Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestFujifilm FinePix X100S

Vellykket retrohyllest

Ikke la deg lure av utsiden – X100S er stappfull av moderne teknologi.

Byggekvalitet

Introduksjon

Da Fujifilm lanserte X100, tør vi påstå at det var retrofest for alle som noensinne har holdt i et filmbasert, analogt kamera. Endelig hadde en fotoprodusent tatt på seg jobben med å sømløst integrere den moderne teknologien inn i et tidløst design. Dessverre var ikke X100 fri for skavanker, blant annet var det utstyrt med en svært treg autofokus. Ingeniørene til Fujifilm har, på papiret i hvert fall, hørt på tilbakemeldingen til brukerne og kommer nå med X100S.

Jeg og kameraet ble med bestefar på veteranbiltreff i Lærdal. Bussene som var der har aldri sett bedre ut enn nå. Er det samme tilfelle med X100S? Med stadig flere kameraer som tar sikte på å vinne nostalgikernes hjerte, er det verdt å spørre om retromanien for alvor er tilbake. Vi legger X100S under lupen.

Fujifilm FinePix X100S.Foto: Fujifilm

Her ser du hvordan X100S-spesifikasjonene er i sammenligning med noen av konkurrentene:

Fujifilm FinePix X100S Nikon Coolpix A Olympus OM-D E-M5 Sony NEX-6 Sony Cyber-shot DSC-RX1
Oppløsning:16 megapiksler16,2 megapiksler16,1 megapiksler16,1 megapiksler24,3 megapiksler
Brikketype:X-Trans CMOSCMOSLiveMOSCMOSExmor-R CMOS
Brikke- størrelse:APS-C (328,56 mm²)APS-C (366,6 mm²)MicroFourThirds (220 mm²)APS-C (366,6 mm²)Fullformat (855,62 mm²)
Batterikapasitet:330 bilder230 bilder360 bilder360 bilder270 bilder
RAW-støtte:Krysse avKrysse avKrysse avKrysse avKrysse av
Vekt:405 gram299 gram373 gram287 gram453 gram
Pris per dags dato:ca kr 9600,- *Pris ennå ikke oppgittca kr 6955,- ca kr 5820,- ca kr 24000,- *

* = Inkludert kitobjektiv

Sjekk resten av spesifikasjonene til Fujifilm FinePix X100S i prisguiden »

1/1000, ISO 200, f/2. Bestefar i Lærdal. Foto: Anton Ligaarden.

Fysisk

Byggekvaliteten til Fujifilm X100S er det ingenting i veien med. Kameraet er godt bygget, med magnesiumlegering som sørger for et svært solid ytre på X100S. Hvis du setter kameraet på et bord og ser på det, innbiller du deg fort at kameraet veier mer enn det faktisk gjør, mye på grunn av metall-inntrykket som kameraet gir fra seg. Kameraet veier 445 gram og er med det tyngre enn mange andre kameraer i samme klasse, selv om Olympus OM-D E-M5 i hvert fall er et tyngre unntak. Likevel føles det som om X100S skulle veid mer. Det er et veldig godt tegn og vitner om særdeles god byggekvalitet.

De fleste knappene er riktignok av plastikk, men det er det mest vanlige i dagens kameraer. Samtidig var det lite plastknapper i den typen kameraer som X100S helt klart prøver å dra tankene til, blant annet Leica M. Vi har lite å utsette på byggekvaliteten, og når X100S henger på skuldra er vi lite redd for at den skal få seg en trøkk for mye.

Kameraets grep er et resultat av utformingen. Den svært rektangulære formen på X100S bidrar kanskje ikke til det beste grepet, men det fører til gjengjeld at kameraet er veldig kompakt. Kjøper du dette kameraet tror vi at du kommer til å godta at grepet ikke er perfekt fordi du kjøper så mye mer enn bare et kamera. Du kjøper tanken om hvordan et kamera og selve fotograferingssituasjonen skal være.

Foto: Anton Ligaarden.

Bla videre til neste side for å lese om skjerm, batteri og søker »

Skjerm, batteri og lader

Skjerm

I gamle dager var det ikke mye skjerm å se på et kamera, men man kommer ikke utenom det i dag, faktisk er skjermen ofte selve omdreiningspunktet for betjeningen av et kamera. Med Fujifilm X100S får vi ikke lyst til å bruke den. Den er utstyrt med en 2,8 tommers skjerm med 460.000 bildepunkter. Det er dessverre temmelig avleggs og til tider kan det være vanskelig å bruke skjermen til X100S for å vurdere om et bilde er skarpt eller ei.

1/125, ISO 800, f/2. Foto: Anton Ligaarden .

Det er få kameraprodusenter fra Fujifilms klasse og oppover som opererer med så lavoppløselige skjermer for tiden. Hadde de hatt en skjerm av Canon EOS M sitt kaliber (3 tommer med over en million bildepunkter) tør vi ikke tenke på hva slags monster X100S hadde vært. Vi trenger ikke se lenger enn til Fujifilms X-Pro1 med sine 1,2 millioner bildepunkter fordelt på tre tommer for å se et eksempel på at Fujifilm bruker gode skjermer i sine kameraer. Men hvorfor ikke legge såpass kvalitet i X100S også? De burde spandert på seg såpass, tatt prisen til X100S i betraktning.

Fujifilm X100, X-Pro1 og X100S er definitivt et sett med kameraer som ikke er myntet på alle mulige fotografer, og de prøver uten tvil å nå nostalgikerne som ønsker seg tilbake til analoge dager. Det er likevel ikke en unnskyldning for å bruke gårsdagens teknologi.

Bortsett fra den lave oppløsningen fungerer skjermen godt. Til bruk i skarpt motlys er den så bra at vi forventer at den er og byr ikke på noen problemer utenom det vanlige.

Fujifilm FinePix X100S. Foto: Fujifilm

Søker

Selv om skjermen til X100S ikke imponerte oss stort, er søkeren en annen sak. Den er knallgod, en hybrid som lar deg bytte mellom den optiske og elektroniske søkeren. Den optiske søkeren er stor, svært lys og skarp og inkluderer et mye større søkerbilde enn hva som kommer med på bildet, med en hvit linje som indikerer grenseområdene.

Dette er både godt og dårlig, spør du oss. Det blir mye lettere å time trykket på utløseren fordi du lettere kan se når motiver kommer inn i rammen, men på sett og vis blir det også noe mer forvirrende. Det kunne kanskje vært ønskelig at Fujifilm beholdt det store søkerbildet, men sørget for at du som fotograf kun så det samme utsnittet som objektivet så, men slik X100S er konstruert er det vanskelig å få til.

Foto: Anton Ligaarden.

Den optiske søkeren er passiv og ikke koblet til objektivets synsvinkel, slik vi er vant til fra tradisjonelle speilreflekser som Canon 5D Mark III. Det vil blant annet si at du ikke får inntrykk av hva som er i fokus og ikke er det, men du får nødvendig informasjon om eksponering, og lignende i søkeren. Søkerrammen som angir det som blir med på bildet flytter seg i tillegg avhengig av avstand og vinkel til det du tar bilde av. Dersom fokus er kritisk ville vi faktisk brukt den elektroniske søkeren for å være sikker på at resultatet ble som ønsket.

Den elektroniske søkeren har 2,36 million bildepunkter, 100 prosent søkerdekning og den fungerer rett og slett veldig godt. Under testperioden har vi skutt mye video i tillegg til å ta stillbilder og den elektroniske søkeren fungerer utmerket til begge deler. Selv om det er vanskelig å vise virkeligheten på samme krystallklare måte som en optisk søker, har den elektroniske søkeren et par fordeler. For det første får du en mye klarere formening av hvor fokusplanet ligger og hvordan dybdeskarpheten blir. Videre så ser du presist hvordan eksponeringen vil bli med de innstillingene som allerede er valgt. Det er gull verdt, spesielt om du fotograferer i miljøer hvor lysmengden skifter hyppig.

1/1000, ISO 200, f/2. Lærdal i tåke. Foto: Anton Ligaarden.

Med en knapp kan du enkelt bytte mellom optisk og elektronisk søker, og det fungerer veldig godt. For å aktivere søkeren kan du trykke på "view mode"-knappen, som lar det skifte mellom skjerm og søker. Bevegelsesdetektering er også mulig, du kan nemlig angi at kameraet skal aktivere søkeren når øyet kommer i nærheten av søkeren.

Søkeren til X100S er herlig å bruke, og i løpet av testperioden har vi nesten bare lovord å si om den.

Batteri- og minnekortluken til X100S. Foto: Anton Ligaarden.

Batteri og lader

Batteriet til X100S har under CIPA-måling fått et tall på 330 bilder per lading. I løpet av turen min på veteranbusstreff filmet vi minst like mye som vi tok bilder, og derfor var det naturlig at batteriet gikk tomt langt før jeg fikk tatt 330 bilder. Likevel tviler vi ikke på at batteriet er godt for minst så mye og antakelig nær dobbelt så mye ved sparsommelig bruk. Batterikapasiteten vil nok variere en del ut fra om du bruker den optiske søkeren eller den elektroniske søkeren eller skjermen for å ta bilder med, men vi syns batterikapasiteten er temmelig god, tatt kameraets kompakthet i betraktning. Invester i et ekstra batteri, for sikkerhets skyld.

1/125, ISO 800, f/2.

Hvordan fungerer kameraet til videobruk? Heng med til neste side hvor vi kikker nærmere på nettopp dette »

Praktisk bruk

Betjening og ergonomi

Det selve store med Fujifilm X100S er utvilsomt følelsen du får av å bruke kameraet. Som fotojournalist er min største frykt at kameraet skal bli en barriere mellom meg og dem jeg dokumenterer. Med X100S er det noe jeg slipper, med mindre de jeg fotograferer lurer på hvorfor jeg har et så gammelt kamera. Når jeg bruker X100S blir innfallsvinkelen mye mer minimalistisk. Det er vanskelig å sette ord på hvorfor det blir det, selv har jeg nærmest aldri tatt bilder med et analogt kamera, og jeg har heller aldri prosessert film på mørkerommet. Mange jeg studerer med elsker følelsen av film og hvis de fikk samme følelsen av å fotografere som jeg får av X100S, så skjønner jeg det godt.

Selv om X100S føles godt å bruke, må vi samtidig si at det kan være litt keitete å skjønne betjeningen av kameraet med en gang. Du finner fort ut at lukkeren egentlig bare fungerer opp til 1/1000 sekund dersom du skyter på full åpning. Løsningen? Du må aktivere ND-filteret som ligger inne i menyen. Det kan være litt slitsomt innimellom å bytte mellom å bruke ND-filter og ikke når ting skal gå kjapt, men under vår testperiode har det gått helt greit.

Fujifilm FinePix X100S. Foto: Fujifilm

Blenderen justeres raskest mekanisk på objektivet. Lukkertid justerer du på toppen av kameraet, via et eget hjul som angir lukkertiden. ISO er det ikke en egen knapp til, men den er angitt til fn-knappen som gir deg direkte tilgang. Alt i alt går det raskt å justere disse primærinnstillingene. En rekke andre innstillinger kan endres via "Q"-knappen.

En ting som vi selv brukte lang tid på var å skjønne hvordan vi byttet fra optisk søker til elektronisk søker. Skjønt, når du først bruker logikken, skjønner du fort at det er en liten spak til høyre for objektivet som gjør dette lekende lett.

Menysystemet til X100S.

Menysystemet til X100S er temmelig oversiktelig, men vi synes det har noe å gå på. Generelt får X100S deg til å føle deg litt dum, det kan faktisk være verdt å lese brukermanualen. Blant annet fant vi plutselig ut, mot slutten av testperioden, at ISO 100 og ISO 12800-25600 kun kan brukes dersom du skyter i JPEG. I RAW er de bare grået ut. Nå skal vi ikke gå hardt ut mot Fujifilm og hevde at dette er en dum løsning, vi tar vår del av skylden for manglende intuitiv logisk sans, men til tider er X100S noe vanskelig å bruke.

1/4000, ISO 200, f/2. Lukkertiden 1/4000 skal egentlig ikke fungere på vidåpen blender, men her gjorde den det. Foto: Anton Ligaarden.

Hvordan kan så X100S framkalle en utrolig frihetsfølelse når du fotograferer, samtidig som det byr på frustrasjon for innstillingsjungel? X100S er veldig lett å bruke med en gang du får lekt litt rundt med det. Så lenge du finner noen innstillinger som fungerer for deg, og slipper å skifte rundt ofte, byr Fujifilm X100S på en veldig god brukeropplevelse. Nettopp derfor syns vi hjulet for eksponeringskompensasjon oppe til høyre på kameraet fungerer veldig godt, det lar deg konsentrere deg om selve fotograferingsøyeblikket, "The decisive moment", som Henri-Cartier Bresson kalte det. Det er forsåvidt ironisk at vi hyller automatikkfunksjonene til et retroinspirert kamera som er en hyllest til de analoge filmelskerne, jeg ser absolutt den.

Fujifilm FinePix X100S. Foto: Fujifilm

Fokus

Et av de store ankepunktene mot forgjengeren X100, var at autofokusen til tider var svært treg. En firmware-oppdatering fikset opp i en del, men det er fortsatt ikke til å legge skjul på at X100 var preget av treg autofokus. Med X100S virker det som Fujifilm har tatt tilbakemeldingen fra brukerne på alvor, for autofokusen er flere hakk bedre. Likevel, vi har erfart under testperioden at den sliter noe i lavlys-forhold og i sterkt motlys,

Kameraet er utstyrt med et hybrid-autofokussystem. Et fase-detekterende system oppdager motivene og gjør en rask, men upresis fokusering, før det kontrast-detekterende systemet prikker fokus helt inn.

1/500, ISO 200, f/2. Foto: Anton Ligaarden.

Som seg hør og bør har du mulighet til å velge mellom enkeltskuddsfokus og følgefokus, via en knapp på venstre side av kameraet. Du har også mulighet til å aktivere autofokusen via en egen knapp, i stedet for at utløseren er koblet til autofokusen også. Du kan også velge begge løsninger samtidig, om det skulle være noe fornuft i det. Denne fungerer også selv om kameraet står i manuellfokusmodus, og det ble raskt vår foretrukne måte å fokusere på.

En av de mest spennende funksjonene til X100S er bildesplitten - en måte å fokusere på, som går tilbake til tradisjonelle rammesøkerkameraer. Du får opp et eget bilde i søkeren, som endres ettersom du skrur på fokusringen. En herlig måte å fokusere på, rett og slett.

En annen ting som er verdt å nevne er fokusassistansen. Via en knapp ikke langt unna utløseren kan du zoome inn temmelig mye i bildet for å se at fokusen sitter presist. Denne modusen kan du bruke sammen med den elektroniske søkeren og skjermen, men naturligvis ikke med den passive, optiske søkeren. Manuellfokus er også mye lettere enn før, ved at X100S har innebygget fokus peak.

1/1000, ISO 200, f/2. Foto: Anton Ligaarden.

Generelt sett syns vi at autofokusen i X100S er veldig god, men den sliter fortsatt en del med en gang følgefokus er aktivert. Samtidig er ikke X100S akkurat markedsført som noe sportskamera, og Fujifilm forventer nok flere kjøpere som vil bruke kameraet til å ta 1 bilde i sekundet kontra 6.

Fujifilm FinePix X100S. Foto: Fujifilm

Opptakshastighet

Vi måler inn kameraet til omtrent seks bilder i sekundet, og den klarer å holde den hastigheten i omtrent i rett under fem sekunder. 28 JPEG bilder klarer den å ta før bufferet fylles opp. Bufferet er dessverre ganske tregt, for eksempel tok det seks sekunder for kameraet å skrive en RAW + JPEG av beste kvalitet til minnekortet. Riktignok hadde vi ikke verdens raskeste kort, men det hadde en skrivehastighet på 30 MB/s, som ikke burde være et veldig stort hinder.

Hvis du har lukkertid som er raskere enn 1/10 sekund, men lengre enn 1/100 sekund, går hastigheten ned til omtrent tre bilder i sekundet. En annen ting som er verdt å merke seg er at både fokus og eksponering låses til første bildet i hver serie, så vi kan vel trygt si at dette kameraet ikke akkurat er optimalt for actionsekvenser, med mindre timingen din er helt genial.

Video

Fujifilm X100S Shootout from Anton Ligaarden on Vimeo.

Spesifikasjonsmessig er Fujifilm X100S både imponerende og veldig skuffende når det kommer til video. Kameraet filmer i FullHD selvsagt, og du kan ta opp i imponerende 60p og 30p. Dessverre har du ikke muligheten til å velge 25p, men må ta den amerikanske bildefrekvensen NTSC (30 bilder i sekundet) til fordel for vår europeiske standard, PAL (25 bilder i sekundet). Det trenger riktignok ikke å bety allverdens, da flesteparten av de som kjøper X100S neppe har noen tanker om at videofunksjonen skal brukes i profesjonelt øyemed.

Det største problemet til Fujifilm X100S er at vi ikke helt klarer å skjønne hvilke innstillinger den bruker mens vi filmer. Kameraet har et innebygget ND-filter som du kan aktivere, noe som er veldig fint når du filmer. Helst bør lukkertiden under filming være det dobbelte av bildefrekvensen per sekund, noe som betyr enten 1/60 eller 1/125. Mens vi har filmet har vi ikke klart å finne ut om det er ND-filteret som justeres underveis, eller om det også skjer med lukkertiden. Siden vi filmet mye på høylys dag, kan vi ikke skjønne annet enn at også lukkertiden forandres til noe a la 1/500 eller 1/1000 om det er for lyst for ND-filteret alene.

X100S har riktignok et par fine funksjoner som mangler i andre dyrere kameraer. Blant annet har den fokus peaking, som nevnt tidligere. Det gjør det mye lettere å fokusere mens du filmer. I tillegg har kameraet en egen mikrofoninngang som lar deg ta opp bedre lyd enn hva du får ut av den innebyggede stereomikrofonen.

Vi klarte uansett å lage en video med kameraet og en ting som er veldig befriende, er at vi kan bruke den elektroniske søkeren mens vi filmer. Det betyr stødigere materiale på grunn av flere kontaktpunkter mot kroppen. Nå rister du kanskje på hodet og tenker at i videoen er veldig mye av materialet ikke er spesielt godt stabilisert. Det hadde vært enda verre uten søkeren, tenker vi. Og forresten, en annen ting: Hvis du aldri har skjønt hva moire er for noe? Ta en titt på skjorta til mannen til høyre på 01:03. Ikke bra, Fujifilm.

På neste side kikker vi nærmere på optikken »

Optikk

På papiret

Fujifilms X100S er utstyrt med et 23mm Fujinon f/2.0 objektiv, tilsvarende 35 mm brennvidde på et fullformatskamera, og solid bygget. Fujifilm har lang erfaring med det de driver med, og det var ikke små forventninger vi hadde til dette objektivet, for å si det mildt.

35 mm er moderat vidvinkel, og med en blender på f/2.0 er lysstyrken god, men på sett og vis ikke noe mer enn det vi forventer fra et såpass high-end kamera. Et stort pluss i margen for makrofunksjonen, som endrer fokusområdet fra 21 cm til uendelig, til 10 cm til uendelig. Ikke verdens viktigste funksjon, men vi setter pris på alt som gjør objektivet mer anvendelig.

Optisk er objektivet konstruert av åtte elementer i seks grupper, og ett av disse elementene er av asfærisk type. Objektivet har også ni blenderlameller som skal gi en saftig og god bokeh, eller lettere sagt; fin tegning av sirkulære områder ute av fokus.

Foto: Anton Ligaarden.

Skarphet

All optikk er i utgangspunktet laget først og fremst for å gjøre sentrum i bildet skarpt, og det meste av optikk klarer dette sånn noenlunde bra, selv om det også her selvsagt finnes variasjon. Det er imidlertid mye lettere å se kvalitetsforskjeller når man ser på skarpheten i bildets hjørner, hvor optikken er på sitt verste. Uansett hvor i bildet man ser vil også de fleste kompaktkameraer være skarpere på vidåpen blender enn på små blendere, takket være diffraksjon, som på høye blenderverdier langt vil overgå dybdeskarpheten. Dette gjelder imidlertid ikke X100S, som er utstyrt med en APS-C-brikke.

Nedenfor ser du noen eksempelbilder fra X100S når det gjelder skarphet og detaljgjengivelse i senter og hjørnet av bildeflaten.

Full åpning: f/2.0

Utsnitt fra senter, f/2.0.

Senterskarpheten på f/2.0 er ikke dårlig, men det er heller ikke superbra. Vi har sett mye verre. Hjørneskarpheten til X100S er et par hakk dårligere, men heller ikke det er veldig overraskende.

Utsnitt fra hjørne, f/2.0.

f/2.8

Utsnitt fra senter, f/2.8.
Utsnitt fra hjørne, f/2.8.

På f/2.8 er X100S veldig skarp i senter og hjørneskarpheten blir noe bedre, men det er fortsatt noe uklart.

f/4.0

Utsnitt fra senter, f/4.0.
Utsnitt fra hjørne, f/4.

Senterskarpheten blir ikke merkbart bedre på f/4, så det kan tyde på at X100S blir veldig skarp veldig tidlig. Det er positivt. Hjørneskarpheten begynner å henge bedre med i svingene og er ikke langt unna senterskarpheten.

f/5.6

Utsnitt fra senter, f/5.6.
Utsnitt fra hjørne, f/5.6.

På 5.6 syns vi hjørneskarpheten er like høyt oppe, om ikke enda skarpere enn senterområdet av bildet. Er hjørneskarphet viktig for deg, ville vi stoppet ned til f/5.6.

f/11.0

Utsnitt fra senter, f/11.0.
Utsnitt fra hjørne, f/11.

På f/11.0 er senter- og hjørneskarpheten på sitt aller beste, etter det vi kan se. Vi hadde på forhånd trodd at vi kanskje ville se antydning til diffraksjon her, men skarpheten forteller en annen historie.

Skarpheten er generelt bra. Senterskarpheten er god, men du må stoppe ned til f/2.8 for at det skal bli ordentlig tilfredsstillende. Er hjørneskarpheten kritisk viktig for deg, er det f/5.6 som gjelder, men den er ikke alt for ille på f/4 heller. Hvor er det skarpest? Vi syns f/11, overraskende nok, ser skarpest ut.

Skarphet er kanskje det meste kjente aspektet av optiske ulikheter, men det finnes flere slike som er viktige for et kameras bildekvalitet.

Optiske effekter

Fargefeilbrytning

Fargefeilbrytning skyldes at lysets ulike farger ikke brytes helt likt av optikken og gir seg utslag i fargede kanter i bildet, spesielt i områder ved høy kontrast, som for eksempel mørke grener og kvister mot en lys himmel. Det kan til tider være skjemmende for et ellers godt bilde, men denne effekten er ikke spesielt vanskelig å korrigere for digitalt i ettertid, og mange kameraer med fastmontert optikk har også større eller mindre grad av automatisk korreksjon av dette innebygget.

Vi så svært lite tendenser til fargefeilbrytning i X100S, selv i de mest ekstreme tilfellene hvor vi gikk inn for å fremprovosere denne effekten.

Fortegning

Tønnefortegning, simulert for illustrasjonsformål.Foto: Wikipedia

Vi målte en tønnefortegning på ca 5.2 prosent, uansett blender på X100S, noe som vi syns er litt mye. Det er ikke ekstremt, og det kan godt hende du merker lite til det, men det kan være greit å ha i bakhodet dersom du skal ta arkitekturfotografi, for eksempel.

I likhet med fargefeilbrytning er også fortegning forholdsvis enkelt å korrigere for i etterkant, og flere bildebehandlingsprogrammer kan tilby mulighet for å legge inn forhåndsmålte profiler fra ulike objektiver og korrigere for fortegning automatisk basert på dem. Mange kameraer har også slik funksjonalitet innebygget.

Vignettering

Nedenfor ser du utsnitt fra øverste venstre hjørne av testbildene våre, tatt på ulike blendere. Det viser en merkbar vignettering på f/2.0, men den er mer eller mindre borte innen du kommer til f/2.8.

Vi ser at X100S har litt vignettering på f/2 og f/2.8, men på f/4 er det så godt som borte.

Vignettering er også kjent som lysavfall i hjørnene, og skyldes at objektivet slipper gjennom litt mindre lys i hjørnene enn i midten. Også denne effekten kan lett korrigeres digitalt, både i kameraet og etter at bildet er tatt, uten at det i særlig grad vi gå ut over bildets tekniske kvalitet. Faktisk er det i mange tilfeller en effekt som fotografer ønsker å beholde, og ikke ukjente Ansel Adams pleide faktisk å legge den til eller forsterke den i mørkerommet sitt, da han kopierte negativene sine.

1/125, ISO 250, f/2. Selv om vi syns X100S godt kunne vært ørlite mer skarp på full åpning, har ikke det hindret oss i å stort sett la kameraet stå på f/2 gjennom hele testperioden. Foto: Anton Ligaarden.

Oppsummering: Optikk

Optikken til Fujifilm X100S er vi godt fornøyd med. Den er ikke helt skarp på full åpning, men når du kommer ned til f/2.8, får du et resultat som det godt skal gjøres å ikke være fornøyd med. Vi føler også at det lyser kvalitet over linseelementene som er lagt i X100S. Fujifilm har lange og gode tradisjoner for å produsere høy kvalitet og kompakt samtidig, så det kommer ikke som noen overraskelse.

Utsnittet og lysstyrken på X100S er lik den i verdens første og hittil eneste kompaktkamera med fullformatsbrikke, nemlig Sony RX1. Det syns vi er god prioritering. Et objektiv på 35 mm og største blender på f/2.0 er et godt kompromiss mellom størrelse og lysstyrke.

Vignetteringen er merkbare på full åpning, men reduseres raskt ved nedblending. Fortegning er til stede, kanskje bittelitt mer enn vi skulle ønske det var, men ikke mye, og det som er er under kontroll. Fargefeilbrytning så vi svært lite til.

Oppsummert kan vi ikke si annet enn at vi er fornøyd med optikken i X100S. Den kunne kanskje vært ørlite skarpere på full åpning i senter, men det er ikke mange objektiver som er knallskarpe på største blenderåpning.

Hvordan er det så med bildekvaliteten? Heng med til neste side, så kikker vi nærmere etter »

Bildekvalitet

Bildekvalitet

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Detaljgjengivelse

Detaljgjengivelsen til Fujifilm X100S gjør oss absolutt fornøyde. Skarpheten er på et godt nivå og det er heller ingen synlig støy i bildet på ISO 100, noe som er tilfelle helt opp til ISO 800 for vår del.

Forskjellen mellom JPG og RAW-bildefilene er større enn hva som er tilfelle med de siste kameraene vi har testet. Vi ser at overgangen mellom de svarte strekene til de hvite feltene er renere på RAW-bildene, som taler til fordel for en større detaljdybde i RAW-filene. På denne måten ser også JPEG-bildet skarpere ut, fordi overgangen har færre nyanser og kontrasten ser dermed større ut. I tillegg virker det som X100S har fått en liten innsprøytning med skarphet som vi ikke har kunnet fjerne i menysystemet.

Fujifilm X100S - skarphet. JPEG mot RAW.
Utsnitt fra senter, f/5.6. RAW. ISO 200.

Bildestøy

Noe av problemet med kompaktkameraer er at de ofte er utstyrt med en bildebrikke som gir veldig lite plass til hver enkelt piksel. Jo større bildebrikken er, desto mer plass får hver enkelt piksel og fanger dermed opp mer lys, noe som resulterer i mindre bildestøy. Jo mindre lys som treffer hver enkelt piksel, jo større del av signalet derfra vil være en følge av feil og støy, og dess mindre rent bilde vil man ende opp med. Heldigvis er X100S utstyrt med en stor APS-C-bildebrikke, av tilsvarende størrelse som de fleste speilrefleksmodeller på markedet. X100S er et kamera vi forventer mye av, så vi bør få gode resultater.

1600 ISO

1600 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.4.

3200 ISO

3200 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.4.

6400 ISO

6400 ISO, RAW konvertert til TIFF i ACR 7.4.

Vi skulle gjerne vist deg ISO 12800 også, men X100S har en begrensning som kun lar deg bruke ISO 100, 12800 og 25600 dersom du velger JPEG.

Vi syns bildefilene til X100S er veldig fine. Et desperat forsøk på å unngå retro-klisjeene går i vasken, for støyen i filene er veldig fin, nesten som om det skulle vært gammel analog film. ISO 6400 har en merkbar støy, men vi blir ikke veldig plaget av den. Vi ville ikke ha store problemer med å bruke noen av disse ISO-verdiene, selv om vi nok ville tenkt oss om et par ganger ekstra før vi gikk løs på ISO 6400.

Hvitbalanse

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten. Det beste er selvsagt om kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse
Den automatiske hvitbalansefunksjonen til Fujifilm X100S er absolutt ikke verst. Vi skal ikke overdrive, det er ikke slik at den imponerer, men den er rett over gjennomsnittet bra, og vi har ikke hatt noe å utsette på det under bruk. Analyseprogrammet vårt forteller at X100S har et lite blåskjær i fargene, men det er ikke veldig stort. La det likevel være sagt, skyter du i RAW er ikke dette så veldig viktig.

Foto: Anton Ligaarden.

Fargegjengivelse

De fleste kameraer i dag takler sRGB uten større problemer. De fleste takler også det større AdobeRGB-fargerommet, men det innebærer i det minste en noe større utfordring enn sRGB, så vi måler derfor fargegjengivelse fra RAW-filer konvertert til TIF-filer med Adobe Camera RAW, med standardinnstillinger. I dette tilfellet ble Adobe Camera RAW 7.3 brukt.

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Fargegjengivelse - Fujifilm X100S.

Vi er veldig fornøyd med fargegjengivelsen til X100S. I bruk framstår fargereproduksjonen til kameraet som veldig naturlig, og bildefilene tåler også å bli jobbet litt med i Lightroom før det blir unaturlige farger. Gjengivelse av gråtoner er retrokameraet X100S rett og slett rå på og hudtoner er heller ikke noe problem. Som dere ser på fargekartet er det enkelte farger som blir gjengitt noe upresist, men de går konsekvent mot ytterkanten av fargerommet AdobeRGB. Som vi så ofte har påpekt i andre tester trenger ikke disse avvikene å være ensbetydende negativt. Det betyr også at kameraet klarer å benytte seg av store deler av fargerommet og at du dermed har et rikt fargespekter å jobbe med i redigeringsprosessen. Totalt sett har X100S en veldig god fargegjengivelse som vi ser oss godt fornøyd med.

Dynamikkomfang

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Tidligere målte vi dynamikkomfanget ved to forskjellige grader av støytoleranse, men dette var unødvendig kompliserende og arbeidskrevende. Vi måler i stedet nå på kun en verdi, midt mellom de to vi brukte før. Dette gir en verdi for dynamikkomfang som skal være mer i tråd med hvordan andre sider måler slikt, og vil forhåpentligvis fremdeles gi et godt sammenligningsgrunnlag for oss, mellom de ulike kameraene.

Dynamikkomfang medium kvalitet - Fujifilm X100S.

Vi er ganske godt fornøyd med dynamikkomfanget til X100S. Utfra grafen kan vi lese at X100S faktisk presterer best på ISO 800, hvor dynamikkomfanget ligger på omtrent 11,5 eksponeringstrinn. Det er få kameraer som holder det nivået på samme ISO-nivå. ISO1600 får også gode tall, nesten like bra som ISO200 faktisk, og det betyr rett og slett at du taper lite på å velge disse ISO-nivåene. X100S er laget for å gjøre det godt på moderate ISO-nivåer, kan det se ut som.

Fallet i dynamikkomfang fra 1600 og utover er absolutt ikke overraskende. Likevel avslutter X100S temmelig bra, og som tidligere sagt i testen ville vi ikke vært redde for å presse X100S opp mot 3200 og 6400 i ISO.

Skyter du i tillegg i RAW, er det ofte mulig å hente ut litt ekstra detaljer fra mørker og lyse områder, ved å endre eksponeringen, riktignok med noe tap i filkvalitet.

Konklusjon: Bildekvalitet

Fujifilm X100S har en veldig tilfredsstillende bildekvalitet. Bildefilene vi får ut av kameraet er, så fremt vi har gjort jobben vår, skarpe og fine. Du har i tillegg muligheten til å tøye og strekke disse filene ganske godt i et redigeringsprogram uten at det går veldig ut over kvaliteten. I tillegg er dynamikkomfanget til X100S godt, og spesielt godt på ISO 800-1600. Du bør med andre ord ikke være redd for å ta med dette kameraet ut om kvelden, utover at retrotjuvene kommer til å jage deg natta lang.

X100S har en god detaljrikdom, og som vi viste på sist side, optikk hvis både utside og innmat absolutt står i stil til resten av kameraet. Det er definitivt positivt. Det er lite negativt å påpeke med dette kameraet. Vi kunne ønske at ISO 100 og 12800-25600 kunne brukes med RAW-formatet, i stedet for kan du kun velge de når du fotograferer i JPEG. Det innebyggede ND-filteret gjør imidlertid at du stort sett kan bruke vidåpen blender på høylys dag selv om du må opp på ISO 200.

Bli med til neste side, hvor vi feller dom over X100S »

Konklusjon

Konklusjon

Det var en følelse som slo meg mer enn noe annet da jeg var på veteranbusstreff i Lærdal: Dette kameraet gjør deg inspirert. Og jeg vet at flere fotoblogger rundt omkring på nettet skriver det samme. Akkurat her føler jeg ikke behovet for å være original. For det er sant, du blir faktisk inspirert av dette kameraet. Blir du en bedre fotograf? Ikke med en gang, men inspirasjon er det viktigste drivkraften bak forbedringer. Slik sett fungerer X100S veldig godt.

Jeg må komme med en innrømmelse. Det var kjempeenkelt å ta bilder rett ut av boksen med X100S, så lenge det ikke skulle justere noe. Da ble det plutselig litt vanskeligere. Menyfunksjonen er bittelitt rotete, men ikke mer enn at du lærer deg det på et par timer. Det var litt forvirrende at ISO 100 ikke kunne velges mens du skyter RAW, det samme gjelder for ISO 12800-25600, og det kan man lese seg frem til i manualen. Det her er tingen: Vi liker at kameraene skal være intuitive og lette å skjønne.

Til tross for at X100S er pent nødt til å henge på retrokamera-knaggen, er det ikke til å skjule at det er mye imponerende teknologi der. Den teknologien kan formidles litt enklere til brukerne. Det kan også hende at jeg bare er litt bitter, fordi jeg følte meg smådum til tider, men til slutt ble jeg og X100S veldig gode venner.

1/1000, ISO 200, f/2,8.

Den innebyggede søkeren er fantastisk. Selv brukte jeg faktisk den elektroniske søkeren mest, men den optiske søkeren er som snytt ut av et klassisk rammesøker-kamera fra Leicas gullperiode. Overgangen mellom optisk og elektronisk er også sømløs, så lenge du lærer deg hvordan. Hint: En spak rett ved objektivet.

X100S er utstyrt med noen veldig smarte funksjoner. Digital bildesplitt (digital split imaging) er også et resultat av Fujifilms nostalgiske, men så moderne bildeingeniører. Det fungerer knall for å fokusere. I tillegg er det smart med ND-filteret, men det kommer vel som en konsekvens av at lukkertiden ikke fungerer ordentlig over 1/1000 sekund, med mindre du blender kraftig ned.

1/125, ISO 400, f/2.

Autofokusen til X100S er absolutt ingen sinke og den er herlig å bruke. Spesielt pluss for at du kan la kameraet stå på manuellfokus og bruke AF/AE-L-knappen til å justere fokus når du trenger det.

Er det retroens gullalder? For å si det sånn: Hvis fortiden var så herlig for fotografer, skulle jeg ønske jeg var født en til to generasjoner tidligere. Det er bare synd å dra tilbake i tid bare for å vite at all den herlige teknologien som er stappet i X100S ikke var tilgjengelig. For Fujifilm har virkelig klart å integrere tidløs design med teknologi som stort sett er av siste skrik.

X100S er ikke for alle, selv om det er et herlig kamera. Du må lære deg å sette pris på noen begrensninger for å fullt ut kunne nyte fordelene ved kameraet. Jeg synes kameraet er fantastisk, men må innrømme at jeg er veldig spent på hva Fujifilm kommer til å lage videre. De har definitivt lært seg formelen nå. Spørsmålet er; kommer vi til å se en fullformatsversjon av X100S, kanskje med utskiftbar optikk?

Passer for:

  • Brukere som trenger kombinasjonen liten størrelse og god bildekvalitet
  • Brukere som savner rammesøkerkameraer
  • Brukere som vil ha søker
  • Brukere som ser mulighetene i fastoptikk.

Passer ikke for:

  • Brukere som trenger god oppløsning på skjermen
  • Brukere som er avhengig av god videokvalitet
  • Brukere som er redde for manuelle innstillinger
  • Brukere som ønsker god følgefokus
1/60, ISO 800, f/2.

Alternativer

De aller fleste fotoprodusentene har nå minst ett bein inne på markedet for speilløse systemkameraer. Nedenfor har vi listet opp noen av konkurrentene.

  • Nikon 1 V2: Et kamera som er hakket raskere enn X100S, men som har en mindre bildebrikke. Bildekvaliteten er et par hakk dårligere. Har lavere oppløsning enn X100S
  • Sony Cyber-shot RX1: Verdens eneste kompaktkamera med fullformatsbrikke. Er for de færreste av oss. Høyere oppløsning, dårligere batterikapasitet samt heftig Carl Zeiss-optikk er stikkordene. Og selvsagt mye dyrere.
  • Fujifilm FinePix X-Pro1: Et kamera som kan sies å være en halv generasjon eldre enn X100S. Har utskiftbar optikk og veldig god skjerm, men mangler noen av finessene som X100S er utstyrt med. Omtrent lik pris, men husk at du må ut med penger for optikk.
  • Sony NEX-6: Et av de beste speilløse systemkameraene du kan kjøpe. Veldig mye verdi for pengene, enkel betjening og super bildekvalitet. Rundt fire tusen kroner billigere enn X100S.
  • Olympus OM-D E-M5: Et annet klart retroinspirert kamera. Mindre bildebrikke, men har optisk bildestabilisering. I tillegg er OM-D E-M5 nesten tre tusen kroner billigere. Bedre grep enn X100S
  • Sony A77: Høyere oppløsning, billigere, bedre grep og noe bedre videomodus.
  • Nikon D7100: Klassisk speilrefleksmodell, til en litt billigere penge enn X100S. Et helt annet type kamera enn X100S, men de har det felles at de kan ta knallbilder. Bedre videomodus på D7100, samt mye bedre batterikapasitet. D7100 er naturlig nok mye mer klumpete, og en del større.

Les også: Årets fotoprodukt 2012

annonse