Navigatorer for skog og mark

Einar Eriksen

Lagre artikkel

Introduksjon og testvinnere

En GPS er et fantastisk nyttig verktøy enten du går en dagstur til nærmeste fjelltopp eller er på en lengre tur i skog og mark.

På en håndholdt GPS kan du legge inn favorittsteder, slik at du finner tilbake til de gode jaktpostene og fiskestedene, du kan sjekke når solen står opp og går ned, du kan måle arealer, du kan se turloggene dine og mye mer.

Vi har testet fire av de mest populære GPS-ene for skog og mark, og forskjellene brukervennlighet og funksjonsrikhet er store.

Se oversikten over GPS-enes funksjoner her »

Garmin Oregon 450 er testens beste GPS i forhold til prisen. Denne er best på brukervennlighet, og skjermen er stor nok til å gi svært god oversikt.

Trykkskjerm er kanskje enda litt uvanlig på GPS-er av denne typen, men dette stiller altså Oregon 450 med. Vi synes dette gir den beste brukervennligheten, og det går lett som en lek å bla i kart, markere punkter og alt annet du bruker en GPS til.

Imidlertid har dette også sine svake punkter, som at du for eksempel ikke enkelt kan bruke GPS-en med votter på hendene og det er vanskeligere å bruke en trykkskjerm enn taster når du er i bevegelse.

Oregon 450 stiller med alle de funksjonene du kan forvente å finne i en GPS, inkludert høydemåler og digitalt kompass. En 3D-funksjon gjør at du svært enkelt kan orientere deg om terrenget rundt deg.

Alt i alt får du mye GPS for pengene om du velger Oregon 450.

PS: Garmin Oregon 550 er prikk lik Oregon 450, men leveres med et 3,2 megapiksels kamera som markerer hvor du har tatt hvert enkelt bilde. Denne koster 500 kroner mer enn Oregon 450.

Les hele testen av Oregon 450 »

Mange vil ha taster foran trykkskjerm, og det finnes fordeler og ulemper ved begge løsninger. Dersom du vil bruke GPS-en aktivt mens du går og med votter på nevene, trenger du en som opereres med taster.

GPSmap 62s er litt vanskeligere i bruk fordi du har flere menyer å forholde deg til og du må gå litt omveier for å gjøre enkelte ting. Dette er nødvendig fordi du forholder deg til et taster i stedet for en stor trykkskjerm skjerm, og GPSmap 62s må fortsatt sies å være enkel i bruk selv om trykkskjermvariantene er hakket mer intuitive.

Denne GPS-en stiller også med høyest minnekapasitet i testen, og er absolutt et godt alternativ.

Les hele testen av GPSmap 62s »

Garmin Dakota 10 er den minste og letteste GPS-en i testen, og attpåtil den billigste. Vi savner imidlertid minnekortstøtte, digitalt kompass og ekte høydemåler.

Les testen av Dakota 10

Satmap Active 10 er den minst brukervennlige GPS-en i vår test. Den er samtidig stor og upraktisk, dyr og mangler en hel del funksjoner som konkurrentene stiller med. Kartene er heller ikke like god som hos Garmin.

Les testen av Active 10 »

Oversikt over funksjonene i de forskjellige GPS-ene finner du på side 2. På side 7 kan du lese mer om hvilke kart du får kjøpt til de forskjellige GPS-ene, og på side 8 får du et overblikk over hvordan testen ble utført.

• Garmin Oregon 450
• Garmin Oregon 550
• Garmin GPSmap 62s
• Garmin Dakota 10
• Satmap Active 10

I vår samletest av GPS-enheter har vi valgt ut fire av de mest populære enhetene på markedet. Disse GPS-ene kan lastes med en en rekke forskjellige kart, og dette må du kjøpe utenom når du handler deg GPS.

Vi prøvd GPS-ene med Topo Adventure og Topo Premium fra Statens Kartverk for GPS-ene laget av Garmin og Turkart fra Den Norske Turforening for Satmaps GPS.

I tillegg til turkart er det mulig å laste ned kart for ferdsel på havet, kart for bilnavigasjon og mye mer. Vi har sett på utvalget av kart for GPS-ene i testen, men har ikke testet disse kartene spesifikt.

Her kan du lese mer om kartene »

GPS er et posisjoneringssystem, og kan i og for seg bare finne ut koordinatene som forteller akkurat hvor du befinner deg. Dagens GPS-enheter for turbruk består av langt mer enn dette.

I tillegg til posisjonering i forhold til et lokalt kart du legger inn på GPS-en, har dagens enheter en haug av andre funksjoner.

Å kunne lagre veipunkter som hytter, gode teltplasser, fiskeplasser og jaktposter er blant selvfølgelighetene. En egen sporlogg viser akkurat hvor du har gått er også i denne kategorien, sammen med visning av himmelregning og klokke. Alle GPS-ene i vår test har disse basisfunksjonene.

Funksjoner for høydemåling, digitalt kompass, landoppmåling, kalender og tidspunkt for når det er spesielt bra å jakte eller fiske og en oversikt over når solen og månen står opp og går ned er funksjoner mange vil sette pris på. Dette er det ikke alle GPS-ene som stiller med.

GPS-ene tåler også mer enn for eksempel vanlige mobiltelefoner. Alle fire GPS-ene i vår test er IPX7-sertifisert, noe som betyr at at de skal tåle å være inntil en meter under vann i en kort periode.

I tillegg er kompassløsningene forskjellige i GPS-ene i testen. En av de fire GPS-ene i testen vår har et vanlig digitalt kompass og to har et treakslet digitalt kompass.

Et digitalt kompass fungerer som et vanlig oljebasert kompass. Pilen peker nordover så lenge du har GPS-en liggende horisontalt.

Et treakslet digitalt kompass fungerer også som et vanlig kompass, men du kan i tillegg holde GPS-en loddrett uten at kompasset slutter å fungere.

Mangel på digitalt kompass betyr ikke at GPS-en ikke kan vise en runding med en pil som peker nord. Det betyr bare at enheten bruker retningen du beveger deg i for å finne ut av himmelretningene. Du må altså forflytte deg for at kompasset skal fungere.

En variant av digitalt kompass er det beste. Pilen som viser hvor du befinner deg i kartet følger nemlig kompasset som standard. Med digitalt kompass vil denne pilen alltid peke nøyaktig dit du peker GPS-en, og det gjør det svært enkelt å navigere.

Får du øye på et fint fiskested kan du enkelt peke GPS-en dit slik at du umiddelbart forstår hvilke av vannene på skjermen du har sett deg ut i virkeligheten. Sitter jaktkameraten din på en post du har markert på GPS-en din kan du snu GPS-en slik at pila peker mot punktet, og du vet hvor du skal peke kikkerten hvis du vil sjekke om du ser jaktbare dyr i nærheten av posten hans.

GPS-ene som har digitalt kompass kan også brukes med en "pointer", slik at en pil peker i retning målet ditt mens du ser på kompasset.

Uansett hvilken kompassløsning man bruker er det greit å vite at kompasset ikke er like nøyaktig som et vanlig kompass. Mer nøyaktig enn å navigere etter sola, polarstjerna, hvilken side av treet som har mest vegetasjon eller hvilken side av geitramsen som er rød er det uansett.

Det er også viktig å huske på at kompasset kan bli forstyrret av annen magnetisme, som høyspentledninger, rifla du har hengende over skuldra eller om det er magnetitt eller jernmalm i berggrunnen, slik som også vanlige olje- eller spritbaserte kompass blir. Hold GPS-en unna metaller og elektronikk. Til og med armbåndsuret ditt kan gjøre utslag.

To av GPS-ene i testen vår har innebygget høydemåler, mens de andre to kun finner ut høyden ut ifra informasjon på kartet.

De to som har høydemålere baserer seg på lufttrykk, og kan ikke måle høyden helt nøyaktig. Likevel er det langt bedre enn å ikke ha høydemåler, fordi det bare er punktvis at nøyaktig høydeinformasjon på kartet er tilgjengelig.

For å få best mulig nøyaktighet på målingene må høydemåleren kalibreres underveis. Du kan velge at GPS-ene skal gjøre dette automatisk, og da vil GPS-en kalibrere høyden hver gang du er på et punkt der den kjenner til høyden.

Du kan også kalibrere dette manuelt, og da får du spørsmål om du vet korrekt høyde, korrekt lufttrykk eller om du vil bruke høydeinformasjonen i kartet.

De GPS-ene med høydemålere kan også vise lufftrykk, og dette kan du bruke til å anslå været. 1013,25 millibar er vanlig lufftrykk ved havnivå. Kort sagt betyr høyere eller stigende pent vær og lavere eller synkende dårlig vær.

Alle som er mer enn middels interessert i PC-er, kameraer eller mobiltelefoner vet at elektronikk kan slå feil. Da er det viktig å huske på at disse GPS-ene også er elektronikk, og kan slå feil uansett hvor robuste de ser ut. Det kan være er nødvendig å ha med seg kart og kompass i tillegg, og det koster deg ikke mye ekstra plass i sekken.

Alle GPS-ene i vår samletest drives av AA-batterier, slik at det er lett å ta med seg ekstra batterier eller låne fra hodelykten om nødvendig.

Vi har selvsagt også lagt vekt på andre ting enn funksjoner og kartutvalg. Brukervennlighet, oversikt, størrelse, vekt, kvalitetsinntrykk, energieffektivitet og minnekapasitet er også viktige aspekter.

Les hvordan vi utførte testen »

GPSmap 62s er en toppmodell fra Garmin, og er det nyeste tilskuddet i en GPS-serie med lang fartstid. Modellen koster rundt 3500 kroner i nettbutikkene, og det havner dermed i det øverste prissjiktet i vår samletest.

62s er fysisk den nest største GPS-en i vår test, og en antenne på toppen gjør at den ligger dårlig i mange lommer. Vekten er også definitivt høyere enn et papir i en kartmappe med noen papirark og et kompass, men den er ikke noe høyere enn andre konkurrerende produkter.

For en kjapp topptur iført shorts på sommerstid kan vekten bli i meste laget, og GPS-en har også sitt å si når du teller grammene du pakker i sekken for en lengre tur. Hvis lav vekt er viktigst bør du heller ta en titt på Garmin Dakota 10.

En lett karabinkrok med festemekanisme av plast for GPS-en følger med, slik at du kan ha GPS-en hengende for eksmepel på beltespenna når du er på tur. Denne er solid og vi tipper beltespenna vil ryke lenge før GPS-ens festemekanisme.

Byggekvaliteten virker god, og det er ingen tvil om at det er et tykt skall av plast og gummi rundt elektronikken. Det er også gummibeskyttelse foran USB-porten og inngangen for ekstern antenne.

Låsemekanismen er av metall som skyves inn i to hull i den tykke plasten under bakdekselet, og det gjør at det skal veldig mye til for at bakdekselet løsner av seg selv.

En utstikkende antenne gjør at GPS-dekningen i 62s er svært god, men vi observerer at trykkskjermenheten Garmin Oregon 450 gir oss litt jevnere sporlogg i tett skog og viser noe bedre dekning på satellittdekningsoversikten. Dekningen er uansett helt upåklagelig etter å ha sammenlignet den med de andre GPS-ene i tett skog så vel som i den urbane jungelen (Oslo).

I det siste har trykkskjerm blitt stadig vanligere i GPS-er for skog og mark. GPSmap 62s er den eneste GPS-en fra Garmin som ikke har dette. Dermed synes vi det er litt mer knotete å bla i kart, markere punkter på kartet og bytte visning.

Spesielt å markere punkter på kartet og skrive inn navn på de er knotete. Når du blar i kartet får du opp en markør, men denne kan du ikke bruke for å markere punkter. For å gjøre det må du gå til veipunkter, trykke på "menu"-tasten, velge "søk nærme" og "et kartpunkt". Først da kan du bla i kartet for å markere et punkt. Heldigvis oppretter du sannsynligvis nye punkter mens du sitter foran ovnen på hytta eller multifuelapparatet i teltet og ikke mens du krysser en elv.

Det er likevel enkelt å navigere til et punkt uten å markere det. Du kan enkelt bla markøren til et punkt og trykke på enter-tasten noen ganger. Ved å trykke enter får du også vite mer informasjon om punktet, som høyde over havet og GPS-koordinater til det aktuelle punktet.

Markøren brukes også til å fortelle deg hva det du peker på er. Det kan være europaveier, hytter, vann eller lignende. Peker du på en høydekurve får du også vite høyden. Du får også vite hvor langt unna dette stedet er i forhold til hvor du befinner deg.

For å bla i kartet har du navigasjonstaster som er enkle i bruk, og du har egne taster for å zoome inn og ut. Du har også egne taster for å navigere til veipunkter, lagre et nytt veipunkt og bytte visning. Når du bytter visning kan du bruke "page"-tasten for å bla til høyre og "quit"-tasten for å bla til venstre.

Du kan bla deg til en hovedmeny, men denne inneholder bare ytterligere funksjoner. Visningsmoduser som høydeplott, tripcomputer og kompass finner du ikke i denne menyen.

Dermed har du i praksis to menyer å forholde deg til. Det du ikke finner når du blar gjennom visningsmodus, finner du i menyen. Du har dessuten en meny-tast som gir deg en liten meny med valg for akkurat den funksjonen du befinner deg i der og da.

Denne oppbygningen er selvsagt en tilvenningssak, men vi synes trykkskjermenhetene fra Garmin har en bedre menyløsning. I disse har du én hovedmeny der det ved hjelp av trykkskjermen er veldig enkelt å velge funksjon, fordi den ikke har taster og du dermed ser alle valgene du har på skjermen.

Fordelen med at 62s har taster i stedet for trykkskjerm er at det er enklere å bruke mens du beveger deg, og spesielt i sterkt sollys. Med egne taster for zooming og en åtteveis navigasjonstast for å bla er det ingen problem å bruke GPS-en samtidig som du går, ikke engang om du konsentrerer deg om å holde løpet på jaktvåpenet eller fiskestanga unna trærne i tett skog samtidig.

Det er dessuten svært vanskelig å bruke en GPS med trykkskjerm om du har hansker eller votter på hendene. 62s har store taster med godt mellomrom imellom, noe som gjør det helt uproblematisk å trykke på GPS-en uten å ta av seg vottene på vinterstid.

I 62s savner vi imidlertid tastelås. Når vi har den hengende på beltespenna utenpå buksa er mangelen uproblematisk, men om du skal ha den påslått mens den ligger i lomma kan mangel på tastelås bli et savn.

Trykkskjerm og taster har altså begge sine positive og negative sider. Vi synes trykkskjermløsningen er mer brukervennlig enn tasteløsningen i 62s, men 62s kan du bruke med votter, er enklere å bruke mens du beveger deg (spesielt i sollys) og skjermen tåler mer. Dette kan være utslagsgivende for mange.

Med 1,7 GB minnekapasitet innebygget stiller 62s sterkest på dette området. Du får plass til veldig mange kart i selve eheten, og har plass til ekstra kart på minnebrikker av typen Micro-USB.

Av funksjoner stiller 62s med det meste du kan tenke deg. Den eneste funksjonen vi savner er 3D-visningen du finner i Garmin Oregon 450. Denne gjør det svært enkelt å orientere deg i nærområdet ved å peke GPS-en rundt og se en 3D-modulering av området fra flymodus. Dette er langt enklere enn å avlese kartet for å finne ut hvordan terrenget rundt deg ser ut.

Dette er også en av to GPS-er i vår test med høydemåler som baserer seg på lufttrykk, og dermed kan denne vises mer nøyaktig selv om høyden ikke gis av kartet på aktuelt sted. Som standard vil høydemåleren autokalibreres når du passerer punkter på kartet der høyden er kjent.

62s drives av to AA-batterier. Dette skal i beste fall holde til 20 timer bruk hvis du passer på å kjøpe batterier med høyest mulig kapasitet.

Totalt sett imponerer GPSmap 62s. Den har også størst minnekapasitet i testen og er funksjonsrik og brukervennlig på én gang. Den koster imidlertid litt mer enn Garmin Oregon 450 samtidig som den er litt større, litt vanskeligere å bruke og mangler den praktiske 3D-visningen du finner i testvinneren Oregon 450.

Garmin Oregon 450 og 550 er to toppmodeller fra Garmin med trykkskjerm, i motsetning til 62s. Vi har testet Oregon 450, men den eneste forskjellen mellom disse to er at Oregon 550 har fått et innebygget 3,2 megapikslers kamera. Naturlig nok vil den automatisk geomerke bildene du tar slik at du senere kan se akkurat hvor du har tatt bildene.

Undertegnede liker å ofre litt sekkplass til speilreflekskamera, og det gir selvsagt langt bedre bilder enn Oregon 550 vil komme opp med. For den som ofte savner et kamera på tur, kan muligens Oregon 550 gjøre nytten.

Oregon 450 virker velbygget, og det kjennes ut som GPS-en tåler mye. Her er det også godt med gummipakninger, og en regnskyll tålte GPS-en uten problemer uten at vannet slapp inn. Låsemekanismen er av metall som skyves inn i to hull i den tykke plasten under bakdekselet, og det gjør at det skal veldig mye til for at bakdekselet løsner uten at du met viten og vilje løfter låsemekanismen.

Den resistive trykkskjermen er nok erfaringsmessig skjørere enn i GPS-ene uten trykkskjerm, og for å beskytte denne har Garmin bygget den godt ned i GPS-ens ramme.

Oregon 450 er noe mindre enn Garmin GPSmap 62s, og har ikke en gigantisk utstikkende antenne. Det er en fordel når den ligger i lomma eller i sekken, men vektforskjeller på disse er ikke merkbar. Skal du ha en liten GPS er det Garmin Dakota 10

Selv om GPS-antenna er innebygget er dekningen helt på topp. Både i tett skog og i Oslo sentrum i tett bebyggelse ga denne GPS-en de jevneste sporene og best resultat på GPS-signalindikatoren, tett fulgt av GPSmap 62s fra samme produsent.

En hendig karabinkrok brukes som bæreanordning slik at du kan ha GPS-en hengende i beltespenna. Denne er solid, og gir seg nok ikke før beltespenna ryker.

GPS av denne typen brukes på en helt annen måte enn en mobiltelefon, og vi opplever ikke den resistive trykkskjermen som noen ulempe i forhold til kapasitive trykkskjermer som kun krever berøring for å reagere. Vi hadde aldri noen problemer med å få respons, skjermen fungerer godt i sterk sollys og den fungerer også uten bakgrunnsbelysning aktivert.

På finværsdager kan du med andre ord deaktivere skjermlyset og spare strøm på den måten.

Slik som med alle skjermer, blir også denne skjermen noe vanskeligere å se i sterkt sollys, og vi opplevde at det kunne være vanskelig å for eksempel treffe zoom-tastene. Her har GPSmap 62s en fordel siden den har egne zoom-taster, men skjermene er omtrent like gode i sollys hos Garmins to toppmodeller.

Det er generelt vanskeligere å bruke en trykkskjerm mens du går i forhold til et stort og oversiktlig sett med taster som du finner i GPSmap 62s, og det er nesten umulig å bruke Oregon 450 med votter på. Til gjengjeld er det et noe enklere brukergrensesnitt i Garmins trykkskjermvarianter og det er enklere å markere punkter - så lenge du ikke insisterer på å bevege deg samtidig.

Oregon 450 har bare én tast, og det er av/på. Trykker du kjapt på denne får du opp en meny der du kan justere lysstyrken i skjermen eller låse skjermen slik at GPS-en kan ligge i lomma uten at den foretar seg ting mens den ligger der.

Dermed styrer du alt på skjermen. De aller fleste ikonene er selvforklarende, og du skjønner som regel hvor du skal trykke for å gjøre det du ønsker.

Mange synes nok det ville vært enklere med egne zoom-taster enn symbolene på skjermen. Denne funksjonen bruker du mye, og det kan ofte være knotete å måtte treffe symbolene på skjermen hver gang. Til gjengjeld har Oregon 450 større skjerm enn 62s, slik at du ikke trenger å zoome ut og inn like ofte for å skaffe deg oversikt.

Noe tilvenning trengs trengs det også for å eksempelvis for å forstå hvordan du markerer et punkt. Det er nemlig ikke alltid helt åpenbart hvor du bør trykke for å få det som du vil.

Trykker du på et sted på kartet, får du opp et nål og informasjon om koordinater og hvor langt det er til dette punktet. Du kan finjustere ved å zoome inn og panorere samtidig som nåla står på stedet hvil på skjermen. Trykker du på informasjonen øverst på skjermen får du opp litt ytteligere informasjon, og du får muligheten til å navigere dit eller lagre det som punkt.

Når vi finjusterer reagerer vi på at det er litt vanskelig å treffe akkurat rett punkt, da skjermbildet hopper litt frem og tilbake. Det hjelper å trykke hardere på skjermen og rulle fingeren for finjustering. Eventuelt kan du zoome godt inn og trykke direkte på ønsket punkt.

Dette er en intuitiv måte å legge inn punkter på, og en lokalkjent under jakta hadde ingen problemer med å plotte inn alle de vanlige postene på jaktområdet foruten litt vanskeligheter om man har store krav til nøyaktighet.

Trykker du på et symbol eller hvor som helst på kartet, for eksempel en hytte, en elv eller et vann, får du informasjon om hva symbolet betyr, hvor langt det er til punktet fra din posisjon og koordinatene til punktet. Trykker du på en høydekurve får du også vite høyden den skal symbolisere.

Skal du bruke GPS-en mens du står på en hundeslede med votter på hendene er det ingen tvil om at GPSmap 62s med taster vil fungere best, men til vanlig turbruk synes vi Oregon 450 fungerer helt utmerket med tanke på skjerm og brukervennlighet.

Oregon 450 er den eneste GPS-en i vår samletest med en 3D-funksjon. Denne viser landskapet foran deg i flymodus, slik at du får et utmerket oversiktsbilde. Når du snur deg rundt, endrer bildet seg slik at det passer det som er foran GPS-en, og på denne måten kan du speide for å se hvordan landskapet ser ut lenger foran deg enn øyet kan se.

Dette er ikke noe mer nøyaktig enn det du kan avlese på et kart, men funksjonen er svært enkel å bruke og gjør at du langt enklere kan skaffe deg oversikt over terrenget enn om du zoomer og blar i kartprogrammet.

Høydemåleren fungerer på samme måte som i GPSmap 62s, men mens du i 62s kan trykke meny for å kalibrere, må du i Oregon 450 gå til innstillingsmenyen for å kalibrere høydemåleren. Dette skjer uansett automatisk når du treffer punkter på kartet der høyden er kjent.

Oregon 450 drives av to AA-batterier, og GPS-en skal kunne brukes i 16 timer om du velger gode batterier med høy kapasitet.

Dette er totalt sett en svært funksjonsrik GPS som samtidig er brukervennlig. Her får du en knallgod GPS til ikke altfor mye penger. Oregon 450 er vår testvinner.

Garmin Dakota 10 er den billigste GPS-en i vår samletest. Samtidig er den også minst og lettest, noe de som teller grammene når sekken pakkes vil sette pris på. Dakota 10 kan sies å være en billigere variant av Garmin Oregon 450. De ser veldig like ut, men minstemann har noen skavanker i forhold toppmodellen.

Den flotte og solide bæreanordningen med en karabinkrok følger ikke med Dakota 10, og i stedet får du en snor for å feste rundt halsen. Av denne grunnen har den heller ikke detaljen av metall på baksiden. Låsemekanismen er heller ikke av metall men av plast. Likevel låser den bakdekselet godt fast slik at det ikke hopper av om GPS-en blir utsatt for et fall.

Dakota 10 tålte den samme regnskyllen som de andre GPS-ene tålte, og virker også å tåle greie fall. Skjermen er godt forsenket i ramma, slik at den ikke er altfor utsatt for støt- og klemskader.

At Dakota 10 er mindre gjør at den nødvendigvis også har en mindre trykkskjerm, og du får ikke like god oversikt som med Oregon 450. Trykkskjermen gjør det heldigvis svært enkelt å bla rundt i kartet, så vi følte oss på ingen måte hemmet av beskjeden skjermstørrelse.

Mindre størrelse fører også til at GPS-antenna i Dakota 10 er mindre, og Dakota 10 har dårligere dekning enn alle de andre GPS-ene i testen. Vi testet forskjellene i svært tett furu- og granskog, og det er tydelig at sporene våre blir mer hakkete i Dakota 10 enn i de andre modellene. Koordinatene kan distanserte seg også med noen meter i forhold til posisjonen toppmodellene viste, og satelittindikatoren avslørte at Dakota 10 ikke hadde kontakt med like mange satellitter som de andre.

Forskjellen er likevel bare på en meter eller to i veldig tett skog, og til vanlig turbruk er nok ikke dette veldig hemmende. Hvis du bruker GPS-en til såkalt geocaching, der andre har gjemt en gjenstand du skal finne, kan det likevel være ønskelig med noe bedre nøyaktighet om gjenstanden skulle være liten og godt gjemt.

Dakota 10 mangler også digitalt kompass, og dermed baserer bare kompassfunksjonen seg på hvilken retning du beveger deg i. Dette var et stort savn for oss i forhold til de dyrere GPS-ene i testen. At pila på kartet snur seg etter hvilken vei du peker GPS-en gjør det langt enklere å orientere seg.

3D-visningen fra Oregon 450 mangler også i Dakota 10. Denne funksjonen gjør det veldig enkelt å finne ut hvordan terrenget er i nærområdet.

Dakota 10 er ellers akkurat like enkel i bruk som Oregon 450 fra samme produsent. Trykkskjermen gjør det enkelt å bla i kart, markere punkter og navigere i menyene. Vi mener Garmins GPS-er med trykkskjermer er de mest intuitive i bruk. Her ser du alle valgene på skjermen, og du trenger å forholde deg til så få menyer som overhodet mulig. Likevel har Garmin fått med seg alle funksjonene du trenger i trykkskjermgrensesnittet.

Litt tilvenning trengs likevel. Som i Oregon 450 er det for eksempel ikke helt logisk hvordan du lagrer et veipunkt. Du må da trykke inn punktet på kartet, og du får muligheten til å finjustere ved å zoome og panorere. Deretter må du trykke på informasjonsboksen øverst for å få som valg å lagre veipunktet eller navigere til punktet du har valgt uten å lagre det.

Enkelte steder møter du også på ikoner som ikke nødvendigvis er helt selvforklarende, men etter kort tid var ikke dette noe problem lenger.

Dakota 10 har funksjonen høydeplott, men ingen høydemåler som bruker lufttrykk for høydeberegning. I stedet bruker den kartdata. Siden det ikke er så mange punkter i kartet med kjent høyde, blir ikke dette like nøyaktig.

Høydeplott-funksjonen er forøvrig litt gjemt i Dakota 10. Her må du velge "dashbordet" høydeplott i for eksempel tripcomputer eller kompasset.

Ellers mangler Dakota 10 bildeviser, alarmklokke og trådløs deling sett i forhold til Oregon 450. Vi ser ikke for oss at noen av disse manglene er noen stor ulempe, selv om en alarmklokke fort kan være kjekt å om du skal tidlig opp på jakt og ikke har en annen vekkerklokke.

Dakota 10 drives av to AA-batterier, og med dette skal den kunne vare i 20 timer om du setter inn batterier med høyest mulig kapasitet.

Med den desidert laveste prisen i vår test synes vi Dakota 10 innfrir på de fleste områder. Det digitale kompasset er det eneste store savnet, selv om GPS-en mangler mer i "kjekt å ha"-kategorien. Med denne GPS-en kan du finne frem, beregne områder og det meste annet uten at den koster deg skjorta. Samtidig er Dakota 10 den minste og letteste GPS-en i testen.

Vi ville nok likevel lagt på en tusenlapp for en Garmin Oregon 450 som stiller med digitalt kompass, skikkelig høydemåler, større skjerm, bedre bæreanordning og flere andre småfunksjoner som kan vise seg å være nyttig. Dakota 10 har dessuten bare 850 MB innebygget minnekapasitet og ikke plass til minnekort, slik at du ikke har plass til like mange kart på denne som i konkurrentene.

Det er ingen tvil om at Garmin i stor grad dominerer det norske markedet for GPS me topografiske kart. Magellan var tidligere en sterk konkurrent, men er nå kun å finne i enkelte butikker i form av en GPS beregnet for sporten Geocaching der man gjemmer og finner ting og tang andre utøvere av sporten har gjemt.

Den eneste GPS-en laget for jakt, fiske og generelt friluftsliv som det ikke står Garmin på, er Satmap Active 10. Jo mer vi bruker GPS-en, jo bedre skjønner vi at Garmins GPS-er er å finne i langt flere butikker enn Satmap Active 10.

Active 10 er ikke tyngre enn konkurrerende modeller. Derimot er den større enn de andre GPS-ene i testen, og det merker du veldig fort når du vandrer i skogen med GPS-en i hånda. Alle Garmins GPS-er i denne testen ligger godt i hånda uten å plage brukeren, selv når vi går gjennom de mest tettvokste skogene med rifla på skulda. Active 10 havnet fort i lomma på undertegnede, spesielt under slike forhold. Den ligger ikke godt i hånda og føles i veien. Den tar også størst plass i sekken.

Med i pakken får du en bæreveske med halssnor. Dette beskytter GPS-en godt og gjør det også mulig å oppbevare Active 10 i beltet, noe vi synes er mye mer praktisk enn å ha den dinglende foran oss.

Active 10 klarte seg fint gjennom den samme regnskyllen som alle ble utsatt for. Det vi reagerer på når det kommer til byggekvalitet er at vi veldig fort fikk en rekke riper i plastdekselet foran skjermen. Låsemekanismen på den ene siden på dette dekselet falt også av på vårt testeksemplar, selv om vi bare har løsnet det noen få ganger.

Det er riktignok enkelt å bytte ut dette dekselet, men du må forvente å bytte dette dekselet ofte om du ikke behandler GPS-en veldig forsiktig.

Bakdekselet låses ved å vri på en hengsel, og dette virker sikkert nok selv om Garmins løsning i GPSmap 62s og Oregon 450 er ser ut til å være kraftigere.

GPS-dekningen er bedre enn i Garmin Dakota 10, men såvidt litt svakere enn GPSmap 62s og Oregon 450 i tett skog eller bymiljø.

Skjermen er den desidert største og mest lyssterke i testen. Her hadde det vært mulig å få svært god oversikt, hadde det ikke vært for uoversiktlige menyer.

Siden skjermen ikke er trykkfølsom, trengs det taster. Den nederste delen av skjermen brukes på å forklare hva de forskjellige tastene brukes til, men altfor ofte forklares det i form av uforståelige ikoner. Det er rett og slett ikke godt å vite hva man skal trykke på.

Å zoome og bla i kartet går fint ved hjelp av de to tastene til høyre og navigasjonstasten. Å bytte på om nord skal være opp eller om de digitale kompasset bestemmer hva som skal være opp er også enkelt nok, og det er enkelt å bytte mellom kartvisning, hovedmeny, kompass, turlogg og GPS-status. Det er også like enkelt som i de andre GPS-ene å opprette ruter, ved å for eksempel trykke fra punkt til punkt på et kart.

Problemet er at nye symboler dukker opp i hver funksjon du er inne på, og det trengs mye tilvenning før du vet hva du gjør. Her går man seg bort, man må trykke på måfå eller lese i brukerveiledningen for å opparbeide seg en viss anelse for hva som kommer til å skje. Dette er ikke intuitivt nok.

Enten vi ville lagre et punkt, styre bakgrunnsbelysningen, kalibrere kompasset, få oversikt over området rundt oss eller navigere til et punkt tok det desidert lengst tid å gjøre det med Active 10. Akkurat å navigere til et lagret punkt fant vi heller ikke ut hvordan vi gjør,

GPS-en kan vise når solen og månen står opp og går ned sammen med en veldig lang liste over andre ting som kan vises, men for å se dette må du velge innstillinger i hovedmenyen for å endre på hva venstre og høyre informasjonsboks skal vise.

Dette er en veldig tungvint måte å gjøre det på. De andre GPS-ene hadde enkelt og greit en egen funksjon for dette i hovedmenyen, og du trengte ikke å gjøre endringer i oppsettet for å se dette.

Det digitale kompasset fungerer bare horisontalt, og er altså ikke treakslet. I tillegg er det veldig tregt, og oppdaterer seg bare annet hvert sekund.

Du får heller ikke tak i vektorkart til Active 10. Dette gir mange ulemper. Dersom du velger at det digitale kompasset skal styre hvilken vei kartet vises, noe som ofte er ønskelig, blir alle navnene som står i kartet også feil vei.

Du kan ikke holde pekeren over forskjellige symboler for å se hva de betyr og hvor høyt punktet er over havet. Det eneste du ser er koordinater og hvor langt unna deg det valgte punktet er. Det er veldig mange symboler i kartet vi fikk med GPS-en som vi lurer på hva betyr, og det burde vært mulig å holde pekeren over disse for å finne ut av det.

Når det ikke er mulig å få vektorkart til GPS-en blir også kartet lavoppløst, og linjene jevnes ikke ut jo lenger inn du zoomer. Kartet vi fikk med Active 10 oppleves kornete uansett hvilken målestokk det vises i.

Active 10 var også den eneste GPS-en i testen som ut ifra GPS-signalene ikke klarte å kalkulere seg frem til riktig tidssone, uten at vi legger for mye vekt på akkurat det. Her måtte vi knote litt for å få riktig klokkeslett.

Det hjelper heller ikke at tastene som er i kantene på høyre og venstre side på GPS-en skal trykkes inn fra siden, og ikke forfra. Trykker du de inn forfra, slik det er naturlig å gjøre det, er de veldig harde og du må bruke mye makt. Dette synes vi er en svært merkelig løsning.

Vi synes altså Active 10 er svært vanskelig i bruk og er for stor og upraktisk, men du kan bli vant til det meste. Godt inne i testperioden begynte vi å få teken på oppbygningen av menyene og fant frem til det aller meste.

Da er det på tide å heller irritere seg over at denne GPS-en ikke kan beregne størrelsen på landområder, ikke viser gode jakt- og fisketider og ikke har noen nyttefunksjoner som kalender, kalkulator eller alarmklokke. Den er rett og slett mindre funksjonsrik enn den den billigste GPS-en i testen, mens prisen er på høyde med de dyreste.

Andre spesielle funksjoner har den likevel. Du kan for eksempel velge å bruke rødt bakgrunnslys. Dette skal gjøre at nattsynet ditt ikke blir dårligere i like stor grad som med hvitt bakgrunnslys.

Active 10 bruker tre AA-batterier i stedet for to. Dette skal gjøre det mulig å bruke GPS-en i mellom 18 ot 20 timer om du velger batterier av høy kapasitet. Batteritid i forhold til antall batterier er altså langt lavere enn de andre GPS-ene i testen.

Minnekapasiteten er på bare 256 MB, men at den har plass til et minnekort av typen SD gjør at du likevel kan ha mye kart med på tur.

Totalt sett synes vi du bør styre unna Active 10. Å bruke denne føles som å skru tiden mange år tilbake, og oppsettet i menyene er alt annet enn intuitivt. At den mangler mange av de funksjonene konkurrenten stiller med og at den er stor og klumpete hjelper ikke.

Når du kjøper en håndholdt GPS kommer den vanligvis bare med basekart over hele verden. Her ser du omtrent hvor du befinner deg i forhold til havet eller grensa til Sverige, men det er ikke nok.

Dermed må du også kjøpe kart når du handler GPS. Vi har lagt vekt på turkartene i vår test, men du får en rekke forskjellige karttyper. Her har vi listet de karttypene du får kjøpt på de norske nettbutikkene for kart.

Garmin:

• Topo Premium (1:20 000)
• Topo Adventure (1:50 000)
• Topo Eiendom
• Topo Explorer Svalbard
• Frilufskartan Pro (for Sverige)
• Bluechart g2 Vision (sjøkart)
• City Navigator (veinett)

Satmap:

• Turkart
• Jakt- og friluftskart
• Båtsportkart
• Friluftskart
• Eiendomskart

Eiendomskartene kan være spesielt aktuelle for jegere, som trenger å vite hvor eiendomsgrensene går for å være sikre på å jakte på valdets område.

Det kommer en form for sjøkart til begge produsentenes GPS-er, og her ser du blant annet dybdemål, fyrtårn og skjær.

Garmins GPS-er kan også brukes som en vanlig bilnavigator, og det er mulig å kjøpe festeanordning for bil.

Garmin har såkalte vektorkart i motsetning til Satmap. Vi synes vektorkartene er veldig mye bedre enn Satmaps løsninger av flere forkjellige grunner

Den viktigste er at de helt generelt gir bedre oversikt. Uansett hvor mye du zoomer inn i et vektorkart er linjene pene og rene, fordi kartet tegnes underveis. Mens Garmins kart er basert på at linjer trekkes mellom punkter, er Satmaps kart kun basert på piksler og ser ikke like pene ut - spesielt når du zoomer mye inn.

Når du lar gangretningen din bestemme hvilken vei kartet skal vises på GPS-en, vil vektorkartene fra Garmin fortsatt vise stedsnavn på riktig måte. I kartene fra Satmap vil også navnene vri seg sammen med kartet.

Når du holder markøren over forskjellige symboler på kartet, slik som hytter, høydekurver, vann og elver, får du opp informasjon om hva symbolet betyr og eventuelt mer informasjon, som hvilken høyde en høydekurve symboliserer.

Vektorkart gir i det store og det hele en langt bedre opplevelse, og etter å ha brukt vektorkart virker andre kartløsninger gammeldagse og uoversiktlige.

Vi har testet Topo Adventure og Topo Premium for Garmin-enheter. Begge disse fungerer bra, men Topo Premium har en målestokk som gjør kartene mer detaljert. Når du zoomer mye inn blir vises elver, veier, høydekurver og all annen informasjon mer nøyaktig.

Vi synes likevel Topo Adventure var detaljert nok for vår del, og vi savnet ingen informasjon i disse kartene.

For Satmap-enheten i vår test brukte vi det som kalles Turkart. Også dette kartet er synes vi er detaljert og godt, men at det ikke er vektorkart er en stor ulempe.

Eksterne lenker:

• Kart for Garmin
• Kart for Satmap

Det første vi gjorde med GPS-ene var å dra på reinsdyrjakt gjennom en helg uten kart og kompass. Undertegnede har ikke vært på jakt i området før, og Amobils frilansjournalist og lokalkjent Audun M. Solheim la inn jaktposter og utkikksposter på GPS-ene. Kommunikasjon underveis under jakten foregikk over jaktradio.

Deretter ble det oftere enn under vanlig jakt vekslet mellom jaktposter og utkikkspunkter, slik at GPS-ene ble brukt så aktivt som mulig.

Underveis lagret undertegnede nyttige punkter, som steder med mye bær, sted der sekken sto under turer for å se etter dyr andre steder og lignende. GPS-ene ble brukt vekselvis så aktivt som mulig.

Hvilke funksjoner vi satte mest pris på på en slik tur ble notert ned, så vel som positive og negative inntrykk ved hver GPS.

Tilbake i Oslomarka ble det gått turer etter turstiene som er markert på GPS-ene, og vi styrte inn i de tetteste skogene for å få et inntrykk av GPS-dekning i de forskjellige testproduktene.

Alle GPS-ene i testen er oppgitt til å tåle å senkes ned i vann til inntil en meter i en kort periode. Under en regnskyll brukte vi GPS-ene for å sjekke om alle tåler litt vann, men vi senket ikke GPS-en ned i vann.

Til slutt satte vi opp en liste med alle funksjoner som er tilgjengelig på alle fire GPS-ene tilsammen, og lagde en oversikt som viste tydelig hva de forskjellige GPS-ene hadde av mangler. Dette ble sammenlignet med listen over funksjoner vi satte mest pris på under jakta.

Sluttresultatet er basert på GPS-dekning, innholdet av nyttige funksjoner og positive og negative inntrykk av bæreløsningene, størrelse, vekt og brukervennlighet. I tillegg har vi prøvd noen forskjellige kartløsninger for de forskjellige produsentene, og har tatt hensyn til kartutvalget og -kvalitet.

Les også

Garmin Monterra

27. juni 2013

Garmin Forerunner 910 XT, Fénix og Oregon 600

6. mai 2013

UT.no-appen

27. juli 2012

Navionics Marine: Europe HD

3. juni 2011

Garmin lanserer Iphone-navigasjon

5. jan. 2011

Tomtom Via 120 og 125

21. des. 2010

Dette har vi fått inn denne uken

3. des. 2010

Tomtom Go Live 1000

2. des. 2010

Garmin Nüvi 1340

17. nov. 2010

Tomtom Go 1000 Live og Go 1005 Live er lansert

26. okt. 2010

Garmin Nüvi 3760

9. okt. 2010