Battlefield 3 er et mesterstykke
Dette spillet kommer du til å nyte i lang, lang tid fremover.
Innhold
[Gamer.no]: Det ville vært løgn å skrive at jeg ikke har gledet meg til Battlefield 3. Som mange av dere andre har jeg akkurat kjøpt nye PC-deler og kavet sammen en ny maskin i anledning at denne flotte damen skulle komme til gards. Jeg har spilt samtlige spill som har bært tittelen Battlefield, og det er rimelig å hevde at noen er bedre enn andre. Jeg har imidlertid aldri blitt skuffet over de sentrale spillene i den svenske utvikleren Digital Illusions sin etter hvert ekspanderende produksjonslinje. Det tredje spillet i den opprinnelige Battlefield-serien er intet unntak – her er nok en mastodont som andre kan aspirere til.
Battlefield 3 er på flere måter et komplekst spill å bedømme. Det er tredelt med en enspillerkampanje, en samarbeidsmodus, samt den tradisjonelle Battlefield-flerspillerdelen. Dette betyr at spillet nå ikke lenger er eksklusivt for de som kun spiller flerspiller, men snarere er et produkt for alle som har et kvantenivås interesse for skytespill. Hvor skal jeg begynne?
Er dette virkelig nødvendig?
For et par år tilbake, når Battlefield: Bad Company 2 og Call of Duty: Modern Warfare 2 var den høstens store skytespillutgivelser, var rivaleriet dem imellom nærmest uskyldig og morsomt. Jeg trenger vel ikke fortelle noen at striden mellom Battlefield 3 og kommende Call of Duty: Modern Warfare 3 har eskalert til fullt frontalangrep fra begge sider. Ingen midler skys, og når til og med sjefer blant de to store utgivergigantene EA og Activision slenger med leppa som en sutrete «fanboy» på forum – da skjønner man at det er mye penger inne i bildet.
Det behøvde egentlig aldri bli slik. Battlefield-spillene har alltid fokusert på storskala-krigene med kjøretøy, soldater, helikoptre og store kart. Modern Warfare-spillene har på sin side fokusert på infanterikrig på tettere, mindre kart med færre spillere. Det er plass til begge på markedet, men det ser ikke ut til å hjelpe. De har begge opparbeidet seg en så inderlig manisk trang til å være det største, beste og mektigste førstepersonsskytespillet, at de får Napoleon til å virke som en barnehageonkel i forhold.
Dette er svært tydelig i Battlefield 3, og konsekvensen vi spillere må ta av denne rivaliseringen er konvergens – at spillene blir likere og likere hverandre. Hvorfor trenger Battlefield 3 en enspillermodus? Var det ikke det som var vitsen med Bad Company-serien? Jo, en gang var det planen, men på et eller annet tidspunkt slapp Digital Illusions det de hadde i hendene for å løpe og ta kvelertak på Infinity Ward.
Jeg som nettopp hadde pusset opp på badet, jo!
Kan dere dette da?
Den aller første implikasjonen dette får for Battlefield 3, er at spillet har en like heseblesende enspillerkampanje som tidligere spill i denne feiden. Denne er som man kanskje kunne vente seg forholdsvis kort og ikke så veldig engasjerende sett fra perspektivet til en som vil ha en god spillhistorie. Digital Illusions har ikke så mye erfaring med dette, og selv om historiedelen både har stemning og forholdsvis varierte oppdrag, er det ikke til å komme unna at førstepersons skytespill ikke er den beste arenaen for å fortelle arbitrære historier som ikke er festet i et univers spilleren kjenner til. Det er som om noen prøver å fortelle deg en Rorbua-vits når du sitter på en berg- og dalbane. Ikke har du tid eller mental kapasitet til å følge med på hva som blir sagt, og ikke hører du noe heller.
Spillet handler om den amerikanske hæren, atomstridshoder, terrorister, og hvordan disse skal jaktes ned i Midtøsten – alle temaer, grupperinger og en del av geografien vi har besøkt tidligere. Misforstå meg rett, jeg sier på ingen måte at enspillerdelen er dårlig, men savner snarere et klarere fokus fra spillet. Jeg skjønner at dette er avgjørelser som baseres på økonomiske faktorer, men jeg hadde heller sett at ressursene som har blitt brukt på enspillerdelen hadde blitt distribuert annerledes. Du får jo for eksempel både bombe fra fly og kjøre stridsvogn. Morsomme oppdrag, men spillet slipper ikke unna at det virker uinspirert.
Den enkleste måten å se at denne delen av spillet mangler inspirasjon og lekenhet på, er bruken av såkalte «Quick Time Events». Dette er en byllepest på spilldesign generelt, og bør kun brukes ved spesielle tilfeller. Det er få ting som er så lite interaktivt som å trykke space med to sekunders intervaller for å rappellere seg ned en fem meter dyp sjakt. Denne måten å lage spill på oppstår som følge av latskap og mangel på gode ideer.
Ikke et godstog i tunnelen
Til tross for at det kanskje ikke ser sånn ut, har jeg spikket flis i flere avsnitt allerede. Jeg tviler på at de fleste kommer til å spille Battlefield 3 på grunn av enspillerdelen, meg inkludert, og da synes jeg også at det blir feil å legge for mye vekt på den i bedømmelsen. Den henter inspirasjon fra filmer som for eksempel The Hurt Locker, har variasjon og intensitet, men opptrer samtidig gameplaymessig slapt. Dette kler ikke et spill som kjemper om verdensherredømme, men nok om det.
Det ingen skal få ta fra Battlefield 3, er at det ser noe så for grønnjævlig vakkert ut. Den flotte skyggeleggingen, fysikken på alt fra kjøretøy til soldater og ikke minst den oppgraderte skademodellen fra Battlefield: Bad Company 2, er en drøm å bevitne. Datamaskinene har utviklet seg mens konsollene har stått stille med sin maskinvare i noen år, og her har virkelig plattformen slått ut i full blomst. Spillet har en detaljgrad så rik at hvis man tenker tilbake på Battlefield 2, er det som å gå fra sort-hvitt- til fargefjernsyn. Bad Company-spillene har jo fungert som en rolig overgang, men her havner selv Bad Company 2 kraftig i bakleksa.
Det kan heller ikke skrytes nok av den eminente lydsiden disse spillene er så kjente for. Battlefield 3 er intet unntak, og det er en presisjon og et detaljnivå i lydbildet som man bare ikke kan la være å unngå. Lyden av knust betong som faller på bakken, en granat som går av ved siden av deg. Hva med det lille klikket løpet på en M1 Abrahms-stridsvogn avgir når du skyter? Hva med den kalde metallyden sluttstykket på 12,7 mm lager der det spyr ut prosjektiler? Jeg får gåsehud! Det er ingen spill i denne sjangeren på markedet i dag som kommer opp til kvaliteten som utvises her. Utsøkt arbeid!
Som de andre Battlefield-spillene har også dette en finslepen og givende våpen- og kjøretøysmekanikk som gjør det til en fryd å spille. Måten man må prøve og feile før man klarer å sikte rett når man skyter på avstand gjør at man føler ferdighetene siver inn i fingrene – nøyaktig slik et skytespill skal være. Battlefield 3 gir ikke bare en deilig våpenfølelse på grunn av avfyringen, men måten omgivelsene reagerer på dine handlinger er også i en helt egen klasse. Betongen flakker av pilarene når du skyter med 12,7 mm maskingevær, trær legger seg ned under beltene på stridsvogner og bygninger går i oppløsning når større prosjektiler deiser inn i dem. Det er denne mektigheten spilleren føler i kontakt med spillet som er interaksjon – det er dette som er genuint godt skytespilldesign.
Kom hit gutt! Jeg skal vise deg noe!
Tomannshær
Digital Illusions har vært heldigere med implementeringen av samarbeidsmodusen enn enspillerdelen. Denne er ikke historiedrevet, og man forholder seg ikke til scenene som utspiller seg på samme måte. Samarbeid er en av de store trendsetterne i spillverden i disse dager, og det er ikke uten grunn. Det er så mange spill som blir bedre med en gang man kan spille sammen med andre mot samme mål, og dette gjør samarbeidsoppdragene i Battlefield 3 til fornøyelige opplevelser.
Per i dag er det bare seks ulike samarbeidsoppdrag for to personer. Disse byr til gjengjeld på eksempelvis helikopteroppdrag og gisseloppdrag hvor du og din kamerat skal gi ildstøtte til et lag marinesoldater med snikskyttergevær. Nå skal ikke jeg gå i snikkerboden igjen, men hvor godt oppdragene legger til rette for samarbeid er litt varierende. På helikopteroppdraget må man nesten være to siden én flyr og én bemanner kanonen, mens man i enkelte av fotsoldatoppdragene nesten kunne vært alene. Tenk hvis ressursene fra enspillerdelen hadde blitt lagt i samarbeidsmodusen. Da kunne vi fått flere oppdrag med høy intensitet, skreddersydd for flere spillere – slik at alle kan føle seg viktig for oppdragets suksess hele tiden.
Du oppnår poeng for å spille samarbeidsbrettene, og disse gis på bakgrunn av dine prestasjoner, hvor raskt du gjennomførte oppdraget, samt hvilken av de tre mulige vanskelighetsgradene du fullførte det på. Poengene lar deg låse opp våpen som du kan bruke i den tradisjonelle flerspillerdelen, og dette er et flott krysningspunkt mellom disse to delene, som også kunne vært bedre utnyttet. Samarbeidsmodusen i Battlefield 3 er meget bra, men «Spec Ops»-delen fra Modern Warfare 2 er nok fremdeles den beste samarbeidsmodusen et moderne krigsskytespill har hatt, isolert sett.
Jo flere vi er sammen
De skikkelig gode flerspillerskytespillene har alltid hatt en slags magisk effekt på meg. Hva er egentlig tid? Hvordan kan det ha seg at to, tilsynelatende normale DVD-plater som ligger i et cover på pulten min, kan ha en slik innvirkning på noe så universelt som tiden? Hvorfor er det slik at jeg og de jeg spiller sammen med går inn i et slags vakuum i tid og rom i det vi går inn på en server i disse spillene? Det hoies, kommanderes og koordineres på Teamspeak/Ventrilo, og i et par-tre minutter av gangen, er det viktigste målet i livet ditt å kapre det flagget, ta ut den stridsvognen eller sprenge den M-Com-stasjonen. Battlefield 3 leverer så til de grader på dette punktet. Det er dette som er Digital Illusions sin hjemmebane, og som har gjort dem til det de er i dag.
Battlefield 3 støtter inntil 64 spillere over en rekke splitter nye brett. Modusene er slik vi kjenner dem fra tidligere spill, der kun raffinering og finjustering skiller «conquest»- og «rush»-modusene fra hva de var i Bad Company 2. I førstnevnte handler det om å inneha fem kontrollpunkter, eller flagg, på brettet. I den andre skal det ene laget angripe et punkt på kartet og sprenge en såkalt M-Com-stasjon, mens det andre laget prøver å forsvare. Hvis laget i angrep lykkes, flyttes striden nærmere forsvarslagets startpunkt, helt til man har tatt ut deres siste stilling.
En kjærkommen forbedring er at det nå ikke er mulig for angriperne å sprenge M-Com-stasjonene i «rush» ved å skyte på dem med stridsvogn eller få bygningen til å rase over dem. Dette gjorde mange ganger forsvarsjobben vanskeligere enn nødvendig. I tillegg til de to standardmodusene er det også en lagbasert «rush»-modus der mindre lag spiller mot hverandre, samt den klassiske «team deathmatch».
Jeg synes kartene balanseres veldig fint mellom de store, åpne variantene med fly, kjøretøy og full baluba, til plasser som egner seg bedre til de tettere og mer intensive kampene. Om ikke dette var nok skaleres også de ulike kartene flott ned for å passe spillerantallet og modus, og det er tydelig at dette har blitt godt gjennomarbeidet på kontorene i Stockholm. Jeg ønsker å dra frem flotte Damavand Peak som et eksempel, hvor brettet i «rush»-modusen gjennomgår en forandring som gjør at soldatene må endre på oppsett og tankegang. Fra å være et åpent område på et høydedrag, blir det (hvis angriperne klarer å presse seg frem) en knallhard kamp i en mørk tunnel i dalbunnen. Jeg aner nok også her et ønske om å spise mer av kaka til Modern Warfare-serien når det kommer til et noe økt fokus på nærkampene, men jeg skal la det bli med spekulasjonen.
Jeg vasket selvsagt gulvet med de andre europeiske journalistene under testperioden.
Dekkstilling!
Det er gjort flere endringer som direkte påvirker spillets gang i flerspillermodusen. For det første er det nå endelig mulig å legge seg ned, slik at snikskyttere slipper å stå i buskene. Legger du deg ned er du et vanskeligere mål, og dette gagner både angripere og forsvarere. Innføringen av nedholdende ild er en annen velkommen nyhet. Hvis noen skyter mye mot din posisjon blir synet ditt tåkete, og du må komme deg i dekning for å unngå å dø. Man får ekstrapoeng som går rett i erfaringsnivåbanken hvis noen tar ut en fiende som du holder nede ved å skyte mot han, og dette insentiverer lagspill i større grad.
Som i tidligere spill (og hos konkurrenten) er det selvsagt et erfaringsnivåsystem som lar deg gå opp i rang, låse opp nye våpen, ferdigheter og lignende. Et tøft system her, er at erfarne spillere med høy rang får muligheten til å låse opp ferdigheter som blir gjeldende for hele laget. Dette betyr at en spiller med høy rang for eksempel kan låse opp muligheten for å bære mer ammunisjon. Hvis den samme spilleren har dette aktivert som sin ferdighet, vil hele laget kunne bære mer ammunisjon – en flott nyvinning som har mye utviklingspotensiale.
Battlefield 3 har fire ulike klasser å velge mellom. Det er gjort noen rokeringer på hvilke egenskaper som tilhører hvem, samt at det har kommet til en del nytt utstyr. Ingenting er likevel så nytt at noen som har spilt skytespill ikke kommer til å skjønne hva det dreier seg om. Vær for øvrig også forberedt på å bli blendet. Flere våpen har nå muligheten for å ha en lommelykt på forskjeftet. Hvis en fiende lyser denne i øynene dine, klarer du ikke se han, og må skyte mot lyset i ren panikk. Dette er en morsom taktisk vri som har sine fordeler og bakdeler. En lommelykt er ikke ideelt hvis du forsøker å finne deg et skjulested på mørke avsatser, så den er ikke bare til besvær for fiendene.
Statistikk har kommet for å bli, og Battlefield 3 går amerikanske sporter en høy gang når det gjelder å stadfeste hva som skjer. Hvert poeng, hver nedlagte fiende og så videre blir ført opp og brettet ut for alle på den nye og flotte Battlelog-tjenesten. Battlelog er en side som åpnes i nettleseren din, og det er fra denne man koordinerer og starter spillet. Her kan man legge til venner, lage seg små klaner («platoons»), samt få full oversikt over dine egne handlinger. Å starte spill med kompiser har sjelden vært enklere, enten dette gjelder flerspiller eller samarbeidsmodus. Kamprapporter fra hver kamp sørger også for at du kan gå inn å se hvordan du eller de andre gjorde det etter at kampen er over.
Konklusjon
Det tredje kapittelet markerer en aldri så liten endring i fokus for den populære skytespillserien fra søta bror. Der de foregående (foruten Bad Company-spillene) har fokusert ene og alene på flerspiller, går Battlefield 3 mot røkla med enspillerdel og samarbeidsmodus i tillegg.
Samarbeidsmodusen er bedre enn enspillermodusen, som til tross for sin intensitet og gode spillbarhet dessverre er noe uinspirert. Førstepersons skytespill av denne typen er ikke den beste arenaen til å fortelle gode historier. Flere av samarbeidsbrettene er genuint godt designet, men jeg skulle ønske det var flere av dem, og at spillerne var like viktige for hverandre på alle brettene.
Stillingsrydding med stridsvogn. Effektivt!
Spillet parkerer all motstand når det kommer til tekniske parametre som grafikk og lyd, og det både ser og høres fantastisk ut. Det har en mesterlig fysikkmotor og en våpenmekanikk få andre kan skilte med. Dette gjør det til et svært givende skytespill hvor man får mestringsfølelse og visuell bekreftelse på sin egen progresjon.
Flerspillerdelen er spillets solide fundament, og det er fornøyelig å se at Digital Illusions ikke har glemt hvor de kom fra. Det er riktignok ingen store revolusjoner å spore her, og spillet er ikke like viktig som Battlefield 1942 og Battlefield 2 var for sjangeren. Det er likevel et bunnsolid flerspillerskytespill, og graden av detaljer og finpuss som ligger til grunn her, sier meg at dette mest sannsynlig er så langt flerspillermoduser i realistiske krigsskytespill kan komme under dette paradigmet. Det er riktignok et spill ved navn Modern Warfare 3 som skal ha et ord med i laget når det kommer ut om et par uker, men per i dag er Battlefield 3 det beste flerspillerskytespillet som er utgitt siden Team Fortress 2. Det er bare å stille seg i rett og føre hånden opp til bereten, for dette er et spill vi kommer til å spille i lang, lang tid fremover.
Dom PC: 9/10 KLASSISK
Battlefield 3 kommer i salg torsdag 27. oktober, for PC (testet), Xbox 360 og PlayStation 3.
Les også: – Battlefield 3 selger PC-deler for milliarder
