Vi har testet Kingstons råtass-minnepinne
Du kan få den med en hel terabyte.
Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
I bruk og ytelse
Stor i bruk
Predator er bred nok til å blokke USB-kontakter.Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Minnepinnen satt i en Macbook Air.Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Størrelsen sammenlignet med rumpa til en iPhone 5.Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Til å bære såpass mange gigabyte, vil vi påstå at HyperX Predator er en kompakt minnepinne. Men det betyr ikke at den er så liten at den er direkte hendig, for det er den ikke.
Selv om enheten føles kompakt og solid, er den stor nok til å gjøre litt praktisk ugagn for deg. Den er lagt bredere og høyere enn en normal minnepinne, noe som sørger for at den gjerne dekker til nærliggende kontakter når du plugger den i maskinen. Har du to kontakter bak maskinen med normal avstand til hverandre, vil pinnen blokkere kontaktene som står i nærheten – mer enn noen andre vi har testet.
Mange bærbare maskiner er i dag også langt tynnere enn HyperX Predator. Setter vi den for eksempel i en MacBook Air, er den tjukk nok til å sette hele maskina på skakke. Dette er tilfellet for de fleste maskiner med Ultrabook-tykkelse, og det er nok en ulempe Kingston er klar over.
For i produktesken finner vi en kort USB-kabel, som gjør det mulig å koble pinnen til maskinen uten hverken å blokkere kontakter eller sette maskinen på skakke.
Ytelse
Med pinnen satt i maskinen, fyrer vi i gang et par testprogrammer, for å se hvor raskt den kan ta i mot og sende ut filer.
Vi starter med programmet SiSoft Sandra, som har en dedikert testpakke for minnepinner. Her blir en rekke filer av forskjellig størrelse skrevet og lest til og fra enheten, noe som resulterer i følgende målinger:
Ved første måling av en virkelig liten fil, på bare 512 B, faller minnepinnen til bunns, langt bak en rekke andre modeller på markedet. Historien er heldigvis ikke den samme når filstørrelsen økes, både ved 2 MB og 256 MB er HyperX Predator den desidert raskeste minnepinnen vi har testet. Her ser vi målinger som strekker seg til 200 MB/s ved lesing, og 51 MB/s ved skriving.
I testprogrammet Atto ser vi lignende resultater. Ved lesing klemmer minnepinnen unna 200 MB/s, og ved skriving bikker den akkurat 60 MB/s. I denne testen holder ikke det til mer enn en tredjeplass, og det er spesielt den lave skriveytelsen som trekker minnepinnen ned fra tronen.
Vi biter oss også merke i at ingen av resultatene vi i har sett, ligger på det nivået Kingston har lovet – altså 240 Mb/s ved lesing og 160 MB/s ved skriving. Det kan virke som at minnepinnen er litt selektiv på hvilke overføringstester den yter godt i, og hvilke det ikke går fullt så bra i.
For når vi drar i gang to andre testprogrammer, ser vi ytelse i akkurat det området Kingston lover. I CrystalDisk Mark strekker skriveytelsen seg til 164 MB/s, mens leseytelsen holder seg på 233 MB/s. I Anvil ser vi 154 MB/s ved skriving, men 241 MB/s ved lesing – verdier som virkelig imponerer.
Bli med til siste side,
så skal vi oppsummere det vi i dag har sett »
