Sony Ericsson Xperia X2

Audun M Solheim

3. mars 2010, 12:00

Lagre artikkel

Sony Ericsson har en lang historie med profftelefoner. I perioder har Sony Ericsson vært helt i teten med teknologisk overlegne telefoner. Dersom du har vært med en stund husker du kanskje en klassiker som P800. Denne hevet øyenbryn over det ganske land den gang trykkskjermer langt fra var noen selvfølge.

Noe annet Sony Ericsson også nærmest har en tradisjon for, er forsinkelser i leveringen av profftelefonene sine. For enkelte av P-seriemodellene var det nærmest parodisk, med levering ett år etter det som opprinnelig var planlagt.

Dette førte blant annet til at Sony Ericsson i en periode var ute av stand til å levere profftelefoner, de hadde nemlig kuttet ut produksjonen av forrige modell i den tro at den nye modellen snart var klar for produksjon.

Tidligere kjørte Sony Ericsson sitt eget operativsystem, UIQ, på profftelefonene sine. På den tidligere nevnte P800 sin tid var UIQ langt fremme, men etterhvert som tidens tann satte sine spor klarte ikke Sony Ericsson å holde tritt med utviklingen, og UIQ ble til slutt lagt dødt.

P-serien er gammelt nytt, og nå er det Xperia som gjelder. For halvannet år siden ble første modell, Xperia X1 lansert.

Vi roste Xperia X1 opp i skyene som den fullverdige profftelefonen den var da vi testet den høsten 2008.

Les om den første Xperia her

Det kan kanskje høres ut som bilmodeller fra fabrikanten BMW, men det er altså profftelefonene til Sony Ericsson det er snakk om.

Denne gang er det modellen X2 som har havnet på testbenken. X2, som er det foreløpig siste tilskuddet i Xperia-familien, er ingen rykende fersk modell.

Også denne gang var modellen forsinket ut i butikk. Det kan virke som det er markedsavdelingen og ikke ingeniørene hos Sony Ericsson som setter lanseringsdatoer.

Nå er ikke dette noe unikt for Sony Ericsson, fra andre produsenter ser vi ofte at modeller blir forsinket, og gjerne mer forsinket jo mer avanserte de er.

Der hvor Xperia X1 var en solid og velbygget telefon, går X2 enda et hakk videre.

En ting er at vekten har økt ytterligere til 155 gram, men Sony Ericsson har lyktes utsedvanlig godt i utformingen av X2.

Det litt firkantede utseendet til X1 er historie, og X2 er god å holde i med sine rundere kanter. I tillegg er størrelsen et utmerket kompromiss mellom funksjonalitet og mobilitet.Som før skyves tastaturet ut på siden med en tillitvekkende skyvemekanisme, mens fronten på telefonen for en stor del er dekket av skjermen. Her oser det profftelefon lang vei, og kvalitetsfølelsen er på topp. Tilbake til bilverdenen kan vi godt si at X2 fremstår som en velbygget BMW snarere enn en skranglete Hyundai.

Ikke overraskende var det første vi tenkte når vi fikk en X2 i hånden at her har Sony Ericsson muligens lagt gullegget.

Dessverre gikk det ikke lenge før vi fant ut at det eneste Sony Ericsson har lagt her havnet på leggen. Avanserte telefoner bruker gjerne lang tid på å starte opp, men når du rekker å både sette på kaffen, drikke den opp og kjøre igjennom oppvaskmaskinen før PIN-koden er registrert, forbeholder vi oss retten til litt lett surmuling.

Som et eksempel kan vi ta nettopp PIN-koden. Om du skulle ha blitt noe utålmodig og begynner å skrive inn PIN-koden når skjermbildet for dette dukker opp, blir du kanskje forvirret når det ikke dukker opp noe på skjermen. Istedenfor å trykke flere ganger på første tall, er det bare å ta det helt med ro og vente på at det du har tastet inn på tastaturet omsider skal dukke opp på skjermen.

Treghet kan man til en viss grad venne seg til, men knotete menyer er det verre å innfinne seg med. På kontoen for ulogiske menyvalg kan vi trekke frem hva som skjer hvis du trykker to ganger på ringe-tasten. Normalt vil du da ringe sistemann i anropsloggen, men her er det heller tilfeldig hva som skjer, nærmere bestemt avgjort av om du sist var inne i kontaktlisten, hadde oppe tastaturet eller var i anropsloggen.

Vel inne i menyene legger du merke til at Sony Ericsson stiller med flere forskjellige temaer, eller paneler som det heter i Xperia-verdenen.

Noen av disse er riktig så fargerike, enten i direkte eller overført betydning. Blant annet så har du et Sim City-lignende skall for startskjermen, samt et panel som direkte oversatt er kalt flisbølger. Navnet skjemmer ingen, og her kan du la deg imponere av spenstige effekter.

Selvsagt har du også et par mer tradisjonelle temaer, blant annet en klassisk Windows Mobile-startskjerm hvor du også ser aktuelle kalenderoppføringer direkte på forsiden. Vi hadde nok foretrukket at Sony Ericsson hadde brukt litt mer tid på brukervennlighet og stabilitet, og heller kuttet litt ned på antall ansatte i eyecandy-avdelingen.

Imidlertid hjelper det lite med fete effekter når brukervennligheten uteblir. Det største problemet er at maskinvaren rett og slett ikke henger med. Ting tar tid, eller så reagerer telefonen ikke i det hele tatt. Barnesykdommer i førproduksjonseksemplarer er vi vant med, men dette er en modell som har vært på markedet en stund allerede. Det er derfor desto mer skuffende at X2 henger seg og krever at vi må ut med batteriet støtt og stadig. Vi trøster oss med at det heldigvis er lang tid mellom hver gang vi tester så uferdige telefoner som dette.

Den ferdige X2 virker i det hele tatt som en betaversjon enn noe du betaler full pris for i butikken. Hva vet vi, kanskje har Sony Ericsson hatt et stort press om å få levert telefonen nogenlunde i tide slik at hensynet om at telefonen faktisk skal virke skikkelig har måttet vike.

Når du går videre fra startsiden og inn i hovedmenyen, ser du med en gang at dette er Windows Mobile. Menyene er kjente, og for mange sikkert også kjære.

At Sony Ericsson har laget telefoner en stund, merkes heldigvis. Som ren ringelur fungerer X2 utmerket, og verken lydkvalitet eller dekning vil by på problemer. Vi testet også høyttalende-funksjonen, og her gikk det fint å føre en samtale over høyttaleren.

På plussiden må også skjermen trekkes frem. Selv om den langtfra er gigantisk, er den høyoppløst og skarp. Det eneste som trekker nevneverdig ned er betjeningen. Skjermen er nemlig av den gammeldagse typen som reagerer på trykk, noe som bidrar at betjeningen kan bli litt knotete hvis du ikke ønsker å dra frem den medfølgende pennen.

Tastaturet gir også et positivt inntrykk, og hører med til de bedre i klassen. Vårt testeksemplar hadde ikke norske bokstaver, noe som ble mildt sagt tungvindt, men kjøper du et norsk eksemplar kan du taste i vei uten å se deg tilbake. I tillegg til fulltastaturet har du fire taster under skjermen for mye brukte oppgaver som å ringe og legge på. I tillegg har du en optisk styreflate istedenfor tradisjonelle piltaster. Tastene under skjermen overbeviser ikke like mye som fulltastaturet, til det er responsen for dårlig.

Salgspakken er brukbart innholdsrik. Blant annet får du et minnekort med 4 GB minne, samt en kabel for å koble X2 til en TV eller annen skjerm ved vanlig videoinngang.

Det som følger med i pakken er: 

• Telefon
• Batteri
• Brukerveiledning
• Lader
• Datakabel
• Hodesett med 3,5 mm minijack-plugg
• Micro SD innekort på 4GB
• TV-ut-kabel

Du kan lade X2 en Micro USB-datakabel, i det minste om du ønsker dette selv. Du kan nemlig hake av i menyene om du vil at telefonen skal lade via datakabelen eller ikke.

For en profftelefon som X2 er det viktig med skikkelige spesifikasjoner for å lykkes. Som tidligere nevnt har profftelefonene til Sony Ericsson ofte ligget langt fremme teknologisk når de først har kommet på markedet.

X2 svikter ikke på teknologifronten hva gjelder funksjonalitet. Kanskje mangler de fete, unike funksjonene, men det meste av tilgjengelig teknologi er på plass.

Surfing på nett og nedlasting av e-post skjer med høyest tilgjengelig hastighet, enten du har Super 3G-dekning eller ei. Selvsagt kan du også koble deg på trådløse nettverk der hvor det er tilgjenglig.

For lokal, trådløs tilkobling brukes Bluetooth. Du kan også koble til trådløse stereo hodetelefoner via Bluetooth.

Dersom du er flink med spesifikasjoner, har du kanskje gjort deg opp en formening om hvorfor X2 oppleves som treg allerede. Prossesoren til X2 er nemlig den samme som sitter i forgjengeren X1, en prossesor fra Qualcomm som kjører på 528 MHz.

Klokkehastigheten i seg selv er egentlig ikke spesielt interessant for den jevne sluttbruker, det er selvsagt om telefonen er rask eller treg i praksis som teller. Det er allikevel vanligvis et dårlig tegn at prossesoren er den samme som i forgjengeren som kom på markedet for halvannet år siden når operativsystemet og brukergrensesnittet har blitt mer ressurskrevende.

Minnet er i samme båt, arbeidsminnet på 256 MB er uendret fra forrige modell.

Paradoksalt nok kan vi si at selv om X2 virker som en betaversjon, så er maskinvaren tilsynelatende allerede utdatert.

Når vi er inne på tekniske spesifikasjoner kan vi også nevne at Windows Mobile 6.5 i likhet med 6.1 (som X1 kjører) også er basert på CE 5-kjernen. Hovedforskjellene ligger i forbedret brukergrensesnitt i deler av menyene, så det er først når Windows Phone 7 dukker opp at vi får se store forbedringer under panseret.

Med Windows Mobile som operativsystem har X2 nærmest selvsagt alt du kan tenke deg av funksjonalitet. Innstilllingsmulighetene er står ikke tilbake for noen, og det finnes også et stort utvalg av programmer som kan lastes ned og installeres - selv om tilgjengligheten foreløpig ikke er like god som for Android eller Iphone.

Kalenderen kunne godt trengt en oppfriskning. Grensesnittet kan i beste fall sies å være traust, og finnes det mange langt mer oversiktlige og brukervennlige løsninger.

Funksjonaliteten i seg selv er det lite å si på. Her finner du blant annet fullversjon av Office Mobile. Det betyr at du kan opprette, redigere og ikke minst vise dokumenter i vanlige formater som Word, Excel og Powerpoint.

Om du vil bruke X2 til å vise frem Powerpoint-presentasjonene dine er en annen sak. Når det tar ti sekunder å bytte lysbilde er det bare å smøre seg med tålmodighet.

Noen og enhver har kanskje gått seg vill i funksjonene i Word eller Excel. I så måte hjelper GPS-en til X2 lite. For å finne veien fra A til B er den derimot et brukbart bidrag. Som navigasjonsprogramvare må du nøye deg med Google Maps. For å finne ut hvor du er og se hvor du holder dette i lange baner, selv om du fikk får skikkelig stemmebasert, steg-for-steg navigasjon. Selv om GPS-en er en såkalt A-GPS, var ikke nøyaktigheten mer enn middels, og vi har testet GPS-er med langt bedre nøyaktighet i bilen enn det X2 kunne skilte med.

Batteriet til X2 har vi lite å utsette på. To til tre døgn mellom hver opplading må sies å være godkjent for en profftelefon. Dette inkluderer både surfing og jevnlig synkronisering av e-post mot Exchange, i tillegg til vanlige samtaler og tekstmeldinger. Det eneste som er dumt med batteriet er at vi måtte ta det ut titt og ofte når telefonen låste seg.

Tiden når du måtte velge mellom jobb eller moro er definitivt forbi. Kjøpte du en profftelefon for noen år siden var det nesten så du forventet en grå og kjedelig telefon.

Dagens mobilkjøpere er langt mer kresne, og de som kjøper de proffeste telefonene vil gjerne har full pakke med multimediafunksjoner også.

På papiret ser X2 lovende ut. Musikkelskere vil umiddelbart legge merke til minijack-utgangen. Dette er nesten standard i dag, spesielt på litt dyrere telefoner, men det er uansett et pluss at du kan koble til egne hodetelefoner uten klumsete overganger.

Musikkspilleren ser forøvrig bra ut med et oppfrisket utseende, men funksjonaliteten er nokså grunnleggende. Skal du ha en Sony Ericsson-telefon med den optimale musikkopplevelsen er det fortsatt Walkman-modellene som gjelder.

Det viktigste, nemlig lydkvaliteten, er det heldigvis ikke noe å si på. De medfølgende hodetelefonene gir brukbar lyd med fyldig bass. Hodetelefonene er forøvrig av den "gammeldagse" typen som ikke sitter inne i øret.

Det hjelper lite å være overlegen på papiret hvis virkeligheten ikke stemmer overens. X2 har støtte for å spille Divx, men i praksis fungerer dette dårlig. X2 klarer rett og slett ikke å henge med, og å se film på mobilen blir derfor en hakkete opplevelse.

Som vanlig på Windows-telefoner finner du et par klassikere på spill-fronten. Kabal kjenner de fleste til, og også Bubble Breaker er kjent for de fleste som har trykket på en Windows-telefon.

I tillegg har Sony Ericsson lagt inn et par mer spenstige spill, nærmere bestemt Experiment 13 og Xtrakt. Sistnevnte er et motorsykkelspill hvor du styrer med telefonens bevegelsessensor. Experiment 13 er på sin side et klassisk spill i Super Mario-sjangeren. Begge de sistnevnte spill har selvsagt grafikk som går langt utenpå det Kabal kan hoste opp med.

Et par tegn på at det har gått litt fort i svingene finnes i kategorien multimedia. Blant annet er det et VGA-kamera på forsiden av telefone, men det kan ikke brukes til videosamtale. På samme måte har du ingen FM-radio. Rettere sagt, X2 har FM-radio, men du får ikke brukt den. Radioen og forhåpentligvis videosamtalefunksjonaliteten skal bli tilgjengelig i en senere software-oppdatering.

Windows Mobile er ikke ensbetydende med godt kamera. Tvert i mot har utvalget at Windows-telefoner med godt kamera vært mangelvare.

I så måte er X2 et positivt bekjentskap. Kameraoppløsningen er på 8 megapiksler, noe som borger for at Sony Ericsson har tatt kameradelen alvorlig.

X2 er ikke best i klassen sammenlignet med andre 8 megapikslers mobilekameraer, men bildekvaliteten er utmerket med skikkelige farger i godt lys. Innendørs vil belysningen avgjøre mye av resultatet.

Videoopptak tas med en oppløsning på 800 x 480 piksler. Dette er nok til å gi potensielt meget bra videoopptak, men igjen holder det ikke helt til mål. Kvaliteten er under pari oppløsningen tatt i betraktning, og antall bilder per sekund er ikke i nærheten av de lovede 30.

Det er som regel mye blest rundt profftelefonene til Sony Ericsson, og Xperia X2 er intet unntak. Både trofaste Sony Ericsson-fans og andre har ventet i spenning på hva Sony Ericssons nyeste toppmodell har å by på.

I likhet med forgjengeren X1 er X2 en Windows Mobile-telefon, denne gangen i versjon 6.5.

Xperia X2 gir et usedvanlig godt førsteinntrykk. En vekt godt over gjennomsnittet, topp byggekvalitet og en nær perfekt kombinasjon av form og funksjon gjør at X2 får frem smilet når du pakker den opp av esken.

En høyoppløst skjerm og et utskyvbart tastatur er med å å gjøre utformingen komplett. Tastaturet er blant de beste på denne størrelsen, mens skjermen er mer blanda drops. Skjermen i seg selv er skarp og fin, men ikke like suveren å betjene.

Skjermen er nemlig av den restitive typen, det vil si at den reagerer på trykk og ikke berøring. Kombinert med at enkelte menyvalg er gjemt bak minimale ikoner gjør dette at den medfølgende pekepennen blir flittig brukt, og du får ikke den flytende brukeropplevelsen som de beste berøringsskjermene gir.

Dessverre holder ikke det gode førsteinntrykket seg særlig lenge. Allerede når du skrur på X2 merker du at dette er trege saker. Vi forventer at en smarttelefon er litt tregere på avtrekkeren enn en enkel variant, noe vi blant annet har trukket frem i testen av forgjengeren X1, som fikk topp skussmål.

At telefonen ikke skal reagere i det hele tatt, eller at det skal ta flere sekunder å få avsluttet en samtale, er imidlertid for dårlig. I det hele tatt virker det som Sony Ericsson har sendt ut et uferdig betaprodukt til butikkene.

Til Sony Ericssons forsvar skal det sies at det skal være forbedringer på vei i form av software-oppdateringer. Allikevel, når man begynner å snakke om ikke bare hvilke forbedringer som kommer i neste software-versjon, men også hva som kommer i versjonen etter, så er det et tegn på at X2 bør gå i retur til Sony Ericsson inntil produktet er ferdig.

Ekstra synd er dette siden X2 har mye bra funksjonalitet. Kjapp dataoverføring, A-GPS, skikkelige proffunksjoner og et meget godt kamera blir skuslet vekk av en elendig brukeropplevelse. Inntrykket av en halvveis telefon forsterkes av at telefonen støtter Divx uten å klare å spille det av skikkelig, en FM-radio som finnes men ikke kan brukes før i senere softwareversjoner og et kamera for videosamtaler som ikke er aktivert.

Skal du ha en profftelefon med utskiftbart tastatur nå ville vi mye heller valgt for eksempel Nokia 97 Mini. Klarer du deg uten fysisk tastatur kan du kikke på råtassen HTC HD2, eller noen av de nye Android-telefonene. Vi gleder oss også til Sony Ericssons Android-baserte X10 dukker opp i butikkhyllene.

Det er lenge siden vi har pakket opp en telefon som vi har likt så godt ved første øyekast som Xperia X2. Dessverre er det også lenge siden vi har brukt en telefon som har irritert oss så grundig som X2.

Sony Ericsson har endel gode ideer som kommer frem blant annet i de såkalte panelene. Du kan sette opp telefonen med spenstige startsider, men når ikke brukervennligheten og funksjonaliteten er slik du forventer blir det ganske klamt. Vi ser ikke bort fra at Sony Ericsson varter opp med en suveren profftelefon om en generasjon eller to, og kanskje vil X2 fremstå som en kjempetelefon til sommeren når de fleste feilene forhåpentligvis er luket vekk.

I mellomtiden, med mindre du er interessert i å betale full pris for å være forsøkskanin for Sony Ericsson, styr unna!