På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
OLED pakket inn på eksklusivt vis – med egen Netflix-modus
Bruker glasset som høyttaler.
Innhold
Sony tok scenen med storm under fjorårets CES-messe, da de lanserte sin første OLED-TV. Noe av det spesielle med denne var at den brukte glasset foran panelet som høyttaler.
For et par måneder kom arvtageren, som sklir inn som den nye råtassen til selskapet.
Nå har Sony KD-65AF9 funnet veien til testlabben vår, en TV som blant annet har en egen Netflix-modus som gjør at TV-en justerer seg etter hvordan filmskaperne ønsker at innholdet skal se ut.
I skrivende stund koster denne 65-tommeren deg rett i underkant av 40 000 kroner, mens 55-tommers-varianten ligger til rett under 32 000 kroner.
Et smykke av en TV
Noe av det vi likte spesielt godt den gang vi testet A1-modellen var utseendet. Og dette har AF9 arvet en god del av. Og i tillegg har utseendet blitt enda mer raffinert, spesielt på baksiden av skjermen.
Fronten er ikke så ulik fra den ene modellen til den andre. Fortsatt er det kun en tynn ramme rundt hele skjermen, som står rett på bordet uten noen form for fot under seg.
Det betyr at dette er en slags gigantisk billedramme som står flatt mot bordet, og den holdes oppe av en flat arm som står skrått ned på baksiden av skjermen. Akkurat som A1.
Forskjellen er hvordan denne ser ut. Her har Sony åpenbart lagt ned tid og penger i å forbedre designet til armen.
Hele baksiden er blank sort utenom der armen er festet. Overgangen mellom baksiden og armen har en tøff, børstet list, og resten av armen har stoffpaneler i et stilig mønster.
Foruten å se bra ut, har også disse dekslene i oppgave å skjule alle ledninger som hentes inn via bunnen på foten. Tilkoblinger og styringselektronikk sitter nemlig plassert i denne armen, noe som gjør den litt større enn man først skulle tro.
Det betyr en del om du skal henge den på veggen, da denne armen er en del av festet, og vil bygge ganske mange centimeter ut fra veggen. Som stående på bordet har det ikke noe å si. TV-en bygger ikke noe nevneverdig mer i dybden enn andre skjermer med en tradisjonell fot.
Android 8.0
Vi har testet mange TV-er som bruker Android-plattformen, men dette blir den første som har versjon 8.0. Og vi må si vi liker en del av endringene som har blitt gjort.
Først og fremst har menyene blitt enklere å bla seg rundt i. Du har nå et hovedtema-ikon helt til venstre i ruten når du klikker på Home-knappen – hvor den øverste viser appene som er lagt inn på TV-en. Ut av esken er det ikke veldig mange, men via Google sin app-butikk har du store muligheter til å finne det du jakter på.
En annen ting som er nyttig, er at for eksempel apper som Netflix nå får sitt eget ikon. Blar du deg ned til dette ikonet kan du bla deg inn for å fortsette å se seriene eller filmen du sluttet ved, uten først å åpne selve appen. Og appene lastes meget raskt inn, så ventetiden er minimal.
Også innstillingene er nå mer ryddige å finne frem i, hvor du har alt samlet under ett og samme tannhjul-ikon øverst til høyre i skjermen. Menyene videre under dette ikonet er imidlertid de samme som før, som også betyr at de er både ryddige og oversiktlige.
Samtidig så virker denne versjonen å være hakket mer stabil enn den foregående 7.0-utgaven av plattformen. Den var grei nok, men hadde tendenser til å ta små tenkepauser innimellom.
Dette er det mindre av nå, men det er likevel et lite stykke å gå før systemet er like intuitivt som det Samsung og LG leverer med sine Tizen- og WebOS-plattformer.
Om du velger en av de raske menyene, som for eksempel Action Menu, kan du se hva du ser på med en grafikk lagt over deler av bildet. Men det at dette dukker opp på siden og øvre del av bildet, oppleves litt mer ustrukturert enn når det kommer som linjer i bunnen av bildet.
Når det er sagt så må vi si at Android har begynt å ta skikkelig form, og har ikke langt igjen før det er på høyde med konkurrentenes alternativer.
Krever justering før den kan glitre
Noe av det som gjør denne TV-en spesielt spennende er at den har Sony sitt nye brikkesett X1 Ultimate, som skal være kraftigere og bedre på alle måter enn brikken som er i dagens A1-TV – som også er blant de aller beste.
Om du ikke vil begi deg ut på å kalibrere TV-en selv, bør du velge modusen Kino eller Egendefinert. Disse to er langt bedre valg enn for eksempel Standard, som TV-en står i når du pakker den opp.
Da får du en hvitbalanse som er altfor kald, samt at lyset og kontrasten er stilt for høyt. En ting man dog skal ha i bakhodet dersom man slår over til Kino-modus, er at denne har litt for lite lys over hele fjøla.
Vi tar utgangspunkt i modusen Egendefinert, og det første vi gjør er å øke gammaverdien fra minus to til null. Det gjør at vi ender opp med en verdi på stabile 2,22 over hele linjen, som er meget bra.
Så tar vi tak i hvitbalansen, som trenger litt justering. Etter en topunktsjustering så treffer den faktisk overraskende godt, med kun marginalt for mye rødt rundt 50 prosent grått. Deretter trengs kun finpuss på primærfargene.
Setter standarden for bevegelse
Ferdig kalibrert viser Sony nok en gang at de er en av de beste i bransjen når det kommer til billedbehandling. Spesielt gjelder dette hvor god TV-en er til å håndtere bevegelser.
Selv halvslappe HD-signaler fra strømmetjenester blir gjort skarpere, samtidig som bevegelsene er silkemyke. Her må resten av bransjen se seg slått av Sony, selv om blant annet LG har gjort store fremskritt de også på dette området i år.
Fargene er også meget gode. Med helt prima sortnivå i bunnen vil du få mange, mange timer med filmglede ut av denne skjermen. Spesielt med HDR-innhold vil denne skjermen skinne. Den skiller seg ikke nevneverdig fra de beste i bransjen, men føyer seg inn sammen med toppmodellene fra LG og Philips.
Når vi måler lyset i et område på 10 prosent av skjermen, tyner denne skjermen ut nesten 1000 nits. Hvilket er helt i tråd med de beste modellene som bruker det samme LG-produserte panelet.
Den har som nevnt også en egen Netflix-modus, som lar TV-en endre på farger og lys ettersom hvordan filmskaperne ønsker at det skal se ut. Man kan se at denne gjør små endringer, men vi er usikre på hvor nyttig denne modusen er versus å ha skjermen riktig stilt inn eller bare bruke Kino-modusen.
Dette er altså en av de aller beste OLED-skjermene vi har testet. Fortsatt kan vi se at noen detaljer blir borte i såkalt «black crush», når skjermen viser de aller mørkeste scenene i en film, men utover dette gjør skjermen en solid jobb på alle områder hva gjelder billedkvalitet, og er som nevnt den beste vi har sett på bevegelse.
Innsynsvinklene er også helt topp, og det er nærmest en nødvendighet med tanke på hvordan den er konstruert til å stå litt på skrå om du velger å ha den på et bord.
Grei spillskjerm
Samsung er kongen på haugen når det kommer til TV-er å spille på. Og Sony klarer ikke ta seg forbi den koreanske kjempen på dette området.
Om du starter i Standard-modus bør du legge fra deg kontrolleren og gå inn i menyen for å aktivere spillmodusen først som sist. I Standard-modus viser nemlig måleren vår at skjermen ligger rundt 100 millisekunder inputlag, som er altfor mye for en aktiv spiller.
Setter du TV-en i spillmodus så endrer ting seg til det bedre. Da sitter du igjen med en inputlag på rundt 27 millisekunder, hvilket er et hav forskjell fra hva vi fikk tidligere.
Fortsatt er det et stykke å gå før Sony kan tukte Samsung sine QLED-modeller, som i tillegg til lav inputlag også har støtte for Freesync-teknologien som gir deg fordeler dersom du har en konsoll eller PC som bruker AMD-grafikkort.
Lydkvalitet det svinger litt av
Sony fortsetter der de slapp med A1 hva gjelder lyden, altså er selve glasset foran panelet en av høyttalerne som gir deg lyd. Denne funksjonen tar AF9 med seg videre, og det betyr i praksis at du får en TV som har over snittet god lyd.
Vibrasjonene i glasset gir deg de lyseste tonene, men basselementer som er plassert i armen på baksiden tar seg av de lavere frekvensene.
Kombinasjonen er en fortreffelig lydopplevelse der vi syns at spesielt stemmer kommer godt og tydelig frem.
Men selv om lyden er bedre enn på de fleste andre flatskjermer, vil du fortsatt ha gevinst av å koble til et eksternt lydanlegg.
Oppsummering
Sony fortsetter der de slapp med A1, og AF9 er en forbedret modell på mange måter.
Utseendet har blitt tøffere og mer raffinert, hvor det er spesielt baksiden av skjermen som er viet mye tid og ressurser. Sluttresultatet er en TV det er lett å like, og den vil ta seg godt ut i de fleste stuer.
Denne nye modellen har også fått det aller nyeste brikkesettet til Sony, nemlig X1 Ultimate. Dette er en videreutvikling fra dagens X1-variant, og en av de åpenbare fordelene er at du får langt mer prosesseringskraft, og det kommer deg til gode når du skal se på innhold med mye bevegelse.
Sony AF9 er nemlig den beste OLED-TV-en vi har testet når det kommer til å beholde skarphet under raske bevegelser.
Prismessig legger den seg rundt den samme prisen som andre konkurrenters toppmodeller, for eksempel Panasonics FZ950, Philips OLED 903 og LG E8. Altså rundt 40 000 kroner.
Alt i alt treffer Sony meget godt med sin nye toppmodell med et særegent utseende og en spennende lydløsning.
Alternativer
Et solid alternativ
LG OLED65E8
LG har gjort mange gode justeringer av sin nye E-serie. Dette er en TV som gir deg billedkvalitet fra øverste hylle. OLED-skjermen gir deg en bunnløst sortnivå og engasjerende farger. Samtidig er dette en TV som har et godt brukergrensesnitt i form av WebOS, som er blant våre favoritter på dette området. Og denne TV-en har dessuten ramlet ganske godt i pris siden vi testen den.En test du for øvrig kan lese i sin helhet her »
Den beste LCD-en på markedet
Samsung QE65Q9FN
Samsung viser med denne modellen at LCD-teknologien fortsatt har mulighet til å kjempe med OLED-teknologien. Riktignok mangler den det siste lille på sortnivå, men i et belyst rom vil den oppleves omtrent like god, og har i tillegg mye mer å gå på i den andre enden av skalaen. Også her får du farger som er gode og naturlige. og ikke minst en brukeropplevelse som er fra øverste hylle. Også denne modellen har falt nærmere 10 000 kroner i pris siden vi testet den.Hele testen av Q9FN finner du her »
Fordeler
- +Bunnløst sortnivå
- +Gode og presise farger
- +Grei til spill
- +Android 8.0 gir deg en bedre brukeropplevelse enn før
- +Klasseledende på bevegelse blant OLED
- +God innsynsvinkel
- +Spesielt design
- +Meget god lyd
Ting å tenke på
- —Krever kalibrering før den gir deg det beste bildet
- —Noe «black crush» i mørke partier
