En større «iPhone X» til halve prisen

Men leverer den varene sånn ellers?

Torstein Norum Bugge

Publisert 6. juni 2018

Da Asus viste frem nye telefoner for mobilpressen i februar, var det med følgende kommentar til sine egne nykomlinger:

– Vi vet hva dere tenker. «De har kopiert», tenker dere. Men det er faktisk ikke sånn at Apple oppfant sensorleppe på toppen av skjermen!

Telefonene det er snakk om er de splitter nye Asus Zenfone 5 og Zenfone 5Z – hvorav det er førstnevnte vi skal titte på i dag.

Det er knapt noen forskjell på modellene, foruten at den Z-befengte modellen har den kraftige Snapdragon 845-brikken og mer minne på innsiden. Zenfone 5 må derimot klare seg med Snapdragon 636, som for øvrig er splitter ny og langt fra noen sinke. Lagringsplassen er også ulik, med 64 GB for Zenfone 5 og 256 for Zenfone 5Z (men joda, det er minnekortplass her!).

Ja, også er selvsagt prisen ulik.

For å knabbe til deg den kraftigste modellen må du ut med småfriske 5 490 kroner, mens dagens modell går over disk for en tusenlapp mindre. Førstnevnte får du i skrivende stund ikke tak i, ettersom Asus har valgt å starte salget her på berget med den mer moderate Zenfone 5.

Strategien er for øvrig den samme som i fjor, da den svakere Zenfone 4 kom oss i hende raskt, mens toppmodellen Zenfone 4 Pro måtte vente. Begge disse var imidlertid en god del dyrere enn årets modeller, så utgangspunktet i år er langt bedre. Heldekkende skjerm hjelper også enormt i dagens marked. Litt interessant er det imidlertid at Asus har valgt å differensiere to modeller utelukkende på prosessor, og ingenting annet – de aller fleste andre produsenter ønsker å skille toppmodellene sine tydeligere ut.

Det gir deg i alle fall muligheten til å spare en tusenlapp uten at noen av dine nærmeste nordmenn skulle mistenke deg for å ha en – gisp! – mellomklassemodell i lomma. Vinn-vinn, ikke sant?

• Dette er et sammendrag. Les hele testen av Asus Zenfone 5 på side 2 »

Vel, om du utstyrer telefonen din med like kliss ren Android som Lenovo-eide Motorola gjør, er middels innmat null problem. Zenfone 5 er imidlertid kraftigere enn konkurrenten fra Motorola, Moto G6 Plus, på papiret, uten at det gjenspeiles i opplevd ytelse. Ingen overraskelse der, egentlig – Moto-serien har vært kongene her i flere år nå.

Ikke det at Zenfone 5 er treig, altså. Det er bare det at du innimellom opplever at den må tenke bittelitt før den tar deg til hjemskjermen, noen ganger bruker litt ekstra tid på å bytte mellom de to hovedkameraene (mer om det om litt) og generelt ikke kan garantere en absolutt fullstendig hikkefri opplevelse. Selv garvede mobiljournalister kan imidlertid leve fint med noen hikk innimellom, og Zenfone 5 er for alle formål en rask telefon. Veldig rask. Stort sett.

Du kan bare ikke forvente perfekt oppførsel hver eneste gang du skal gjøre noe, slik man kan på Moto-, Nexus- og Pixel-telefoner.

Dette må Asus hente inn igjen på annen funksjonalitet, og dét er det heldigvis mye av i Zenfone 5. Det mest merkbare er selvsagt den nær sagt heldekkende skjermen i front, som foruten en liten skjermleppe i toppen og cirka fem millimeter i bunnen strekker seg helt ut til metallkanten på telefonen.

Det siste gjør at den har mer til felles med eksempelvis OnePlus 6 enn Apples iPhone X, som også har kuttet bort bunnrammen. Zenfone 5 og OnePlus 6 har imidlertid langt mindre skjermlepper enn iPhone X, mye takket være mangelen på ansiktsbiometri.

• Lyst på enda mindre skjermleppe? Huawei P20 Pro kan tilby dét – og masse annet »

For sikker innlogging er det her en bakplassert fingeravtrykksleser som gjelder, og den fungerer akkurat som forventet – raskt, presist og hikkefritt. Det samme kan ikke sies om ansiktsopplåsningen Asus sysler med, som uansett ikke er sikker nok til å brukes som fullverdig biometri. Stikkord: tregt og upålitelig.

Når vi først er på baksiden, er det verdt å nevne at Asus har plassert de to bakkameraene i vertikal posisjon – omkranset og uthevet av en ganske skarp metallkant. Kameraet er imidlertid ikke hevet på langt nær like langt ut som på iPhone X, så telefonen ligger relativt stabilt på flate overflater. Det fargede glasset på baksiden (som for øvrig ser veldig flott ut) sørger imidlertid for at du ikke skal stole for mye på at overflaten du legger telefonen på faktisk er rett.

Telefonen sklir rundt som et såpestykke, så du skal være litt påpasselig når du legger den fra deg.

I boksen følger det heldigvis med et gjennomsiktig gummideksel som eliminerer dette problemet totalt. Da eliminerer du også den lekre glassbaksiden i samme slengen, så det hele koker ned til om du liker å leve farlig eller ikke – og hvor mye du er villig til å lide for skjønnheten.

Det er heldigvis metallrammer rundt hele telefonen og myk plast mellom metallet og glasset, så knusbarhetsfaktoren er noe redusert. Zenfone 5 finnes for øvrig ikke vannsikret på noe vis, så, eh, du taper mindre om du knuser baksiden på denne enn på for eksempel en Galaxy S9.

Fotograferingsegenskapene til Zenfone 5 burde dessuten få hederlig omtale. Totalt er det tre kamera her: to bak, og ett foran. Frontkameraet er det lite sprell med, og det fungerer helt tålelig greit – 8 megapiksler blir greit skarp, og blenderåpning på f/2.0 greit lyssensitivt. Helt kurant.

De to kameraene bak er mer interessante – det «vanlige» kameraet kan vise til 12 megapiksler og en lyssterk blenderåpning f/1.8, samt optisk stabilisering (OIS) og en splitter ny bildebrikke. Det siste gjelder også det andre kameraet, men her har man mindre lyssensitivt glass (f/2.0), lavere oppløsning (8 megapiksler) og utvidet synsfelt (vidvinkel).

Resultatet er et svært fleksibelt kamerasystem, og takket være det Asus omtaler som «natt-HDR» kan man dessuten få relativt respektable resultater i dårlig lys. Alt sammen drevet av kunstig intelligens, selvsagt, slik trenden er nå for tiden. Resultatet er imidlertid et stykke fra magien Huawei bedriver i sin nye P20 Pro, akkurat hva angår nattbilder.

Så, hva er bunnlinja? Vel, kort og godt at prisen og den opplevde ytelsen ikke helt samsvarer når vi tar i betraktning et par nærliggende konkurrenter. Snapdragon 845-utstyrte Zenfone 5Z koster kun en tusenlapp mer, og er med dét ganske mye mer interessant i sitt segment.

Samtidig: om du vil ha en telefon med heldekkende skjerm, knallbra utseende, levbar ytelse og ikke alt for høy prislapp, så trår du ikke feil med Zenfone 5.

Vi anbefaler derfor telefonen, men oppfordrer likevel til å titte på modellene under før et eventuelt kjøp.

Dessuten: Dette var et sammendrag. Les hele testen av Asus Zenfone 5 på side 2 »

Asus ZenFone 5 ZE620KL (4GB RAM) 64GB

En moderne telefon som absolutt burde vurderes – men toppmodellen er nok mer spennende

Fordeler

• +
  Skjeeeeerrrrm, masse skjerm!
• +
  Stereohøyttalere
• +
  God byggekvalitet
• +
  Super batteritid, med store tilpasningsmuligheter
• +
  En av de aller beste LCD-skjermene vi har sett
• +
  Følger med deksel i boksen
• +
  Vidvinkelkamera som har blitt mye bedre siden i fjor

Ting å tenke på

• —
  Ingen vanntetting
• —
  Henger i svingene innimellom
• —
  AI-kameraet jobber litt for hardt til tider
• —
  Frontkamera kunne fungert bedre i mørket
• —
  Følger ikke med hurtiglader
• —
  Ikke HDR-støtte i skjermen

Zenfone 5 må kanskje betegnes som en mellomklassemodell, men hva er egentlig dét i dag? Dette vet vi sikkert: for 5-6 år siden var det noe helt annet.

Ta for eksempel Galaxy S3 Mini fra 2012, som vi da var fristet til å heller døpe om til «S3 Minus». Her var det ytelsen vi trakk mest for, men jevnt over var både S3 Mini og mange andre billigmobiler i hine hårde dager preget av dårlige løsninger nesten overalt.

Et hederlig unntak var ofte programvaren, som var arvet rett fra toppmodellene. Både design, byggekvalitet, skjerm og ikke minst kamera var imidlertid ofte av direkte begredelig kvalitet. Det er en god grunn til at kvaliteten på familiefotoene gikk på en kraftig smell omtrent da far fikk sin første smartmobil, og sluttet å dra med seg digitalkameraet overalt.

Med Zenfone 5, og de fleste andre mellomklassemodeller i dag, er dette problemet en saga blott. I Zenfone 5 sitt tilfelle er kameraet selve hovedfokuset, noe Asus poengterer allerede på innpakningen: «WE ♥ PHOTO» står det, med et stilisert hjerte bestående av to telefoner. Med et slikt motto har man en del å leve opp til, så forventningene våre steg selvsagt rett til himmels.

Mer om det litt lenger ned.

Zenfone 5 retter også opp i de andre fordommene mellomklassemodeller lenge har vært utsatt for – i større grad enn mange andre mobiler i samme sjikt. Det er heller ikke tilfeldig.

For det første koster telefonen over fire tusenlapper, så den er ikke, uhm, direkte billig. For det andre er Zenfone 5 nesten en toppmodell. Foruten prosessoren, minnet og lagringsplassen deler den nemlig all innmat med søstermodellen Zenfone 5Z – og dét er grunnen til priskuttet.

Av disse tingene er det utvilsomt prosessoren som er av størst betydning. I Zenfone 5Z har man gått «all out», og kjøpt inn det kraftigste skytset brikkeprodusenten Qualcomm kan tilby: Snapdragon 845. Zenfone 5 har på sin side – som første telefon i verden – den noe mer beskjedne Snapdragon 636-brikken til å drive tannhjulene. Alle disse modellbetegnelsene kan fort bli litt forvirrende, så la oss ta en nærmere titt på hva prosessoren faktisk er god for.

Snapdragon 636-brikken er slett ingen sinke; den yter omtrent på linje med en Snapdragon 820 fra 2015/2016 – altså det kraftigste brikkesettet Qualcomm da kunne tilby. Snapdragon 636 har dessuten dobbelt så mange kjerner (åtte) som Snapdragon 820. Flere kjerner kommer godt med i tiden fremover, ettersom programvaren blir stadig flinkere til å utnytte flerkjernet maskinvare.

I likhet med 820-brikken benytter også 636 Kryo 260-kjerner, utviklet av Qualcomm selv. Alternativet til Kryo-kjernene ville vært ARMs Cortex-A53-arkitektur, som vi finner i den ganske mye svakere Snapdragon 630 – som for eksempel driver Motorolas nye Moto G6 Plus. Assosiasjonen mellom de to er misvisende, for Snapdragon 636 er i praksis en underklokket versjon av Snapdragon 660-brikken – som er i grenseland til å yppe med de aller kraftigste mobilprosessorene på markedet.

Dette synes i ytelsestallene, spesielt for rent prosessorintensive oppgaver. Grafikkytelsen er derimot merkbart bedre i toppmodellene:

Enda litt mer interessant blir det når man tar i betraktning at både Snapdragon 630 og Snapdragon 660 har minst fire kjerner klokket til 2,2 GHz, mens Snapdragon 636 er klokket til maks 1,8 GHz. Hva betyr dét? Jo, at den bedre Kryo-arkitekturen i 636-brikken ikke bare leverer bedre ytelse, men attpåtil også er mer energieffektiv.

Den virkelige flaskehalsen her er grafikkdelen, Adreno 509, som ikke kan måle seg med grafikken toppmodellene utstyres med. I praksis betyr det nok at du ikke vil kunne spille Fortnite spesielt bra her, og ikke så mye mer.

La oss imidlertid ikke blendes av ytelsestallene på papiret; det er den opplevde ytelsen man virkelig merker i hverdagen – og Zenfone 5 er rett og slett ikke den raskeste på markedet. Her er imidlertid ikke prosessoren skurken; det er heller Asus' ZenUI, deres egen kosmetiske vri på Android, vi må rette pekefingeren mot her.

Telefoner med egentilpassede grensesnitt har i mange år vært beryktet for å være jevnt over tregere enn telefoner med kliss ren Android slik Google leverer operativsystemet ut av boksen. Dette gjelder alt fra billige Huawei P20 Lite-er til Galaxy S9-er, og også halvdyre Zenfone 5-er, tydeligvis. Dette merkes i dag ikke først og fremst i form av enorme tregheter, men heller små hikk og knepp her og der.

Tidligere nevnte Moto G6 Plus er totalt blottet for dette, men kommer da også med helt standard Android ut av boksen. Zenfone 5 har derimot en helt egen estetikk – med tynne linjer, graderte farger og utstrakt bruk av hvitt og blått.

Dette er gjennomgående i hele menysystemet, og endrer også på en god del funksjonalitet. Det er slike grep som gjør at telefonen trenger en ekstra pust i bakken innimellom – spesielt når man navigerer raskt mellom apper eller har mye kjørende samtidig.

Dog, resultatet er veldig rent og pent – akkurat som i fjor. I år har man imidlertid ryddet enda litt mer opp i menyene, og fjernet en del unødvendig skrot. Eksempelvis har innstillingsmenyen blitt mye enklere å finne frem i (les: kortere), der man før måtte på ekspedisjon hver gang man skulle finne en bestemt innstilling.

Det er også begrenset med standardinstallerte apper her. Joda, du får med alle Googles standardapper, som Kalender, Gmail og Maps – men disse er jevnt over både nyttige og lite plasskrevende. Dessuten har ikke Asus – eller noen andre produsenter – noe valg akkurat her; det er et ultimatum fra Google. Der Asus kan spare inn plass, er altså i utvalget av egne apper – og det har de gjort med glans. Selskapet tilbyr grunnleggende ting som kalkulator, klokke, filbehandler og lydopptak – funksjoner som ikke dekkes av noe annet.

Galleri blir imidlertid en duplikat av Googles egen Foto-app, og appen «Selfie Master» er i undertegnedes øyne totalt meningsløs. Du finner riktig nok «ZeniMoji» her, en dårlig kopi av Apples animoji-opplegg, og kan lage bildekollasjer. Utover dette er appen et sammensurium av «Beauty»-moduser som i praksis får deg til å ligne mer på en Bratz-dukke enn et levende menneske.

Heldigvis er dette også den eneste genuint unyttige tingen her; resten av appene er fine og funksjonelle. Spesielt appen «Mobilbehandling» liker vi; her finner du snarveier til det meste av administrative tjenester på telefonen.

Vi snakker om en slags utvidet oppvaskapp, som selvfølgelig lar deg tømme både lagring og minne for ruskomsnusk, men også gir svært avanserte muligheter for å administrere varslinger, sikkerhet og apptilganger, batteriet og databruken. Spesielt batteriet har fått mye oppmerksomhet, og seksjonen har hele seks undermenyer med sine undermenyer igjen. Du får dessuten hele fem forskjellige batteriprofiler å velge mellom, hvorav én kan tilpasses av brukeren selv.

Det viktigste med dette er ikke at du manuelt kan gjøre det Android i stor grad allerede gjør for deg. Viktigheten kommer av at du blir bevisstgjort på hvilke apper du kan kvitte deg med, hvilke som bruker mye data og hvilke tiltak du kan gjøre for å få bedre batteritid.

Det samme gjelder personvern, som har kommet mer opp i dagen i kjølvannet av Facebooks store blundere det siste året og EUs nye personvernlovgivning GDPR. Både varslingsinnstillinger og hvilke tilganger apper har er pent og oversiktlig listet opp her – ja, kanskje bedre enn i noen annen telefon vi har testet.

Kameraet er uten tvil den delen av Zenfone 5 Asus selv forsøker å selge inn hardest, som vi også påpeker på side én; selve slagordet deres understreker dette. Kameraoppsettet ligner veldig på det vi så i fjorårets Zenfone 4, med et hovedkamera på 12 megapiksler og f/1.8 blenderåpning kombinert med et sekundært vidvinkelkamera på 8 megapiksler og f/2.0 blenderåpning.

Sistnevnte hadde i fjor en blenderåpning på kun f/2.2, noe som produserte litt undereksponerte bilder – så årets oppgradering er kjærkommen.

En annen kjærkommen ting er at man har tatt i bruk splitter nye bildebrikker fra Sony, i form av IMX363-brikken. Dette er en mindre oppgradering fra fjorårets IMX362-brikke, og de fleste spesifikasjonene deles av de to. Slike brikker er det fryktelig vanskelig å finne spesifikk informasjon om, men etter det vi har forstått er brikken konstruert for å brukes i kombinasjon med kunstig intelligens (AI).

Nettopp AI er fryktelig trendy for tiden, og man kan absolutt spørre seg hvor mye av de merkbare forbedringene som faktisk skyldes intelligens og hva som må krediteres mer tradisjonelle virkemidler. Det hittil beste eksempelet vi har er i Huaweis P20 Pro, der nær sagt alt ifølge Huaweis markedsføringsavdeling virker å drives rundt på luft, kjærlighet og AI. Men så var også opplevelsen helt hinsides god, og kameraet revolusjonerende.

Også Asus markedsfører kameraet i Zenfone 5 sterkt på AI, og hovedfokuset hviler på scenedeteksjon. Det er totalt 16 av disse, som du kan se i bildet over til høyre.

Over tid skal kameraet bli bedre på å gjenkjenne scenene, og ikke minst tilpasse kamerainnstillingene deretter. Det skal også bli bedre på å ta bilder generelt, basert på både bildene du tar og bildene andre Zenfone-brukere tar.

Videre vil kameraet ifølge Asus også tilpasse seg dine egne preferanser og vaner over tid, men om testperioden er tilstrekkelig lenge til å oppleve de virkelig store forbedringene tviler vi på. Derimot tror vi mer på at kameraet vil få drahjelp på sanntidsforbedring av bilder og bedre kunstig bokeh, noe vi også var relativt imponerte over i løpet av testperioden. Bare ta en titt på bildene under:

Stort sett valgte kameraet korrekt, og ga fin bokeh i retur. Også bilder og video generelt gjør kameraet en svært god jobb med, med svært god HDR-behandling og lynrask autofokus ved hjelp av fasedeteksjon. Optisk bildestabilisering hjelper selvsagt også, men først og fremst for å unngå bevegelsesuskarphet i bildene. Det er det da også veldig lite av.

Generelt vil vi si at bildekvaliteten i spesielt hovedkameraet til Zenfone 5 er knallbra – i enkelte tilfeller, spesielt der HDR slår inn, enda bedre enn for eksempel Galaxy S8/S9. Dette gjelder bemerkelsesverdig nok også i mørke situasjoner, der Asus' såkalte «natt-HDR» gjør en forbløffende god jobb med å hente frem detaljer uten alt for mye støy:

Unntaket ser ut til å være når kameraet feilbehandler skyer, som kan se en tanke kunstige ut iblant. Dette kan du se et eksempel på på side én.

Som du kan se i GIF-en øverst i kameraavsnittet er appen pen og ryddig, med sveipenavigasjon for å komme til de ulike modusene og relativt rask håndtering av kommandoer.

Vi liker også hurtigknappen i hovedmenyen, der du selv kan velge hvilken modus som skal være tilgjengelig. I utgangspunktet er dette Pro-modusen, men du kan fritt velge blant annet panorama, superoppløsning (som er helt ubrukelig) eller timelapse om du vil det.

Proffmodusen er relativt avansert, og støtter også raw-formatet. Dermed kan du fritt gå inn senere og redigere bildene du tar med langt større presisjon enn du ellers ville kunnet – om bare modusen hadde fungert som tiltenkt, da. Vi er neimen ikke sikre på hva som er greia, men med proffmodusen aktivert har appen en lei tendens til å krasje uten forvarsel.

Spesielt peker fikling med lukkertiden – en av de viktigste funksjonene – seg ut som krasjsensitivt. I praksis ville vi bare unngått hele modusen, frem til Asus får sysakene i orden.

Vi skulle også gjerne sett bedre resultater fra frontkameraet. Sett bort i fra den totalt ubrukelige skjønnhetsfunksjonaliteten – som nok er mer populær i Asia enn her – virker frontkameraet å slite med både motlys, mørke omgivelser og en i overkant ivrig digital oppskarping. Bildene over er noen av de bedre, men også her skulle vi gjerne sett at selve motivet – undertegnede – var lysere og mer fremtredende. Og kanskje litt mindre sminket...

Totalt sett er vi imponerte over Asus' nye kamera, men samtidig skulle vi ønske at opplevelsen var litt mer helhetlig. Det kunne også gjerne tatt litt mindre tid å bytte mellom vanlig kamera og vidvinkel – dette er en operasjon som innimellom tar to-tre sekunder å gjennomføre.

PS: Du kan se enda flere testbilder nederst i karusellen!

Skjermen vi finner her er en 6,2 tommer stor LCD IPS-variant, med 2 246 x 1 080 piksler. Skjønt, noen piksler går tap siden det tross alt er et innhugg helt øverst – den såkalte «notchen». I denne busslomma finner du både lys- og nærhetssensor og frontkamera – samt den fremovervendte samtalehøyttaleren.

Sistnevnte gjør dobbel nytte som en mindre kraftig stereohøyttaler som understøtter bunnhøyttaleren, og resultatet er faktisk overraskende godt og høylytt. Ikke helt på høyde med de beste på markedet (Sony, Apple og HTC), men likevel mer enn brukbart. Dette i motsetning til de rett ut sagt ganske sørgelige medfølgende ørepluggene, som låter ullent uansett hva du utsetter dem for.

Tilbake til skjermen – dette er kort og godt ett av de klart beste LCD-panelene vi har sett. Spesielt er vi imponert over hvor gode fargene og sortnivået er, spesielt gitt at det ikke er et snev av OLED her. Panelet er også svært lyssterkt, selv om dette er noe du av en eller annen komplett uforståelig grunn selv må låse opp ved å bytte til ytelsesmodusen i batteriinnstillingene. Greit nok, du vil nok spare litt strøm på å aldri røre denne innstillingen – men subtil tvang, Asus? Virkelig?

Skjermen er absolutt brukbar selv med maks lysstyrke låst på det lavere nivået, men all den tid man uansett har automatisk lysstyrke aktivert tviler vi sterkt på at utslaget vil være enormt. I direkte sollys ønsker man uansett å ha maksimal lysstyrke i skjermen – og her kan altså Zenfone 5 briljere, forutsatt at du gjør en manuell endring.

Det store spørsmålet i 2018, selve skjermleppenes år, er nettopp hvordan det er å leve med et slikt innhugg øverst i skjermen. Dekker det innhold i videoer? Hvordan tilpasses spill? Og får vi se noen nye, artige opptegningsfeil i møte med eksterne apper?

I Zenfone 5 har Asus gjort jobben med å tilpasse notchen skikkelig. Hverken Netflix, HBO eller YouTube gjør snodige sprell her, og heller ingen andre apper lager baluba når de må vises i kombinasjon med dødområdet. Ettersom skjermen er i aspektet 18:9, vil det meste av innhold rett og slett bare vises i standard 16:9, mens varsler, klokke og annen informasjon forblir på hver sin side av skjermleppen.

Én god grunn til dette er nok at navigasjonsknappene nederst alltid vises, siden det ikke finnes noe alternativ. Dermed får for eksempel Spotify mye mindre å tenke på enn i for eksempel Moto G6 Plus, som forvirrende nok har all denne funksjonaliteten (og mer til) lagt inn i én knapp – hjemknappen – i tillegg til muligheten for å ha skjermknapper.

Det skal for øvrig nevnes at, joda, du kan gjemme skjermleppa på Zenfone 5, takket være en oppdatering som dumpet ned i løpet av testperioden. Valget finner du under «Skjerm» i innstillingene, og sørger for at området på begge sider av skjermleppa alltid er sort. Siden det ikke er snakk om et OLED-panel blir naturligvis ikke resultatet like dypsort som selve leppa, men det er absolutt levelig. Undertegnede foretrekker uansett å ha leppa synlig, spesielt fordi skjermens kanter er avrundede og toppen blir helt rett med leppa gjemt.

En litt snodig ting er at panelet ikke støtter HDR, til tross for at lysstyrken på opptil 550 nits skulle tilsi at dette var innen rekkevidde. Dermed må du klare deg uten HDR-innhold, selv om skjermen ellers er knallbra. Synd, all den tid slikt innhold bare blir mer og mer vanlig.

Dog, vi liker at skjermen som standard ikke er konfigurert til en ekstra fargesterk variant, men heller til en mer naturlig én – samtidig som virkelig fargesterke bilder også skinner her. Vi kunne altså la trangen til å skru opp fargegjengivelsen et par knepp hvile, samtidig som opplevelsen forble naturlig der den skulle det.

Skjermen, som nå dekker brorparten av fremsiden, er kanskje det første du ser når du plukker opp en telefon, men over tid kan resten av telefonens utside bli vel så viktig. I Zenfone 5 sitt tilfelle burde nesten telefonen blitt stilt ut med baksiden opp, for det er denne som virkelig er blikkfanget her.

Som i fjor på Zenfone 4 benytter Asus også nå glass med en metallfolie under, som skaper en veldig unik og lekker effekt der alt lys ledes inn mot et senter – den bakplasserte fingeravtrykksleseren.

Det mest forunderlige med denne effekten er hvor utrolig ulik den kan se ut i ulikt lys. I langt større grad enn både iPhone X-er, Huawei P20 Pro-er og Galaxy S9-er vil du her oppleve en nær sagt ny bakside hver gang du tar en titt på telefonen. Resultatet er slående, og ikke så rent lite lekkert!

Resultatet av glasset er også at telefonen er helt forferdelig glatt. Undertegnede har de siste ukene blitt mer og mer desillusjonert ettersom Zenfone 5 gang på gang har bevist at knapt noe som helst i leiligheten er i nærheten av vannrett. Å legge telefonen på baderomsvasken, nattbordet eller noe som helst som enten ikke er dekket av sandpapir eller superlim utvikler seg raskere enn du tror til et privat og svært lokalt norgesmesterskap i telefoncurling.

Det eneste som til en viss grad kan stanse curlingen er den vertikalt orienterte kameramodulen, med de to tidligere omtalte kameraene i. Det er en blankfrest metallring rundt modulen, og ripesikkert glass over. Slikt liker vi å se! Vi anbefaler selvsagt å benytte det medfølgende gummidekselet til å hindre curlingen, heller enn modulen.

Rammen rundt er i metall, og anodisert i samme fargetema som telefonen – blåsort. Zenfone 5 fås også i en slags porselenshvit utførelse, men personlig mener vi den sorte versjonen har mer å vise til rent utseendemessig; spesielt refleksjonen bak får skinne her.

Til sist er det verdt å nevne at til tross for glasset bak, så finnes det ingen form for trådløs lading her. Det er skuffende, all den tid dette er ett av de få argumentene man har for å velge glass fremfor metall (foruten estetikken, da).

Dette er noe vi definitivt savnet under testperioden, og noe vi er nødt til å trekke telefonen for – spesielt gitt prisen.

Batteritiden har vi lite å utsette på; den er generelt knallgod. Det 3 300 mAh store batteriet gir massevis med saft, og tilpasningmulighetene du får er helt enorme. Asus benytter også AI for å bedre ta vare på batteriets helse, og sørger på samme måte som Sony for at batteriet aldri står og lader lenge på 100 prosent; det lader opp til 90 prosent, stanser og lader kun helt opp de siste minuttene før du tar telefonen i bruk (for eksempel når du står opp).

Det er også massevis av annet man kan flikke på, og man kan til og med skreddersy sitt helt eget batterispareprogram med relativt avanserte muligheter. Dette er kort sagt en av de mest helhetlige opplevelsene vi har sett på dette punktet – og vi digger det!

Da mangler det egentlig bare at Asus begynner å legge ved hurtiglader i esken, for per i dag må du kjøpe dette separat.

Asus ZenFone 5 ZE620KL (4GB RAM) 64GB

En moderne telefon som absolutt burde vurderes – men toppmodellen er nok mer spennende

Fordeler

• +
  Skjeeeeerrrrm, masse skjerm!
• +
  Stereohøyttalere
• +
  God byggekvalitet
• +
  Super batteritid, med store tilpasningsmuligheter
• +
  En av de aller beste LCD-skjermene vi har sett
• +
  Følger med deksel i boksen
• +
  Vidvinkelkamera som har blitt mye bedre siden i fjor

Ting å tenke på

• —
  Ingen vanntetting
• —
  Henger i svingene innimellom
• —
  AI-kameraet jobber litt for hardt til tider
• —
  Frontkamera kunne fungert bedre i mørket
• —
  Følger ikke med hurtiglader
• —
  Ikke HDR-støtte i skjermen

Les også

Asus' Zenfone får den modigste «busslommen» til nå