Tek.no

Test

Test av Fujitsu Siemens Amilo D1840

15 Des 2003 17:01

I bruk

I kjent Fujitsu Simens stil leveres maskinen i en hvit eske med Fujitsu Siemens' logo på. I pakken derimot var det mye å grave frem. Foruten maskinen selv, fant vi en massiv programvarepakke med; Microsoft Works Suite 2003, Encarta 2003, Picture It, Microsoft Autoroute 2002/2003, Adobe Photoshop Elements 2.0, Photoshop Album 1.0, Win DVD 4.01 og Nero 5. Norman anti-virus fulgte også med maskinen. Litt unødvendig å nevne kanskje, men en Windows XP Home Edition CD fulgte selvsagt med maskinen.

Trykk på bildet for å se større utgave av bildet!

Selve designet på Amilo D1840 er grått, trist og kjedelig. Dette skal liksom være en eksklusiv maskin fra Fujitsu Siemens. Det er egentlig bare å synes synd på designerne hos Uniwill som har designet og produsert denne maskinen. Men det er nok lys i enden av tunnelen dersom design ikke er et viktig tema for deg. Til å være en maskin med så mye brutal kraft er Fujitsu Siemens Amilo D1840 en ganske slank maskin, spesielt hvis man tar hva man finner under ”panseret” i betraktning. Maskinen er faktisk en av de tynneste maskinene vi har sett med en skrivebordsprosessor. Hvordan i all verden har Uniwill klart å lage en så tynn maskin? Vel, hemmeligheten ligger som alle vet i ”råvarene”. Her er trikset;

Det er blitt plassert ei vifte i strømadapteret på denne maskinen. Slik vi ser det, er dette både positivt og negativt. En fordel er at en støykilde flyttes unna brukeren, gitt at man velger å plassere strømadapteret så langt unna som mulig. En annen fordel er at man kan designe en slankere og en penere maskin. Dette er mulig å gjennomføre fordi man har bygd deler av strømforsyningen i strømadapteret, i stedet for maskinen selv. En ulempe med dette er at det totale støynivået øker ved å ha en vifte i strømforsyningen. Du får selv dømme hvor god denne løsningen er.

Trykk på bildet for å se større utgave av bildet!

Når det gjelder plassering av I/O-porter, har produsenten vært noenlunde flink. De fleste I/O-portene har blitt plassert bak maskinen. Dette er ikke spesielt dumt for en maskin som skal stå mye på skrivebordet, det kan være greit å dytte ledningene bak skrivebordet.

Trykk på bildet for å se større utgave av bildet!

På høyre side av maskinen har man fått plass til kun en DVD-brenner og et strømuttak. Mer av det ikke å finne på høyre side.

Trykk på bildet for å se større utgave av bildet!

På mottsatt side har man derimot fått plass til mye. Her finner man kun et spor for PC-kort, modemkontakt, LAN kontakt, minnekortleser, FireWire kontakt og to USB 2.0 porter.

Skjermen på Amilo D1840 er en eneste nedtur. Vi hadde gledet oss til en bredformatskjerm med høyoppløsning. Det er gjerne slik at maskiner som er egnet for seriøs multimediabruk bør ha en ganske høy oppløsning på skjermen. Men neida. Amilo D1840 leveres med en 15,4” skjerm som rommer fattige 1280x800 piksler. Dette er rett og slett for slapt. Vi har gitt maskinen trekk for dette. Det kan f.eks. nevnes at på samme skjermflate klarer Dell å presse en oppløsning på 1920x1200! Se vår test av Dell Inspiron 8600 for nærmere informasjon. Vi har lenge undret over hvorfor ikke andre enn Dell ikke klarer å levere slike oppløsninger på sine bærbare. Hvorfor ikke gi brukeren den friheten til å velge hvilken oppløsning han eller hun vil ha på sin maskin?

Indikatorlysene og snarveisknappene er plassert over tastaturet, en meget god og gjennomtenkt løsning. Blant snarveisknappene finnes det også en knapp for å koble ut det trådløse nettverkskortet i maskinen. Dette er nyttig for folk som ønsker å benytte seg av maskinen på steder der signaler fra WLAN kortet kan virke forstyrrende på instrumenter i omgivelsene. Nå er ikke dette så viktig for en maskin som Amilo D1840 som ikke er laget for å ta med seg her og der. Men kjekt å ha er det uansett.

Trykk på bildet for å se større utgave av bildet!

Tastaturet er et typisk ”Uniwill” tastatur. Det vil si, den er svart og kjedelig, men den er god å skrive på. Vi har egentlig ingen innvendinger mot tastaturet, selv om Fujitsu Siemens kunne ha gjort mer ut av tastaturet (f.eks. å gjort det mer eksklusivt – husk at dette skal liksom være en eksklusiv maskin fra Fujitsu Siemens!).

En ting som Fujitsu Siemens har lykkes med Amilo D1840 er pekebrettet. Ytterst til høyre på selve pekebrettet finnes det en egen trykkfølsom ”sti” hvor brukeren kan dra fingeren opp og ned for å navigere opp og ned i et dokument. Det beste er at dette er implementert direkte i maskinvare, slik at man trenger ikke å legge inn drivere for å få dette til å fungere. Typisk Fujitsu Siemens å tenke på slike herlige detaljer som setter smilerynkene våre i sving. Pekebrettet er også meget presis og responsiv. Vi skal ikke legge skjul på at vi hadde foretrukket en litt større pekebrettoverflate. Det finnes jo god plass på maskinen. Vi har ikke trukket maskinen for dette, da brukere som har en maskin som dette i sikte finner det mer aktuelt å benytte seg av en ekstern mus.

Amilo D1840 er utstyrt med en skrivebordsprosessor, dette fører til at maskinen blir meget varm. Etter ca. 1 time med spilling i spillet Unreal Tournament 2003, ble tastaturet særdeles varmt. Det gikk fortsatt an å bruke tastaturet, men spesielt behagelig var det ikke.

Nå har du forhåpentligvis fått et lite inntrykk av hvordan maskinen er i bruk. La oss fylle deg med litt detaljer om hvordan maskinen oppførte seg i vår testlab.

Les også