vi får fra Samsung Galaxy S4. Sony og HTC gir jevnt over den mørkeste fargegjengivelsen, noe som resulterer i at vi ser et innslag av blått på himmelen, der de andre modellene viser nesten helt hvitt over tretoppene.

LG G2 tar riktig nok bilder i lavere oppløsning enn Nokia Lumia 1020 og Sony Xperia Z1, men i full størrelse har spesielt sistnevnte synlig og tung bildeprosessering, som gir både støy og store, kantete artefakter i bildet. Bildene fra LG G2 ser noe mer naturlige ut.

I praksis bruker man ikke bildene slik vi har tatt utsnittene her. Bilder i 38 eller 21 megapikslers oppløsning, slik Nokia og Sony leverer, blir som regel nedskalert ganske kraftig før de brukes. Fordi de har forskjellige egenskaper vil også forskjellene bli mer eller mindre tydelige avhengig av hvilken situasjon du skal ta flest bilder i.

Med andre ord – alle de fem kameraene vi tar med her er svært gode mobilkamera. Lumia 1020 er inne til test, og er kanskje det mobilkameraet vi har størst forhåpninger til for tiden, men foreløpig er det litt tidlig å konkludere om det er aller best eller ikke.

LG gjorde et stort poeng av den mekaniske stabiliseringen i G2 under lanseringen. De viste telefonen utstilt i en motorisert hånd, som vippet den frem og tilbake. Ved siden av hadde selskapet plassert (dårlig) kamuflerte mobiler.

Vi ble imponert av effekten stabiliseringen ga på G2, men ganske skuffet av at LG hadde valgt Samsung Galaxy S4 og Apple iPhone 5 til å sammenlikne. Ingen av de to konkurrerende modellene har mekanisk kamerastabilisering.

Derfor tok vi med oss ut to andre mobiltelefoner med mekanisk stabilisering, og to med digital stabilisering ut på en svært kort kjøretur. Kjøreturen gjorde vi unna på en gruslagt parkeringsplass. Med mobilene hengende i et stativ under bakspeilet, kjørte vi en til to runder med hver av dem.

Resultatet er at G2 ble kraftig utklasset. På stabilisering er det Sonys Xperia Z1 som er aller best, til tross for at Sonys SteadyShot-funksjon bare er en digital variant og optikken er uten bevegelige elementer. Sony ble tett etterfulgt av HTC One, som har mekanisk stabilisering.

Et veldig viktig element er at ikke alle telefonene gir den samme "geléeffekten" i bildet. På noen telefoner, inkludert LG G2, ser det nesten ikke ut som om bildet henger sammen når det rister som verst.

Både HTC og Sony er spesielt gode på akkurat dette. Bildet henger fint sammen nesten uansett hvor mye det rister. Sony vinner – rett og slett fordi HTC sliter veldig med lysmålingen underveis, og gir utydelige bilder på deler av runden.

Under kan du se åtte forskjellige videosnutter fra de forskjellige kameraene. Vær obs på at alle videoene rister ganske kraftig – ingen av dem er Oscar-kandidater. I en slik test er det om å gjøre å være "minst dårlig".

Se eksempelvideoer på Youtube:

• LG G2, 1080p, 30fps
• LG G2, 1080p, 60fps
• HTC One, 1080p, 30fps
• Nokia Lumia 1020, 1080p, 30fps
• Sony Xperia Z1, 1080p, 30 fps, "Intelligent Auto", digital stabilisering/SteadyShot
• Sony Xperia Z1, 1080p, 30 fps, digital stabilisering/SteadyShot
• Samsung Galaxy S4, 1080p, 30fps, digital stabilisering
• Samsung Galaxy S4, 1080p, 30fps, uten stabilisering

LG G2 er LGs nye toppmodell. At selskapet har satset alt på å ta igjen tapt terreng er synlig både når du bruker telefonen, og når du ser på spesifikasjonslisten. Her ligger alt til rette for kniving i toppen, mot andre heftige mobiler, som Samsungs Galaxy S4 og Sonys Xperia Z1.

G2 likner faktisk veldig mye på Galaxy S4 – helt til du begynner å speide etter knapper og snarveisfelt. Alt det har LG tatt vekk fra forsiden og sidene. I stedet er snarveisfeltene lagt på skjermen, og knappene plassert midt på baksiden.

Ikke alle i redaksjonen er enige om det er en god idé. Det tok meg en stund å bli vant til knappeplasseringen, men nå leter jeg instinktivt etter knapper på baksiden av andre telefoner.

Andre vi har vist telefonen til syntes plasseringen var svært naturlig for sine fingre, mens andre igjen hevdet at de aldri kom til å bli vant til plasseringen.

Fordi knappene er på baksiden, er det ikke åpenbart hvordan du skal låse opp telefonen når den ligger på et bord. LG har lagt inn en funksjon som lar deg vekke telefonen ved to tapp på skjermen. Det virker ikke alltid optimalt, og spesielt ikke på veldig harde overflater. Vi må titt og ofte tappe flere ganger.

Ellers føles telefonen solid bygget, selv om mesteparten av den er laget i et plastmateriale. Skjermen er i absolutt toppklasse. På dette punktet har vi ingenting å utsette. Vi liker også at LG har laget svært smale rammer rundt skjermen. Selv over og under er det forholdsvis lite bortkastet plass.

LG G2 kjører Android med produsentens eget menysystem oppå. Dette har mye til felles med Samsungs Touch Wiz. Det er fargerikt, raskt og enkelt å bruke. Det er dessuten mange smarte funksjoner rundtom i de forskjellige delene av menyen.

Telefonen er utstyrt med omtrent det som fins av ny teknologi, og har bare to vesentlige ulemper sammenliknet med sine konkurrenter. Den mangler støtte for minnekort, og den er ikke vanntett, slik Sonys Xperia-modeller er.

Gode funksjoner, som en av de beste inkluderte e-postleserne vi har brukt, og en ekstremt praktisk løsning som gir deg trådløs tilgang på lagringsplassen teller også med i positiv retning.

LG G2 er en svært god underholder. Vi trekker litt for at videostøtten kunne vært bedre, men på alle andre områder er LG G2 svært god. Spesielt musikkdelen er ekstremt bra. G2 er kanskje den beste musikktelefonen vi har vært borti.

Den kommer nemlig med et sett svært kompetente ørepropper, og kobler du til et sett hodetelefoner av enda bedre kvalitet blir lyden fra telefonen helt himmelsk. Musikkspilleren er også en av de beste i sin klasse. Strømmetjenester som Wimp og Spotify vil naturligvis også dra nytte av den gode lydkvaliteten G2 leverer.

Kameraet er også helt i toppklasse. Det begynner å bli veldig vanskelig å utrope en vinner blant de fem-seks toppmodellene på markedet, siden de har svært forskjellige egenskaper på dette området. En modell kan være dårligst under noen forhold, og best under andre. Vi nøyer oss med å si at G2 neppe vil skuffe.

På videoopptak er LG G2 grei nok, men selv om den har mekanisk stabilisert kamera lider den veldig under såkalt "jello effect", eller at ulike deler av bildet flytter seg til ulike tider. Under vanskelige opptaksforhold med mye risting, blir LG G2 utklasset av Sonys Xperia Z1.

LG G2 har nesten alt du kan ønske deg i en kraftig smarttelefon. Den har til og med en prislapp som fremstår som ganske vennligsinnet, sett i forhold til Sonys toppmodell, som koster hele 1100 kroner mer.

Dermed har vi ingen problemer med å anbefale G2 til deg som vil ha en kraftig smarttelefon med stor og god skjerm.

Hvis du ønsker deg den aller beste telefonen på markedet i dag, er det likevel ingen vei utenom Sony Xperia Z1. For 5500 kroner får du en vanntett telefon med minnekortplass og enda bedre kamerastabilisering. På det øvrige er de to telefonene relativt jevngode.

Hvis du ikke vil bruke fullt så mye penger kan du gå ned 500 kroner, og ta en titt på Samsung Galaxy S4. Den er fortsatt et svært godt valg, og koster i dag 4000 kroner. Telefonen gir deg tradisjonelt plasserte knapper og en svært god brukeropplevelse, men den er tregere i ytelsestester, og har litt mindre skjerm.

Les også

LG G2 Mini

– Samsung og LG satser på safirglass

Er dette LGs nye G3?

Dette skjermbildet skal komme fra LG G3

Torturtest av åtte populære mobiltelefoner

Flere nye detaljer om LGs neste toppmodell lekket

ZTE Grand S Flex

Kan denne katta være første hint om LG G3?

Sony Xperia Z2

LG lanserer miniversjon av G2

Dette er LGs nye gigantmobil

LG G2 Pro lanseres i februar

Amobil titter inn i mobilåret 2014

Så mye lagringsplass får du egentlig på mobilen

Qualcomm har lansert sin første 64-bits brikke

LG G2 kan komme i «miniversjon»

Yota har lansert helt annerledes smarttelefon

Nexus 5-kameraet kan få stor forbedring

Bøyelig gummitelefon på vei fra LG?

HTC One Max

Samsung vil gi deg Ultra-HD på mobilen

LG lanserte krum telefon

Ny åttekjerners systembrikke fra MediaTek

LG G2

Nå kommer iPhone 5S og iPhone 5C til Norge

Din neste mobil kan ha buet skjerm

Nå vet vi «alt» om Nexus 5

Nokia Lumia 1020

– LG kommer med buet mobil

– Dette er Nexus 5

Sony Xperia Z1

LG G Pad 8.3

Samsung Galaxy Note 3

Se videodemonstrasjon av LG G2

LG G2