TestIntel Core i9-12900K

God ytelse og ny teknologi – Intel er tilbake

Med toppmodellen Core i9-12900K viser Intel at de fremdeles kan gamle kunster.

De som har tilbrakt noen tiår på denne planeten vil kanskje huske at Intel har hatt sine gode og mindre gode perioder som CPU-produsent. Men Core-prosessorene – som først kom på banen rundt 2006 – har vært en suksess uten nevneverdig konkurranse. I hvert fall fram til konkurrenten AMD kom på banen med Ryzen i 2017.

Siden den gangen har Intel i hovedsak vært på defensiven og kun reagert på AMDs utfall. At flere generasjoner Intel-prosessorer har vært plaget av sikkerhetsbrister har ikke hjulpet. Det samme gjelder for stadige problemer med krymping av produksjonsprosessen.

Men med Alder Lake, altså Intels 12. generasjon Core-prosessorer, har Intel omsider igjen klart å ta føringen. Her er de både først ute med ny teknologi i form av DDR5 og PCIe 5.0, samtidig som de har klart å tenke nytt når det gjelder prosessorkjerner og arkitektur.

Dagens testobjekt er kjent som Intel Core i-12900K. Det er selskapets nye toppmodell, og har i likhet med de andre nye CPU-ene to typer kjerner: P og E – eller ytelse (performance) og effektivitet.

Core i9-12900K/KFCore i7-12700K/KFCore i5-12600K/KF
Antall kjerner (P/E)16 (8+8)12 (8+4)10 (6+4)
Antall tråder242016
Cache (L3+L2)44 MB37 MB29,5 MB
Turbo Boost Max 3.05,2 GHz5,0 GHzBytt
Maks turbofrekvens (P/E)5,1/3,9 GHz4,9/3,8 GHz4,9/3,6 GHz
Grunnfrekvens (P/E)3,2/2,4 GHz3,6/2,7 GHz3,7/2,8 GHz
Grafikk (kun «K»-CPU)UHD Graphics 770UHD Graphics 770UHD Graphics 770
Base Power125 watt125 watt125 watt
Maximum Turbo Power241 watt190 watt150 watt

Som du ser har vårt testeksemplar 8 + 8 kjerner. Tanken er at de «store» P-kjernene skal gjøre så mye som mulig av det tunge arbeidet, mens de «små» E-kjernene tar seg av lettere jobber og bakgrunnsoppgaver.

En slik «big. LITTLE»-strategi benyttes også av ARM og ikke minst Apple med deres «M»-prosessorer. Poenget er at dette hjelper til med å holde strømforbruket på et akseptabelt nivå. For Intels del hjelper det samtidig til med å holde mange nok kjerner i gang til at prosessorene kan takle det totale arbeidstrykket fra AMDs toppmodeller i 5000-serien.

Alt dette betyr også en ny sokkel kalt LGA 1700 og et nytt brikkesett: Intel Z690. Alt i alt er det en helt ny plattform som betyr at du i de fleste tilfeller vil måtte punge ut for et nytt hovedkort, RAM og muligens en ny kjøleløsning i tillegg til selve prosessoren.

Mer informasjon finner du i vår lanseringssak:

Les også
Dette skal være «verdens beste spillprosessor»
Intel Core i9-12900K
9
Imponerende
Anbefalt

Intel Core i9-12900K

sitat"Intels nye flaggskip har imponerende ytelse og drar med seg et skikkelig teknologiskifte."

Fordeler

  • Krysse av
    Kan overklokkes
  • Krysse av
    Hybrid arkitektur med P- og E-kjerner
  • Krysse av
    Klasseledende ytelse i både spill og andre programmer

Ting å tenke på

  • Bytt
    Kan ha noen kompatibilitesproblemer med eldre programmer
  • Bytt
    Krever nytt hovedkort og trolig ny RAM (hvis DDR5)
  • Bytt
    Kjølevifte må kjøpes separat
  • Bytt
    Strømsulten ved full last

Testoppsett

Siden Intel for noen år siden satte kroken på døren for PR-apparatet mot det norske markedet, har det vært et pågående problem å få tak i prosessorer til test.

Dette var også tilfelle denne gangen. Men etter hvert klarte Asus å gjøre det Intel ikke var i stand til, og i forrige uke ble vi velsignet med en flott testpakke fra den kanten.

Teststasjon i stua er en av hjemmekontorets mange gleder. Her har vi altså Asus ROG Maximus Z690 Hero med ROG Ryujin II 360-kjøler og et Nvidia GeForce RTX 2080 Ti. Samt DDR5-minne fra Kingston. Til venstre over grafikkortet ser vi Asus’ «Polymo Lighting»-skjerm som gir en grei effekt. Og ja, kjøleren har en LED-skjerm – også fin til julenisseanimasjoner i høytiden.

Asus ROG Maximus Z690 Hero er muligens det mest avanserte hovedkortet vi har hatt gleden av å leke oss med. Det er som navnet peker på basert på Intels nye Z690-brikkesett, og har en rekke nyvinninger vi ikke har sett før.

PCIe 5.0 på de to øverste x16-ekspansjonssporene er en av dem. Enn så lenge spiller dette ingen rolle for de fleste, men det kan fort skje noe på lagringsfronten. Derfor følger det faktisk med et ekspansjonskort med plass til en fremtidig M. 2-SSD med PCIe 5.0-standard.

Hovedkortet har også støtte for det meste av farger og lys, samt at den har en spesiell dynamisk «pynteskjerm» kalt Polymo Lighting. Vi liker også at den kommer med støttebein for tunge skjermkort og har en egen knapp for å løse ut dette fra PCIe-sporet. Ellers må vi nevne Wi-Fi 6E, 2,5 Gigabit kablet LAN og støtte for Quick Charge 4+ / 60 watts hurtiglading over front-USB.

Som kjøleløsning hadde også Asus lagt ved selskapets eget lukkede vannkjølingsløsning ROG Ryujin II 360 – som på ingen måte har noen problem med å holde selv Core i9-12900K på et anstendig varmenivå. Selve pumpehuset er spesielt imponerende. Det har innebygd vifte for ekstra kjøling av blant annet hovedkortets strømforsyningskomponenter og RAM.

I tillegg har det en 3,5-tommers LCD-skjerm som kan settes opp til å for eksempel vise en spesiell logo eller også animerte GIF-er. Vi bruker den dog helst til å vise CPU-temperaturen.

Asus’ hovedkort paret vi med DDR5-minne fra Kingston – et sett med 2 x 16 GB Fury Beast som støtter opptil 5200 MT/s. Tradisjonen tro har vi likevel kjørt dette på de offisielle 4800 MT/s som spesifisert for plattformen.

Til slutt dyttet vi på et GeForce RTX 2080 Ti fra Nvidia. Ja, vi skulle likt å ha noe enda mer moderne å teste spillytelse med, men dette var faktisk det beste som var tilgjengelig på hjemmekontoret da vi i fjor gjorde en grundig test av AMD Ryzens 5000-serie.

Resultatet er at vi i det minste har et nokså autentisk oppsett med tanke på den pågående grafikkortmangelen.

I tillegg har selvfølgelig Core i9-12900K en integrert grafikkdel. De fleste vil trolig uansett bruke prosessoren sammen med et dedikert grafikkort, men vi har likevel gjort noen tester av prosessorens interne grafikkytelse.

Resultater

Vi oppdaterte en del av testrutinene da vi i fjor testet Ryzen 5000-serien, og vi har ikke funnet på noen nye sprell til denne testen av Core i9-12900K.

Men vi har testet den nye prosessoren med både det nye operativsystemet Windows 11 og den eldre Windows 10 – om ikke annet for å se om det var noen store faktiske forskjeller.

Intels nye sokkel har visstnok 1700 kontaktpunkter.

Ettersom prosessoren har to forskjellige typer kjerner, holder en del av CPU-en et øye med hver eneste prosesstråd. Den kalles for Thread Director og må samarbeide med operativsystemet for å finne ut hvilke kjerner som skal jobbe med hvilke prosesstråder. Derfor anbefaler Intel å bruke Windows 11 med de nye prosessorene.

Stort sett gjorde Windows 10 og 11 det omtrent like godt, men i et par tilfeller viste det seg å flyte betraktelig bedre med Windows 11. Derfor er alle resultater med Core i9-12900K i grafene under fra våre målinger med det nyere OS-et.

Ellers kan resultatlistene virke noe «AMD-tunge», ettersom det de siste årene har vært langt enklere å få tak på AMDs prosessorer til testing. Spesielt er det et savn at ikke forgjengeren fra Intel, altså Core i9–11900K, noensinne fant veien til vår testbenk. Vi skulle gjerne ha tatt en kikk på de andre Intel-prosessorene fra 12. generasjon også.

Tips: Bruk fanene i grafen over (og i grafene under) til å bla mellom resultatene.

Vi åpner ballet med «syntetiske» resultater fra benchmarkprogrammene Cinebench R20 og GeekBench 5. Med «enkel» menes her enkeltkjernet drift, mens «alle» betyr at prosessor får brukt alle kreftene.

Her blir det straks klart at Intel mener alvor med Alder Lake – Core i9-12900K nøyer seg ikke med å legge seg litt foran AMDs dyrere toppmodell Ryzen 9 5950X, men tar et solid hopp.

Kun med alle kjerner (og sine 32 prosesstråder) viser AMDs kandidat seg til å holde tritt – i hvert fall i Cinebench. GeekBench lar prosessorene slite på en annen måte og gir en solid førsteplass til Intel der også.

I disse tre programmene går vi ikke etter en poengsum, men ser hvor lang tid datamaskinen bruker på å gjøre jobben. Igjen får vi et tydelig hopp med Intels nye flaggskip, i hvert fall helt til V-Ray, der også AMD får være med å leke helt i toppen.

For Handbrake må vi her nevne at det var stor forskjell mellom resultatene i Windows 11 og Windows 10. I det gamle operativsystemet fikk vi et resultat på 221 sekunder, altså bak Core i9-9900K fra tre generasjoner tilbake. Her er det åpenbart at vi trenger Windows 11 til å prate med den nye prosessorens Thread Director for at programmet skal bruke kjernene optimalt.

Strømforbruket trenger også å nevnes. Under maksimal prosessorbelastning – og da uten å overklokke – målte vi at hele systemet dro rundt 325 watt fra kontakten. Dette er ikke akkurat beskjedent. Til sammenligning noterte vi 280 watt for forfar Core i9-10900K og 210 watt for konkurrent Ryzen 9 5950X.

Om ikke annet betyr dette at du bør spandere på deg en god kjøler om du skal ha en slik prosessor.

Civiliation IVs kunstige intelligens bruker mye datakraft, og Intels nye toppmodell er blant de alle beste prosessorene til en slik oppgave.

Dette var også et spill der vi fikk se en viss forskjell mellom Windows-utgavene. For AI tung brukte prosessoren litt over 30 sekunder med Windows 10. Ikke noen dramatisk forskjell, men det ville plassert den bak hele AMDs 5000X-serie.

Det er lett å glemme at vi ikke her bare snakker om en ny prosessor fra Intel. Dette er ikke bare et skifte i generasjon, men også i teknologi. Og det er ikke bare den hybride prosessorarkitekturen som er ny, ettersom også minneteknologien gjør et stort hopp fra DDR4 til DDR5.

DDR5-minne ser nesten akkurat ut som DDR4. Men det er raskere (og dyrere).

Selv om selve plattformen kun er bygd for å håndtere to minnekanaler, er det slik at den enkelte DDR5-modul er delt i 2 x 32 bit. Dette gjør at vårt oppsett med to minnemoduler til en viss grad oppfører seg som det har fire minnekanaler.

I tillegg er det selvsagt alltid kjekt med høyere frekvenser, og resultatet er noe vi ikke har sett siden sist vi testet en av ekstremplattformene. I tabellen over har vi derfor tatt med AIDA64-tallene fra Core i9–7900X, som en av de siste X-prosessorene fra Intel vi testet.

Vi skal for øvrig ta de tallene med en klype salt, da AIDA64 varsler om at det ikke er optimalisert mot den nye Intel-plattformen ennå, men det gir jo en god pekepinn.

Ja, spill er viktig, og 3DMark kan gi oss et fint førsteinntrykk. Som nevnt bruker vi her et GeForce RTX 2080 Ti fra Nvidia, men det spiller egentlig ingen rolle for Core i9-12900K – den har ganske enkelt et ønske om å være best uansett. Her går vi fra den relativt «lette» Fire Strike til tester med 4K-oppløsning, og her har Intel åpenbart bare bestemt seg for å ligge på topp.

Unntaket er Port Royal, men denne måler strålesporing og sier egentlig kun noe om grafikkortet.

Okei, litt Tomb Raider er aldri feil. I hvert fall ikke med en prosessor som dette. Forskjellen er ikke sensasjonelt fenomenal, men den er så absolutt til å se og føle på. Samtidig er det vanskelig å si hvor mye som kan tilskrives prosessoren og arkitekturen kontra hele plattformen.

Det er også gøy å se at forskjellene også gjør seg i høyere oppløsninger enn Full HD. Ikke at du vil merke noen skarve FPS, men det er i hvert fall ikke bare grafikkortets krefter som teller.

Vi får det samme inntrykket av Far Cry 5. I hvert fall fram til 4K, der grafikkortet tar over moroa.

Hvor godt Intels nye hybridarkitektur fungerer vil være avhengig av spill og optimaliseringer. I Forza Horizon 4 er det ingen klar «win», men vi kan ikke akkurat klage på delte førsteplasser heller. Og ja, vi vet at spillet nettopp har kommet i en ny utgave, men vi har ikke hatt tid eller mulighet til å etterteste.

I motsetning til AMDs toppmodeller kommer også Core i9-12900K (men ikke KF) med en integrert grafikkdel: UHD Graphics 770. Sammen med kreftene fra prosessorkjernen gir dette et solid løft sett mot tidligere generasjoner «vanlige» Core-prosessorer.

Nei, det kan ikke helt måle seg mot AMD Ryzens G-løsninger, men til litt eldre titler med Full HD-oppløsning vil det faktisk kunne flyte helt fint.

Overklokking

Hvis du er av typen som elsker å fikle med innstillinger til krampa tar deg, og på den måten klemme ut alt av ytelse fra prosessoren, vil du trolig ha sansen for Alder Lake-prosessorene. Intel – og Asus i vårt tilfelle – har gjort det mulig å finjustere med overklokkingsverdier vi knapt ante fantes.

Intels overklokkingsverktøy XTU (eXtreme Tuning Utility) er et kjekt alternativ til å flikke på verdier i BIOS. Men det kan kanskje bli litt mange «knapper» å trykke på.

Dette er et tveegget sverd. For ekspertene – og den som har noen uker på seg til å finne de riktige kombinasjonene – kan det fungere fint. For andre kan det fort bli litt vel mye av det gode. Kompleksiteten med to typer kjerner hjelper heller ikke, da det kan bli vanskeligere å finne en overklokkingsprofil som passer alle typer oppgaver like godt.

I tillegg virker det som om Intel nå i større grad har lært av konkurrenten AMD, hvis CPU-er «autooverklokker» ganske godt. Vi opplever i hvert fall at toppmodellen Core i9-12900K oppleves som ganske aggressivt skrudd rett fra fabrikken, noe også strømforbruket ved maksimal belastning vitner om.

Sånn sett har vi ikke fått noe særlig ekstra ytelse ut av vår prosessor ved våre overklokkingsforsøk. Vi har da prøvd oss med en frekvensøkning på alle de åtte ytelseskjernene, men «kun» med kjøleløsningen fra Asus. Den er habil nok, men vi havnet likevel fort i en situasjon der prosessoren eller hovedkortets beskyttelsessystemer satte på de interne bremsene på grunn av temperaturer eller strømforbruk.

Med en helt ny plattform og begrenset tid fikk vi i det hele tatt problemer med å finne en balanse som tillot hastigheter over 5,1 GHz over alle P-kjerner – og samtidig ga forventet økning i ytelse. Som strengt tatt ikke er mange prosentene å snakke om.

Det er kan godt være at Core i9-12900Ks lillebrødre vil få mer ut av overklokking. Men for toppmodellen, som i hvert fall ikke underpresterer rett ut av esken, synes vi det hverken det verdt bryderiet eller viftebråket.

Konklusjon

Intel Core i9-12900K er den første prosessoren vi tester fra det selskapet på en god stund. Den og dens brødre markedsføres som «verdens beste spillprosessor» av Intel selv, og det stemmer for så vidt også med våre observasjoner. I hvert fall så lenge prosessoren kombineres med et anstendig grafikkort.

Ny og god: Intel er tilbake på tronen.

For både spill og andre applikasjoner kommer nemlig Intels nye toppmodell inn som en kilevink og dasker nærmest AMD ned fra sin stødige og stadig større hest. Ikke at AMD over natten har blitt dårlig, men det viser at Intel har vunnet fram med sin strategi om å være først ute med noe nytt. Slikt er ikke risikofritt, men det kan også betale seg stort.

Nå er ikke det å bruke forskjellige kjerner og hybride arkitekturer noe direkte nytt – ARM og Apple er der allerede. Men å røre den veldig utbredte og etablerte x86-arkitekturen er av forståelige grunner ganske skummelt. Da er det langt enklere for aktører som Apple, som i stor grad har stålkontroll på både maskinvare og programvare til sine Macer.

Dette fører også til at Alder Lake har noen negative sider, og det har mest med bakoverkompatibilitet å gjøre, ikke prosessoren i seg selv. Da vi begynte testingen, var det for eksempel visse applikasjoner som ikke ville installere eller starte i Windows 11. Etter et par dager kom det en oppdatering som fikset problemet.

Men stadig er det blant annet DRM-problemer med en rekke spill.

Slikt er greit nok for nyere titler og apper som ganske sikkert vil fikses. Da er det verre med gammel programvare som ingen lenger tar vare på. Sjekk altså kompatibiliteten først dersom du er avhengig av eldre applikasjoner.

Foruten den nye kjernevirksomheten skal vi heller ikke glemme at «12. generasjon Core» også drar med seg et større teknologiskifte, hvor vi også får en ny minneteknologi og mer båndbredde å leke med – altså DDR5 og PCIe 5.0. Alder Lake-plattformen er med andre ord mer enn bare en ny prosessor i rekken fra Intel.

To gode uvenner og toppmodeller: Intel Core i9-12900K og AMD Ryzen 9 5950X.

Og med det spilles naturligvis ballen over til konkurrenten AMD. Selv om disse nå har fordelen av en trygg og veletablert plattform med AM4, føles den nå plutselig utdatert. Den største fordelen AMD har, er nok at en oppdatering ikke trenger koste all verden for brukerne. Skal du ha Intels nye prosessor, vil du måtte bla opp for både prosessor, hovedkort og trolig RAM i tillegg.

Selv AMDs neste prosessorer er rettet mot den aldrende AM4-plattformen. Først senere neste år får vi se hva den gjengen har tenkt å svare Intel med. Vi aner ikke hva det blir, men vi er i det minste garantert at også 2022 blir et spennende år for prosessorinteresserte.

Intel Core i9-12900K
9
Imponerende
Anbefalt

Intel Core i9-12900K

sitat"Intels nye flaggskip har imponerende ytelse og drar med seg et skikkelig teknologiskifte."

Fordeler

  • Krysse av
    Kan overklokkes
  • Krysse av
    Hybrid arkitektur med P- og E-kjerner
  • Krysse av
    Klasseledende ytelse i både spill og andre programmer

Ting å tenke på

  • Bytt
    Kan ha noen kompatibilitesproblemer med eldre programmer
  • Bytt
    Krever nytt hovedkort og trolig ny RAM (hvis DDR5)
  • Bytt
    Kjølevifte må kjøpes separat
  • Bytt
    Strømsulten ved full last
Les også
Nå kan «minere» ødelegge prosessormarkedet også
annonse