Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestPanasonic LF1

Man må ikke være stor for å være velutstyrt

LF1 byr på mange godsaker i en svært kompakt pakke.

Fysisk

Entusiastklassen for kompaktkameraer består i dag av to hovedgrupper, kameraer med ganske liten bildebrikke (med noen få unntak 1/1.7 tommer) og kameraer med samme størrelse bildebrikke som sitter i systemkameraer (typisk APS-C størrelse, altså omtrent 8-9 ganger så stort areal).

Kameraer med liten bildebrikke kan enten gjøres mindre og lettere, ha mer zoom, bedre lysstyrke eller en kombinasjon av disse egenskapene. Felles for alle i entusiastklassen er bedre byggekvalitet og optikk enn de rimeligste modellene. Full manuell kontroll og RAW-støtte er også standard og mange har blitssko og søker enten innebygd eller som ekstrautstyr.

Panasonic har satset på lite og lett med LF1, men også ganske stort zoomområde og innebygd søker.

Panasonic har med sin LX-serie hatt noen av de mest populære kompakte entusiastkameraene i mange år og LX7 som ble lansert i juli 2012 er fortsatt et konkurransedyktig kamera.

For noen er imidlertid ikke LX7 og konkurrerende modeller som Canon PowerShot G15, Fujifilm X20, Nikon P7700 og Olympus XZ-2 iHS små nok.

Det har Canon, Fujifilm, Nikon og Olympus allerede tatt konsekvensen av og lansert enda mindre kameraer som gir nesten samme bildekvalitet, men ofrer blitsskoen, litt lysstyrke og ergonomi. Og det er her LF1 passer inn.

Det er dermed ikke noen erstatning for LX7, men et helt nytt kamera som sikter mot et litt annet segment – selv om det selvsagt er litt overlapp mellom disse kategoriene.

I tabellen under viser vi nøkkeltall for LF1 og noen av de viktigste konkurrentene.

Panasonic LF1 Canon S110 Fujifilm XF1 Nikon P330 Sony RX100
Bildebrikke12MP CMOS12MP CMOS12MP EXR CMOS12MP CMOS20MP CMOS
Brikke- størrelse1/1.7 tommer (42 mm²)1/1.7 tommer (42 mm²)2/3 tommer (58 mm²)1/1.7 tommer (42 mm²)1-tomme (116 mm²)
Format4:34:34:34:33:2
Brennvidde (tilsvarende)28-200 mm24-120 mm25-100 mm24-120 mm28-100 mm
Største blenderf/2.0-5.9f/2.0-5.9f/1.8-4.9f/1.8-5.6f/1.8-4.9
Optisk zoom7.1x5x4x5x3.6x
ND-filterByttKrysse avByttKrysse avBytt
RAW-formatKrysse avKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Video1080p25/i501080p241080p301080p1080p60
Skjerm3 tommer LCD3 tommer LCD3 tommer LCD3 tommer LCD3 tommer LCD
Skjermoppløsning920K punkter461K punkter460K punkter921K punkter1.23M punkter
Justerbar skjermFastFastFastFastFast
Søker0.2"/200KByttByttByttBytt
Batterikapasitet250 bilder200 bilder300 bilder200 bilder330 bilder
Vekt195g200g255g (CIPA)200g (CIPA)243g

Sjekk flere spesifikasjoner på Panasonic Lumix DMC-LF1 i prisguiden

Fysisk

Canon har med sin S-serie lenge hatt de minste og letteste kameraene i entusiastklassen, men Panasonic har faktisk klart å gjøre LF1 enda noen gram lettere enn Canon S110.

Minst er imidlertid fortsatt Canon-kameraet, som er rundt fire millimeter smalere.

Ser vi på kameraer med innebygd elektronisk søker er LF1 i særklasse, den minste modellen vi kjenner. Det finnes riktignok noen litt større kameraer med optisk søker, og elektronisk søker er tilleggsutstyr på modeller som Olympus XZ-2 iHS, Panasonic LX7 og Sony RX100 II.

Sett rett forfra ligner LH1 mye på Canon S110 som vi (sammen med Nikon P330) ser som den viktigste konkurrenten. De er også omtrent like store. Forsiden er helt glatt med unntak av ringen rundt objektivet. LF1 har blitsen på forsiden, rett under utløseren, mens Canon S110 har blits som må heves før bruk. Frontlinsen beskyttes av lameller, som skyves på plass automatisk når kameraet er skrudd av.

På baksiden er det den tre tommer store LCD-skjermen som tar mesteparten av plassen. Oppløsningen er på 920 000 punkter og det er dobbelt så mange punkter som på Canon S110 og ganske typisk for tretommers skjermer. For å få vridbar eller vippbar skjerm må man opp i litt større modeller. Skjermen fungerer bra i vanlig lys, men gir som alle LCD-skjermer lavere kontrast og dårligere lesbarhet i kraftig sollys.

LF1 har imidlertid også en innebygd elektronisk søker, som kan ta over i vanskelig lysforhold og i andre situasjoner hvor søker fungerer bedre. Spesifikasjonene er ikke all verden med 0.2 tommer og 200000 punkter, men det er nok for å komponere bildet. Bytte mellom skjerm og søker er manuelt med en knapp på baksiden og det lille hjulet til venstre for søkeren gir mulighet for diopterinnstilling.

Byggekvaliteten virker god, med kamerahus i metall. Objektivet har lite slark selv zoomet til full tele. Knapper og kontrollhjul på baksiden er dessverre litt små, men det er vanskelig å unngå på denne type kameraer uten å redusere antallet knapper og det er heller ikke ønskelig. De fungerer uansett greit så lenge man ikke har på hansker eller lignende.

Diagrammet under viser vekt for LF1 og noen av konkurrentene som Akam har testet. LF1 er eneste av disse med søker og det har også størst zoomområde, men mange av de tyngre konkurrentene har bedre lysstyrke, blitssko og/eller vippbar skjerm. Sony RX100 har dessuten mye større bildebrikke.

Batteri

LF1 er utstyrt med et oppladbart Li-Ion batteri med 950mAh og det gir batterilevetid på 250 bilder målt med CIPAs målemetode. Dette er helt greit for et så lite kamera og bedre enn Canon S110. LF1 lader batteriet i kameraet med en ekstern lader og USB-kabelen. Det gir både fordeler som mulighet for ladning fra andre enheter med USB-porter og ulemper da kameraet ikke kan brukes mens (et annet) batteri lades.

På neste side snakker vi om hvordan det er i praktisk bruk »

Praktisk bruk

Betjening og ergonomi

Ergonomien blir alltid lidende når kameraet skal lages så lite som mulig og LF1 er intet unntak her. Grep på forsiden mangler, men et lite område med belegg på baksiden hjelper på. Forsiden er helt glatt og et tilsvarende belegg der hadde hjulpet ytterligere. Positivt for håndteringen er også den innebygde søkeren, som gjør det mulig å holde kameraet mot hodet for bedre stabilitet ved lange lukkertider.

Vi savnet ISO-valg på egen knapp og ISO kan heller ikke tilordnes den programmerbare funksjonsknappen (Fn), men kontrollhjulet på forsiden kan brukes til ISO. Dette skiller seg forøvrig fra kontrollhjulet på baksiden, siden det er mye større og bedre å bruke. Canon, Olympus og Sony har allerede kameraer med tilsvarende kontrollhjul og dette er en smart måte å få til et virkelig godt kontrollhjul på små kameraer. Som bildet under viser har det ruglete overflate, men er litt for smalt for å gi et godt grep for venstre hånd.

Menyer

LF1 har to menysystem, i tillegg til funksjoner som justeres med egne knapper. Hovedmenyen åpnes med Meny-knappen og er typisk for siste generasjon av Panasonic-kameraer, hvor øverste lag i menystrukturen består av ikoner som representerer de ulike kategoriene.

Velger man en av kategoriene vises en liste med innstillinger som kan justeres. Listen er inndelt i sider som gjør det litt enklere å se hvor i menyen man befinner seg. Nederst i skjermbildet vises en liten forklaring til valgt punkt - som ikke alltid sier så mye mer enn menyteksten.

Menyene er raske og grei i bruk, og mye brukte funksjoner finnes også i en egen hurtigmeny som hentes frem med Q.Menu knappen.

Fokus

LF1 har et fleksibelt autofokussystem med enten et punkt eller 23-punkter, hvor kameraet velger hvilke punkter som brukes. Enkeltpunkt gir mest kontroll og punktet kan flyttes rundt på skjermen, gjøres større eller mindre. Autofokusen kan også kobles til ansiktsgjenkjenning, og følgefokus finnes også.

I praksis fungert autofokusen utmerket med rask fokusering under normale forhold og bra nøyaktighet. Fokushastigheten lå typisk på under 1/3 sekund i nedre del av zoomområdet og noe lengre på full tele. Lite lys ga tregere autofokus og hjelpelyset kobles automatisk inn når kameraet mener det er nødvendig.

Manuell fokus er mulig, men det blir mest en nødløsning, da det er kronglete i bruk og vanskelig å få helt perfekt fokus selv om søkerbildet forstørres.

LF1 har en egen makromodus med beste forstørrelse med vidvinkel. Panasonic oppgir tre cm som korteste fokuseringsavstand, men kameraet ga fokusbekreftelse ned til knappe 2.5 cm. Avbildet område ble da 33 x 44 millimeter, men hjørneskarpheten var stusselig. Vi testet også på den oppgitte nærgrensen uten at det hjalp noe særlig på hjørnene.

På 35mm var hjørnene noe bedre, men fortsatt bløte og forstørrelsen dårligere. På lengre brennvidder ble hjørnene bedre, men da er nærgrensen så stor at forstørrelsen blir mye dårligere. Teleområdet kan imidlertid fint brukes til for eksempel litt større blomster.

Opptakshastighet

LF1 starter opp på drøyt halvannet sekund i Akams test og det inkluderer fokusering for å ta et bilde. Resultatet er ganske bra for et kompaktkamera og sjelden noe problem i praksis.

LF1 har tre seriebildehastigheter med mulighet for beste kvalitet. Den raskeste gir ti bilder i sekundet (motivprogram kan gi enda høyere hastighet), men da er eksponering og fokus låst og kameraet stopper opp etter ti bilder med RAW eller 12 med JPG.

Neste nivå er fem bilder i sekundet og laveste hastighet er to bilder i sekundet. Akam tester beste resultat over ti sekunder og med beste kvalitet JPG klarte LF1 41 bilder innstilt på fem bilder i sekundet.

Det var også reell hastighet for de 38 første bildene, men så gikk bufferen full og bildefrekvensen sank. Innstilt på to bilder i sekundet ga LF1 eksakt 20 bilder på 10 sekunder. 41 bilder er uansett et bra, selv om Olympus XZ-2 var enda bedre og det er flere modeller på omtrent samme nivå.

Med RAW-format synker alltid bildefrekvensen, siden bildene tar mer plass i bufferen og det tar mer tid å lagre dem til minnekortet (testen ble gjort med et 32GB Sandisk Extreme Pro SDHC-kort). LF1 greide ni bilder på full hastighet med RAW og det er også et bra resultat, men ikke like overbevisende som JPG-testen. Med full buffer fortsetter LF1 å ta bilder, men bildefrekvensen blir ujevn så det er vanskelig å vite når neste bilde vil bli tatt. "Pausene" varte fra 1/5 sekund og opp til nesten tre sekunder.

LF1 gir også mulighet for RAW+JPG og da greide kameraet syv bilder på full hastighet, og ventetiden mellom påfølgende bilder økte også (i snitt).

Med enkeltbilde var det nesten aldri ventetid med LF1, så her har Panasonic gjort en god jobb. Det var ikke noe problem å trykke av over ett bilde i sekundet og kameraet reagert på utløseren selv mens det jobbet med lagring. Også menyene kunne justeres mens kameraet lagret og dette er meget bra for et kompaktkamera.

Funksjoner

Vi regner LF1 som en entusiastmodell, siden det gir mulighet for full manuell kontroll, har RAW-støtte og litt bedre bildebrikke enn det som er vanlig på de enkleste kompaktkameraene. LF1 har også full automatikk som Panasonic kaller intelligent Auto (iA-innstillingen på modusrattet). iA fungerer utmerket for den som vil bruke LF1 uten å tenke på manuelle muligheter og programmet analyserer motivet for å finne et motivprogram som passer.

Motivprogram kan også velges manuelt og alle de vanlige eksponeringsmodusene som manuell og halvautomatiske eksponering er tilgjengelig. Det er også eksponeringskompensasjon og bracketing.

Panoramafunksjon er et eget valg på modusrattet og syr sammen et panoramabilde fra en serie eksponeringer. Det blir ikke alltid perfekt og bildet under har noen artefakter fra sammensyingen av de ulike eksponeringene, men i lite format synes det ikke. Andre bilder ble enda bedre og det kan lønne seg å prøve noen ganger og plukke ut det beste etterpå.

WiFi

LF1 har innebygd WiFi som kan brukes for opplasting av bilder og til fjernkontrollering av kameraet med en app fra mobiltelefon eller pad. WiFi skrus på med en egen knapp øverst på kameraet.

Vi testet bare fjernstyringen som er er tilgjengelig for Android og Apple (iOS). Appen er gratis og heter "Panasonic Image App". Programmet ble lastet ned og testet på en Samsung Galaxy Tab 7.7 og det fungerte utmerket etter at et kameragenerert passord var skrevet inn. LF1 har også NFC-funksjon for enheter som er kompatible med dette.

Appen var et av de bedre fjernstyringsprogrammene og fylte skjermen på paden helt. Søkerbildet hadde rimelig bra oppfriskningshastighet. Et skjermbilde fra paden vises til høyre og så og si alt av kameraet funksjoner kan styres fra appen. LF1 har ikke berøringsfølsom skjerm, men appen tillater klikk på skjermen for å plassere fokuspunkt og ta et bilde.

Video

Akam tester ikke kvaliteten på video ennå, så dette avsnittet går kun gjennom spesifikasjonene - som er ganske gode. Beste kvalitet er Full-HD med 25 bilder i sekundet og 20Mbps bitrate. Det finnes også 50 bilder i sekundet, men dessverre bare interlaced og med lavere bitrate (i følge Panasonics spesifikasjoner). Det er litt merkelig, for Panasonic støtter 1080p50 på andre modeller, men mulig dette skyldes en begrensing i bildebrikken som brukes i LF1. Ved lavere oppløsning kan man få 50 bilder i sekundet progressivt (720p50).

Videofunksjonen bruker et litt mindre utsnitt av bildebrikken enn ved stillbilder og Panasonic oppgir at 30mm ekvivalent er største vidvinkel i videomodus. Opptak startes med egen videoutløser på baksiden, uansett modus kameraet befinner seg i. Eksponering for video for videofunksjonen er imidlertid alltid full auto.

Stabilisator og zoom fungerer i videomodus og kontinuerlig fokus er standard, men kan skrus av i menyen.

På neste side tar vi for oss optikken i LF1 »

Optikk

På papiret

LF1 har 7 ganger optisk zoom, hvilket innebærer reell brennvidde på 6-42.8mm, tilsvarende 28-200mm på et fullformatskamera. Det betyr mer tele enn de nærmeste konkurrentene, mens vidvinkelen er mer ordinær.

Objektivet har ti linser i åtte grupper, fire asfæriske linser og en med ED-glass. Lysstyrken er god ved vidvinkel med F2.0, men på full tele er største blender bare F5.9. Minste blender er F8.0 i hele zoomområdet.

Objektivet har bildestabilisator og det er selvsagt en fordel med mye tele og lyssvak optikk. Vi gjorde ingen omfattende test av stabilisatoren, men tok flere bilder med lange lukkertider og full tele - og fikk en bra andel skarpe bilder. Eksemplet under var det beste av fem, hvorav to var ubrukelige og tre ganske skarpe.

Zoomområde

28-200mm er et stort zoomområde i entusiastklassen og bildene under er illustrerer forskjellen fra vidvinkel til full tele.

Lysstyrken avtar med brennvidden og tabellen under viser største blender for en del brennvidder.

Brennvidde28mm35mm50mm90mm135mm200mm
BlenderF2.0F2.4F3.3F4.7F5.5F5.9

Skarphet

All optikk er i utgangspunktet laget først og fremst for å gjøre sentrum i bildet skarpt, og det meste av optikk klarer dette sånn noenlunde bra, selv om det også her selvsagt finnes variasjoner.

Det er imidlertid mye lettere å se kvalitetsforskjeller når man ser på skarpheten i bildets hjørner, hvor optikken er på sitt verste. Uansett hvor i bildet man ser vil også de fleste kompaktkameraer være skarpere på vidåpen blender enn på små blendere, takket være diffraksjon, som på høye blenderverdier langt vil overgå dybdeskarpheten.

Nedenfor ser du testbilder for dette kameraet fra en av Akams testplansjer. Bildene er utsnitt fra senter og hjørnet at testtavlen.

Første eksempel er tatt med vel 60mm ekvivalent brennvidde på ulike blendere. Du kan finne tilsvarende bilder for andre kameraer i andre artikler, for eksempel i testene av Canon S110 og Olympus XZ-2 iHS.

Detaljgjengivelsen i senter av bildet er bra, mens hjørnet aldri blir like skarpt, selv om det heller ikke er direkte dårlig. På F8.0 tar diffraksjon en god del detaljer, men ikke verre enn at bildene er brukbare.

Neste serie er tatt med full vidvinkel, hvor største blender er F2.0

På vidvinkel er senterskarpheten god selv fra største blender, mens hjørneskarpheten er ikke er spesielt bra, selv nedblendet til F4.0

Siste eksempel er på full tele og her viser vi bare F5.9 som er største blender på denne brennvidden.

Måling av skarphet (MTF)

Skarphet er kanskje det meste kjente aspektet av optiske egenskaper og i diagrammet under er skarphet analysert med Imatest. Diagrammet under viser testdata for LF1 og noen av konkurrentene, alle testet i området normal til kort tele.

Resultatet viser at LF1 klarer seg greit i senter av bildet mot andre 12 megapiksel kameraer med 1/1.7 tommers bildebrikker, mens oppløsningsevnen er noe under konkurrentene ut mot kantene og hjørnene av bildene. Dette stemmer forøvrig godt med bilder av Akams testplansjer tatt med andre kameraer.

Fargefeilbrytning

Fargefeilbrytning skyldes at lysets ulike farger ikke brytes helt likt av optikken, og gir seg utslag i fargede kanter i bildet, spesielt i områder ved høy kontrast, som for eksempel mørke grener og kvister mot en lys himmel.

Det kan til tider være skjemmende for et ellers godt bilde, men denne effekten er ikke spesielt vanskelig å korrigere for digitalt i ettertid, og mange kameraer har også større eller mindre grad av automatisk korreksjon av dette innebygget.

Bildet under er med for å vise eksempel på feilbrytning. Det er tatt med 33 mm ekvivalent brennvidde og kontrasten mellom himmel og de svarte lyktestolpene er stor. Dette er områder som typisk gir slike problemer.

Utsnittene i 100 prosent viser at det er mulig å fremprovosere fargefeilbrytning på LF1, men på vanlige bilder var det lite eller ingen slike problemer. Totalt sett ikke best på fargefeilbrytning, men et helt OK resultat.

Fortegning

LF1 har tønneformet fortegning gjennom store deler av zoomområdet, synlig på rette linjer med vidvinkel, knapt nok merkbart på lengere brennvidder.

Oppsummering: Optikk

LF1 har sammen med Nikon P7700 klassens største zoomområde og bra lysstyrke i vidvinkelområdet. På fulll tele største blender bare F5.9, noe som begrenser nytten av 200mm i dårlig lys.

Objektivet er ganske typisk for et kompaktkamera med mye zoom, det vil si rimelig bra skarphet i senter av bildet som blir dårligere ut mot hjørnene.

Heng med til neste side, hvor vi kikker nærmere på bildekvaliteten »

Bildekvalitet

Bildekvalitet

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

LF1 og LX7 er Panasonics toppmodeller blant kompaktkameraene. Mens LX7 har objektiv med god lysstyrke gjennom hele zoomområde, er LF1 rettet mot de som ønsker et noe mindre og lettere kamera med mer zoom - på bekostning av lysstyrken.

LF1 har en 12 megapiksel CMOS bildebrikke og på denne siden ser vi først og fremst på egenskaper knyttet til bildebrikken og prosesseringen, selv om objektivets kvalitet selvsagt også bidrar til sluttresultatet.

Detaljgjengivelse

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder.

Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

For å få fullt utbytte av RAW kreves det god etterbehandling. Her er det gjort en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger i Adobe Photoshop CS6 (ACR 8,1).

JPG rett fra kameraet gir like bra detaljnivå som RAW-filen. JPG-bildet ser også skarpere ut, siden kameraet har standardinnstillinger som gir mye kraftigere oppskarping. Ytterligere oppskarping av RAW-bildet vil gi et resultat som ligner mer på JPG-verjonen. Forskjellen i farger skyldes at Adobes standardtolkning av RAW-dataene skiller seg litt fra Panasonics, selv med samme hvitbalanse.

På oppløsningskartet under er det mer artefakter i RAW-versjonen. JPG-konverteringen i kameraet har i stor grad klart å unngå de fargede artefaktene som er i RAW-versjon.

Akam bruker ISO 100 for testbilder på lav ISO så sant mulig. LF1 har også ISO 80 og nedenfor ser du utsnitt av et RAW-bilde på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men med ISO 80. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. ISO 80 gir målbart mindre støy enn ISO 100, men i praksis er forskjellene i bildekvalitet minimale.

Sammenligningbilder - lav ISO

Bildet under viser samme LF1-bilde fra RAW-format som over, men her dukker tilsvarende bilde fra Canon S110 opp når muspilen er over bildet. S110 har også 12 megapiklser og er en av de nærmeste konkurrentene til LF1.

Det blir nesten alltid litt forskjeller i utsnittene på kameraer med innebygd objektiv, selv om oppløsningen til bildebrikken er identisk. Dette skyldes flere faktorer som unøyaktigheter i søkeren, at objektivene ikke lar seg zoome til eksakt samme brennvidde og litt forskjellig fortegning. På ISO 100 er forskjellene i detaljnivå uansett små, og ikke noe som vil være synlig på normale forstørrelser.

Bildestøy

Generelt om bildestøy

Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy.

Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet.

Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningbilder - stigende ISO

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men fra sammenligningskameraet. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake. Alle RAW-bilder er konvertert med Aobode ACR og standardinnstillinger.

ISO 400 - RAW - Panasonic LF1 og Canon S110

Vi fortsetter med sammenligning av S110 og LF1. På ISO 400 har S110 noe mindre støy og beholder mer detaljer i bildet, men det er ingen dramatis forskjell.

ISO 800 - RAW - Panasonic LF1 og Canon S110

ISO 1600 - RAW - Panasonic LF1 og Canon S110

ISO 3200 - RAW - Panasonic LF1 og Canon S110

ISO 6400 - RAW - Panasonic LF1 og Canon S110

ISO 12800 - RAW - Panasonic LF1 og Canon S110

Bildestøy, konklusjon
LF1 gir et OK resultat i bildestøytesten, men Canon S110 som vi sammenligner med her er et hakk bedre. Begge kameraer gir ganske brukbare resultater opp til rundt ISO 800, over det blir det mye støy og de to høyeste ISO-verdiene bør kun brukes i nødstilfelle. 1600 og 3200 kan imidlertid også gi brukbare resultater, men det avhenger veldig av den enkeltes kvalitetskrav.

Hvitbalanse

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Hvitbalanse, konklusjon
LF1 har som alle digitalkameraer automatisk hvitbalanse som standard, og den fungerte fint under normale lysforhold. I tillegg kan hvitbalansen settes manuelt ved å måle på et nøytralt punkt eller settes til en av de forhåndsdefinerte lystypene

Fargegjengivelse

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Det er alltid en del avvik i denne testen, men overaskende lite for LF1. LF1 traff bra med hudtoner, som er viktig å få korrekt. Gråskalen har også ganske bra nøyaktighet uten å være helt perfekt, mens mange av fargene gjengis mer mettet enn idealet. Det var stort sett de samme avvikene gjennom ISO-området, med unntak av 12800, hvor det var mye større unøyaktigheter.

Dynamikkomfang

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere testplansjer som den nedenfor.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Imatestanalysen viste at LF1 scoret middels for entusiastklassen og hadde ganske typiske verdier for kameraer med 1/1.7 tommers bildebrikke. I praktisk bruk var det lett å få en del utbrente høylys i kontrastrike motiv ved bruk av automatisk eksponering og matrisemåling. Dette er dessverre et generelt problem for kameraer med små bildebrikker.

Utbrente skyer eller himmel er en typisk effekt og gjør ikke så mye mange bilder, men når mer fremtredende deler av motivet mister alle detaljer er det et større problem. Eksempelbildet under illustrerer problemet med begrenset dynamikkomfang. Her har LF1 valgt en grei eksponering med tanke på de mørke områdene som dominerer senter av bildet, men der det er direkte sollys er det mye utbrente områder. RAW-format takler gjerne litt større dynamisk omfang og en RAW-versjon av bildet vises ved å holde muspekeren over bildet. I RAW-koverteringen er det hentet maksimalt ut av høylysene og det hjelper litt, men ikke nok til fikse problemet i dette tilfellet.

LF1, 56mm F5.6, ISO 80, 1/5 sekund, JPG.

Klikk på linkene for større versjon av JPG-bildet og den justerte RAW-versjonen.

Oppsummering: Bildekvalitet

LF1 scorer jevnt bra på bildekvalitet, uten egentlig å utmerke seg veldig på noe område. Dynamisk omfang og ytelse på høy ISO er middels for klassen, men avstanden til klasselederne er ikke stor. Fargegjengivelse var bra, automatisk hvitbalanse og eksponering fungerte godt. Totalt sett et godt resultat.

På neste side oppsummerer vi hele testen »

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

Med vekt på rett under 200 gram, kompakte mål, RAW-støtte og mulighet for full manuell kontroll er Panasonic LF et av de minste og letteste entusiastkameraene på markedet i dag. Det som skiller det fra konkurrentene er først og fremst innebygd elektronisk søker og noe større zoomområde enn det som er vanlig i denne klassen.

Søker fungerer mye bedre enn LCD-skjermen i direkte sollys og den ekstra støtten mot hodet gjør det også enklere å holde kameraet rolig. De som leter etter et virkelig lommevennlig kamera har hittil måttet ofre søker for å komme ned i størrelse, så Panasonic skal ha honnør for å introdusere elektronisk søker i et virkelig kompakt entusiastkamera. Søkeren i LF1 er riktignok liten og har lav oppløsning, men fungerer helt fint for å komponere bilder.

LF1 er på mange måter typisk for denne klassen med god byggekvalitet, metallkonstruksjon og et objektiv som er ganske lyssterkt i vidvinkelområdet og lyssvakt på full tele. Ergonomien blir aldri virkelig bra på små modeller, men det skal heller ikke så mye til for å holde et lite og lett kamera. LF1 er dessverre helt glatt på forsiden, men har et lite felt med belegg på baksiden der tommelen plasseres og kontrollhjulet rundt objektivet er stort og fungerer godt.

Bildekvaliteten er jevnt god for et kamera med liten bildebrikke. Vi fant svakheter som begrenset dynamikk, litt feilbrytningsproblemer, litt fortegning og dårligere skarphet ut mot hjørner og kanter av bildet, men dette er nærmest standardproblemer for små kameraer med zoom (og mange litt større) og forhindrer ikke at bildekvaliteten kan bli meget bra.

Egenskapene på høy ISO var OK, ikke helt på høyde med Canon S110 som vi ser som nærmeste konkurrent, men heller ikke avskrekkende langt unna. Det er vanskelig å gi en høyeste anbefalte ISO da det varierer veldig med både kvalitetskravene og motiv, men både ISO 800 og 1600 kan fint brukes for små kopier og på nettet. ISO 6400 og 12800 (som er maks) ser vi ikke helt poenget med.

Oppsummering

LF1 er ikke perfekt og optisk finnes det bedre alternativer, men LF1 har en unik kombinasjon av lav vekt, relativt stort zoomområde, innebygd søker, RAW-støtte og innebygd WiFi som gjør kameraet svært interessant. Særlig den som ønsker integrert elektronisk søker har egentlig ingen alternativer, uten å gå vesentlig opp i størrelse og vekt.

(Foto: Panasonic)

Alternativer

Vi ser de viktigste konkurrentene som andre relativt kompakte kameraer med zoom, RAW-støtte og bra lysstyrke (i det minste i vidvinkelområdet). Mange har også blitssko og/eller vridbar skjerm. Vil du ha innebygd søker er det ikke mange alternativene til LF1. Canon PowerShot G15 og Fujifilm X20 har optiske søkere. Begge kameraer er en del større, har mindre zoomområde, men bedre lysstyrke, særlig i teleområdet.

De nærmeste konkurrentene med tanke på størrelse, vekt og design (uten søker) er Canon S110, Fujifilm XF1, Nikon P330, Olympus XZ-10 og Sony RX100. S110 har noe mindre zoomområde og marginalt høyere vekt, men er litt mindre i alle retninger og klassens minste modell. XF1 har 4x zoom og litt større bildebrikke, P330 matcher S110-spesifikasjonene nesten eksakt, men har litt bedre lysstyrke. XZ-10 har 5x zoom, mindre bildebrikke og bedre lysstyrke. Av disse er det RX100 som skiller seg mest ut med vesentlig større bildebrikke, 20 megapiksler og bedre egenskaper på høy ISO, men RX100 bare 3.6x optisk zoom.

Nikon P7700 er eneste alternativ til LF1 med 28-200mm zoom. Lysstyrken er vesentlig bedre og skjermen kan vris i alle retninger, men P7700 mangler søker og er et større kamera. Samsung EX2F har også vridbar skjerm, men satser på god lysstyrke og et lite zoomområde med 24mm som videste og 85mm på full tele. Pentax MX1 er en modell med vippbar skjerm, god lysstyrke og 5x optisk zoom.

Til slutt må vi nevne tre favoritter blant kompaktkameraene som primært retter seg mot de som vil ha et litt større og tyngre kamera. Det er Olympus XZ-2 iHS, Panasonic LX7 og Sony RX100 Mk II. Felles er at alle kan utstyres med elektronisk søker i blisskoen. Ekstern søker er en ekstra kostnad i forhold til den innebyde i LF1 og ikke like enkelt, men til gjengjeld er det mye bedre søkere. XZ-2 iHS og RX100 Mk II har dessuten vippbar skjerm, mens LX7 har klassens beste lysstyrke.

Mer om
annonse