Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestFujifilm FinePix HS20

Mange muligheter

Fujifilms entusiastmodell gir deg hele 30x zoom

I bruk

Da Akam testet HS10 sommeren 2010 var det markedets mest komplette superzoomkamera og HS20 har naturligvis fått ennå flere funksjoner enn HS10. Vi oppfatter HS20 sammen med Panasonic FZ100 som de to mest avanserte superzoomkameraene på markedet i dag, uten at det nødvendigvis betyr at mest avansert betyr best for alle. Det er spesielt mulighet for ekstern blits og støtte for RAW-format som skiller disse to fra mange andre modeller.

Den største nyheten i HS20 er at sensoren er byttet ut og elektronikken er oppgradert. Mens HS10 hadde en 10MP sensor er antall piksler øket til hele 16MP for HS20. Flere piksler gir ikke nødvendigvis bedre bildekvalitet selv om oppløsningsevne gjerne blir bedre under ideelle forhold. Fujifilm har imidlertid også lagt inn sin EXR-teknologi i HS20 som gjør at sensoren kan utnyttes i tre ulike modus.

Normalt (HR-modus) gir et 16MP bilde mens SN-modus gir 8MP og skal gi bedre ytelse bilder med høy Iso. DR-modus skal gjengi høy kontrast bedre, også med 8MP oppløsning. Den oransje EXR-innstillingen på modusrattet gir default auto-EXR, det vil si at HS20 velger mellom HR, SN og DR-modus automatisk, men valget kan også gjøres manuelt i menyen.

HS20 støtter RAW også med bruk av disse spesialfunksjonene. RAW-filen vises da med samme 8MP oppløsning som JPG-ene, men filene blir like store (24MB) for RAW uansett modus.

HS20 har blitssko og nytt i forhold til HS10 er egne blitser fra Fujifilm som gir TTL lysmåling. Det er per juli 2011 to blitser tilgjengelig, en ganske kompakt (EF-20) og en større og kraftigere modell (EF-40).

RR-80 er en elektronisk "trådutløser" som kobles til via USB-porten. Den er ekstrautstyr og også en nyhet i forhold til HS10.

Iso kan justeres fra 100 til 3200 og 6400/12800 med redusert oppløsning, lukkertidene kan justeres fra 30 sekunder til 1/4000 sekund.

C (Custom) på modusrattet gir mulighet for å bruke et lagret sett med innstillinger og det kan komme godt med for det er tungvint å skru for eksempel bildestabilisator og RAW-modus av og på i menyene.

Som nevnt i innledningen er det Panasonic FZ100 og HS20 som kjemper om det mest komplette settet av funksjoner blant superzoomodellene. Det er ikke helt overlapp i funksjoner så det er vanskelig å kåre en klar vinner. Begge har uansett en mengde innstillingsmuligheter, inklusiv full manuell kontroll.

Både HS20 og FZ100 har forøvrig full auto som analyserer motiv og velger program ut fra dette. For folk som ønsker enklest mulig bruk kan det være et bra alternativ fremfor å prøve å finne riktig program på egenhånd for disse funksjonene har blitt ganske gode.

Tabellen under gir en oversikt over en del egenskaper for HS20 og noen av de mest aktuelle alternativene, begrenset til superzoomkameraer med 24x eller mer zoom. Tabellen er ikke komplett, men vi har tatt med de fleste modellene som selges i Norge. En del utgående (men tilgjengelige) modeller er ikke med.

ModellManuell Eksp.RAWBlits- skoVridbar LCDZoomZoom- ringMPVideo
Canon SX30 ISKrysse avByttKrysse avKrysse av35xBytt14720
Fujifilm HS10Krysse avKrysse avKrysse avKrysse av30xKrysse av101080
Fujifilm HS20Krysse avKrysse avKrysse avKrysse av30xKrysse av161080
Nikon P500Krysse avByttByttKrysse av36xBytt121080
Olympus SP-810UZByttByttByttBytt36xBytt14720
Panasonic FZ48Krysse avByttByttBytt24xBytt121080
Panasonic FZ100Krysse avKrysse avKrysse avKrysse av24xBytt141080
Panasonic FZ150Krysse avKrysse avKrysse avKrysse av24xBytt121080
Sony HX100VKrysse avByttByttKrysse av30xKrysse av161080

Panorama

Panoramafunksjonen er eget valg på modusrattet og man kan velge mellom 120, 180 og 360 grader, retning er også valgfri. Bildet tas ved å bevege kameraet så jevnt som mulig mens det tar en serie eksponeringer som sys sammen til et bilde. På HS10 hadde vi problemer med at det ble en del feil på skjøtene. HS20 ser ut til å blitt mye bedre selv om det fortsatt er mulig å finne feil, men i små størrelser kan bildene fungere bra. Eksemplet til høyre er et av de bedre, et 120 graders vertikalt panoramabilde. Originalstørrelse for dette er 1624 x 3840 piksler mens et 360-graders panorama blir på over 11500 piksler i den lengste retningen, høyden er da 1080 piksler.

Avanserte programmer

Adv-innstillingen på mudusrattet har to motivprogram, den ene er pro fokus som skal gi uskarp bakgrunn mens den andre heter Pro Low Light og skal gi bedre bilder i lite lys ved å sy sammen fire eksponeringer. Vi testet begge uten å bli imponert.

På et testbilde med Pro Low Light valgte kameraet fra Iso 2500 til 3200 mens Auto EXR-mode valte 1250 og vanlig programmodus med auto-Iso (begrenset til 400) valgte 400 som var mer enn nok. Både EXR-bildet og programmodusbildet ble vesentlig bedre enn Pro Low Light-bildene, men på bakgrunn av noen få testbilder kan vi selvsagt ikke utelukke at det finnes situasjoner hvor Pro Low Light vil fungere best.

Filmsimulering

Fujifilm bruker begrepet filmsimulering om ulike ferdigdefinerte bildeprofiler. Provia er normal, Velvia gir kraftigere farger og kontrast mens Astia gir redusert fargemetning. I tillegg er det svart/hvit og sepia moduser og mulighet for å justere bildeparametere som kontrast, fargemetning og oppskarping individuelt. HS20 tillater dessuten justering av støyreduksjon i tre nivåer.

Manuell fokus

HS20 har fokusring på objektivet og velges manuell fokus forstørres senter av bildet for å forenkle fokuseringen. Selv med forstørret bilde er det imidlertid vanskelig å fokusere helt nøyaktig manuelt. Med stativ er det mulig å få ganske nøyaktig fokus med mye tele og for nærbilder. For vanlig fotografering med kortere brennvidder er dybdeskarpheten så stor at manuell fokus fungerer greit, men autofokusen fungerer raskere og bedre. Vi ønsker oss mulighet for valgfri (og kraftigere) forstørrelse av senter av bildet, men HS20 har uansett den beste manuelle fokusen blant dagens superzoomkameraer.

Makro

HS20 har to makrofunksjoner, Makro og Supermakro. Hva som er så supert med Supermakro ser vi ikke helt for Supermakro fungerer kun når objektivet er stilt til 24mm (må gjøres manuelt) og vanlig makromodus gir større arbeidsavstand (hvis man ønsker), mindre fortegning, skarpere hjørner og fritt bruk av zoomen.

Fujifilm oppgir ikke hva som er optimal kombinasjon av brennvidde og avstand til motivet for å få best mulig forstørrelse, men etter litt testing fant vi følgende:

Brennv.Minste omr./avstand
24mm39 x 54mm / 1cm
50mm33 x 46mm / 2cm
100mm29 x 39mm / 2.8cm
200mm32 x 44mm / 9cm
720mm67 x 89mm / 155cm

Området rundt 100mm ga best forstørrelse og bedre bildekvalitet enn full vidvinkel mens 200mm og mer gir bedre arbeidsavstand.

Du får altså ikke alt på en gang, men HS20 har en av de mest anvendelige makrofunksjonene vi har sett på noe superzoomkamera.

Video

HS20 kan ta opp video i full HD med 30 bilder i sekundet og stereo lyd. Video lagres som MOV-filer med H.264-komprimering. Lavere oppløsning støttes også med 720p eller VGA-oppløsning. Det er ikke mulig å koble ekstern mikrofon til HS20.

HS20 kan også ta opp med høyere bildefrekvens. Alternativene er 80 bilder i sekundet med VGA-størrelse, 160 i QVGA og 320 med 320x112 piksler. Høyhastighetsopptakene låser fokus og eksponering ved start av opptaket og de er uten lyd.

I videomodus kan den mekaniske stabilisatoren ikke brukes, men elektronisk stabilisering (mye mindre effektivt) er tilgjengelig. Zoomen kan brukes under filming, men det blir lett veldig rykkete og autofokusen henger en del etter. Autofokusen sliter også med lavkontrast motiver og refokuserer i noen tilfeller kontinuerlig. Løsningen på det er å velge "Center" fokus for video (justeres i hovedmenyen) i stedet for "Continuous" og da låses fokus ved start av filming, men dette fungerer kun for helt stillestående motiv.

Full HD video ser jo overbevisende ut i spesifikasjonene, men selv om Akam ikke gjør noen test av videofunksjonen er den helt klart ikke den sterkeste siden til HS20.

Autofokusen på HS20 fungerer OK til det meste, men er dessverre ikke av de aller raskeste. Våre tester ga fokustider på vel halvsekundet gjennom mye av zoomområdet og det er litt bedre enn med HS10, men fortsatt for tregt for motiver som beveger seg raskt. I praksis virket autofokusen veldig rask i bra lys og spesielt med korte brennvidder. HS20 fokuserer også mye raskere hvis objektivet er fokusert omtrent korrekt fra før (dette gjelder de fleste kameraer), men hvis fokuseringen først begynner å slite går det vesentlig saktere.

Et eksempel hvor fokuseringen ofte hadde problemer er fugler, fly osv hvor bakgrunnen er himmel. Hvis fokuspunktet da peker på himmelen begynner fokuseringen å lete, det vil si fokusere til nærgrense og uendelig før den gir opp. Det tar en stund og i mellomtiden låses søkerbildet også slik at det er håpløst å følge motiv som beveger seg raskt. Samme effekt kan man få i andre situasjoner hvor bakgrunnen er kontrastløs og det man vil fokusere på er ganske lite. HS20 er forøvrig ikke eneste kamera som oppfører seg slik, men det at søkerbildet låser seg gjør at HS20 virket hakket verre enn andre superzoomkameraer vi har testet.

Nøyaktigheten virket bra og vi fant ingen spesielle problemer med fokusfeil. Til tross for noen negative sider er vi brukbart fornøyd med HS20, men det er altså et stykke igjen til de beste i klassen.

Oppstarttiden for HS20 var det ikke helt enkelt å måle nøyaktig, men det går sakte og tregere enn på HS10. Det tok over fire sekunder før første bilde ble tatt og noe av problemet er at HS20 ikke reagerte på utløserknappen før kameraet var helt ferdig med oppstart slik at det var vanskelig å få trykket på utløseren på eksakt riktig tidspunkt. 4.5 sekunder er snittet av flere målinger, raskeste var vel 4.2 sekunder.

HS20 har en menyinnstiling for rask oppstart og med den satt ble oppstarttiden nærmere HS10-nivå. Rask oppstart modus bruker litt ekstra batteri og varer i 10 eller 24 minutter (valgfritt) etter at kameraet er slått av, deretter går HS20 tilbake til normal modus.

Utløserforsinkelsen med blits var litt bedre enn på HS10 og noe av det raskeste vi har sett på et kompaktkamera.

Hastighetstester som avhenger av lagring til minnekortet er utført med et 32GB Sandisk klasse 10 SDHC-kort.

Antall bilder på ti sekunder med blits begrenses vesentlig av oppladningstiden for blitsen. Med bare tre bilder er HS20 tregere enn snittet.

HS20 gir opp til 32 JPG-bilder i seriebildemodus, men da med redusert oppløsning.  Dokumentasjonen er heller tynn på dette området og hverken kamera eller bruksanvisningen advarer mot at oppløsningen reduseres i seriebildemodus avhengig av innstilt modus.

Litt eksperimentering ga følgende oversikt:

Max antall bilderHøyeste oppløsning
44608 x 3456 (16MP)
84608 x 3456 (16MP)
163264 x 2448 (8MP)
322304 x 1728 (4MP)

Modus, det vil si kombinasjonen av bilder per sekund og maks antall bilder velges først, deretter kan kameraet ta bilder opp til maks og så følger en periode hvor bildene lagres. Ventetiden varier fra nesten null til over 30 sekunder avhengig av modus og hvor mange bilder som faktisk ble tatt.

Akam tester seriebildefunksjonen med beste kvalitet JPG, og da klarer HS10 bare 8 bilder på ti sekunder og så var det en ventetid på rundt 20 sekunder med vårt klasse-10 minnekortet. HS20 har ingen funksjon for lange serier med lavere frekvens, men som tabellen over viser er funksjonen ganske bra hvis man klarer seg med lav oppløsning og 32 bilder eller korte serier med full oppløsning.

HS20 kan stilles inn til 11, 8, 5 eller 3 bilder per sekund. Vi testet med både 11 bilder i sekundet og 5 bilder i sekundet og HS20 holder omtrent hva det lover gitt rask nok lukkertid. Fokus og eksponering låses før første bilde.

I RAW-modus er det plass til seks bilder i bufferen, og med RAW+ JPG reduseres lengde av serie til fem bilder. Av superzoomene vi sammenligner med er det bare HS10, FZ100 og FZ45 som har RAW, og FZ45 gir ikke seriebilder i denne modusen.

I enkeltbildemodus og med beste JPG-kvalitet var det rundt 1.4 sekunders ventetid fra et bilde var tatt til HS20 tok neste bilde. Denne hastighet holdt seg uendret selv med mange bilder etter hverandre så dette er ikke begrenset av noe buffer. Med RAW (enkeltbildemodus) tok det rundt to sekunder fra første bilde til det neste ble tatt, deretter tok det rundt fire sekunder fra bilde til bilde. Med RAW+JPG gir det omtrent like fort for de to første, deretter var hastigheten et bilde hvert femte sekund.

Det er heller ikke så lett å bruke ventetiden fornuftig. Etter et bilde er tatt låses kameraet helt en stund, inklusiv søkerbildet. Så kommer søkerbildet tilbake, men lagring (av RAW) tar ennå noen sekunder og da er knappene fortsatt låst.

Vi har testet mange kameraer som er vesentlig tregere enn HS20, men med et så avansert og forseggjort kamera hadde vi forventet bedre ytelse. Hovedkonkurrenten Panasonic FZ100 er mye bedre enn HS20 i hastighetstestene og viser hvordan det bør gjøres.

HS20 har en blanding av gode og dårlige egneskaper, heldigvis mest gode. Største pluss for HS20 sammenlignet med andre superzoomodeller er ergonomi, knapper, ratt og ikke minst zoom- og fokusringer på objektivet. I bruk ligger HS20 nærmere små systemkameraer enn de fleste superzoomkonkurrentene. Grepet er stort nok til å sitte bra i hånden, veldig mange funksjoner styres med egne knapper og venstre hånd brukes for zooming.

Det fysiske grensesnittet er altså et av de aller beste i klassen, men menyene holder ikke samme høye nivå. Dette er noe Fujifilm har slitt med i mange generasjoner og HS20 har arvet de gamle menyene.

Alt er selvsagt ikke galt, men det er til dels vanskelig å finne frem og for komplisert å slå RAW og stabilisator av og på. Mange menyvalg har undermenyer og for de fleste vises valget fra undermenyen i hovedmenyen, men ikke for stabilisator. Der ser det alltid ut som den er på i hovedmenyen selv om undermenyen viser noe annet.

Et annet punkt som ødelegger litt for helhetsinntrykket er for treg respons på en del områder slik vi kommenterte i litt lenger oppe på siden.

En praktisk funksjon er at DISP-knappen kan holdes inne et par sekunder for å gjøre kameraet helt lydløst, et nytt trykk skrur lydene på igjen.

HS20 får et lite pluss for at Norsk kan settes som menyspråk. Brukerveiledningen var triste saker og alt for lite detaljert.

Fujifilm satser på programmet SilkyPix for konvertering av RAW-filer. Dette er en OK pakke med bra justeringsmuligheter, men dårlig brukergrensesnitt. Versjonen som følger med HS20 gir automatisk korreksjon av fortegning.

Vi gir HS20 samme gode karakter som HS10 - under tvil. HS20 har like bra betjening som HS10, men konkurransen har blitt hardere i løpet av det siste året, både fra andre superzoomkameraer og ikke minst speilløse systemkameraer med superzoomobjektiv.