Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Canon EOS 550D

Kameraet uten objektiv, der du kan se speilet som sender bilde til søkeren.

Innledning

På denne siden finner du en oppsummering av testen. Dersom du ønsker å lese mer kan du enten lese hele testen eller hoppe til de forskjellige delene ved å klikke på overskriftene. Du kan også se galleribilder vi har tatt med kameraet ved å klikke her.


Fysisk

EOS 550D er et kompakt kamera som ligger godt i små hender, men grepet er forbedret fra forrige versjon, så store hender vil trives bedre med denne modellen. Byggekvaliteten virker bra for et kamera i denne prisklassen, men ikke forvent det samme som hvis du går opp noen tusen i pris.

Kameraet har knapper der du kan gjøre de fleste innstillinger, programhjul, ett hjul for å endre verdier på innstillingene og en 7,6cm LCD-skjerm. Knappene er omtrent så godt plassert som det lar seg gjøre på et kamera av denne størrelsen, og med litt bruk, bør du fort bli vant til plasseringen. Har du brukt et Canon-kamera i denne klassen tidligere, kjenner du deg igjen umiddelbart.

Batteriet har en kapasitet på 440 bilder, som er bedre enn forgjengeren, men ikke spesielt imponerende. Sony Alpha A550, for eksempel, klarer godt over det dobbelte.

Skjermen er skarp og tydelig, og fungerer tilfredsstillende også i sterkt lys. Den har svært høy oppløsning på 720 x 480 piksler. Vi har ikke sett noe høyere enn dette på noe kamera.

Søkeren fungerer bra, og viser mye informasjon. Den bør gjøre jobben, men vi ønsker oss kanskje en søker som er litt større.

I bruk

Kameraet er fullspekket med funksjoner, og i tillegg til alle vanlige automatiske og manuelle funksjoner, har du egen hjelp for nybegynnere på ulike nivåer. Du har også skjermvisning (live view), og en svært god videofunksjon som gir deg opptak i Full HD.

Lysmåleren er den samme som i storebror, EOS 7D. Bedre lysmåler finner du ikke i noe Canon-kamera, og kanskje ikke i andre merker heller.

ISO-verdien kan stilles opp til 12800, selv om dette sjelden eller aldri er å anbefale, da bildekvaliteten blir heller dårlig. Bildene lagres på SD-kort, og det er støtte for SDXC.

Autofokusen er ikke den raskeste på markedet, men det er den aldri på kameraer i denne prisklassen. Til gjengjeld er den presis. Men den egner seg ikke godt til å fotografere motiver i hurtig bevegelse på kort hold. Kameraet har 9 fokuspunkter du kan velge blant, eller la kameraet velge for deg.

Seriebildehastigheten er ikke høy. Vi klarte 3.2 bilder pr. sekund, mens den offisielt er 3,7. Har du et raskt minnekort kan kameraet til gjengjeld holde denne farten til minnekortet er fullt. Bruker du RAW, får du denne farten for de 5 første bildene. Oppstarten er upåklagelig rask, og her er det ingenting å forbedre.

Canon har lagt mye vekt på brukervennlighet og med få unntak fungerer det bra. Både knapper, programmer og menyer fungerer slik de skal, men de kunne gjort en bedre jobb med ”Creative Auto”.

Bildekvalitet

Bildekvaliteten er utmerket. Det yter bra på de aller fleste områder. Bildene er skarpe med masse detaljer (dette skyldes i stor grad det høye pikselantallet). Støyen er under minst like god kontroll som på alle sammenliknbare kameraer, og fargegjengivelsen er god. Det eneste vi kunne ønske oss var litt høyere dynamikkomfang. Her ligger EOS 550D litt bak de beste. Men for kameraer til under 6000 kroner, er det vanskelig å toppe denne bildekvaliteten i dag.

Oppsummering


Konklusjon

Bildekvaliteten er utmerket. Det yter bra på de aller fleste områder. Bildene er skarpe med masse detaljer (dette skyldes i stor grad det høye pikselantallet). Støyen er under minst like god kontroll som på alle sammenliknbare kameraer, og fargegjengivelsen er god. Det eneste vi kunne ønske oss var litt høyere dynamikkomfang. Her ligger EOS 550D litt bak de beste. Men for kameraer til under 6000 kroner, er det vanskelig å toppe denne bildekvaliteten i dag.

Canon EOS 550D er en moden modell som gjør det den skal og mer til. Det har funksjoner hentet fra langt dyrere modeller. Den har den høyeste oppløsningen og den beste videofunksjonen og kanskje den beste lysmåleren av alle kameraer i denne prisklassen

Vi har funnet lite alvorlig å trekke for, og er generelt av den oppfatningen at det er viktigere at et kamera er uten store svakheter enn at det har en masse ekstra dill-dall som kan friste. Nå er vi så heldige at EOS 550D har mye ekstra i tillegg til at det er uten de store svakhetene. Hva mer kan vi be om?

Klikk her for å lese hele testen.


Bildegalleri

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Fysisk

Canon EOS 550D er det sjette kameraet i Canons rimelige serie av digitale speilreflekskameraer. Det betyr at vi må kunne forvente at dette er en moden modell der ting fungerer, og der mye arbeid er lagt i å få det til å fungere optimalt for målgruppen.

Størrelsen på kameraet er akkurat som på forgjengerne, og vekten er også omtrent den samme, nærmere bestemt 12,8x6,2x9,73cm og en vekt på 528g med batteri og minnekort, og ca 570 med skulderrem i tillegg. Det betyr at dette er et svært kompakt kamera, og gir deg mye i forhold til plassen det tar. Den lille størrelsen kan til gjengjeld gå på bekostning av ergonomi og brukervennlighet. Og vi synes generelt at kameraet har litt lite grep for høyrehånden. Dette kommer selvfølgelig an på hvor store hender du har, og undertegnede har relativt store hender, så det er kanskje ikke så rart at jeg føler det slik. En liten, men velkommen endring fra forrige modell er at nettopp grepet har blitt noen millimeter større, som gjør at det ligger litt bedre i hånden.

Grepet er belagt med gummi, så det ikke glipper, og det er gummibelagt plass til tommelen på baksiden, så du enkelt har et godt grep på kameraet.

Byggekvaliteten er som på de foregående modellene, og lite har endret seg. Det betyr at Canon mener de har en byggekvalitet som er riktig for dette prissegmentet. Her er det mye politikk ute og går, for byggekvaliteten er noe av det som skiller de dyrere modellene fra de billige. Det betyr ikke at kameraet er dårlig bygget, og vi har ikke gjort noen sammenliknende drop-tester for å se hvor mye de tåler, men det er tydelig mye mer plast i de rimelige modellene enn i de dyerere. Det er også et kostnadsspørsmål, selvfølgelig.

På toppen av kameraet finner du programhjulet, og av/på-bryteren rundt denne. Du finner også en knapp for å sette ISO-verdi, et kontrollhjul for å endre verdier på de ulike innstillingene og selvfølgelig utløseren. Dette er akkurat den samme designen som tidligere og fungerer helt fint.

Baksiden av kameraet er dominert av skjermen på 7,7cm (3 tommer). Det er også en rekke knapper der for å styre ulike funksjoner. Det er ikke noe kontrollhjul på baksiden, slik de dyrere modellene har. Det skyldes nok blant annet et ønske om å skille disse kameraene fra hverandre, men også at kontrollhjulet på baksiden på de dyrere kameraene er lett å komme borti, og egner seg derfor best til litt mer erfarne brukere.

Designen av kameraet er som før, men knappene har i hovedsak fått markeringen av knappens funksjon på selve knappen, mens den tidligere var ved siden av. Fordelen av å ha den ved siden av, er at du ikke risikerer at den blir slitt vekk ved svært aktiv bruk. Ulempen er at det tar mer plass. Markeringen er nok flyttet for å gi plass til en bredere skjerm.

Bildebrikke

Brikken i kameraet er en CMOS fra Canon på 22,3 x 14,9mm. Det er standardstørrelse for slike kameraer fra Canon. Bildestørrelsen er på 5184 x 3456, som gir en oppløsning på 17,9 megapiksler. Dette er de samme spesifikasjonene som på EOS 7D som koster det dobbelte, noe som bør glede kjøpere av EOS 550D. Canon sier at det ikke er den samme brikken, selv om størrelse og oppløsning er den samme. Prosessoren er også Digic 4 på begge, og det betyr at bildekvaliteten bør være relativt lik.

Optikk

Siden kameraet har utskiftbar optikk, er det ikke så mye vi sier om det i en slik test. Når du kjøper kameraet, kan du velge om du vil ha bare kamerahuset, eller om du vil kjøpe det sammen med en Canon EF-S 18-55mm f/3,5-5,6 IS eller en EF-S 18-135mm f/3,5-5,6 IS. Du kan også få den med det første objektivet og en 55-200mm f/4-5,6 IS. Du kan selvfølgelig få det med akkurat hvilket objektiv du vil, men disse pakkene er standard fra Canon og gir ofte en noe bedre pris.

Kamaeraet kan brukes med alle objektiver med EF- eller EF-S-fatning, uavhengig av produsent.

Kameraet har fått nytt batteri (LP-E8), sammenliknet med forgjengerne (LP-E5). Det nye batteriet skal være bedre, selv om spesifikasjonene er ganske like (7,2V, 1120mAh mot 7,4V, 1080mAh før). Til gjengjeld kan du ikke bruke de gamle hvis du oppgraderer fra en tidligere versjon. Det nye batteriet har blant annet innebygd batterimåler som gir deg langt mer presis informasjon om hvor mye kapasitet som er igjen.

I følge produsenten skal batteriet holde til ca 440 eksponeringer i henhold til CIPA-standarden. Det er 10% bedre enn forrige modell, til tross for økt oppløsning på bildene. Likevel er ikke dette mye sammenliknet med for eksempel Sony A550, som klarer over det dobbelte. Her kunne vi godt ønsket oss noe mer.

Skjermen har den samme størrelsen som før, 7,7cm, men oppløsningen er økt ytterligere, og er nå på 1040 000 punkter. Formatet på skjermen er endret fra 4:3 til 3:2. Det vil si at et vanlig bilde nå vil fylle hele skjermen, mens det tidligere ble svarte kanter over og under. Du får altså utnyttet skjermarealet bedre enn tidligere og bildene blir vist større på skjermen. Oppløsningen er endret fra 640x480 til 720x480 piksler.

Menyene har fått finere skrift, som bedrer lesbarheten noe.

Søkeren er, så vidt vi har kunnet bringe på det rene, den samme som før. Den har en forstørrelse på 0,87x og en dekningsgrad på 95%. Informasjonen i søkeren er tilstrekkelig, med opplysninger om eksponering, eksponeringskompensasjon, ISO-verdi og plass igjen i bufferet. Du får også vite om fokus oppnås og om blitsen er på.

Diagrammet nedenfor sammenligner søkerstørrelsen i et utvalg speilreflekskameraer. 100% er her definert som en søker som har 100% dekning og 1x forstørrelse og som er påmontert et fullformatkamera.

Søkeren er mindre enn de fleste vi sammenlikner med, men de som har større søker er også i en høyere klasse. Vi kunne ønsket oss større søker, men den er helt grei som den er også.

Kameraet har en sensor som merker når du holder det opp til øyet, og skrur automatisk av skjermen, så den ikke forstyrrer eller trekker unødig strøm.

I bruk

Det er på dette området vi virkelig ser en forskjell fra tidligere modeller. Til irritasjon for oss som har kjøpt EOS 7D, ligger EOS 550D tett opptil halve prisen.

Kameraet har naturligvis full automatikk i tillegg til alle vanlige manuelle funksjoner. Disse er det ikke noe vits å gå i detalj på.

Video

La oss begynne med de største nyhetene. Viktigst er nok videofunksjonen. Du kan ta opp video i 1080p med 30, 25 eller 24 bilder pr. sekund. Dette var begrenset til 20 bilder pr. sekund på forgjengeren. Du har nå også mikrofoninngang, så du kan koble til ekstern mikrofon for å unngå støy fra fokusmotor og bildestabilisator. Hvis du går ned til en oppløsing på 720p, kan du ta 50 eller 60 bilder pr. sekund.

Dette er omtrent nøyaktig de samme spesifikasjonene som på EOS 7D, men du mangler noen av de manuelle eksponeringsmulighetene som storebroren har.

Les mer om hvordan videofunksjonen på EOS 550D kan brukes.

Lysmåling

Her har kameraet fått det samme 63-punkts lysmålesystemet som 7D har. Det benytter både fokus, farge og lysstyrkeinformasjon for å beregne riktig eksponering. EOS 7D var det første kameraet fra Canon som hadde dette, og nå har det allerede funnet veien til nybegynnerbarkedet. Det er imponerende.

ISO-verdier du kan velge blant.

ISO

Lysfølsomheten kan settes fra ISO 100-6400 som standard. I tillegg kan du utvide området til 12800 dersom du har ekstremt lite lys å jobbe med. Dette er det samme som på EOS 7D. Men bildene er ikke veldig detaljerte eller pene på høyeste ISO-verdi.

Skjermvisning (Live view)

EOS 550D har en ganske avansert skjermvisningsfunksjon. Kameraet har ingen egen bildebrikke for dette, men bruker hovedbrikken ved å løfte speilet og lukkeren. Det gir gode muligheter for at det du ser på skjermen faktisk er det du får på bildet. Dersom du vil følge spesielt med på ett sted i bildet, kan du zoome inn på dette på skjermen, for eksempel for å se at en person smiler.

Bruker du nedblendingsknappen samtidig med skjermvisning, får du ikke det mørke bildet du normalt får når du blender ned mens du bruker søkeren. Kameraet gjør automatisk bildet lysere, slik at du kan sjekke dybdeskarpheten i godt lys. Kameraet støtter også ansiktsdetektering.

Skjermvisning aktiveres ved hjelp av en egen knapp, så det er raskt å skifte.

Minnekort

Kameraet støtter SD, SDHC og SDXC. Sistnevnte er ikke veldig vanlige ennå, og det er vanskelig å få kortleser til dem. Du må i så fall importere bildene fra kameraet via USB-kabel. Hastigheten på disse kortene er omtrent som på SDHC i dag, så du vinner ikke noe på hastigheten (ennå) ved å bruke SDXC. Men SDXC kommer med høyere kapasitet. Foreløpig opp til 64GB.

For å illustrere hvor mye plass det egentlig er, så får du ca 9000 bilder i høyeste JPG-kvalitet, eller nesten 2000 i RAW+JPG. Vi anbefaler ikke så stort minnekort.

Her er det egentlig ikke så mye å si. Autofokusen er som på tidligere kameraer i denne serien – fullt fungerende og presis, men ikke spesielt rask, og ikke så godt egnet til følgefokus hvis motivet er i rask bevegelse.

Vi har tidligere sammenliknet EOS 550D med EOS 7D, og her er det klart en vesentlig forskjell. Der autofokusen på 7D er på nivå med pressekameraer, er den både langsommere og mindre fleksibel på 550D.

Vi har ikke gjort noen konkrete målinger vi kan offentliggjøre resultatene fra, da det avhenger enormt mye av objektiv og lysforhold. Men vårt inntrykk er at det er omtrent samme prestasjoner som på EOD 450D og 500D.

Det er 9 autofokuspunkter som du kan velge blant, eller la kameraet velge for deg. Blir lyset dårlig, fungerer fokusen fortsatt omtrent så langt ned som du kan se.

Når du bruker skjermvisning, benyttes kontrastbasert fokus, som er langsommere. Har du objektiver med dårlig lysstyrke (f/6.3) kan disse slite en del med fokusen i denne modusen.

Kameraet er ikke av de raskeste vi har testet, men det starter opp upåklagelig raskt – 0,35 sekunder. Her er det ingenting å hente på å øke hastigheten.

Setter du på seriebilder, er offisiell hastighet 3,7 bilder pr. sekund. Vi klarte 3,2. Det er nok muligheter for å få opp denne hastigheten noe, og våre målinger gir alltid litt lavere resultat enn de offisielle. Trenger du høy seriebildehastighet, er ikke dette tallet spesielt imponerende. Sony Alpha A550 klarte for eksempel 4,9.

Bufferen er heller ikke av de største. I JPG klarte vi riktignok ikke å fylle bufferen når vi brukte et Class 10 SDHC-kort. Men tar du bilder i RAW, får du bare 6 bilder, og med RAW+JPG stopper det etter 5. Bruker du et langsommere minnekort blir disse tallene lavere. Med et Class 2 minnekort, får du bare tatt 16 bilder i JPG før bufferen er full.

Disse tallene er svakere enn på de fleste kameraene vi sammenlikner med. I noen tilfeller er de også svakere enn på forgjengeren EOS 500D. Dette skyldes antakelig at bildene har blitt større, og dermed krever med å prosessere.

Utover disse direkte målbare størrelsene, virker kameraet raskt og responsivt. Du må sjelden eller aldri vente på at kameraet skal fullføre en operasjon, og på grunn av den relativt beskjedne bufferen, tar det heller ikke lang tid før en full buffer er skrevet til minnekortet.

Med mindre du trenger å ta lange bildeserier på høy hastighet, vil du nok ikke oppleve kameraet som tregt.

Som relativt erfarne speilrefleksbrukere, savner vi alltid flere hjul vi kan bruke til å endre innstillinger med. For nybegynnere, er det ikke sikkert dette er et savn, da flere hjul øker muligheten for å endre innstilliner ved en feil. Vi vil derfor ikke trekke for dette.

Programhjulet lar deg velge en rekke forskjellige modi.

Dersom du vil ha det brukervennlig, har 550D flere funksjoner som hjelper deg. Standardfunksjonen, som Canon kaller ”Grønn bølge”, over tar styringen av omtrent alt, og gjør at du ikke får utnyttet kameraet i veldig stor grad, og du har ingen kontroll selv.

Dersom du vil ha litt mer kontroll, men ønsker hjelp underveis, finnes det en funksjon som heter CA (Creative Auto), som skal gi deg indikasjoner på hva som skjer dersom du stiller lukker eller blender. Dessverre er symbolene på skjermen både små, dårlige og til dels forvirrende. For eksempel er det en indikator der du kan stille om bildet skal bli lyst eller mørkt, og en der du kan stille om du vil ha skarp eller uskarp bakgrunn. Det er ingen forsøk på å lære brukeren om sammenheng mellom lukker, blender og ISO-verdi, eller hva det er som gjør bildet mørkere eller lysere. Du får med andre ord mulighet til å stille enkelte ting selv, men du lærer ikke mye av det.

Kjent layout på knapper og hjul.

Kameraet har også de vanlige motivprogrammene, slik som portrett, sport, landskap og så videre. Et motivprogram vi savner er ”Snø”, der kameraet både tar hensyn til at det er for mye hvitt, uvanlig hvitbalanse og til dels svært harde kontraster. Dette er vanskelig å styre selv for en nybegynner, og en funksjon som er så enkel at selv billige kompaktkameraer har det.

Les vår guide om å ta bilder i snøen.

Utover dette har kameraet det du forventer av et kamera. Alle manuelle muligheter i tillegg til full automatikk. Det har mange små detaljer som gjør kameraet brukbart for mer avanserte brukere, slik som speillås, nedblendingsknapp, mulighet for å over-/undereksponere med inntil 5 trinn. Du kan til en viss grad velge funksjon på enkelte knapper, og du har en egendefinert meny der du kan legge de funksjonene du bruker mest.

Hvis du ønsker, kan du få opp alle relevante innstillinger på skjermen, og navigere deg fram til de innstillingene du vil endre. Da slipper du å bla deg gjennom lange menyer, eller trykke på knapper du ikke nødvendigvis er kjent med. Greit før du blir kjent med kameraet, men ingen rask måte å gjøre det på. Men det gjør også at mye informasjon er tilgjengelig hele tiden.

Detaljgjengivelse

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert eller mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

JPG eller RAW?

Dersom det er mulig råder vi generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noen lunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. For de teknisk dårligste bildene som tenger en del etterarbeid og de beste bildene som du skal bruke til noe, er det fornuftig med RAW. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra sikkerhetskopi, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig. Store minnekort og harddisker er billig for tiden, og blir bare billigere, så kostnadene med slikt er ikke noe motargument.

Når det gjelder EOS 550D, kan du velge mellom RAW, RAW + JPG (i høyeste oppløsning og kvalitet), eller JPG i tre forskjellige størrelser og to forskjellige kvaliteter. Vi anbefaler alltid høyeste kvalitet på filene.

Her ser vi tydelig hvor mye skarpere råbildet er. Det er klart at Canon ikke har lagt all verdens innsats i en god jpg-konverter. Det er gode muligheter til å stille skarphet, kontrast, fargemetning og slike ting for JPG-bildene, så du kan kanskje få det noe skarpere enn dette, men det kan lett se litt kunstig ut hvis du overdriver. Råbildet er konvertert med Photoshop Camera RAW med standardinnstillingene.

JPG:

Vi er litt skuffet over JPG-kvaliteten her, da den burde vært bedre. JPG-bildet er ganske grøtete i forhold til kameraene vi har sammenliknet med.

RAW:

Fra råbildene får vi et helt annet inntrykk av kvaliteten. Her er det skarpt med god kontrast. Bildene ser naturlige ut, uten for mye oppskarping eller synlig støy. Helt klart det beste av disse fire (som foreløpig er de eneste vi har å sammenlikne med etter at vi endret testoppsettet vårt).

Skarphet

Skarphet kan man i realiteten dele opp i to ulike karakteristika som er nært beslektet: Detaljgjengivelse og kantgjengivelse. For å måle førstnevnte bruker vi MTF50(corr), der tallet angir antall linjer per bildehøyde, angitt som LW/PH, for at det skal være sammenlignbart på tvers av bildestørrelser. Metoden gir en liten fordel til kameraer med 4:3-format over de med 3:2-format: Hvis alle andre faktorer er like vil en 4:3 sensor på 8 megapiksler få samme resultat som en 3:2-sensor med 9 megapiksler.

MTF-tallet angir dermed også hvor stort det er mulig å skrive ut et bilde med en viss kvalitet på detaljene. I utskriften er 80 linjer per tomme definert som bra men litt soft ved nøye undersøkelse, 110 linjer per tomme er svært bra, og 150 er sylskarpt på grensen av de fleste fotoskriveres evne til å gjengi detaljer. For våre tester har vi valgt å holde oss til 120 linjer per tomme, en kvalitet som er bedre enn de fleste evner å skille fra noe bedre, og heller snakke om største mulige utskrift i den kvaliteten.

Kvalitetsskalaen for speilreflekskameraer blir altså slik:

Kvalitetsskala for MTF50 (corr) ved 120 linjer per tomme.

Her ser vi at EOS 550D gjør det bedre enn de andre kameraene. Dette skyldes i all hovedsak at kameraet har den høyeste oppløsningen. Men vi kan også måle i hvor stor grad alle pikslene blir utnyttet – hvor små detaljer som kan gjengis.

På grafen nedenfor har vi regnet om dette til prosent, der 100% er perfekt utnyttelse av pikslene. Her gjør EOS 550D det fortsatt bra, bare slått av Nikon D90, som går alle kameraer en høy gang på det området. Større piksler gjør det lettere å utnytte hver piksel optimalt.

Vi ser også at det er en klar forbedring fra EOS 500D. Det er viktig at ikke dårligere utnyttelse av hver piksel spiser opp fordelen med flere piksler.

Nedenfor har vi satt opp et utsnitt av Sine-kartet, med møtende linjer. Der ser vi igjen at EOS 550D gjør det bra. Det er bare EOS 7D som kan sammenliknes. Som forventet, med så høy oppløsning, får vi også mange detaljer.

Bildestøy

Når oppløsningen øker og sensoren forblir samme størrelse som før, minker nødvendigvis størrelsen på hver enkelt piksel. Det finnes småtriks man kan ty til, men i det store og hele er dette regelen, og en naturlig konsekvens av dette er en økning av bildestøy i mørke områder og ved høye ISO-verdier. Færre fotoner treffer hver pikselsensor, og skal man forsterke signalet disse gir, vil man nødvendigvis også forsterke støyen i det signalet.

1600 ISO:

Når vi øker ISO-verdien til 1600 ser vi tydelig at det dukker opp støy i RAW-bildene, men ikke nødvendigvis i JPG-bildene. Kameraenes støyfjerning tas i bruk for å fjerne støy i JPG-bildene, men det går også ut over detaljene, og vi ser tydelig at det nå er langt bedre detaljoppløsning i RAW-filene, selv om det også er mer støy. Med optimal etterbehandling av gode RAW-filer er det mulig å få bedre resultat enn JPG-fil rett fra kamera, men det tar tid og krever både innsats og kunnskap, siden hvert motiv med ulik eksponering etc vil kreve individuell behandling.

Sammenlikner vi disse bildene, ser vi ikke bare at det er langt flere detaljer på råbildet fra 550D enn på jpg-bildet (noe det også var på ISO 100). Men vi ser at råbildet fortsatt er svært skarpt og detaljrikt – mer detaljrikt enn de andre kameraene vi sammenlikner med. Det har også mindre støy enn de to andre, til tross for at det har mindre piksler enn Sony A550 og omtrent samme størrelse som på Panasonic GF1.

3200 ISO:

På 3200 ISO ser det ut til at GF1 er i ferd med å miste grepet, og denne verdien ville vi kun brukt på det kameraet i nødsfall, eller for å oppnå en spesiell effekt. Sony A550 og Canon EOS 550D begynner begge å slite en del de også, men kan ikke sies å ha bikket helt over riktig ennå. JPG-filenes støyfjerning går nå heftig ut over detaljene, og støyen i RAW-filene er kornete og svært tydelig, men fremdeles er det et brukbart detaljnivå i bildene, og støyen er jevn og av forholdsvis "rolig" karakter. Skal man først måtte godta støy i bildene sine, er dette langt fra verste typen man kan måtte leve med. Canon 550D ser fremdeles best ut, av RAW-filene, og at man på 3200 ISO fremdeles kan skille de skrå kretsene litt til venstre for midten av bildet fra hverandre er intet mindre enn imponerende. På JPG, derimot, er forskjellen nesten ikkeeksisterende.

6400 ISO:

På 6400 ISO ser Sonyen ut til å sakke akterut, men imponerer likevel her, og gjør det bedre på høy ISO enn vi har sett fra Sony på lange tider. JPG-ene ser absolutt ikke bra ut, og støyfjerningsgrøten er i ferd med å overta fullstendig. Likevel er vi imponert over hvor mye detlajer det er igjen i råbildet fra EOS 550D. Ja, det er en god del støy der, men det er imponerende skarpt allikevel. Panasonic GF1 har ikke ISO-verdier høyere enn 3200.

En relevant sammenlikning ville også være EOS 7D. Nå har vi dessverre ikke sammenliknbare hovedkortbilder av EOS 7D, men vi gikk ut og tok noen sammenlikningsbilder. Vi valgte et motiv med store kontraster og dype skyggeområder, for å forsøke å se om det var fortskjeller. Det var heller lite som ikke kan tilskrives fotograf eller optikk (vi brukte ikke samme optikk.).

Her ser du testbildet tatt på ISO 6400 med begge kameraer. Det første bildet er fra EOS 550D. Før musen over for å se bildet fra EOS 7D.

Tar vi et utsnitt, kan vi studere detaljene nøyere.

Det er svært liten forskjell å spore. Bildene har litt ulikt utsnitt, og det skaper en liten forskjell. Bildene er hentet rett ut av kameraet, inn i Photoshop Camera RAW, for deretter å få en autojustering. Bildet fra EOS 7D er kanskje hakket skarpere. Dermed trer støyen også litt tydeligere fram.

Dette eksemplet er naturligvis ikke nok, men ut fra andre bilder vi har studert, tror jeg vi kan konkludere at det ikke er noe poeng å velge 7D framfor 550D på grunn av bildekvaliteten. Forskjellene er enten minimale eller ikke-eksisterende.

Vi har ikke testet det selv, men informerte kilder sier at det er større forskjell på videokvaliteten. Der ligger visstnok EOS7D et lite hode foran.

12800 ISO:

På 12800 ISO er det ikke uventet langt fra bra bildekvalitet vi snakker om. Du skal være temmelig desperat for på benytte denne ISO-verdien, og bildekvaliteten blir deretter. Støyfjerningen i kameraene spiser fullstendig opp detaljene i JPG-filene, og i RAW drukner det meste av detaljer i en storm av støy. Det eneste som potensielt kan redde et bilde tatt i 12800 ISO fra å være fullstendig ubrukelig, er at støyen fra alle kameraene fremdeles har en ganske jevn karakter. For ikke mange år siden ville vi for lengst sett striper og fargeflekker i støyen, noe som er klangt vanskeligere å gjøre noe med i etterbehandlingen. 12800-ISO-bilder fra disse kameraene derimot, kan med rette etterbehandlingen finne på å kanskje kunne brukes til noe fornuftig, utrolig nok. I hvert fall hvis vi snakker om bruk på web eller utskrift i relativt små størrelser.

Bildene nedenfor fra Rådhuset i Oslo viser hvordan kameraenes bildestøy arter seg i prakis i mørke områder, men da bildene fra de forskjellige kameraene er tatt til forskjellig tid er bildene ikke direkte sammenlignbare.

Canon EOS 550D, JPG:     100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800
Canon EOS 550D, RAW:   100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800
Sony A500, JPG:                           200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800
Sony A500, RAW:                          200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800
Sony A550, JPG:                           200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800
Sony A550, RAW:                          200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800
Canon EOS 500D, JPG:     100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800
Canon EOS 500D, RAW:   100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800

neste side ser vi nærmere på hvitbalanse, fargegjengivelse og dynamisk omfang.

Farger og Dynamikk

Hvitbalanse

Så godt som alle kameraer vi tester har feil på hvitbalansen i større eller mindre grad. Dette tester vi ved å ta bilde av vår testplansje med kameraet satt på automatisk hvitbalanse, med andre ord det som avgjort er mest brukt blant folk flest, og deretter måle differansen mellom bildenes hvitbalanse og det vi på forhånd vet at våre dagslyslamper gir. Vi må likevel gjøre oppmerksom på at dette er av begrenset viktighet når man har et kamera som støtter RAW, slik at man kan justere hvitbalanse i ettertid.

Siden vi nylig har endret lysoppsettet vårt, har vi ikke så mange andre kameraer å sammenlikne med. Derfor har vi her bare satt opp EOS 550D og Sony A550. Begge ligger godt innenfor det vi kan forvente. Det er lite feil her, og du bør ikke ha problemer med hvitbalansen i normalt lys. Er du i en situasjon med svært vanskelig lys, bruk RAW.

Fargegjengivelse

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til i forhold til andre kameraer. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet. Vær klar over at kun Canon EOS 550D og Sony-modellene er testet med det nye lysoppsettet. De andre kameraene er derfor ikke direkte sammenliknbare.

ISO     100: Canon 550D /                     / Canon 500D /                     / Canon 50D / Nikon D90
ISO     200: Canon 550D / Sony A550 / Canon 500D / Sony A380 / Canon 50D / Nikon D90
ISO     400: Canon 550D / Sony A550 / Canon 500D / Sony A380 / Canon 50D / Nikon D90
ISO     800: Canon 550D / Sony A550 / Canon 500D / Sony A380 / Canon 50D / Nikon D90
ISO   1600: Canon 550D / Sony A550 / Canon 500D / Sony A380 / Canon 50D / Nikon D90
ISO   3200: Canon 550D / Sony A550 / Canon 500D / Sony A380 / Canon 50D / Nikon D90
ISO   6400: Canon 550D / Sony A550 / Canon 500D /                     / Canon 50D / Nikon D90
ISO 12800: Canon 550D / Sony A550 / Canon 500D /                     / Canon 50D

Gråtoner (19-24)
Gråtonene, samt svart og hvitt er meget bra over hele fjøla. Det lille av variasjon som finnes er godt innenfor akseptable grenser. Til og med på de høyeste ISO-verdiene holder kameraet seg svært bra.

Hudtoner (1-2)
På mørke og lyse hudtoner ser vi at fargen ikke treffer 100%, men det er likevel så lite avvik at det aldri vil bli noe problem.Det blir så vidt litt dårligere på ISO 6400 og 12800, men dette er så lite at det nok ikke vil plage deg.

Blått, grønt og rødt (13-15)
Her er det en mye kraftigere feilvisning enn på andre toner vi har sett på, men heldigvis er feilen ganske konsekvent over alle ISO-verdier. Dette er bra fordi man da slipper å forvente andre farger enn man er vant til når man justerer ISO-verdien, og dermed en fordel over enkelte andre kameraer som later til å helt miste kontrollen over fargene på høye ISO-verdier. Vi skulle likevel helst sett at disse fargene var litt nærmere det ideelle enn de er.

Gult, magenta og cyan (16-18)
Kontrollen over CMY-fargene ser ut til å være noe strammere, og selv om vi ser feilvisning også på disse, er resultatet et godt hakk bedre enn på RGB.

Annet
Alt i alt vil vi si oss fornøyd med fargegjengivelsen på EOS 550D. Selv om enkelte farger er et stykke fra det ideelle, er fargerommet som helhet godt under kontroll, selv på ekstreme ISO-verdier, og fargerommet er stort og jevnt fordelt. Selv om vi ikke snakker om perfekt her, så er dette helt klart på trygg side av godkjent.

Dynamikkomfang

Dynamikkomfang vil si hvor mange forskjellige lysintensitetsnivåer som kameraet er i stand til å fange opp og gjengi, fra det mørkeste som ikke er helt svart og det lyseste som ikke er helt hvitt. Dette måles ved hjelp av en meget nøyaktig plansje med 41 trinn på 1/3 EV hver, som er bakbelyst med et lys på 8000 grader Kelvin og blir avfotografert og analysert.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfang er en svært viktig faktor i et kameras bildekvalitet, fordi den bestemmer hvor naturlig overgangen mellom mørkt og lyst vil bli på bildet, og hvor mye detaljer du kan få i mørke og lyse områder. Til sammenligning med resultatene nedenfor har det menneskelige øyet et dynamikkomfang på ca 5-6,5 EV hvis "blenderen", dvs iris, forblir uendret. Når vi måler dynamikkomfang vil bildestøy påvirke resultatet i de mørke områdene, og for å unngå dette måler vi med to ulike toleransegrenser for støy, slik at vi får et mest mulig korrekt resultat. På plansjen nedenfor vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

På lav kvalitet, altså bilder med stor toleranse for bildestøy, ser vi at EOS 550D legger seg omtrent midt i feltet. Det ligger litt lavere enn EOS 500D, og det skyldes nok høyere antall megapiksler. Det fører normalt til lavere dynamikkomfang. På lave ISO-verdier er dynamikkomfanget helt utmerket – du må opp på fullformat for å få bedre enn dette. Det synker naturligvis med høyere ISO-verdier, men ender opp sammen med ”feltet”.

Senker vi vår toleransegrense for bildestøy synker også dynamikkomfanget, naturligvis. Her gjør 550D det litt dårligere enn gjennomsnittet, og særlig på de høyeste ISO-verdiene blir det litt stusselig. Noe av dette kan forklares med det høye pikselantallet, men for eksempel Panasonic GF1 har samme pikseltetthet som EOS 550D, og burde derfor ligget på omtrent samme nivå.

Oppsummering

Oppsummering og konklusjon

Lite, men funkjsonelt kamerahus. Bra byggekvalitet og bedre grep enn forgjengeren.

Forbedret batterikapasitet, men fortsatt under halvparten av noen konkurrenter.

Utmerket skjerm med høy oppløsning og mye informasjon. Litt liten søker, men godt med info også der.

Her har du det meste du forventer og en del til. God videofunksjon og lysmåler.

Ikke rask, men presis. Fungerer i like dårlig lys som øynene dine, omtrent.

Rask oppstart, ikke rask seriebildefunksjon og liten buffer.

Her er det meste på stell. Dette fungerer for kameraets målgruppe.

Mye detaljer og bra kontroll på støy. God fargegjengivelse, men kunne hatt større dynamikkomfang.

Konklusjon:

Når vi har kommet helt hit, har du vel allerede skjønt hva vi mener om kameraet. Det er en rimelig modell, til under 6000 kroner. Det betyr at du ikke kan forvente all verden. Men Canon har gjort sine prioriteringer riktig. De har ikke spart inn på bildekvaliteten. Den er fullt på høyde med dobbelt så dyre modeller. De har derimot kuttet ned på ting som hastighet, som for nybegynnere ikke er det viktigste. Så har de puttet inn noe funksjoner som skiller det fra mengden, ved å gi det blant annet video og lysmåler tilsvarende det du vanligvis bare finner blant ”de store gutta”.

Dette er bra, Canon.

Les også
Sony annonserer A35
annonse