Styr unna denne SSD-en

Toshibas første 3D-SSD for forbrukermarkedet er ikke noe å trakte etter.

Vegar Jansen

25. november 2017, 12:00

Lagre artikkel

Flere og flere SSD-produsenter går fra tradisjonelt NAND-minne til 3D-varianten som bygger i «høyden». Tidligere i år så vi Western Digital ta sin WD Blue PC SSD et hakk videre til å bli WD Blue 3D NAND.

Western Digital-eide SanDisk har gått samme veien.

Samsungs PCIe-toppmodeller 960 Pro og 960 Evo bruker alle 48-langs V-NAND. Også SATA-modellene 850 Pro og 850 Evo har slikt 3D-minne.

Den utholdende Adata XPG SX950 stablet også sine minneceller oppå hverandre i en viss grad.

Det bør derfor ikke komme som noen overraskelse at også Toshiba legger om til 3D-NAND, og derfor har vi tatt en kikk på budsjettmodellen: Toshiba TR200 Series.

Noen av våre lesere vil sikkert legge merke til at OCZ-merkingen, som fremdeles var fremtredende på forgjengeren TL100, nå er helt forsvunnet.

Kun de dyrere entusiastmodellene vil heretter bli merket med OCZ. Toshiba forsikrer oss likevel om at den nye SSD-en har «OCZ-DNA», uten at det nødvendigvis betyr så mye – den nevnte OCZ TL100 var jo en ganske så middelmådig SSD.

Toshiba TR200 Series kommer i tre forskjellige kapasiteter: 240, 480 og 960 GB, og er alene i esken uten noe ekstra i form av brakett, skruer eller programvare.

Som hos andre SSD-produsenter er det mulig å laste ned en hjelpeapplikasjon, hvor vi for øvrig fremdeles finner OCZ-navnet. «OCZ SSD Utility» sjekker status og helsetilstanden på disken, lar deg oppdatere fastvaren eller hjelper deg til å slette hele sulamitten dersom du trenger å «nullstille» SSD-en.

En 2,5-tommer med standard SATA-grensesnitt kan aldri bli noe stort fartsfantom, men her er det heller ikke entusiastene som er målgruppen. Denne SSD-en er påtenkt folk som er på jakt etter en anstendig SSD som et alternativ til en vanlig harddisk.

Under metallskallet sitter 3D-minnet Toshiba kaller BiCS (Bit Cost Scalable). Dette er utviklet i samarbeid med Western Digital, og er altså den samme typen som vi finner i WD Blue med 3D NAND.

64-lags BiCS Flash er for øvrig tredje generasjon minne av denne typen. Også en fjerde generasjon med 96 lag har blitt utviklet, men blir så vidt vi vet ikke satt i masseproduksjon før til neste år.

Uheldigvis for Toshiba er en SSD mer enn rene minnebrikker. En annen komponent du må ha med er kontrolleren, som passer naturlig nok styrer hele lese- og skriveprosessen.

Det andre du gjerne vil ha er litt vanlig DRAM. Dette fungerer som et slags mellomlager hvis jobb er å sørge for færre overskrivninger av flashminnet. Dette holder hastigheten oppe og gir disken bedre levetid.

På den annen side er det også fullt mulig å kutte ut DRAM-en for å kutte kostnader, og akkurat det har Toshiba gjort med sin TR200. Dette, sammen med at den bruker en annen kontroller enn 3D WD Blue, er grunnen til at testobjektet henger etter både i ytelse og robusthet.

Alle ytelsestestene finner du her >>>

I tabellen under har vi samlet et knippe av konkurrentene, som alle kan fåes i kapasiteter rundt én terabyte.

På papiret er det ikke stort som skiller Toshiba TR200 fra konkurrentene rent ytelsesmessig, men som du vil kunne se av resultatene på testens neste side er denne SSD-en den absolutt tregeste i dette selskapet.

I praksis ville den holdt seg i bunnsjiktet også dersom vi hadde tatt den med i fjorårets samletest av rimelige SSD-er.

Toshiba TR200 har heller ikke noe spesielt å by på rent kvalitetsmessig.

Fra tabellen over ser vi at ikke overskrivningsgrensen (TBW – total bytes written) på 240 TB er noe spesielt å skryte av. Bevares, det er ikke dårlig heller, men flere av konkurrentene gir deg langt mer å gå på.

Merk deg for øvrig at Toshiba TR200 med mindre kapasiteter har tilsvarende lavere grense.

Den eneste teoretiske fordelen med denne SSD-en fremfor flere av de aktuelle alternativene, er at fraværet av DRAM kan bety at den bruker mindre strøm.

Vi har dog ikke hatt mulighet til å måle dette på en pålitelig måte, ettersom en 2,5-tommers SSD ikke akkurat er å regne som noe stort strømsluk i en vanlig datamaskin. Selv om den skulle benyttes i en bærbar PC, snakker vi nok uansett ikke om de store besparelsene i minutter og sekunder.

Toshiba TR200 er hverken kjappere eller kan skilte med bedre robusthet enn flere av konkurrentene. Så lenge den heller ikke er betydelig rimeligere, ser vi absolutt ingen god grunn til å plukke opp denne fremfor en annen SSD på markedet.

Når kapasiteten er rundt terabyten, ser vi i hovedsak at WD Blue med 3D NAND og Samsung 850 Evo skiller seg ut som de klareste alternativene.

De andre SSD-ene i sammenligningen ligger gjerne noen hundrelapper høyere, mens den «gamle» WD Blue PC SSD faktisk er litt rimeligere. Og selv sistnevnte slår Toshiba TR200 på samtlige punkter vi kan sette opp mot hverandre.

Den robuste Adata XPG SX950 – som nå har ramlet litt i pris siden vi testet den – seiler også opp som et alternativ for deg som gjerne vil betale litt ekstra for kvalitetens skyld.

Det gir oss altså mange gode alternativer til Toshiba TR200, som vi derfor ikke hadde plukket opp med mindre vi fant den tungt rabattert i tilbudskurven.

Men det tviler vi på kommer til å skje, ettersom ettersom nesten ingen butikker fører denne SSD-en.

Bedre på alle måter

Western Digital Blue 3D NAND SATA SSD 1TB

fra 1755:-

Bruker det samme 3D-minnet som Toshibas TR200, men Western Digital har gjort en langt bedre jobb med å gjøre en SSD ut av det. 3D WD Blue er å foretrekke på alle måter.Les testen »

Mer +

annonseSjekk på Prisjakt

5

Middelmådig

Toshiba OCZ TR200 960GB

annonse

Sjekk laveste pris på Prisjakt

5

Middelmådig

Med mindre du får den veldig billig, er det ingen gode grunner til å velge Toshiba TR200.

Det er viktig å ikke se seg blind på kun én type testresultater. Vi har derfor testet SSD-en med både vanlige SSD-testprogrammer – som ofte presser SSD-ene unormalt hardt og gir overdrevne forskjeller, samt PCMark 8 Storage Test. Sistnevnte prøver å simulere SSD-ytelsen under «vanlig» bruk.

Som sammenligningsgrunnlag har vi tatt med de beste SSD-ene fra forrige vinters samletest, samt WD Blue – som både finnes i vanlig utgave og en noe bedre versjon med 3D-NAND. Vi har også med resultatene fra hva som sammen med dagens testobjekt ser ut til å være markedets dyreste SATA-SSD for vanlige forbrukere: Samsung 850 Pro.

Sistnevnte begynner riktignok å dra litt på åra, men er fremdeles å regne som Samsungs toppmodell i dette segmentet.

Vi har tidligere fått kjørt ytelsestester av denne i terabytekapasitet, ettersom vi brukte den som SATA-referanse under vår første store test av tre M.2 PCIe-SSD-er.

Den robuste Adata XPG SX950 må også være med i sammenligningen.

Foruten alle disse tar vi med en kandidat fra PCIe-leiren: Intel SSD 600p Series, som også ligger rundt samme pris som Toshibaen.

Testingen ble gjennomført på en PC bestående av en Intel Core i7-6700, 2 x 4 GB DDR4-minne i form av Corsair Vengeance LPX @ 2133 MHz og hovedkortet Asus ROG Maximus IX Formula.

For å oppsummere har vi listet alle disse aktørene i tabellen under, og i de kapasitetene vi faktisk har testet dem:

For dere som ikke er helt vant til alle begrepene i tabellen over, har vi altså ved siden av dette med «3D» – vertikal stabling av minneceller – dette med TLC- og MLC-minne.

SLC (single level cell) er den reneste formen for denne typen flashminne, der hver minnecelle enten kan være på eller av, altså fungerer som en enkelt bit.

SLC-minne tåler mange overskrivninger, men er kostbart – og er derfor nesten bare å finne i SSD-er ment for servere. For privatmarkedet har vi derfor fått MLC og TLC. Førstnevnte (multi level cell) har to bit i en celle, noe som betyr at det er rimeligere å produsere høyere kapasiteter, men på bekostning av forventet levetid.

TLC (triple level cell) har logisk nok tre bit per minnecelle. Disse gir igjen enda rimeligere minne, men levetiden kan raskere bli et problem dersom det skrives mye til disken. TLC blir noen ganger omtalt som «3-bit MLC», noe som bare er forvirrende.

Teknologien har blitt forbedret over årene, så nyere SSD-er med TLC kan by på langt bedre levetid enn de tidlige modellene.

Den forventede levetiden til en slik SSD er oppgitt som en garantid i år og TBW (total bytes written) – hva enn som kommer først. Altså, skal du skrive spesielt mye til SSD-en, vil denne begrensningen trolig slå inn før fem eller ti år er omme.

Men da snakker vi om svært mye data. For eksempel vil 100 TB over fem år bety at du skal kunne skrive nesten 55 GB til disken hver bidige dag – og det er langt mer enn det en SSD vil oppleve under vanlig, normal bruk.

Selve garantitiden er heller ikke så veldig nøye, da vi ifølge forbrukerkjøpsloven i praksis vil ha fem års reklamasjonsfrist på disse SSD-ene.

MTTF (mean time to failure) er et annet tall som sier noe om produsentens forventninger til kvalitet. Her trenger du heller ikke å være spesielt engstelig, med tanke på at ett år ikke har mer enn 8760 timer.

Vi begynner med testprogrammet ATTO, hvor vi får en god pekepinn på maksimal overføringsytelse under de mest optimale forhold. Ifølge Toshiba skal TR200 klare opptil 540 MB/s under skriving og 555 MB/s under lesing, men når ikke helt opp til de tallene.

Lesehastigheten er dog såpass nærme at vi kan si det er godkjent.

Anvil's Storage Utilities gjør flere målinger og serverer en totalsum basert på lesing og skriving av forskjellige typer og størrelser data. Blant SATA-diskene er det ikke de største forskjellene, men totalt sett er det to disker som skiller seg ut. I positiv retning: PCIe-modellen Intel 600p, mens vårt testobjekt Toshiba TR200 tar en klar sisteplass.

Ønsker du å se de nøyaktige resultatene med IOPS og responstider finner du disse her.

PCMark 8s Storage Test følger et lese- og skrivemønster som er typisk for kjøring av et par spill, kontorprogrammer fra Microsoft og kreative programmer fra Adobe. Således kan vi også få et inntrykk av hva slags forskjeller vi kan forvente under kjøring av «vanlige» applikasjoner.

Resultatene er oppgitt i sekunder, og lavere resultat er bedre. Altså, jo kjappere SSD, jo fortere blir den ferdig med jobben. Som du kan se må vi kjøre ganske tunge jobber over lang tid for å kunne snakke om skikkelig merkbare forskjeller.

Men i den grad noen disk skiller seg ut i dette selskapet er det nettopp TR200, som konsekvent er den svakeste i feltet.

Mer om PCMark 8 og Storage-testen finner du via FutureMarks hjemmesider.

Den totale poengsummen er beregnet ut av resultatet av de enkelte testene. Det gjenspeiles altså at det er ganske liten forskjell mellom disse SATA-SSD-ene under vanlig, praktisk PC-bruk. Likevel ser vi et lite, men distinkt hakk ned til Toshiba TR200.

PCMark 8 Storage Test kalkulerer også båndbredden, og her ser vi større forskjeller.

Båndbreddetallet blir kalkulert ut av hvor mange byte som blir lest og skrevet delt på hvor mye tid kontrolleren har minst én oppgave i køen. Med andre ord vil båndbredderesultatet bli høyere når disken er mer effektiv med å få unna lese-/skriveoppgaver som køer seg opp.

Her får vi den samme rekkefølgen som i foregående test. Det er ikke gode nyheter for Toshibas kandidat.

I denne forholdsvis primitive testen lager vi en kopi av en mappe med ti ISO-filer på til sammen 30,9 GB. Dette skjer internt på disken som testes, og vil si disse 30,9 gigabytene skal leses fra og skrives til testobjektet samtidig. Her får vi 50/50 prosent lesing og skriving.

Denne operasjonen vil vi naturligvis ha unna så fort som mulig. Ger ser vi nok en gang klare forskjeller, og nok en gang viser Toshibaen at den er den svakeste SSD-en i dette selskapet.

Vi avslutter med å forklare noen aktuelle forkortelser.

SATA: Serial ATA er både en teknologisk grensesnittstandard og en fysisk standard med egen kontakt og strømplugg. De siste femten årene har harddisker og optiske drev til vanlige PC-er i hovedsak benyttet seg av SATA til å kommunisere med hovedkortet.

SATA-hastigheten økte frem til omtrent 2010, og har stått stille siden. Gjeldende standard er SATA 6 Gbit/s eller SATA III.

PCIe: PCI Express (PCIe) er den samme databusstandarden som brukes mellom grafikkortet ditt og hovedkortet. Moderne PCIe har langt mer båndbredde å gå på enn SATA 6 Gbit/s, og er en av grunnene til at dette grensesnittet har overtatt for de raskere SSD-ene.

M.2: En fysisk standard for interne tilleggskort. Standarden tillater kort med forskjellig størrelse, både i lengde, bredde og til dels høyde. SSD-er i M.2-formatet er normalt sett i størrelsen 2280 eller 2260, som betyr en bredde på 22 millimeter og en lengde på henholdsvis 80 og 60 millimeter – men de kan også være kortere eller lengre.

Uansett er det utvilsomt 2280 som er aller mest populært, og det betyr at disse «SSD-pinnene» ikke er mye større enn en pakke tyggegummi. Og da snakker vi om en veldig tynn pakke.

En M.2-SSD kan benytte seg av enten PCIe- eller SATA-grensesnittet.

NVMe: Mye av eksisterende diskteknologi med drivere og spesifikasjoner kommer fra «gamle dager», da snurredisker og SATA var normen. NVMe eller NVM Express (bokstavene NVM kommer fra Non-Volatile Memory) er enkelt og greit en diskspesifikasjon lagd spesielt for SSD-er koblet til over PCI Express.

Det er verdt å merke seg at NVMe må støttes av datamaskinens BIOS/UEFI dersom den skal starte opp fra en slik disk. De fleste nyere PC-er har dette, men det finnes også eldre hovedkort som mangler slik støtte. Da må SSD-en normalt sett brukes som sekundærdisk.

5

Middelmådig

Toshiba OCZ TR200 960GB

annonse

Sjekk laveste pris på Prisjakt

5

Middelmådig

Med mindre du får den veldig billig, er det ingen gode grunner til å velge Toshiba TR200.

Les også

Samsung 860 Pro

24. feb. 2018

Samsung 860 Evo

23. jan. 2018