Ubuntu 7.04

Introduksjon

GNU/Linux har helt siden starten levd i skyggen av Windows som skrivebordsoperativsystem. De av oss som har våget seg utpå og prøvd ulike Linux-varianter opp igjennom tidene vet hvor frustrerende det kan være å få satt opp et komplett Linux-system.

I 2004 stiftet Mark Shuttleworth -- en milliardær fra Sør-Afrika som også ble verdens andre romturist -- selskapet Canonical. Med Shuttleworths penger sponset Canonical oppstarten av den nye Linux-distribusjonen Ubuntu. Navnet Ubuntu kommer fra en etisk ideologi, hvor en av oversettelsene er "jeg er den jeg er på grunn hva alle er." Tankegangen bak Ubuntu er at alt skal være så enkelt som mulig.

Ubuntu ble en massiv suksess, og er for øyeblikket den store kometen på Linux-himmelen. Vi skal ta en grundig gjennomgang av den aller siste versjonen, som ble sluppet på torsdag, og fortelle deg akkurat hva vi mener. Vi kommer til å sammenligne med både Windows Vista, Windows XP og forrige versjon av Ubuntu.

Installasjon

For å installere Ubuntu, laster du ned et brennbart CD-image fra nettsidene. Denne kan du brenne til CD med en hel rekke forskjellige brenneprogrammer. Om du er usikker på hvordan du gjør dette, kan du også bestille en offisiell CD i posten, noe som tar 6-8 uker (men de aller fleste som bestiller får dem innen 4 uker). Da er det bare å sette inn CD-en og starte maskinen på nytt.

Installasjonen er nettopp startet fra LiveCD-en.

Ubuntu leveres som en såkalt LiveCD, som betyr at når du starter datamaskinen med CD-en i, vil operativsystemet starte direkte fra CD-en. Du kan dermed prøve ut Ubuntu før du eventuelt bestemmer deg for å installere. Når du er klar til å installere dobbeltklikker du bare på "Install"-ikonet på skrivebordet, og selve installasjonsprogrammet starter. Når man kjører Ubuntu fra CD-en vil man merke at ting går sakte, men dette er ikke nødvendigvis et tegn på at systemet vil gå sakte når man installerer det. Alle menyer er også på engelsk når man starter LiveCDen. Det kan man endre i kontrollpanelet, og man får spørsmål om språk når man starter installasjonen.

Installasjonen er relativt enkel om man er stødig på begreper, og er på alle måter den enkleste operativsysteminstallasjonen undertegnede har vært igjennom på lenge. Både Windows Vista og Windows XP trenger en driverdiskett for å finne systemstasjonen på testmaskinen; Ubuntu fant den med en gang. Man kan velge om Ubuntu skal ta seg helt av partisjoneringen, eller man kan velge en harddisk som Ubuntu formaterer og setter opp for deg. Til slutt finnes det et alternativ for avansert partisjonering om man skulle ønske det.

Ubuntu kan hente innstillinger fra tidligere Windows- og Ubuntu-installasjoner

Siden Ubuntu 6.10 lå på maskinen fra før, fikk jeg spørsmål om jeg ville importere mine brukere og innstillinger derfra; jeg valgte å ikke gjøre det, siden jeg ville ha et renest mulig system når jeg gjennomførte testen. Denne overføringsguiden vil også kunne hente data fra Windows-installasjoner.

Også til den imponerende biten; fra jeg hadde brent installasjons-CD-en frem til systemet var installert på harddisken tok 30 minutter. Det inkluderer tiden jeg brukte til å ta skjermbilder av installasjonsprosessen.

Oppsett

Windows-brukere er kjent med at så snart selve installasjonen av operativsystemet er over, så må man installere drivere. I Linux er det bare unntakstilfeller der dette er tilfellet, siden Ubuntu blir levert sammen med drivere for det aller meste av maskinvare du måtte ha. Et av unntakstilfellene har vært skjermkortdrivere.

Grunnen kan virke litt komplisert om du ikke kjenner til fri programvare-miljøet. Det er mye som må oppfylles før noe kan kalle seg fri programvare, og en av de viktigste tingene er at kildekoden er åpen. Siden de aller fleste Linux-distribusjoner kaller seg fri programvare, vegrer de seg veldig for å inkludere programvare som ikke leveres med kildekode; inkludert drivere. Nettopp dette har gjort at du i tidligere versjoner av Ubuntu har måttet laste ned og installere driverne manuelt; en prosedyre som gjerne har involvert skriving av lange kommandoer. Ikke akkurat så enkelt som det er mulig å gjøre det. På Ubuntu 6.10 brukte undertegnede en halv dag på å få driverne til mitt skjermkort til å fungere skikkelig.

Det er enkelt å installere skjermkortdriverne.

I Ubuntu 7.04 er dette derimot mye enklere. Et program kalt "Håndtering av ufrie drivere" lister opp maskinvare i din maskin som kan ha nytte av slike drivere. På min maskin var dette kun skjermkortet, men trådløse nettverkskort er en annen kandidat her. Etter å ha slått på nVidia-driveren var det bare å starte på nytt, og skjermkortet fungerte. Siden jeg har et toskjermsoppsett, krevde det litt konfigurering i nvidia-settings for å få begge skjermene til å fungere, et program som er spesifikt for disse driverne. Alt ble satt opp uten å ha åpnet et eneste konsollvindu, og det tok få minutter.

Codec

Et tilsvarende dilemma har oppstått med flere multimediecodecs. Blant annet er ikke codec som MP3 fri programvare, og de leveres derfor ikke sammen med systemet. Ved å slå på de såkalte "multiverse"-programkildene, kan man hente og installere også disse codecene på en enkel måte. Problemet er å vite hva man trenger, og den eneste måten å finne det ut på er ved å vite det på forhånd (eller søke frenetisk på Google). For å spare deg litt tid; pakkene du trenger er "GStreamer extra plugins", "GStreamer ffmpeg video plugin", "GStreamer plugins for aac, xvid, mpeg2, faad", og "GStreamer plugins for mms, wavpack, quicktime, musepack." Det slår på alt utenom DVD-avspilling og videoavspilling av enkelte videoformater, deriblant DivX, Windows Media Video og RealMedia. Alle guider på nettet for installere disse siste to pakkene, krever litt kommandolinjemagi, men det er fullt mulig å gjøre det uten å bruke kommandolinjen også. Grunnen til at disse pakkene ikke finnes i Ubuntus pakkebibliotek er på grunn av lisensrestriksjoner.

Slik jeg ser det, burde det vært et valg under installasjonen av systemet hvor du kunne angi om du ønsker å installere ufri programvare i tillegg. Om du velger ja her, ville alle ufrie drivere som gjelder ditt system bli installert, sammen med disse multimediecodecene. Alle jeg kjenner som installerer Ubuntu installerer nemlig dette med en gang Ubuntu er installert. Dagens system er et langt steg i rett retning, men det er fremdeles ikke perfekt, og vi håper det forbedres til neste versjon av Ubuntu. Likevel er det fullt på høyde med hva som finnes i Windows Vista i dag, og du finner drivere for mer maskinvare i Linux enn du gjør i Windows.

Skrivebordsmiljø

Ubuntu bruker Gnome som standard skrivebordsmiljø. Det betyr at Windows-brukere vil føle seg litt utilpass i begynnelsen, men det er fort gjort å venne seg til dette. Øverst på skjermen finner du en verktøy-linje som inneholder Gnome-menyene. Her finner du en programmer-meny lengst til venstre, som gir deg en liste over alle programmene du har installert, sortert etter kategori.

Et nesten-standard Ubuntu-skrivebord med programmer-menyen åpen.

Menyvalg nummer to er Steder, som gir deg tilgang til ulike kataloger på datamaskinen din. Førstevalget her er hjemmemappe, som viser din personlige mappe. I tillegg finnes en mulighet for å koble til nettverksstasjoner her, søking etter filer og eller å kunne bla rundt på datamaskinens filsystem. Det finnes også hurtigstartsikoner på denne verktøylinjen. Som standard finner du Firefox, Evolution og Hjelpesenteret her, men du kan legge til flere etter hvert som du får andre favorittprogrammer.

Lengst til høyre finner du en Power-knapp, som lar deg logge av, slå av datamaskinen eller lignende oppgaver. Til venstre for den finner du en digital klokke og datovisning, som du kan klikke på for å få opp en kalender. Videre til venstre er det indikatorer for nettverk og lydvolum, i tillegg til at enkelte programmer kan minimere til et ikon her, tilsvarende systray i Windows.

Nederst på skjermen finner du linjen med kjørende programmer. Helt til venstre er en "Vis skrivebordet"-knapp, som skjuler alle åpne vinduer. Til høyre er en virtuell skrivebordsskifter og papirkurven.

Ellers er Ubuntu veldig likt Windows på mange måter. Vinduer kan minimeres, maksimeres og lukkes, og knappene er på den samme plassen på vinduet. Ubuntu er derimot mer tilpasningsdyktig, og du kan velge mellom en hel rekke utseender når du er lei av den brune Ubuntu-fargen.

Programpakke

Ubuntu leveres med en solid programpakke som lar deg gjøre de aller vanligste oppgavene en datamaskin brukes til. Som nettleser er Mozilla Firefox installert som standard, og kontorpakken OpenOffice.org finnes også. OpenOffice.org (OOo) er sannsynligvis det beste alternativet til Microsofts Office, og er langt overlegent hva som leveres med en nyinstallert Windows-installasjon.

Bilder

Til bildebehandling finnes flere programmer, en av dem er F-Spot, som lar deg organisere bildene dine i album. Om du har en stor bildesamling, tar importeringen noe tid. F-Spot har støtte for å merke bilder med flere merkelapper, som du senere kan søke i. Bildene blir plassert på en tidslinje etter datostemplingen på bildene; noe som gjør det lett å finne frem.

F-Spot bildebehandling ser på bildene mine.

Et annet av bildebehandlingsprogrammene som er ferdiginstallert er GIMP. GIMP er det beste bilderedigeringsprogrammet som finnes for Linux, og mange mener det kan måle seg med Adobe Photoshop på Mac og Windows. Vi deler ikke den oppfatningen, men GIMP er likevel et særdeles bra alternativ. Microsoft leverer derimot ikke et solid bilderedigeringsprogram sammen med Windows.

Lyd og bilde

5 programmer står til din disposisjon når systemet er nyinstallert. I den norske oversettelsen heter to av disse rett og slett Filmavspiller og Lydinnspilling. Og de gjør nøyaktig det du forventer av dem. Musikkavspilleren Rhythmbox er laget for å organisere og spille musikken din. Rhythmbox er enkel og gir deg god oversikt, og har innebygd støtte for podcaster og nettradioer.

I tillegg finnes to enkle programmer for brenning av lyd-CD-er og kopiering av sanger fra musikk-CD-er. Begge disse er særdeles enkle å forstå.

Spill

Ubuntu 7.04 leveres med en rekke lette skrivebordsspill som sjakk, fire på rad, blackjack, tetris (gnometris), freecell, orm (Nibbles), mahjongg, sudoku og minesveiper. Det finnes også er hel rekke flere.

Noen av de innebygde spillene i Ubuntu.

Alle spillene er såkalte skrivebordsspill, det vil si at de ikke krever en spesielt rask maskin for å kjøre dem. Sudoku er veldig kjekt for dem som har fått dilla på dette amerikanske spillet.

Internett

Med Firefox som standard nettleser er det nok ikke mange som vil savne mye. Ellers finner du Gaim som IM-program, som kan koble seg opp til alle de typer chatte-nettverk du kan tenke deg; AIM, Gadu-Gadu, GroupWise, ICQ, IRC, Jabber (det inkluderer Google Talk), MSN, QQ, Simple og Yahoo IM.

I tillegg leveres Evolution som e-postleser. Evolution ligner litt på Outlook, så her vil de aller fleste kjenne seg igjen.

Pakkesystem

For tidligere Windows-brukere er noe av det mest forvirrende gjerne å finne ut hvordan man finner og installerer programmer. De aller fleste Linux-distribusjoner har sitt eget pakkesystem, som er et system som organiserer og skal gjøre det enkelt å installere programvare som er støttet av distribusjonen. Ubuntu har basert seg på apt, et system som egentlig ble utviklet for Debian.

Installering av programvare er enkelt under Ubuntu.

Apt er basert rundt såkalte repositorier, som er store databaser med programvare. I Ubuntu finnes en rekke slike repositorier, hvor det i hovedsak er fire som er vanlig å bruke, og som systemet støtter fra starten av. Det finnes et repositorie som inneholder programvare som er støttet av Canonical (kalles main) og et repositorie som miljøet rundt Ubuntu opprettholder selv (kalles universe). I tillegg finnes et repositorie med ikke-frie maskinvaredrivere (kalles restricted) og et siste med programvare som har rettslige begrensninger (kalles multiverse). Undertegnede anbefaler at du slår på alle disse.

Du installerer programmer ved å velge Legg til/fjern fra Programmer-menyen. Programmene er lagt i ulike kategorier, og du kan enkelt søke gjennom for å finne programmene du ønsker. Her finnes så mange programmer at du aldri vil få tid til å teste alle. Du finner til og med en Bibel-redigerer; dersom du skulle ønske å hjelpe til med oversettelsen av Bibelen til andre språk!

Når man installerer programvare kan man også velge å kun få opp programvare som er støttet av Ubuntu, eller man kan få opp alle programmene i repositoriene. Noen av programmene i repositoriene er laget for Kubuntu, og om man installerer disse kan man få med særdeles store pakker, slik som hele KDE dersom man forsøker å installere et program laget for det skrivebordsmiljøet.

Skrivebordseffekter

Ubuntu inkluderer i denne versjonen en tilpasset versjon av Compiz som de har kalt skrivebordseffekter. Dette er ikke aktivert som standard, men det er svært lett å aktivere. Vi guidet deg gjennom Beryl, som er et prosjekt som baserte seg på Compiz-koden, for en stund siden her på hardware.no. Skrivebordseffekter er en såkalt teknologiforhåndsvisning, og Ubuntu garanterer ikke at det er helt stabilt.

Med skrivebordseffektene får du hovedsaklig fire effekter på skrivebordet ditt, den du vil merke mest er de såkalte "wobbly windows," eller gelevinduer. Vinduene får en oppførsel som minner litt om gele når du drar i dem og føles svært naturlig når du flytter på vinduer.

Effekt nummer to er den såkalte skrivebordskuben. I Linux har man lenge hatt såkalte virtuelle skrivebord, som du kan flytte vinduer mellom. Du kan dermed ha flere oppsett, på det ene virtuelle skrivebordet kan du jobbe med e-post og websurfing, mens du kan ha et spill på skrivebord nummer to, og musikkavspiller på nummer tre. Men før skrivebordskuben kom, var dette et lite intuitivt prinsipp.

Skrivebordskuben arrangerer dine fire skrivebord som sidene på en tredimensjonal kube. Ved å holde inne Ctrl+Alt og å klikke og dra med musen, kan du se på alle sidene, og velge det skrivebordet du vil ha. Du kan selvsagt også bruke den tradisjonelle skrivebordsvelgeren.

En av skrivebordseffektene ligner på Exposé for Mac.

Den tredje effekten er en Exposé-lignende funksjon. Smell musepeker helt opp i øverste høyre hjørne og klikk en gang. Da blir alle vinduene du har oppe, fra alle skrivebord, stilt opp fint på skjermen. Du kan deretter klikke på den du vil ha skal ha fokus. En genial måte å få oversikt over alle programmene dine på.

Den fjerde og siste effekten vi har lagt merke til, er den nye Alt+Tab-programbytteren. Ved å trykke Alt+Tab og fortsatt holde inne Alt, vil du få se en forhåndsvisning av alle vinduene du blar igjennom over navnet på vinduet. Ikonet til programmet blir også vist, samtidig som det programmet du har valgt blir fremhevet på skjermen.

Konklusjon

Er Ubuntu klart for skrivebordet? Svaret er et helt klart og rungende "kanskje." Det spørs helt på bruksområdet; om du ønsker å spille de siste spillene eller er avhengig av Windows-applikasjoner som ikke finnes for Linux er svaret nei. Men for en teknologiskribent og programmerer som undertegnede, som bruker datamaskinen til å surfe på nettet, skrive programmeringskode og høre på musikk er svaret ja. Og for mange som er ansvarlig for mindre datakyndiges datamaskiner, vil Ubuntu være et godt valg.

Ubuntu 7.04 har fått mange forbedringer, blant disse muligheten til å enkelt installere såkalte ufrie drivere og multimediecodecs, men vi mener at dette ikke er godt nok før dette kan installeres sammen med operativsystemet.

Det har i denne versjonen også blitt enklere å bytte ut Windows, eller å legge inn Ubuntu i tillegg til Windows, takket være et nytt partisjoneringsverktøy som ikke trenger noen innblanding fra brukeren om du vil bruke standardinnstillingene, og en veiviser som importerer data fra en eksisterende Windows-installasjon.

Ubuntu gjør det også med denne versjonen enkelt å ta i bruk 3D-effekter på skrivebordet, noe som tar en del belastning av datamaskinens prosessor, og samtidig tar i bruk grafikk-kortet. Skrivebordseffektene er ikke like imponerende som de som finnes i Beryl, men det er likevel et langt steg fremover.

+ Gratis (og lovlig)
+ Godt utvalg av programmer
+ Bedre støtte for proprietære drivere og codec...

- ...men de er fremdeles ikke enkle nok å installere
- Tidvis dårlig oversettelse til bokmål (den nynorske oversettelsen er elendig)

Les også
XP fortsatt i tet
Les også
Dell selger Ubuntu Linux
annonse