Tek.no

Test Sony MDR-1ABT og Sony MDR-1A

Sonys MDR-1A og MDR-1ABT har bass i bøtter og spann

Men, det er heldigvis ikke alt de byr på

Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

«Do you like bass?»

Sony er ingen nykommer på det bærbare lydmarkedet, og det er heller ikke deres snart året gamle hodetelefoner med de småkryptiske navnene MDR-1A (kablet) og MDR-1ABT (trådløst med blåtann), men de har okke som lagt inn en søknad om å bli dine neste «ørevarmere» ved å ta turen til oss for test.

Og test skal de få, for begge har vært godt brukt de siste månedene. Både som generell flukt fra kontorlandskapstøy, men også som erstatter for anlegget hjemme sent på kvelden når en ikke vil ha klagende naboer på døra.

Nå er kanskje sammenligningen med et HiFi-anlegg litt søkt, men poenget er at de rette hodetelefonene bør kunne etterligne følelsen av å dra i gang forsterkeren.

Og det kan faktisk både Sonys kablede og trådløse hodetelefon, for jeg vil si det så kort og greit som mulig: Sonys MDR-hodesett har blitt mine førstevalg når jeg har 30 minutter å dedikere til favorittlåtene mine.

Så, hvorfor bare 30 minutter, spør du.

For å få svar på det går vi rett på lydkvalitet og lydegenskaper.

Bass, bass, bass, men også skikkelig engasjerende

Det første du legger merke til når du tar på deg et av nevnte hodesettene fra Sony, være seg det kablede eller det trådløse, er bassen. Og den vil du legge godt merke til hele veien videre også.

Den er forholdsvis trykkende og nesten alltid der. Du merker den i musikk som du ikke trodde hadde særlig bass fra før, og du får nærmest skallebank i tunge låter hvor du med andre hodesett bare hadde tenkt noe slik som «ja, men her passet det med litt bass».

Spesielt på visse låter innenfor sjangre som house, rap, elektronika og tidvis også rock, kan bassen bli for drøy til å holde ut i lengden. Basstrykket virker dessuten å øke lineært ved oppjustering av volumet.

Når det er sagt kan også bassen virkelig engasjere til rock og rask elektronika, bare en ser bort fra enkeltlåter som sliter deg ut på et par minutter.

Disse musikksjangerene er det lett å dra volumet godt opp til, men etter en halvtime er sjansen stor for at du blir bråmett, og da er eneste løsning ut å dempe volumet eller ta en liten pause.

Denne halvtimen blir imidlertid lett noe du ser frem til, for der vi snakket om at hodetelefonene bør kunne emulere et musikkanlegg, kommmer Sonys kandidater svært nær.

Mens bassen gjør seg godt i små posjoner treffer Sony blink med diskanten og mellomtonen. Vokalene er krystallklare uten å bli skingrende på høyt volum, og detaljene og varmen i det øvre spektrumet er i toppklasse.

Lydbildet til de to hodetelefonene er omtrent identiske, men hva skjer når vi napper ut kabelen fra blåtannsettet?

8
Meget bra

Sony MDR-1A

sitat"Engasjerende og høyoppløst lyd. Pluss på en om du liker mye bass!"
  • Krysse av
    Engasjerende lyd
  • Krysse av
    Klar og fyldig diskant og mellomtone
  • Krysse av
    Lekkert design
  • Krysse av
    Mye for pengene
  • Krysse av
    Gode å bære på hodet
  • Bytt
    Lett å bli «bass-trett»
8
Meget bra

Sony MDR-1ABT

sitat"Engasjerende lyd uten en tråd, men litt basstung og noe klosset navigasjon"
  • Krysse av
    Svært god lyd både med og uten tråd
  • Krysse av
    Klar og fyldig diskant og mellomtone
  • Krysse av
    Lekkert design
  • Krysse av
    Gode å bære på hodet
  • Bytt
    Berøringskontrollen krever trening
  • Bytt
    Lett å bli «bass-trett»
  • Bytt
    Noe dyre