TestYale Linus

Kjekk smartlås med mange muligheter

Yale Linus passer fint inn i din smarte leilighet, men vi savner den siste finpussen.

Behovet for å kunne stenge og låse døra har vært der siden mennesket klatret ned fra trærne. Eller i det minste siden en eller annen luring fant opp det med dører. Og lenge har dette med lås og nøkkel vært en helt analog affære.

Du må jo uansett være der fysisk for å gå gjennom døra, så hvorfor ikke bare bruke en vanlig nøkkel? Det er kjapt, effektivt og har fungert i tusenvis av år.

Men selvfølgelig har elektronikken gjort sitt innpass her også. På de fleste større arbeidsplasser er den klassiske metallnøkkelen for lengst erstattet med nøkkelkort og/eller kodekombinasjoner, mens typiske overnattingssteder som hoteller også har skjønt tegninga for lenge siden.

Selv for private hjem finnes det i dag forskjellige elektroniske løsninger. Enten det er for det rent praktiske med å slippe nøkler til enhver i husstanden, eller for å kunne ha oversikt over hvem som kommer hjem – og når.

Kanskje du bare ønsker å kunne låse opp døra fra sofakroken, hva vet vel vi?

Det som er sikkert, er i hvert fall at noen synes det er kjekt å ha et alternativ til de tradisjonelle låsene. Tidligere har vi sett på modeller som Danalock V3 og Yale Doorman V2N, og denne gangen skal vi ta for oss en nyere slektning av sistnevnte.

Yale Linus Home
7.5
Bra

Yale Linus Home

sitat"En kjekk smartlås med mange muligheter, men apper og programvare trengs å pusses på."

Fordeler

  • Krysse av
    Fungerer med og uten andre smarte systemer
  • Krysse av
    Logger alt og varsler om ønskelig
  • Krysse av
    På utsiden av døra ser det ut som en vanlig lås
  • Krysse av
    Kan i prinsippet monteres uten for mye styr
  • Krysse av
    Bruker vanlige AA-batterier
  • Krysse av
    Kan styres med Yales app, kodetastatur og automatikk
  • Krysse av
    Kan styres via tredjepart med stemme, knapper og sensorer
  • Krysse av
    Kan fremdeles brukes med nøkkel (i hvert fall i nødstilfeller)

Ting å tenke på

  • Bytt
    Appene kunne vært bedre, spesielt for Android
  • Bytt
    Kan ikke åpnes med RFID-nøkkelbrikker
  • Bytt
    Noe forsinkelse og ustabilitet mot tredjeparts smartsystemer
  • Bytt
    Ikke akkurat liten og nett

Yale Linus hører til siste generasjon elektroniske dørlåser fra Assa Abloy, som eier Yale-merkevaren. Hvis du synes den ser litt rar ut, er det fordi dette er en hybridløsning hvor du beholder din gamle låskasse, men monterer på en ny og automatisk knappvrider på innsiden av døren.

Det vil si at utenfra ser døra di like dum (eller elegant) ut som den alltid har gjort, mens du innvendig har fått en motorisert metallkledd klump på over 600 gram som kan låse og låse opp døra di på kommando. Sånn sett minner løsningen i større grad om Danalock V3 enn de gjennomgående «Doorman-løsningene» mange går for, der låskassa og hele sulamitten byttes ut.

Utvendig er låsen den samme gamle. Med Linus får du en appkontrollert motor på innsiden.

Fordelen med en hybridløsning som Linus er at du stadig kan bruke din gamle nøkkel til å låse eller låse opp døra om det skulle være nødvendig.

Dette, og det faktum at døra stadig ser kliss lik ut på utsiden, kan tilfredsstille krav til sikkerhet eller døras utseende i visse borettslag. Derfor er også Linus i hovedsak ment for bruk i leiligheter.

Vi må legge til at produsenten anbefaler at nøkkel kun brukes i nødstilfelle på FG-godkjente låser, ettersom Linus da ikke skjønner om døra er låst eller ikke. Problemet er ikke ukjent, og fører til at man etterpå må kalibrere låsen på nytt.

På døra vi installerte Linus på for denne testen var det ikke en FG-godkjent installasjon fra før, og da fungerte det helt fint å bruke nøkkel, app eller kode fritt om hverandre. Så akkurat dette vil være avhengig av det du opprinnelig har i døra.

Enkel og rask installasjon... kanskje

Med en håndfull store aktører som dominerer markedet, skulle man kanskje tro at den tradisjonelle låseindustrien baserer seg på standardkomponenter som gjør det til en smal sak å bytte en lås.

Det kan være en idé å gå gjennom installasjonen først, slik at du vet hva du skal gjøre og hva du trenger av utstyr.

Likevel er det ikke alltid så enkelt, men vi valgte uansett å prøve oss på installasjonen selv. På YouTube fant vi en detaljert installasjonsvideo, samtidig som Yale-appen også gir trinnvise instruksjoner. Men den forespeilede installasjonstiden på en knapp halvtime er åpenbart ment for en som både har en velfylt verktøykasse og kunnskapen i orden.

Gitt at du har en ganske vanlig dør med standard komponenter, og kjøper riktig modell, skal Linus passe til de fleste dører. Da skal også alle delene du trenger følge med i pakken – både for «vanlig» og FG-godkjent installasjon. Sistnevnte er dog ikke noe krav for privatboliger, så hvor mye jobb du vil legge i det kommer kanskje an på nabolaget.

Kort fortalt går installasjonen ut på å fjerne knappvrideren (den greia du bruker til å låse og låse opp med) på innsiden av døra, feste Linus-bakplaten over denne og til slutt sette selve Linus-enheten på den nevnte bakplaten. Voilá.

Men akkurat som kollega Niklas opplevde undertegnede først å måtte borre opp metallpluggene som skjulte torxskruene som holder sylinderskiltene på plass. Og den ene skruen satt selvfølgelig dønn fast og knakk tvers av, så det ble en tur til låsesmeden for å skaffe et nytt ytre sylinderskilt.

Samtidig stakk vi innom varehuset for å kjøpe en liten boltsaks også – for det er flere ting som skal kappes av under installasjonen.

Å montere Linus på bakplaten er siste trinn før kalbreringsprosessen.

Videre var ikke låskassen formet akkurat slik som i Yales video, så det ble litt hodekløing rundt akkurat dette om den medfølgende medbringeren ville passe, men det gjorde den faktisk.

Strengt tatt er installasjonsprosessen og instruksjonene greie nok, men beregn litt ekstra tid dersom du ikke har gjort lignende operasjoner før. Og det kan være greit å sette seg inn i aktuelle ord og uttrykk.

Etter installasjonen starter du Yale-appen og kjører kalibreringssekvensen som skal sikre at låsen fungerer skikkelig – noe som tar under ett minutt. Låsen har også en «dørsensor» i form av en magnet – som da forteller døra om den er åpen eller lukket. Å bruke magneten er for øvrig valgfritt, men anbefalt.

Fungerer med mye

Siden Linus drives av fire vanlige AA-batterier, har Yale valgt å bruke energieffektiv Bluetooth for å kommunisere med omverdenen. Det er jo greit, da låsen på den måten kan kontrolleres direkte med mobiltelefonen din. Bluetooth går gjennom vanlige dører, så du kan fint låse opp døra med appen når du kommer hjem.

Yale Connect Wi-Fi-bro er tilbehøret som tar Linus fra en litt lur lås til en skikkelig smart lås.

Samtidig har ikke Bluetooth noen spesielt stor rekkevidde å snakke om, så låspakken vi har testet kommer også med en liten Wi-Fi-bro kalt Yale Connect. Denne har en QR-kode som skannes i appen, så trenger du bare å plugge den i en ledig stikkontakt i nærheten av døra. Broen sørger for at Linus kan kommunisere med det trådløse nettet ditt, og på den måten med Yales servere. For ikke å snakke om eventuelle smarthusoppsett du skulle ha gående.

Med Wi-Fi-broen får Linus en fin liten liste over enheter den fungerer med. I tillegg til at du kan bruke den nevnte Yale-appen over Bluetooth eller Wi-Fi, er det støtte for Alexa, Google Home, Apple HomeKit, IFTTT, Philips Hue og Airbnb.

Foruten dette fant vi umiddelbart støtte hos Samsung SmartThings, så det er en smal sak å låse eller låse opp døra med automasjoner, sensorer eller smarte knapper.

Å koble Philips Hue og Yale betyr at du kan sette opp lyset til å slukkes eller tennes når døra låses eller låses opp på bestemte måter, men vi vil tro at mange som allerede har smarte lys i huset allerede har sensorer eller automatikk som tar seg av slikt.

I tillegg til plingelyder når den låser eller låser opp – som kan slås av – bruker Linus farger for å bekrefte knappvriderens posisjon. Men dette lyser kun opp i kort tid for å spare batterier. Merk for øvrig den lille metallplaten på dørkarmen, det er «dørsensor»-magneten.

Sånn sett er det mer spennende med slikt som HomeKit og Google Home-integrasjon, som betyr at du også kan låse opp døra med stemmestyring. Ulempen er at en luring i teorien kan rope inn vinduet og be Google eller Siri låse opp døra for seg. For Googles smarthøyttalere krever derfor denne løsningen at du i tillegg må oppgi en PIN-kode muntlig.

Med iPaden vi har liggende på stuebordet krever Siri på sin side at vi låser opp enheten før døren låses opp.

Høres dette med stemmestyrt kontroll på låsen skummelt ut, er slik integrasjon med Apple, Google eller Amazon Alexa helt frivillig, og hindrer deg uansett ikke i å bruke låsen på andre måter.

Dette med PIN-kode, fingeravtrykk og lignende kan også brukes for å sikre at ikke hvem som helst kan låse opp døren med ved hjelp av mobilappen. Men er du ikke redd for at noen skal tuske til seg mobilen og surre det til på den måten, kan du la appen være ulåst.

Yale Smart Keypad er kjekt for brukere uten mobiltelefon og deg som av og til glemmer mobilen når du skal ut.

Om ikke dette gir nok av betjeningsmuligheter, er det også mulig å spandere på seg et trådløst kodetastatur til låsen. Dette kommuniserer også via Bluetooth og kan plasseres på et passende sted utenfor døra. Kodetastaturet er raskere enn å starte en app, og du kan blant annet sette opp midlertidige koder som for eksempel kan brukes av håndverkere eller naboer som skal vanne blomstene mens du er på ferie.

Via Yale-appen kan Linus for øvrig settes opp med over to hundre brukere og brukerkoder, noe som burde holde for de aller fleste.

Men å legge til kodetastatur sørger også for at løsningen blir dyrere. Og med en pris på rundt tre og et halvt tusen kroner for grunnpakka, ser vi for oss at mange vil ønske å spare der de kan.

Samtidig skal det sies at kodetastaturet virker å være av god kvalitet, med gummierte bakgrunnsbelyste taster og værtetting, så den burde tåle en del. Vi skulle dog gjerne sett at produktet hadde en litt slankere profil.

Men dette tastaturet er altså ikke noe du absolutt må ha, for så lenge du har den nevnte Wi-Fi-broen satt opp, kan du også styre låsen over internett. Skulle et bud eller noe annet dukke opp når du ikke er hjemme, kan du fjernopplåse døra via mobilappen om ønskelig.

Yale Smart Keypad

Som du forstår, finnes det en rekke måter å kontrollere denne låsen på. Men det Linus ikke kan, er å bli åpnet med en RFID-nøkkelbrikke, noe vi vet mange foretrekker på Doorman-varianten.

I praktisk bruk

Dersom våre smarte dingser og smarthusløsninger gjør ting mer tungvint enn tidligere, har vi bomma grovt på målet. Vi har derfor ikke lyst til å måtte fiske fram mobilen og starte en app hver gang vi skal ut eller kommer hjem – da er det jo faktisk kjappere å benytte en vanlig nøkkel.

Å bruke det valgfrie kodetastaturet er greit nok, for da kan vi også låse døra med et eneste trykk om ønskelig. Men det går også an å bli enda mer effektive, og dette går på å sette opp automatisk låsing og automatisk opplåsing. Eller bare ett av disse alternativene om det passer deg bedre.

Automatisk låsing er det enkleste, men krever at du setter opp låsen med den medfølgende magneten som «dørsensor». Med denne på plass kan du da bestemme for eksempel bestemme at døra skal låse seg umiddelbart når den lukkes, eller etter et gitt tidsintervall mellom ti sekunder og en halvtime.

Dette sørger for at du aldri trenger å bekymre deg for å gå fra en ulåst dør – vel å merke så lenge du da ikke glemmer å faktisk stenge døra. Men Linus kan hjelpe deg med det også, ettersom du kan velge å bli varslet gjennom appen dersom døren blir stående åpen så og så lenge.

Når du får beskjed om at døra er åpen, og deretter gjør noe med det.

Den store ulempen med autolåsing melder seg om du er av typen som kan gå ut døra uten å ta med mobiltelefonen. For da spørs det om du kommer inn igjen. Er du av den distré typen, råder vi deg til å enten ikke skru på automatisk låsing eller spandere på deg et slikt kodetastatur. Alternativt får du gjemme en reservenøkkel under dørmatta.

Automagi nummer to med Linus er automatisk opplåsing, og her kommer dette med mobiltelefonen inn. At mobilen sporer oss er jo ikke noe nytt, og dersom vi gir Yale-appen kontinuerlig tilgang til vår posisjon, kan den merke både at vi har gått hjemmefra og at vi returnerer.

Takk, takk...

Ikke bare det. Når vi endelig kommer hjem igjen, trenger vi ikke røre mobiltelefonen en gang. For når mobilen kommer nærme nok til å få kontakt med låsen via Bluetooth, svarer Linus med å låse seg opp, sånn helt automatisk. Det skjer da typisk når du er noen få meter unna døra.

Men pass på dersom du har satt opp automatisk låsing etter et kort tidsintervall – da vil nemlig døra låse seg på nytt. Så må du eventuelt hente mobilen opp av lomma for å låse opp likevel.

Dette med automatisk opplåsing krever litt forklaring, og fungerer slik at appen opererer med to interne modi – hjemmemodus og bortemodus. Appen aktiverer sistnevnte først når den er noen hundre meter unna hjemmet, og dessuten får posisjonsdata fra en eller annen app eller stedstjeneste om at du har flytta på deg.

En tur ut til postkassa kvalifiserer altså ikke som «borte».

Automagien skjer først når mobilen har vært i bortemodus, og deretter returnerer til hjemmemodus samt får Bluetooth-kontakt med døra.

Ikke glem tredjepart

Automatisk låsing og opplåsing som beskrevet over er gjennom bruk av Yale Access-appen, og krever ikke noen tredjeparts hjemmesentral. Men med Wi-Fi-broen Yale Connect satt opp, er det strengt tatt ikke noe i veien for å bruke annet smarthjemsutstyr heller. Da kan sensorer eller posisjonsdata brukes til å endre hjemme/borte-status og låse eller låse opp døra etter hva som passer.

Noen Apple-brukere sverger naturligvis til HomeKit, og da passer Yale Linus inn i heimen.

Apple-brukere kan i teorien gjøre dette med HomeKit, og som nevnt har vi støtte i både Samsung SmartThings og Google Home. Sistnevnte kan for eksempel gis kommandoen «jeg drar», som kan settes opp til å inkludere låsing av døren.

SmartThings kan på sin side også bruke posisjonsdata eller manuelt kjøre scener som bestemmer om Yale Linus skal være låst eller opplåst. Med tiden regner vi med at det i hvert fall kommer støtte hos Homey også.

Uansett vil da resultatet være avhengig av tredjepart og hvor godt disse systemene er satt opp hos brukerne. Vi har eksperimentert litt med dette, men fullstendig gjennomgang og testing med Linus blir for mye i denne omgangen.

Logger og varsler

I tillegg til type hendelse, velger vi også tidsintervaller og/eller bestemte ukedager for varsling.

En annen fordel med Yale Linus er at alle bevegelser gjennom døra registreres og loggføres. I de tilfellene der låsen blir brukt med appen eller kodetastaturet, vil også gjeldende bruker registreres – altså hvem som låste seg inn. Dette fordrer selvfølgelig at hver person har en egen bruker eller egen kode.

Ønsker man mer anonymitet, går det an å lage en felles bruker, eller i verste fall benytte seg av nøkkelen, men da går jo litt av poenget bort. Automatisk låsing vil naturligvis heller ikke røpe hvem som forlot huset.

Men all denne loggingen av aktivitet gjør det også mulig å sette opp varsler. Dette kan rettes mot bestemte brukere og/eller bestemte tidspunkter, for eksempel midt på natten. Skal du reise bort, vil du kanskje sette opp et generelt varsel for all låsing eller opplåsing, men da må det slettes igjen etter ferien. Vi skulle ønske at det var en enkel måte å aktivere og deaktivere varsler på.

Yale Access – må bli bedre

Yale Access-appen er grensesnittet mot Linus, og det er i det hele tatt et ganske kaotisk produkt. Spesielt Android-utgaven trenger å pusses på, og da snakker vi ikke bare om språket. Vår erfaring er i hvert fall at iOS-versjonen både er litt mer sofistikert og striglet, men også her er det forbedringsmuligheter.

Nettopp, nettopp...

Yale sliter åpenbart også mer med å få Android til å spille på lag når det gjelder automatisk opplåsing. Ikke bare får vi en advarsel under oppsettet som lyder at «implementeringen av bluetooth og enkelte Android-telefoner er ikke optimalisert for Auto-opplåsing, og kan gi ustabilitet», men under slikt som bekreftelse av posisjon får vi ikke en gang opp kartet i Andoid-utgaven.

Selve autoopplåsingsfunksjonen fikk vi riktignok til å fungere på begge plattformer, men vi var langt mindre imponert over opplevelsen med Android enn med iOS. Sånn sett vil trolig nordmenn med iPhone bli noen hakk mer fornøyde med Linus enn deg som bruker en Android-mobil.

Undertegnede bor kanskje ikke i sentrum, men så øde er det da heller ikke.

Så kan man selvfølgelig spørre seg om problemet ligger i operativsystemet, i noen Android-modellers maskinvare eller i måten appen er snekret sammen på. Kanskje det er en god miks.

Ifølge produsenten er uansett appen under kontinuerlig utvikling. Og jo, både selve låsen og appen har fått oppdateringer i løpet av testperioden. Men vi skulle gjerne sett at ting fungerte enda litt bedre allerede nå – det er til tider litt mer ustabilitet og ventetid på at appen skal opprette kommunikasjon med låsen enn vi strengt tatt liker.

Men når det er sagt, fungerer produktet for det aller meste akkurat som det skal. Stort sett reagerer Linus raskt nok på beskjeder om låsing eller opplåsing gjennom produsentens egen app og utstyr. Større forsinkelser og ustabilitet har vi i hovedsak opplevd under eksperimentering med tredjeparts smarthjemsutstyr.

Siden produktet har en motor, lager for øvrig låsen noe lyd under operasjon. Spesielt støyende eller plagsom kan vi ikke si den er, men selv fra utsiden av døra hører vi tydelig at det er en elektrisk motor som jobber.

Sikkert som... banken?

Én liten skrekk med elektroniske dørlåser er spørsmålet om hva som skjer dersom systemet ikke vil fungere som det skal. Hva om nettet går ned, eller kommunikasjonen over Bluetooth ikke vil virke? Hva om låsen går tom for batterier?

Vel, med Linus er løsningen åpenbar – du bruker nøkkelen i stedet. Det fordrer riktignok at du har en nøkkel tilgjengelig, men selv folk som vil kunne tenke seg en «nøkkelfri» tilværelse vil trolig ha mulighet til å ha en reservenøkkel oppbevart hos en nabo eller slektning, dersom dørmatta eller blomsterpotta blir for opplagt.

Ellers er teknologien som benyttes i Linus ganske velprøvd, og ifølge produsenten er Bluetooth-trafikken kryptert med sikkerhet «på banknivå». Appen krever også tofaktorautentisering, og vi har vært innom dette med PIN-koder og fingeravtrykk for opplåsing.

Av sikkerhetsmessige årsaker er det også kun mulig å endre låsens grunnleggende innstillinger via direkte kontakt over Bluetooth, og ikke over Wi-Fi.

Batteriluka holdes på plass av magneter. Hele huset har for øvrig et metallskall.

Alt dette er selvfølgelig ingen garanti for at ikke noen skal klare å komme seg inn døra, men det vil i det minste kreve litt god innsats av en eventuell hacker. Og det er heller ikke nødvendigvis slik at vanlige dørlåser er umulige å dirke opp.

Hvis du har satt opp automatisk opplåsing, man noen i teorien stjele mobilen din og få tilgang slik, men det kan man strengt tatt gjøre med et nøkkelknippe også. Og i motsetning til greia med en mistet eller stjålet nøkkel kan man fjernlogge seg ut av Yale Access-appen, slik at ingen kan komme inn på den måten.

Når det gjelder batterier og driftstid, skal du bli varslet via app og e-post når låsen begynner å gå tom for strøm. Vi skulle likt å se en batteriindikator i appen også.

Hvis det kunne hjelpe litt på produktets tykkelse, hadde vi gjerne sett en oppladbar batteripakke i et slikt produkt. Samtidig holder AA-batterier kostnadene nede, og de er bare en kjøkkenskuff unna når de omsider må byttes. Produsenten sier de typisk vil holde til mellom seks og ni måneders drift.

Hos undertegnede, som nå har brukt låsen i en måneds tid, sier appen til SmartThings at det er 90 prosent strøm igjen på batteriene. Så ja, rundt et halvt år for en mer aktiv husstand høres riktig ut.

Konklusjon

Yale Linus er en elektronisk dørlås som kan være ganske smart – i hvert fall om du bruker den sammen med det riktige utstyret. Selve låsen klarer seg fint alene med en smartmobil via Bluetooth, men setter du i tillegg opp Wi-Fi-broen Yale Connect, byr den på både fjernstyring via internett og integrasjon med flere tredjepartsaktører.

Linus kommer også i sort utførelse.

Listen over støttede tjenester er allerede god, og åpner da for slikt som stemmestyring og betjening via smartknapper, sensorer eller scener.

Funksjonaliteten kan utvides ytterligere med Yales eget kodetastatur, som kan være spesielt hendig dersom du har barn uten egen mobiltelefon. Ettersom Linus ikke støtter bruk av nøkkelbrikker, er du ellers nødt til å bruke Yale Access-appen eller konfigurere opplåsing via automatikk.

I tillegg er det egentlig mulig å bruke en vanlig nøkkel, men litt avhengig av den opprinnelige låsen din vil dette i større grad være for nødstilfeller.

Gitt at ikke din eksisterende dørlås gir deg noen overraskelser, er Linus relativt enkel å installere og sette opp, da det er god hjelp å få i både Yale Access-appen og på produsentens hjemmesider. Ellers er det også mulig å la profesjonelle ta seg av den jobben.

Loggen fra testperioden forteller at det ikke er så rart at naboene lurer.

Med mulighetene som ligger i loggføring, varsling, fjernstyring, automatisk låsing og opplåsing, samt integrasjon med tredjeparts smartløsninger, mener vi at Yale Linus er en ganske kjekk sak å ha på innsiden av døra.

Låsen i seg selv har fungert og stort sett oppført seg bra under testperioden, i hvert fall når det benyttes med Yale-merket utstyr og app. Men vi ser også et generelt forbedringspotensial når det gjelder Yale Access-appen, og spesielt må vi da peke på Android-utgaven.

Videre skulle vi gjerne sett at Linus kunne kommunisere litt kjappere og vært mer stabil mot andre smarttjenester – der fungerer det av og til veldig bra og noen ganger ikke i det hele tatt. Men det vanskelig å si noe sikkert om hvor problemet ligger.

Uansett er vi totalt sett ganske fornøyd med dette produktet, og når selskapet har fått pusset litt mer på appene sine og gjerne dobbeltsjekket integrasjonen mot tredjepartsaktører, ser vi for oss at dette kan bli et skikkelig godt smarthjemsprodukt.

Men som vanlig koster det sitt å være frempå rent teknologisk. En Linus-pakke med både Wi-Fi-bro og kodetastatur kommer på fire tusen kroner, og da finnes det anstendige alternativer til lavere pris – som den nevnte Danalock V3.

Ellers må vi også nevne at selskapets kjente Doorman-linje også har fått en ny generasjon i form av Doorman L3. Denne deler flere av de smarte egenskapene med Linus, men støtter i tillegg RFID-nøkkelbrikker og har integrert ringeklokke. Vi kommer sannsynligvis tilbake til en test av denne i høst.

Yale Linus Home
7.5
Bra

Yale Linus Home

sitat"En kjekk smartlås med mange muligheter, men apper og programvare trengs å pusses på."

Fordeler

  • Krysse av
    Fungerer med og uten andre smarte systemer
  • Krysse av
    Logger alt og varsler om ønskelig
  • Krysse av
    På utsiden av døra ser det ut som en vanlig lås
  • Krysse av
    Kan i prinsippet monteres uten for mye styr
  • Krysse av
    Bruker vanlige AA-batterier
  • Krysse av
    Kan styres med Yales app, kodetastatur og automatikk
  • Krysse av
    Kan styres via tredjepart med stemme, knapper og sensorer
  • Krysse av
    Kan fremdeles brukes med nøkkel (i hvert fall i nødstilfeller)

Ting å tenke på

  • Bytt
    Appene kunne vært bedre, spesielt for Android
  • Bytt
    Kan ikke åpnes med RFID-nøkkelbrikker
  • Bytt
    Noe forsinkelse og ustabilitet mot tredjeparts smartsystemer
  • Bytt
    Ikke akkurat liten og nett
Les også
Beste smartlys (2021): Vi har testet seksten forskjellige smarte lyspærer
annonse