TestMotorola Moto G9 Plus

Skuffende Moto på mange fronter

«Look how they massacred my boy».

Motorola er en mobilprodusent som har vært på en stigende stjerne i mange år – spesielt i budsjettsegmentet. Helt siden vi testet Motorola Moto G4 Plus tilbake i 2016 har G-serien vært viden kjent både i redaksjonen og etterhvert også generelt som ett av de beste alternativene i kategorien «mye mobil for pengene».

Slik har det gått slag i slag hvert år etterpå, med både Moto G5 Plus, Moto G6 Plus og Moto G7 Plus. I fjor ble det imidlertid litt slapseføre for mobilprodusenten, ettersom Moto G8 Plus i praksis var en verre telefon enn forgjengeren.

Årets nykommer, Moto G9 Plus, har altså en god del å bevise. Og på noen områder følger den dessverre i forgjengerens fotspor allerede fra det øyeblikket vi tok den ut av boksen. Joda, her er det hardplast rund baut – ikke et snev metall å se i mils omkrets.

Dette virker å være en trend flere mobilprodusenter har hengt seg på det siste året, med både Galaxy S20 FE og OnePlus Nord som hederlige eksempler. Sistnevnte fikk da også 10/10 hos oss, til tross for plastkroppen (men så hadde den også bakside i glass).

Motorola Moto G9 Plus
5
Middelmådig

Motorola Moto G9 Plus

sitat"Kjøp en eldre toppmodell eller legg litt mer penger på bordet og kjøp noe annet."

Fordeler

  • Krysse av
    Svær skjerm
  • Krysse av
    Hodelefoninngang
  • Krysse av
    Koster ikke allverdens
  • Krysse av
    Knallbra selfiekvalitet

Ting å tenke på

  • Bytt
    Stor og tung
  • Bytt
    Skuffende lysstyrke og monohøyttaler
  • Bytt
    Fingeravtrykksleseren er skarp og for smal
  • Bytt
    Plastkroppen gjør telefonen konstant fettete
  • Bytt
    Mangler premiuminntrykket fra forgjengerne helt
  • Bytt
    Makrokameraet er helt håpløst
  • Bytt
    Lav kvalitet på videoopptak

Det er jo ikke det at plast i seg selv er så forferdelig, men å si at det ikke er en nedgradering fra metall eller glass ville vært å lyve. For det er mindre «premium», og det slites mer over tid. Joda, plast knuser kanskje ikke, men for alle som har eid en av Samsungs plasttoppmodeller i fordums tid burde det være klinkende klart at materialet vil holde seg særdeles dårlig over flere års bruk.

Motorola har laget en telefon med unibody i plast.

For Motorola spesifikt er det også litt ekstra sårt, ettersom ett av de sterkeste kortene til G-serien deres lenge nettopp var at de var bygget i lekrere materialer enn konkurrentene i samme prisklasse. Så dette toneskiftet hever kravene til resten av telefonen noe – slik er det bare.

Motorola Moto G9 Plus

Kjedelig utseende, stor og tung

Motorola har ikke gjort særlig mye for å gjøre Moto G9 Plus spennende. Kroppen er i unibody-formatet, og er altså gjort i ett solid stykke plast. Dette stykket kommer i litt ulike farger, og finishen er i alle tilfeller glossy og svært utsatt for fettete fingre. Å holde G9 Plus ren og pen er en øvelse selv de mest hygieniske av oss fint bare kan glemme, med mindre du bruker et deksel på den.

Å bruke deksel på Moto G9 Plus (det følger til og med et gjennomsiktig ett i esken) er imidlertid ikke noe du er så fryktelig tjent med. For det første gjør det en allerede stor og tung mobil enda større og tyngre, og for det andre er jo halve poenget med en telefon i plast at den jo er litt mer beskyttet mot knall og fall.

Prisen på 2.990 kroner er heller ikke et spesielt godt argument for å bruke deksel. I alle fall ikke et like godt ett som for en iPhone til 15 tusenlapper.

Kameramodulen er også i plast og stikker et stykke ut av telefonen.

Fremsiden av telefonen domineres av en svær og ganske så ålreit skjerm på 6,81 tommer, av IPS LCD-typen. Oppløsningen er «bare» 2400 x 1080 piksler, og vi sier «bare» fordi skjermen er av en størrelse der du faktisk kan begynne å dra nytte av 1440p-oppløsning. Fargene og kontrasten er akseptable, men det vi virkelig har en høne å plukke med er lysstyrken. I selv overskyet utevær er denne skjermen rett og slett litt vanskelig å se på, og legger vi den side ved side med en mobil til et par tusenlapper mer blekner den – bokstavelig talt.

Det er jo forsåvidt litt synd, for med denne skjermstørrelsen kunne Moto G9 Plus fort vært en knallbra underholdningstelefon. Det er den rett og slett ikke, spesielt ikke når vi også må konstatere at den éne nedadfyrende høyttaleren her ikke låter særlig bra. Det er grei blikkboksfaktor å spore her, og med størrelsen på telefonen (og rammene rundt skjermen) skulle man tro at det fint ville vært plass til fremadskytende stereohøyttalere.

Hodetelefoninngang er dog på plass, noe som kan være fint for alle som ikke har skaffet seg en overgang ennå, eller hoppet over til trådløse hodetelefoner.

Batteritiden er for øvrig veldig god, og det følger med en 30W-hurtiglader i esken. Så her har vi ingenting å klage på. Du burde greie å skvise ut to dager og vel så det med det enorme batteriet Motorola har stappet inn her.

Irriterende (og skarp) fingeravtrykksleser

Irritasjonen vår fortsetter imidlertid over til siden av telefonen. Overraskende nok har Motorola bestemt seg for å bruke en sidestilt fingeravtrykksleser, i motsetning til de aller fleste på markedet. Stort sett har det bare vært Sony som har syslet med slikt i sine mobiler. Til gjengjeld har de også gjort dette i mange år nå.

Leseren sitter høyt oppe og stikker ut av telefonen.

Fra Motorola har vi så langt bare testet én annen telefon med slik leser: Moto G 5G Plus. Og der fungerte den faktisk ganske godt. Vi vet ikke hva Motorola har gjort ulikt fra den telefonen til G9 Plus, men i G9 Plus er leseren hverken spesielt rask eller behagelig i bruk. Den er riktig nok presis nok, selv om den sier nei om du så har den minste antydning til fukt på fingrene.

Foruten farten er imidlertid irritasjonsmomentet vårt at den både er veldig smal, sitter for langt opp på telefonen og er... skarp?

Det første er nok et problem for de fleste, og det andre er nok først og fremst et problem for undertegnede og andre småhendte der ute. Leseren sitter nemlig såpass høyt oppe at tommelen i naturlig posisjon lander omtrent to centimeter for lavt, hvilket gjør bruk av leseren til en ganske uhåndterlig prosess der telefonen må skiftes rundt i hånda og strekkes for å nå leseren.

Men når fingeren først når leseren er den altså av uforklarlige grunner skarp. Den stikker ut av telefonen med tydelig skarpe kanter. Nå er den riktig nok også en fysisk knapp, men det virker for undertegnede mest av alt som slurv i konstruksjonen av telefonen. Det innbyr i alle fall ikke til tillit til produktet.

Rask og fin, men slitsomme animasjoner

Denne bakgrunnen er animert, og skifter psykedelisk rundt hver gang du sveiper. Det er både ganske grelt og ganske slitsomt.

I bruk er Moto G9 Plus rask og kjekk i formen. Den har nær ren Android (som alle Motoer har hatt en god stund) og således forventer vi heller ikke noe annet. Til dagligdags bruk går veksling mellom apper og scrolling unna i en fei. Så skal det også påpekes at prosessoren her ikke teknisk sett er den raffeste du kan få tak i, og det viser seg når du smeller opp et 3D-spill. Spillet durer av gårde, men du vil oppleve at den sliter noe og dropper bilder her og der i spill som PUBG.

Ytelsen ser heller ikke veldig imponerende ut i syntetiske tester:

Til tross for at telefonen har såpass «ren» maskinvare er vi imidlertid litt skuffet over at du må gjøre en god del for å tone ned telefonen i dét du tar den ut av boksen. Bakgrunnen er såpass psykedelisk animert hver gang du sveiper mellom hjemskjermene eller åpner telefonen at du begynner å lure på om posen mel du kjøpte på Ryen T-banestasjon klokka 3 på natta faktisk var hvetemel eller noe helt annet.

Spøk til side: det er slitsomt. Og det samme er lydene telefonen lager. Som vi også påpekte i Moto G 5G-testen vår er både ringelyden og varsellyden Motorola har valgt som standard (og som enkelt og greit heter «Moto») rett og slett galskapsfremkallende.

Det er ikke noe vanlig «happy-go-lucky»-lydspor eller beep-boop-lignende saker her. Nei, i stedet høres det ut som en remiks av bakgrunnseffektene fra en Sci-Fi-film blandet med den snåle «Hellååå Måååtåå»-lyden produsenten har brukt i årevis. Og du skal ha ganske lite verdighet igjen å tape for å tørre å la dette ljome i nærvær av andre i huset – for ikke å snakke om fremmede ute på gata.

Så, siden de tydeligvis ikke hørte oss forrige gang, her sier vi det igjen: skjerpings, Moto. Dette er ikke ungdommelig, det er bare frustrerende å bruke.

Tre ålreite kamera, og ett fullstendig ubrukelig ett

Hovedkameraet er ålreit nok, altså

Fotosiden er nesten alltid en av de mest interessante i budsjettsegmentet. Har produsenten tatt snarveier for å imponere oss? Eksempler på dette kan være absurd høye megapikseltall som ikke egentlig gir så veldig mye igjen for tallet i virkeligheten, eller ekstra kameramoduler som i praksis bare er der for å gi ekstra fyll i spesifikasjonskartet.

Motorola gjør litt av begge deler, men det er noe godt her også. Hovedkameraet har 64 megapiksler, og som sagt: tallet er høyt, men betyr lite i praksis. Vi har sett bedre bilder fra både knipsere med 12 megapiksler og 108 megapiksler. For å nevne noe. Tallet er ikke viktig i seg selv. Kameraet har en blenderåpning på f/1.8, og tar relativt gode bilder, altså. Det er et ålreit kamera. Det kan bli ganske mykt i middels innebelysning, og nattmodusen er langt fra den beste vi har sett. Detaljer og skarphet stryker fort med om det skumrer på.

Vidvinkelen tar vide bilder, men er betydelig blassere og enda mykere enn hovedkameraet. Men det gjør nå nytta det også, og i prisklassen er de fleste vidvinkler litt som dette.

Frontkameraet er imidlertid det vi er mest imponerte over, for gitt litt godt lys blir bildene herfra skikkelig ålreite og skarpe. Det er 16 megapiksler å rutte med her, så du kan også beskjære noe og komme unna med det. Nattestid blir det fort litt mørkt, men det er nå stadig brukbart. Kameraet er for øvrig skåret ut i frontskjermen, såkalt «hole punch».

Det siste kameraet på baksiden er imidlertid et makrokamera, og, vel, det er skikkelig dårlig. Faktisk helt fullstendig ubrukelig. Det er på skarve 2 megapiksler, har blasse farger og får med seg mindre detaljer enn hovedkameraet. Ikke er nærgrensen særlig mye bedre heller. Bare se på de to bildene under, så skjønner du nok hva vi mener (første bilde fra makro; andre bilde fra hovedkamera):

G9 Plus har et makrokamera som er der kun for ett formål: å få spesifikasjonsarket og kameramodulen til å se fjonge ut. Og nå kan mobilprodusentene godt slutte med sånt fjas.

Til sist er det greit å melde om at det ikke er noen form for stabilisering på videoopptak her, og at videoer fra G9 Plus stort sett blir ganske dårlige. Selv i godt lys.

Nei, i år er det ikke Moto G9 Plus du skal kjøpe

Det er ganske trist å se en mobilprodusent rote vekk potensialet i en mobilserie, men det er altså dét Motorola har gjort her. Moto G8 Plus var allerede noe skuffende, og G9 Plus bare viderefører det. I markedet som er i dag er det veldig mange bedre alternativer til denne telefonen, også fra Motorola selv.

Alternativene har betydelig raskere prosessorer, bedre kamera, bedre byggematerialer og bedre skjermer. Ja, det er egentlig veldig lite godt å si om G9 Plus når du ser på totalpakka den tilbyr. Det peneste vi kan si om den er vel at den gir deg en stor skjerm til prisen. Også er det jo alltid kjekt med en ren Android-opplevelse.

Om du hadde fått en G9 Plus gratis er det en helt greit mobil å bruke. Det er ingen katastrofe. Men når du må betale omtrent tre tusenlapper for den? Da burde du heller se deg om etter noe annet, eksempelvis alternativene under:

Et bedre alternativ fra Motorola

Motorola Moto G Plus 5G 64GB

fra 2306:-

For én tusenlapp mer enn for Moto G9 Plus får du det som noe forvirrende er navngitt Motorola Moto G Plus 5G. Dette er en telefon som har betydelig flere funksjoner enn G9 Plus, eksempelvis 90 Hz-skjerm og en betydelig mer kompakt kropp. Den har også 5G-støtte og kraftigere innmat, og ligner ellers nokså mye på Moto G9 Plus. Kroppen er i plast, og kameraene ligner. Men det er helt sikkert at denne er mer for pengene og et bedre kjøp.

Sannsynligvis årets beste mobiltelefon

OnePlus Nord 128GB

fra 3499:-

Året er riktig nok ikke helt omme riktig enda, men OnePlus Nord later til å ligge solid an til å kapre plassen som årets beste mobiltelefon. Ikke den råeste, ikke den dyreste, men den beste totalpakka du kan kjøpe gitt prisen og spesifikasjonene. Telefonen er velbygget og moderne, og har en rå OLED-skjerm med 90 Hz-oppfriskning og små rammer+. Ytelsen er også nær toppnivå, og den har 5G-støtte. Kameraet er også bedre enn i noen av budsjett-Motorolaene. Prisen? Knap 1.500 kroner mer enn Moto G9 Plus. Så legg heller disse pengene på bordet og skaff deg en Nord.

Vanntett og kompakt budsjettmobil

Sony Xperia 10 II Dual XQ-AU52

fra 3490:-

Sony har lenge tronet på topp i de kompakte mobilenes verden, og med Xperia 10 II har de også fått dette i budsjettsegmentet. Telefonen er bygget i metall og glass, og har en AMOLED-skjerm i en kompakt og letthåndterlig kropp. Fingeravtrykksleseren er sidestilt og kan kreve noe tilvenning, men ellers er det lite å klage på her. Prisen er også svært trivelig; omtrent én tusenlapp over Moto G9 Plus. Og for de pengene får du MYE ekstra mobiltelefon å rutte med.

Les også
Xperia 5 II: Den beste Sonyen i år er også den minste
annonse