På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Syltynn, rask og svært spesiell
Du kan feste en projektor på Moto Z, men hodetelefonkontakt har den ikke.
Innhold
- Sammendrag
- Så tynn at det ikke ble plass til alle kontaktene
- Beskyttet mot uvær
- Svak batteritid
- Vanvittig god ytelse
- En litt blandet opplevelse
- Anbefalte alternativer til Motorola Moto Z
- Dypdykk i byggekvalitet, ytelse og modulbruk
- For store og for dyre moduler
- Enkelt å bytte moduler, men ...
- En virkelig heftig brukeropplevelse
- Syltynn telefon, tynn batteritid
- Også her er hodetelefonkontakten vekk
- Kraftig ytelse, som forventet
- Fingerleseren og spesialfunksjoner
- Meget bra kamera
- ... men styr unna Hasselblad-tillegget
- Svært sjelden kameramodulen tilfører noe
Sammendrag
Motorola har svært spennende produkter om dagen, og ett av disse heter Moto Z. Det er selskapets toppmodell det er snakk om, og en av svært få modulære telefoner. Det betyr at det den ikke har av funksjonalitet selv, kan hektes på som en tilleggsmodul. Løsningen er døpt Moto Mods. Men hvordan fungerer den som telefon, og gir modulene oss noe vi faktisk trenger?
Så tynn at det ikke ble plass til alle kontaktene
Selve telefonen er syltynn med en tykkelse på bare 5,2 millimeter. Den er faktisk så tynn at det ikke har blitt plass til noen hodetelefonkontakt noe sted. Motorola har i stedet lagt ved en overgang fra ladekontakten i bunnen av telefonen (USB type-C) til den velkjente mini-jack-kontakten som hodetelefonene dine antakeligvis har i enden av kabelen.
Telefonen er bygget i hovedsak i glass og aluminium, med en tynn metallramme rundt hele. Akkurat hva det litt karbonfiberaktige materialet på baksiden er vites ikke, men det virker rimelig motstandsdyktig mot riper og uhell.
Moto Z både er og føles tynn. Den er ikke fullt så behagelig å holde som tykkere telefoner, men den er heller ikke ubehagelig å ha med å gjøre. Blir det for tynt? I så fall kan du sette på Moto Mods-bakdekselet som følger med og en plastramme rundt telefonen, og plutselig er den like tykk som alle andre telefoner.
Du kan lese mer om alle modifikasjonene du kan bruke på side 2 »
Beskyttet mot uvær
Som alle andre Motorola-modeller har Moto Z en form for værbeskyttelse. Denne gangen er det ikke en tett eller IP-sertifisert telefon vi snakker om, men i stedet er den satt inn med et beskyttende belegg som gjør at den skal tåle en regnskur eller å bli sølt på.
Byggekvaliteten virker meget god, men magnetfestet som holder bakdekselene på låser dem ikke helt. Dermed vil baksiden av telefonen kunne vandre litt om du har deksel på.
Ved siden av at hodetelefonkontakten har blitt borte, har Motorola måttet kutte i batteristørrelsen. Og det merkes i daglig bruk. Her må du lade hver kveld, ellers lever antakeligvis ikke telefonen til morgenen etter. Skulle du glemme deg har du i hvert fall ikke lang tid på deg til å finne en lader når morgenen kommer.
Svak batteritid
Batteritid har tradisjonelt vært et viktig punkt for Motorola, og produsenten har telefoner med virkelig store batterier om nødvendig. Lillebror i serien, Moto Z Play, har også et vesentlig større batteri enn den vanlige toppmodellen har. Derfor er det litt skuffende at Motorola ikke har fått til å kombinere batteritid med ekstrem design på en bedre måte.
Batteritiden fremstår som ett av de viktigste trekkene for denne telefonen, og gitt hvor mye bedre andre modeller har blitt på dette de senere årene er det også snakk om et stort trekk.
Ved siden av batteritiden og hodetelefonkontakten er det et par andre måter du merker at Moto Z er uvanlig tynn på. Ser du veldig godt etter vil du oppdage at Motorola har måttet bruke av arealet under skjermen til å sette inn sensorer. På de fleste telefoner bor disse over skjermen. I tillegg er den ene høyttaleren som spiller eksternt på denne telefonen svak og ganske dårlig. Fra midten av volumskalaen til toppen er det svært lite endring å spore i lyden. Det er altså ikke bare fravær av gode stereohøyttalere å melde om her, men også generelt dårlig ekstern lyd.
En ting som ikke er så vanlig i telefonene våre er en egen lysdiode for frontkameraet. Men også her ser vi tegn på at ingeniørene har måttet jobbe for pengene med en så tynn enhet. Dioden er nemlig ikke bakt inn i glasset. I stedet er det skåret hull til den i skjermglasset.
Du kan se alle bildene vi tok, både med og uten modul, på side 2 »
Vanvittig god ytelse
Motorola har de siste årene gitt ut telefon etter telefon som har kjempet godt over sin vektklasse med tanke på opplevd ytelse og hastighet. Når de nå slipper Moto Z er det en toppspesifisert telefon med den samme typen programvare vi kjenner fra de svakere modellene.
Resultatet er menyer og apper som flyter uanstrengt over skjermen. Dette er en av de mest silkemyke brukeropplevelsene jeg har vært borti, og den rivaliseres kun av Googles egne Nexus-modeller, og muligens av de kommende Pixel-modellene.
Hva med modulene, tenker kanskje du? Vel, Moto Mods-modulene man hekter på baksiden av telefonen ser ut til å virke utmerket. Vårt eksemplar ble levert med kameramodul fra Hasselblad. Det store salgsargumentet er inntil 10x optisk zoom på en telefon.
Ulempen er at det koster mye. 3000 kroner må du betale for en gigantisk Hasselblad-modul som gjør Moto Z betraktelig mindre bærbar. Bildekvaliteten fra modulen er heller ikke noe særlig å skryte av, og den sliter med fokusering innendørs eller mot objekter som er innfor noen meter av telefonen. Den koster så mye og er så upraktisk å ha med å gjøre, at du like greit kan kjøpe deg et løst kompaktkamera i stedet. Du får helt ålreite produkter i samme prisklasse og i en mer fornuftig størrelse.
En litt blandet opplevelse
Summa summarum er Moto Z et litt blandet bekjentskap. Den er fryktelig god å bruke, slik omtrent alle Motorola-modellene i den senere tid har vært. Samtidig går den tom for strøm på et blunk, og normal til lett bruk i løpet av en dag gjør at den ofte skriker etter laderen når kvelden kommer.
At den mangler hodetelefonkontakt vil utvilsomt også gjøre den en smule kontroversiell, akkurat slik ingen ser ut til å bli enige om fraværet av den samme kontakten i iPhone 7.
Kjøp Moto Z hvis du ønsker deg den heftigste brukeropplevelsen du kan få kombinert med en fresj design, og kanskje, litt lenger frem i tid, spennende moduler til å hekte på. Men styr unna om du allerede føler at du lader mobilen din for ofte, eller har et vell av gode hodetelefoner med gammeldags kontakt.
Anbefalte alternativer til Motorola Moto Z
Apples variant
Apple iPhone 7 Plus 32GB
Design, ytelse og fravær av hodetelefonkontakt. Det får du også av Apple for tiden, men her får du i tillegg kraftige stereohøyttalere og en telefon som i utgangspunktet er tett. Et kamera med innebygget zoom gjør at du ikke behøver noen Hasselblad-modul for å komme nærmere det du tar bilder av.Les testen av Apple iPhone 7 Plus her »
Billig og stor
Motorola Moto G4 Plus
Hvis alt du vil ha er en stor telefon som yter godt, kan du slippe vesentlig billigere unna enn Moto Z. Ser du til Moto G4 Plus får du en telefon med knall kamera, god batteritid og forholdsvis lav pris. Stor og god skjerm får du her også.Les hele testen av Motorola Moto G4 Plus her »
Større batteri, men samme konsept
Motorola Moto Z Play
Vi har foreløpig ikke testet Moto Z Play, men med et batteri på hele 3500 mAh mot de 2600 mAh-ene som bor i toppmodellen, vil antakeligvis lillebror vare mye lenger på en lading. Prisen går ned, men det gjør også ytelsen på maskinvaren inni. Kjenner vi Motorola rett vil du likevel ikke merke stor forskjell.Les mer om Moto Z Play her »
Motorola Moto Z 32GB
Moto Z er stilig og lynrask i bruk, men batteriet er rett og slett for svakt.
Fordeler
- +Syltynn og velbygget
- +Lynende rask
- +Tillitvekkende modulsystem
- +Minnekortplass
- +LED-lys for frontkamera
- +Knallgod fingerleser som også kan låse telefonen
- +Meget god skjerm
Ting å tenke på
- —Mangler innebygget mini-jack
- —Svak batteritid
- —Svak og dårlig lyd i høyttaler
- —Dyrt og lite gjennomtenkt Moto Mods-utvalg
Dypdykk i byggekvalitet, ytelse og modulbruk
Motorola Moto Z er en av veldig få modulære telefoner på markedet. Det betyr at i stedet for å kjøpe tilbehør som hektes på ved hjelp av kabel og USB-kontakt, kan du få deler som festes rett på telefonen og tilbyr ny funksjonalitet.
Telefonen jeg tester ble levert sammen med Hasselblads kameramodul som gir 10x optisk zoom, men det finnes også en løs projektor, en høyttaler fra JBL og et ekstrabatteri som drar nytte av kontaktene på baksiden av Moto Z.
Sistnevnte er nok det rimeligste av tilbehørene du kan kjøpe, med en pris på rundt 700 kroner. Strekker du budsjettet et par hundrelapper til får du JBL-høyttaleren. Projektoren og Hasselblad-modulen er forholdsvis dyre i Norge og legger seg foreløpig på rundt 3000 kroner.
For store og for dyre moduler
Jeg er usikker på hvor mye faktisk gevinst man får ut av modulstøtten. De to mest spennende Moto Modsene er både svært dyre og så store at hele pakken kan bli upraktisk å ha i lomma. Spesielt for projektoren som kun får til å lage et bilde på skarve 854 x 480 piksler (WVGA). Dette klarer den å gjøre i rundt en time, før det interne batteriet er tømt. Da begynner den å benytte seg av mobilbatteriet i stedet, og da tar det ikke lang tid før både projektor og telefon må lades.
Slik er det også for både JBL-høyttaleren og Hasselblad-kameraet som kan hektes på her. Det blir litt stort, og det blir litt dyrt. Egentlig for begge deler. Du får et greit løst superzoom-kamera til under 3000, og du får en helt ok høyttaler for godt under tusenlappen.
Skuler vi til projektoren finnes det også bedre og mer kompakte løsninger, slik som denne fra Celluon.
Enkelt å bytte moduler, men ...
Når utgangspunktet er en av de lekreste og tynneste toppmobilene på markedet, blir Moto Mods-tilleggene litt retningsløse. For ordens skyld, dette er ikke en test av andre Mods enn Hasselblad-varianten. Men likevel er det en viktig kontrast her mellom telefonen og tilbehøret. Hvor mye verdt er modulariteten når modulene er som dette?
Selve modulsystemet fungerer veldig bra, med magnetkontakter og umiddelbar tilkobling. Noe behov for programvare er det ikke her. Hasselblad-kameraet aktiverer noen funksjoner som legges til i kameraappen, men utover det er de andre modulene forholdsvis enkle saker som ikke skulle trenge så mye annen programvare enn telefonen alt har for å virke.
I sammenlikning med LGs modulløsning for G5 der det må programvare og innstillinger til ved tilkobling for at ting skal virke, er Motos løsning langt enklere.
Hadde de bare kommet med noen moduler som virket mer nyttige enn upraktiske. Men hva med selve telefonen?
En virkelig heftig brukeropplevelse
Vi snakker tross alt om en av de best spesifiserte Android-mobilene på markedet, og det gir forhåpninger om en brukeropplevelse utenom det vanlige. Motorola har nemlig tradisjon for å få ekstremt god opplevd ytelse ut av telefonene og programvaren sin. Selv vesentlig svakere utstyrte telefoner føles som toppmodeller hvis man ser på menyflyt og animasjoner.
Og Moto Z innfrir på den lovnaden. Brukeropplevelsen er silkemyk. Hele tiden. Det føles som om telefonen alltid har kraftreserver, enten man slentrer inn og ut av tunge apper eller bare surrer rundt i menysystemet. Det stopper aldri opp. Ikke en gang disse ørsmå stoppene vi innimellom opplever på andre toppmodeller er i nærheten av merkbare her.
Alt bare flyter, og selv om flyten ikke sparer deg noe særlig tid fra a til b, gir det en tillit til menyene og telefonen som gjør at man raskt kan trykke seg inn og ut av ulike menynivåer uten å tenke på at man kanskje må vente på at telefonen gjør seg ferdig. Den er alltid ferdig og klar med knappen du skal trykke på til du setter fingeren ned på skjermen.
Dette er en relativt unik brukeropplevelse som så langt kun Motorolas telefoner og Nexus-modellene, av de vi har prøvd, kan by på. Det er veldig mange ting som er bra med for eksempel Samsungs Galaxy-modeller eller noen av LGs telefoner, men fullt så god flyt som Motorola byr på det får man altså heller ikke der.
Syltynn telefon, tynn batteritid
Men for syltynne Moto Z har medaljen en bakside. Til tross for at mobilen har en skjerm på hele 5,5 tommer, har den et batteri på bare 2600 mAh. Nå er det slik at blant andre Sony kan få ganske mye brukstid ut av relativt små batterier. Med kun ørlite forskjell i batteristørrelsen oppleves for eksempel X Performance som langt mer romslig i batteritiden. Den har riktig nok litt mindre skjerm, men ellers er innmaten nokså lik den Moto Z har.
Noe særlig mer enn én drøy dags brukstid har jeg ikke klart å få ut av Moto Z mens den har vært i test. Den har også vært til test en hel del dager, og dermed måttet tåle dager med tung bruk og dager med mer forsiktig bruk. Selv på dagene der den knapt har blitt brukt gjennom hele dagen har den vært tom dagen etter.
Nå er det muligheter for å få Moto Z til å spare batteri her, og velger du det aktiveres sparemodusen automatisk når det begynner å bli slunkent med reserver. Hvor godt slike spareløsninger virker avhenger også mye av hvordan du bruker telefonen mens de er aktive. Hvis bruken din i praksis går ut på å sjekke dine mange innbokser, Facebook og andre datakrevende tjenester, ryker mange av metodene strømsparingen bruker ut vinduet. De setter nemlig synkronisering av slikt på laveste prioritet, samtidig som ytelsen i telefonen justeres noe ned.
Det kan hende du med veldig forsiktig bruk klarer å få et par dager ut av Moto Z, men folk flest bør være forberedt på å lade telefonen hver kveld.
Det følger i hvert fall med en hurtiglader i esken, slik at du kan lade telefonen svært fort. Vær obs på at laderen sitter fast i kabelen som hører til, slik at du ikke kan stokke på kabler og ladere slik du kanskje ellers pleier.
Også her er hodetelefonkontakten vekk
Har du fått med deg internetts kollektive irritasjon mot Apple de siste ukene, har du kanskje registrert at meningene om den gode gamle hodetelefonkontakten er delte.
Men Apple var ikke først. Av de store produsentens flaggskiptelefoner var Moto Z aller tidligst, da den ble lansert i juni. Nå kommer den altså hit, litt etter Apples telefon, men argumentet for å fjerne kontakten er antakeligvis noen hakk bedre her.
Moto Z er rett og slett så tynn at det er litt vanskelig å forstå hvor produsenten har gjort av de andre komponentene inni telefonen. Enda vanskeligere er det å forstå hvor de skulle gjort av hodetelefonkontakten.
Til en viss grad ser Motorola ut til å ha gjort noen uvanlige vrier her. Blant annet er det mulig å se en sensor under skjermen på denne telefonen. Vanligvis bor disse over. Hver millimeter teller uansett hvilken mobiltelefon det er snakk om, men for Moto Z må millimeterne ha vært uvanlig verdifulle.
Uansett er resultatet at du her, som med Apples iPhone 7-modeller, må belage deg på å bruke overgang hvis du trenger hodetelefonkontakt, eller gå over til trådløse varianter i stedet.
Overgang fra USB type-C til mini-jack følger med. Den fungerer imidlertid ikke med de andre USB type-C-telefonene vi har prøvd å bruke den med. Nå er USB type-C som lydkontakt akkurat standardisert, men i en periode fremover kan det likevel hende vi ser slike overganger som bare passer enkeltmodeller eller enkeltmerker.
Kraftig ytelse, som forventet
Med en av Qualcomms Snapdragon 820-brikker på innsiden har Moto Z massevis av ytelse til spill og tunge apper. Det viser seg også tydelig i ytelsestestene, som plasserer den omtrent på linje med årets kull av mobile toppmodeller.
Du får noe bedre opplevd ytelse i Moto Z enn med mange av de tilsvarende utstyrte Android-modellene, men det vises ikke i tall fra ytelsestester som dette.
Fingerleseren og spesialfunksjoner
Det er knapt nok gjort endringer i Android 6-varianten som følger med. Her er det lagt til en app som kan automatisere enkelte tilkoblinger du gjør, så som når telefonen får Bluetooth-kontakt med bilen. Deler av innstillingsmenyen avslører at telefonen har støtte for moduler, og kan hente programvare for dem. Men utover det er det meste her svært enkelt og Googlesk, om man kan kalle det det.
Men man støter innimellom på de små forbedringene Motorola likevel har gjort. En av dem dreier seg om fingerleseren. Den er kjapp og fin, og faktisk en av de raskeste jeg har hatt gleden av å lære opp. Fire fingre, to på hver hånd, gikk inn på tiden det ofte tar å legge til én. Der andre telefoner syter og klager over at du har holdt fingeren nede for kort tid, går Moto Z videre og registrerer nye detaljer hver gang. Det hele er svært lettvint.
Den største forbedringen her ligger i måten den er så forutsigbar på. Ett langt hold på fingersensoren åpner telefonen. Legg fingeren nedpå mens telefonen er åpen, og den låses igjen.
Dette går så fort og smertefritt at det er en typisk funksjon man prøver å aktivere på andre telefoner uten hell. Denne løsningen må gjerne dukke opp flere steder.
Meget bra kamera
Kameraet som er bygget inn i Moto Z er raskt og tar til dels gode bilder. Den automatiske HDR-funksjonen hopper inn hvis det er behov, og det er tydelig i grensesnittet om den er aktiv eller ikke. Det er også ganske hyggelig at den er enkelt tilgjengelig, ettersom en del mobilprodusenter gjemmer bryteren mer enn andre.
En ting jeg har merket meg i løpet av dagene med Moto Z er at HDR-funksjonen av og til går seg litt bort. Den legger innimellom et tydelig mørkere skjær over de blå himmeltonene som de omkringliggende detaljene blir lysere mot.
Det er i og for seg også slik HDR skal virke, det er bare at her ses det tidvis veldig godt akkurat hvor triksingen har foregått. Noe stort trekk er det ikke, men man bør likevel være klar over at HDR med denne telefonen ikke alltid gir de beste bildene. Noen ganger kan det være greit å tvinge den av, eller plassere seg på en måte som gjør at HDR blir mindre nødvendig.
Lysmessig klarer den seg ned i ganske svak belysning, men nok en gang har vi en telefon til test som ikke når helt ned til Samsungs knallgode Galaxy S7-kamera.
Kanskje kan modulene hjelpe til her?
... men styr unna Hasselblad-tillegget
Det korte svaret er enkelt og greit at modulene ikke kan hjelpe. I hvert fall ikke foreløpig. Det eneste kameratilbehøret for Moto Z-serien så langt kommer fra Hasselblad. Vi har fått tilbehøret tilsendt for bruk i testperioden, og når imponasjen over å se den eksklusive Hasselblad-logoen på baksiden av en telefon først har gitt seg, er det egentlig ikke så mye igjen å rope hurra for.
Som vi nevnte over koster modulen en hel masse. 3000 kroner må du legge ut ved siden av telefonprisen for å få med Hasselblad-modulen. Det vi snakker om er en svært så voksen klump med optikk for inntil 10x zoom og en egen bildesensor inni.
For det første er det upraktisk å drasse på dette tillegget. Moto Z passer ikke i annet enn meget store lommer dersom Hasselblad skal være med på tur, og med tilbehøret koblet til står ergonomien som telefon til stryk mens ergonomien som kamera er helt ålreit.
Hadde enda kameramodulen kunnet stå på og vært nyttig i alle situasjoner var det kanskje litt enklere å svelge konseptet. Men det kan den ikke. Hasselblad-modulen er bent ut elendig på fokusering innendørs. Den har ikke så fryktinngytende nærgrense, og burde kunne fungere fint også på relativt korte avstander. Likevel blir bildene uklare støtt og stadig.
Svært sjelden kameramodulen tilfører noe
De eneste situasjonene Hasselblad-tilbehøret fungerer noenlunde greit i er utendørs i meget godt lys. Kunne du tenke deg å finne ut av hva som skjuler seg i øret til elgen der borte? Da er Hasselblads Moto Mod din beste venn.
Du kan altså zoome godt inn her, men til alle andre behov som jeg har støtt på underveis i testperioden har telefonen gjort en bedre jobb uten dette tilbehøret.
Så tilbehøret er altså dyrt, det har en upraktisk størrelse, det tilfører ikke bildekvalitet unntatt i noen svært få situasjoner og det får en i utgangspunktet lekker mobiltelefon til å se ut som et oppblåst kompaktkamera.
Og du får kjøpt et sabla flott kompaktkamera for 3000 kroner. Det bør du heller gjøre enn å investere i Hasselblad-modulen. Det er synd at Moto Mods-inntrykket er såpass dårlig, gitt at dette er en av de modulære telefonene vi har støtt på med enklest og best tilkoblingsløsning så langt.
Motorola Moto Z 32GB
Moto Z er stilig og lynrask i bruk, men batteriet er rett og slett for svakt.
Fordeler
- +Syltynn og velbygget
- +Lynende rask
- +Tillitvekkende modulsystem
- +Minnekortplass
- +LED-lys for frontkamera
- +Knallgod fingerleser som også kan låse telefonen
- +Meget god skjerm
Ting å tenke på
- —Mangler innebygget mini-jack
- —Svak batteritid
- —Svak og dårlig lyd i høyttaler
- —Dyrt og lite gjennomtenkt Moto Mods-utvalg