Test

Verdens enkleste mobil å reparere

Fairphone 4 er den første telefonen fra selskapet vi kan anbefale.

Fairphone i høstlige omgivelser.

«Her har man altså tatt sikte på å lage en så rettferdig og miljøvennlig telefon som overhodet mulig, og som navnet antyder er dette andre generasjon.»

Slik startet vår test av Fairphone 2 tilbake i 2016. Nå, fem år senere, kunne vi sagt omtrent det samme – bare at det i dag er fjerde generasjon som ligger foran oss på testbenken. Og i løpet av denne tiden har det skjedd mye, det er helt klart.

Ikke bare for Fairphone; markedet har endret seg betydelig siden den gang. I dag er det en forventning om at telefoner skal ha flere og avanserte kameraer, skjermer med tynne rammer og avrundede hjørner og et lekkert design. Gjerne også ting som hurtiglading, en moderne prosessor og støtte for moderne teknologi som 5G.

Med fare for å avsløre konklusjonen (noe vi uansett gjør rett under her): Fairphone 4 har alt dette. Og hovedgrunnen til at vi ikke kunne anbefale Fairphone 3 i fjor var at den manglet, vel, alt på denne listen.

Fairphone 4 128GB
8
Meget bra
Anbefalt

Fairphone 4 128GB

sitat"Den rettferdige telefonen er nå også en rimelig god telefon, og veldig reparasjonsvennlig."

Fordeler

  • Krysse av
    Lekkert design, betydelig bedre enn forgjengerne
  • Krysse av
    Svært enkel å reparere og ta fra hverandre
  • Krysse av
    Batteriet kan byttes på et blunk uten verktøy
  • Krysse av
    Følger med kvalitets-skrutrekker
  • Krysse av
    God videostabilisering
  • Krysse av
    Skjerm og ladeinngang er superenkelt å bytte
  • Krysse av
    Stereohøyttalere med høyt volum
  • Krysse av
    Skal kunne oppgraderes helt opp til Android 15

Ting å tenke på

  • Bytt
    Kunne hatt mindre rammer rundt skjermen og høyere oppfriskning
  • Bytt
    Burde vært raskere i bruk til prisen
  • Bytt
    Dyrere enn spesifikasjonene skulle tilsi
  • Bytt
    Kameraet sliter med autofokus, dynamikk og hastighet

Fairphone 4 er kort og godt den første telefonen fra den nederlandske produsenten der vi ikke umiddelbart rynket på nesen over designvalg og spesifikasjonsvalg. Og samtidig loves det at telefonen skal være enda enklere og bedre å reparere og bytte deler på enn forrige generasjon. Den lanseres med Android 11, og du loves sågar oppgraderinger helt frem til og med Android 15 (!).

Kan det være at den rettferdige og miljøvennlige telefonen endelig også har blitt en bra telefon?

Fairphone 4 128GB

Fairphone 4 128GB

Det viktigste først: er den enkel å reparere?

Det følger med en skrutrekker av høy kvalitet, av typen Phillips #00. Den har roterbar topp, gummiert grep og magnetisert tupp. Kort og godt en skikkelig god skrutrekker for finelektronikk.

Første generasjon Fairphone var ikke utpreget lett å reparere, men den var bygget på en måte som tillot deg å ta ut batteriet og skjermen enklere enn hos en del konkurrenter. Ja, også var den bygget med mer miljøvennlige og etisk «gode» materialer enn vanlige telefoner. Fairphone 2 var betydelig mer modulær og lett å ta fra hverandre, men var bygget i kun hardplast og hadde mange merkelige design- og spesifikasjonsvalg.

Fairphone 3 og 3+ var rett og slett langt bak mål sett mot resten av telefonindustrien, og til tross for 10/10 hos reparasjonssiden iFixit var den ikke betydelig lettere å reparere enn en hvilken som helst Samsung eller Xiaomi.

Fairphone 4 er i så måte et betydelig steg fremover. Her har Fairphone helt tydelig tatt til seg kritikk og jobbet hardt med designet for å gjøre demonteringen av telefonen både praktisk, estetisk tiltalende og enkel.

Det følger med en Phillips #00-skrutrekker av høy kvalitet, og det er kun denne og ingenting annet du behøver for å demontere hele telefonen. Bakdekselet tas enkelt av via en liten glipe, og deretter får du tilgang til batteriet, SIM-kortet og minnekortet:

Deretter har du tilgang til ett plastdeksel i bunnen, som også inneholder bunnhøyttaleren og vibrasjonsmotoren. Denne tas ut enkelt via seks like lange Phillips #00-skruer. Det er for øvrig ingen lengdeforskjell på noen av skruene i hele telefonen.

I tillegg finner vi to deksler i toppen, merket «1» og «2» for rekkefølgen de skal tas ut i. Under førstnevnte finner vi tre tilkoblingskontakter som sprettes av som lego-brikker, og deretter kan du skru ut alle skruene på det større plastdekselet og enkelt fjerne det. Da følger også de to hovedkameraene med ut. I tillegg kan du fjerne frontkameraet og fronthøyttaleren separat via nye kontakter under:

Til sist er det åtte skruer langs utsiden av telefonen i sort farge, som er skrudd tvers gjennom rammen og ned i skjermpanelet. Ta ut disse, og skjermen kan enkelt sprettes av så lenge du også huker av den baktilkoblede skjermkabelen.

Ja, og til slutt kan også USB Type-C-kontakten i bunnen sprettes ut. Alt dette med én skrutrekker, intet lim du må fjerne eller deler som enkelt kan ødelegges.

Stort enklere enn dette blir det rett og slett ikke.

Det bør nevnes at minnet, lagringen og prosessoren er fastmontert i hovedkortet – og dette kortet er også sikret under Torx Security-skruer. Dette er «hjertet» i telefonen og altså ikke ment å repareres; skaffer du en ny del til denne skaffer du i praksis en helt ny telefon.

Selv om det kanskje høres ut som en ulempe er det nokså forståelig, for slik mobilarkitekturer er bygget opp i dag er det neppe innenfor Fairphones kontroll å lage modulære prosessorer. Vi har derfor forståelse for hvorfor denne delen av telefonen ikke enkelt kan gjøres mer reparasjonsvennlig.

Dette ser jo ut som en ... vanlig telefon?

Ligner litt på iPhone 13, hmm?

Det mest spennende med reparasjonsprosessen over i bakhodet er egentlig at telefonen til tross for dette ser helt dønn vanlig ut. Vanligvis er ikke dette noe vi vil overøse en produsent med lovord for, men i Fairphones tilfelle er det første gang de har produsert en telefon som ikke umiddelbart skriker «hallo, jeg er miljøvennlig, unik og ganske rar».

Ja, baksiden av telefonen virker attpåtil å være designet for å imitere Apples kameradesign i deres nyere telefoner. Det er ikke identisk, men å si at det ikke ligner ville vært å lyve. Og det er slett ikke negativt.

Kameraet er noe forhøyet via en slak opphøyning, og de tre kameramodulene sitter i et trekantmønster. Bakdekselet er gjort i matt og gummiert plast, og møter en anodisert metallramme stramt og pent.

«Finishen» på Fairphone 4 er et betydelig steg opp sett mot tidligere generasjoner. Sømmene er tette og presise, og produksjonskvaliteten generelt langt mer luksuriøs. Den avrundede metallrammen minner oss en del om Samsungs designfilosofi de siste årene, uten at det er en direkte avløper heller. Knappene er presise og gode i bruk.

Vi kunne ønsket oss noe raskere respons fra fingeravtrykksleseren på siden, men den er i det minste pålitelig og lett å bruke. Det merkeligste vi merket oss var at du også må trykke knappen inn for å aktivere leseren, der en del andre telefoner lar deg låse dem opp uten at du faktisk trykker inn noe men simpelthen hviler fingeren over. Dette er mest en tilvenningssak, og kan også være praktisk om du skulle komme borti knappen ved uhell i lommen.

Det er ikke rent sjelden at undertegnedes Samsung har blitt dratt opp av lommen med beskjeden «PIN-kode kreves» fordi fingeravtrykksleseren har blitt feilavlest for mange ganger.

Mer moderne skjerm, men langt fra imponerende

Skjermen kunne gjerne hatt mindre rammer og høyere oppfriskningsrate.

Fairphone 4 kommer med en skjerm utstyrt med 2340 x 1080 piksler, i det noe forhøyede formatet vi har blitt vant med de siste årene. Den har etter sigende HDR-støtte, uten at vi ble spesielt imponert over ytelsen på dette området. Fargene og lysstyrken er jevnt over helt ålreit, selv om vi gjerne skulle sett at sistnevnte var noe høyere i høstsolen. Kontrasten er også betydelig lavere enn i AMOLED-skjermene jeg har blitt bortskjemt med de siste årene.

Men så er det tross alt en IPS LCD-skjerm her, og for reparasjonsvennligheten er nok dét uansett en stor fordel. Slike paneler er svært billige og enkle å produsere, og dermed også mye mer tilgjengelige og rimelige for forbrukeren å bytte. I fremtiden vil nok den samme utviklingen finne sted for OLED, så vi må kanskje bare smøre oss med litt tålmodighet på denne fronten.

Der vi ikke vil smøre oss med noe som helst er på oppfriskningsraten. Den er låst til det tradisjonelle 60 Hz-nivået, og i en verden der selv billige telefoner kan utstyres med 90 og 120 Hz er det et klart savn.

Fingeravtrykksleseren er sideplassert.

I tillegg til en bedre skjerm hadde vi også likt å se tynnere skjermrammer, slik vi har blitt vant til fra resten av markedet. Men vi skal ikke se bort ifra muligheten for at løsningen de har valgt for å kunne enkelt bytte skjermen har påvirket rammene spesifikt, men det føles likevel som noe de kunne endret uten veldig store problemer.

Rammene har i det minste gitt plass til to relativt høylytte og gode stereohøyttalere, noe vi skal rose telefonen for. Disse kan du uten problemer bruke til videotitting eller podkastlytting om annet lydutstyr ikke er tilgjengelig. Dusjbruk bør frarådes, dog, siden det kun er IP54-sertifisering her. Det betyr i praksis at telefonen skal tåle lett vannsprut, men ikke særlig mer.

Jo da, kameraet og ytelsen er litt så som så

Så hva med ytelsesnivået? Fairphone har tross alt utstyrt telefonen med en relativt moderne prosessor med 5G-støtte, og dertil også fra Qualcomm: Snapdragon 750. Dette er en mellomklasseprosessor bygget med en moderne node, med to kraftige og seks svakere kjerner.

FairPhone 4 har betydelig bedre ytelse enn forgjengerne, som rett og slett var for trege for sitt eget beste. Vi vil ikke akkurat kalle den opplevde ytelsen for silkemyk, men det går heller ikke i rykk og napp.

Du slipper å vente på apper, installeringer og innlastinger ved multitasking – og telefonen takler fint mange e-post-kontoer og høy aktivitet over tid.

Batteritiden var også mer enn god nok, og vi greide stort sett ikke å tømme telefonen på en dag. Helt todagers batteritid vil vi nok ikke si at det er, men du kan komme ganske nære. Og i motsetning til alle andre telefoner kan du tross alt bare ta med deg et ekstrabatteri og bytte ved behov.

Hurtiglading har også Fairphone sørget for å inkludere, noe som er gledelig å se. Trådløs lading er det derimot ikke, men det er heller ikke like viktig. Det er greit også å nevne at det ikke følger med noen form for tilbehør, så lader eller lydutstyr må du kjøpe selv. Ja, og hodetelefoninngang er det heller ikke.

Ytelsen er jevnt over grei, og vi vil ikke klage for mye på den. Der vi ønsker å rette en litt mer stiv pekefinger er på kamerafronten.

Baksiden prydes av et kameraoppsett som ser nokså imponerende ut, men som i praksis ikke fungerer like bra som det på papiret skulle tilsi. Både hovedkameraet og vidvinkelkameraet har 48 megapiksler oppløsning, og støttes av et dybdekamera. Hovedkameraet har også optisk bildestabilisering.

Men dette merket vi lite til i praksis. Det er lett å få uskarpe bilder, det er mye støy og dynamikken er generelt skuffende. Kameraappen er også unødvendig treg – en god del tregere enn resten av telefonen. Frontkameraet forteller en nokså lignende historie.

La det være klart: kameraene er betydelig bedre enn i tidligere generasjoner, men så var de da også helt forferdelige i Fairphone 1, 2, 3 og 3+. Den optiske stabiliseringen gir også veldig godt stabiliserte videoopptak, noe telefonen bør få ros for.

Men selve kamerakvaliteten er et godt stykke under det du kan forvente av andre telefoner i samme prisklasse, til tross for den optiske stabiliseringen, høy lyssensitivitet på f/1.6 og høy oppløsning.

Konklusjon – En skikkelig telefon som også er «rettferdig»

Totalt sett er Fairphone 4 rett og slett ganske imponerende, spesielt når du tar i betraktning målet selskapet har satt seg.

Delene i telefonen er hentet fra områder i verden uten barnearbeid. Produsenten gir ekstra lønn til arbeiderne som produserer den. Materialene er miljøvennlige, gjenvunnet fra andre produkter og hele telefonen er laget for å repareres.

Og kanskje aller viktigst: den er nå faktisk ekstremt enkel å reparere.

Samtidig er også byggekvaliteten og designkvaliteten skyhøy sammenlignet med tidligere generasjoner, og helt klart på samme nivå som langt større og mye mer erfarne konkurrenter. Du vil fint kunne vandre rundt på gaten med en Fairphone 4 og føle at du har en «normal» telefon, samtidig som du også vet at et eventuelt katastrofalt møte med brosteinen ikke vil sende deg til en dyr reparasjonsbutikk.

I stedet vil det sende deg til Fairphones egen nettside, der omtrent alle deler i telefonen kan kjøpes. En fullstendig demontering av telefonen tar 5–10 minutter, selv for uerfarne reparatører. Og når du kjøper en telefon som Fairphone er dette tross alt det viktigste.

Vi håper produsenten kan forbedre kameraet via programvareoppdateringer; maskinvaren virker god. Skjermen må oppgraderes for neste generasjon, og burde vært bedre i dagens generasjon også. Ja, også kan man jo si at prisen er litt stiv gitt spesifikasjonene og ytelsen i seg selv. Du betaler i praksis litt ekstra for en telefon du kan eie i lang tid, med god samvittighet og fikse selv.

Og i år synes vi at det er verdt det.

Cat S62 Pro
Ikke lett å reparere, men veldig robust

Cat S62 Pro

fra 7284:-

Hvis du leter etter det mest robuste av det robuste, er Cat S62 Pro, vel, ett av de eneste valgene du har. Men det er faktisk en nokså ålreit telefon også, og om du heller vil ha noe som er ekstremt holdbart så det ikke blir ødelagt i utgangspunktet er dette også en vei å velge. Men det er et helt annet utgangspunkt enn det Fairphone har.

OnePlus Nord 2 128/8 GB

OnePlus Nord 2 128/8 GB

fra 3990:-

Skal du ha mest mulig mobil for pengene, trenger du ikke se lenger enn til OnePlus Nord 2. Her får du super maskinvare, supert kamera og et design som minner mye om toppmodellene. Prisen er dessutenen god del lavere enn for Fairphone 4. Men robust bygget eller reparasjonsvennlig er den neimen ikke.

Samsung Galaxy S20 FE 5G SM-G781B 128GB
Nesten toppmodell fra Samsung

Samsung Galaxy S20 FE 5G SM-G781B 128GB

fra 4890:-

Fra rundt 6000 kroner får du en Samsung som har nesten toppede spesifikasjoner, men kutter i det minst viktige. Telefonen er gjort i plast, og er således litt mer robust enn sine dyrere søsken, men er likevel ikke noen "tanks"-telefon eller utpreget reparasjonsvennlig. Det er det imidlertid få telefoner som er. Og som telefon er S20 FE super.

annonse