TestFujifilm X-T2

Dette er kanskje vårt nye favorittkamera

X-T2 takler det meste, og ser bra ut mens det gjør det.

Design, ergonomi og betjening

Design og ergonomi

I likhet med de fleste andre systemkameraene fra Fujifilm, kjører også X-T2 hardt på retrodesignet, og vi synes resultatet er veldig pent. Der lillebror X-Pro2 hadde et såkalt «rammesøker-design» med søkeren plassert lavt, til venstre på kameraet, har X-T2 i likhet med forgjengeren X-T1 og billigmodellen X-T10 en sentralt plassert søkeren i et falskt prismehus. Dette, sammen med Fujifilms gjennomførte retrobetjening, gir oss assosiasjoner til gamle 70-tallsklassikere som Canon AE-1 og Nikon FM.

Det at undertegnede begynte sin tid som aktiv fotograf med nettopp et Nikon FM kan nok være med på å forklare hvorfor akkurat jeg har en svakhet for og nostalgisk hang til akkurat denne retrostilen, men vi mener likevel at vi kan si at det er et gjennomført godt designet kamera, sånn rent objektivt. Så får det være en smakssak om man synes det er pent eller ikke, men vi synes altså det.

Det pene designet og relativt kompakte størrelsen gjør at det ikke føles anstrengt å ta kameraet med på for eksempel kafé - undertegnede blir liksom ikke han der «speilreflekspappaen», du vet han som tar med fullformat og diger telezoom på skoleavslutningen. 1/120s - f/1.4 - ISO 200. Optimalisert fra raw.

Vel så viktig er det kanskje at ergonomien er betydelig bedre enn på X-Pro2, og X-T2 er utstyrt med et mer utpreget kameragrep på fremsiden. Undertegnede, med sine mellomstore herrehender (størrelse L i gule oppvaskhansker), får fint plass til håndens tre siste fingre (telt fra tommelen), med pekefingeren hvilende på utløserknappen. Sammenlignet med de kraftigere kameragrepene på kameraer som Panasonic GX8 eller Sony a6300, fremstår grepet på X-T2 som mye mer avrundet og tilpasset estetikken, men sammen med det kraftige tommelgrepet bakpå synes vi likevel det fungerer fint. Det gir oss ikke akkurat følelsen av å ligge «perfekt» i hånden, men vi kan heller ikke si at vi har merket oss noen problemer med det likevel.

Til systemkamera å være er det ikke spesielt stort, men likevel blant de større speilløse. Sammenligner vi det med et større Micro Four Thirds-kamera (mFT), som Panasonics GX8, er det veldig liten forskjell, men satt opp mot den mer kompakte og lommevennlige GX80 blir X-T2 tydelig større. Med et kompakt «pannekake»-objektiv skulle vi nok fått det ned i en litt romslig jakkelomme, men siden kamerahuset alene veier drøyt halvkiloen synes vi det blir i det største laget.

At kamerautstyret veier lite er veldig fint hvis du skal gå mye rundt med utstyret på kroppen, for eksempel på fjelltur eller på byferier der du går mye rundt. For deg som først og fremst bruker kameraet i nærmiljøet og kan frakte det rundt omkring i bilen har det nok mindre å si. 1/1000s - f/6.4 - ISO 250. Optimalisert fra raw.

Sammenligner vi kameraet med et større speilreflekskamera, som for eksempel Canon EOS 80D, er X-T2 naturlig nok betydelig mindre, men den totale vekten er veldig avhengig av optikken du tar med. Fujifilm sverger til APS-C systemet med alle sine fordeler og ulemper, og optikken her er tyngre enn mFT-optikk, men lettere enn fullformatsoptikken som vi ofte finner hos Canon, Nikon og Sony. Skal du gå rundt med ett kamera og ett objektiv er det bare snakk om noen hundre gram fra eller til, men jo mer optikk du legger på, jo større blir vektforskjellene.

Betjening - knapper, brytere og hjul på hjul

Fujifilms retrobetjening er noe spesiell, og helt klart ikke for alle. Her er det ikke noe modushjul der du velger portrett, sport eller fyrverkeri - istedet finner vi dedikerte kontrollhjul for både lukker, blender, ISO og eksponeringskompensasjon. Riktignok kan samtlige av disse settes i auto, og slik vi har brukt kameraet har vi ofte gjort nettopp det med ISO og lukkertiden, mens vi selv bare styrer blenderen. Det fungerer fint, men denne typen betjening setter likevel litt større krav til at vi kan i alle fall den grunnleggende fototeorien.

God kontroll på betjeningen gjør at vi kan raskt endre innstillingene når et motiv dukker opp, men blenderringen har for lett for å flytte på seg. Vi mener, blender f/13? Her kunne vi med fordel brukt en større blender og fått en lavere ISO-verdi. 1/500s - f/13.0 - ISO 1000. Optimalisert fra raw og beskåret.

Og det kan vi, og vi liker egentlig denne betjeningstypen godt. Det gjør det enkelt å til enhver tid se hvilke innstillinger vi har aktivert, og vi trenger ikke slå på kameraet for å sette det opp med den kombinasjonen av lukker, blender og ISO vi vil ha. Det er passelig motstand i disse kontrollhjulene, og de for ISO og lukker kan låses med en liten knapp midt i.

Eksponeringskompensasjonshjulet kan ikke låses, men her er motstanden litt større, og vi har ikke opplevd at det har flyttet seg uten at vi ville det. Det har vi derimot gjort med blenderhjulet rundt noen av objektivene vi har testet, der det skal ganske lite til for å endre blenderåpningen med én eller to tredjedeler av et blendertrinn uten å merke det. Her skulle vi ønske at objektivene var utstyrt med muligheten for å låse blenderen, men denne «feilen» ligger på objektivene, ikke kameraet.

Dette er mer eller mindre slik som det var på X-Pro2 også, men med det nye flaggskipet har Fujifilm tatt de fysiske bryterne enda et steg lengre. Under ISO-hjulet finner vi nå et kontrollhjul for «Drive mode», altså om vi vil ha enkeltbilder, bildeserier, panorama, brakketere og mer. Og under lukkertidshjulet er det et lite kontrollhjul som lar oss velge hvordan vi vil at kameraet lysmåler skal fungere.

Det at vi kan få kameraet til å automatisk ta flere ulike eksponeringer (brakketering), og at denne funksjonen er så lett tilgjengelig som på X-T2, er veldig fint når vi tar bilder av motiver under utfordrende lysforhold. 1/340s - f/5.6 - ISO 200. Optimalisert fra raw, sydd sammen av to bilder.

Vi liker kontrollhjulet for «Drive mode» veldig godt, det gjør det mye kjappere å skifte fotomodus uten at vi må inn i noen undermenyer fra en hurtigknapp. Vi liker også godt at vi finner brakketeringsmodusen her, da det lar oss ta flere bilder med litt ulik eksponering, som kan være veldig fint for å sikre seg et riktig eksponert bilde under vanskelige lysforhold.

Hjulet for lysmålingen hadde vi derimot klart oss uten. Undertegnede tar mest bilder i raw-format og har derfor nesten aldri behov for såkalt punktmåling. Og med live-view som forhåndsviser eksponeringen, samt lett tilgjengelig eksponeringskompensasjon, kan vi ikke se det store behovet for å kunne skifte lysmålingsmoduset så ofte. Fujifilm kunne egentlig byttet denne funksjonen ut med fokusmodus, altså om kameraet står i manuell, låst eller kontinuerlig autofokus. Det er en bryter for dette på fremsiden av kameraet som fungerer fint, men det hadde vært enda lettere å se hva den sto på hvis den ble plassert bakpå, for eksempel der lysmålingshjulet er nå.

Ikke berøringsskjerm, men dedikert fokusspak

Fujifilm X-T2 har ikke berøringsskjerm, noe vi synes er litt synd, siden det ville gjort det mye enklere å raskt flytte fokuspunktet. Til gjengjeld er kameraet utstyrt med en liten kotrollspak til dette, plassert lett tilgjengelig nært tommelgrepet. Dette fungerer etter vår mening mye bedre enn å bruke fireveis-kontrolleren som en del andre kameraer gjør, men det er likevel mye tregere enn hvis vi bare hadde kunne peke på skjermen, slik som vi kan med for eksempel Panasonic GX8.

Det å enkelt kunne flytte fokuspunktet etter behov, gjør at vi ikke trenger å låse fokus, og så rekomponere (flytte på kameraet) for å få satt fokuspunktet der vi vil. Men en berøringsskjerm hadde vært å foretrekke. 1/60s - f/5.6 - ISO 2000.

Kameraet er også godt utstyrt, med hele åtte knapper som vi selv kan tilpasse etter vårt bruk; én foran, én oppå og seks bakpå kameraet. Men siden disse kommer på toppen av allerede mange fysiske knapper og hjul, er det egentlig litt flere enn vi trenger, og etter at vi har satt kameraet opp som vi vil ha det, har vi egentlig to til overs. Vi har ikke like ekstremt mange valgmuligheter for disse som vi er vante med å få fra for eksempel Sony, men Fujifilm gir oss likevel mer enn mange andre, og vi finner ingen funksjoner vi savner.

Med så mange knapper og valgfrihet på funksjonsfronten, blir hurtigmenyen nesten overflødig, og det er ikke mange ganger i løpet av testperioden vi har hatt behov for den. Også denne kan vi sette opp med de funksjonene vi vil ha, og når vi gjør det blir det en av de bedre på markedet. Det er nemlig forholdsvis mange punkter i hurtigmenyen, men når vi lager et system som vi kjenner og som er logisk for oss, fungerer den veldig fint.

Fujifilm X-T2
9
Imponerende
Anbefalt

Fujifilm X-T2

sitat"En svært solid all-rounder som kan levere proffe resultater i de fleste situasjoner."

Fordeler

  • Krysse av
    Svært god bildekvalitet, skarpe bilder og flotte fargeprofiler
  • Krysse av
    USB-lading
  • Krysse av
    Veldig god betjening (men ikke for alle) med mange tilpasningsmuligheter
  • Krysse av
    Rask og stabil fokus, også på motiver i bevegelse
  • Krysse av
    God skuddtakt og buffer
  • Krysse av
    Svært god elektronisk søker
  • Krysse av
    Værtett, solid og pent konstruert
  • Krysse av
    Fleksibel skjerm

Ting å tenke på

  • Bytt
    Ikke berøringsskjerm
  • Bytt
    Kostbart
  • Bytt
    Ikke innebygd bildestabilisering
  • Bytt
    Noe ustabil ansikts- og øyefokus
annonse
Fujifilm X-T2I samarbeid med vår kommersielle partnerPrisjakt.no