Den kraftigste spillbærbare vi har testet

Men har Asus overkomplisert spillbærbare med sin Zephyrus S?

Anders Brattensborg Smedsrud

Publisert 8. juli 2019

Nylig samletestet vi tre råspreke og superslanke spillbærbare med RTX 2080 Max-Q-grafikk. Dessverre uten Asus' Zephyrus S, som ikke var helt klar for oss på tiden.

Nå har den imidlertid ankommet, og selv om den har mye til felles med trioen som allerede er testet, følte vi for å skjenke den en egen sak.

Asus er tross alt selskapet som har tatt det sprøeste designgrepet for sine Max-Q-bærbare, med et kabinett som fysisk åpnes opp under bruk.

Vi tror også flere lurer på om de virkelig vanvittige prisene Asus opererer med for sine Zephyrus S-maskiner kan forsvares. Vår testutgave ligger eksempelvis mellom 4.000 og 11.500 kroner over konkurrentenes tilsvarende spesifiserte modeller.

Vi har derfor hele tiden den forrige testtrioen i minne slik at alt hos Zephyrus S nøye kan settes opp mot de beste fra den forrige testen vår.

Om du tar nesten 40.000 kroner for en bærbar må du nemlig tåle å bli målt, veid og sammenlignet på alt du gjør.

Tabellen nedenfor er laget for å gi deg et raskt overblikk over hva du kan forvente av maskinene med RTX 2080 Max-Q-grafikk vi har testet i det siste. Tabellen er hentet fra vår tidligere samletest, men noen maskiner har fått justert bedømmelsen basert på konkurransen fra Asus Zephyrus S.

De som har fulgt med på Asus' kraftigste spillbærbare de siste årene kjenner nok igjen designet. Det er nemlig omtrent uforandret fra den originale Zephyrus som kom sommeren for to år siden. Det største forskjellen er at maskinen har blitt litt tyngre og fått en større 17,3 tommer skjerm med langt tynnere rammer enn den gamle på 15,6 tommer.

Når det gjelder generell byggekvalitet imponerer Asus skikkelig. Aluminiumen som går igjen i nær alle deler av den gjør maskinen robust, og overflatebehandlingen sørger for et eksklusivt preg. Det eneste vi setter et lite spørsmålstegn ved er den svært tynne aluminiumplata i bunnen av maskinen. Vil den tåle et fall? Vi vet ikke og tar ingen sjanse på å finne det ut.

Nevnte bunnplate er imidlertid lenket til det mest særegne ved Zephyrus, som er den «ekstra» passive kjølingen maskinen oppnår i det du åpner den. Da skiller nemlig undersiden av maskinen lag med resten av basen, som heises opp for å slippe inn ekstra luft mellom de tett stablede og kraftige komponentene.

Med langt lettere tilgang på frisk luft er teorien at den aktive kjølingen, som består av to vifter, kan dra denne inn i maskinen uten å anstrenge seg like mye som i et helt tettpakket kabinett.

Om dette faktisk fungerer kommer vi tilbake til i målingene våre, men gud som vi håper det, ellers vil stanken av tidenes dyreste «gimmick» raskt legge seg.

Alltid klager vi over det samme: hvorfor er ikke skjermen kalibrert og hvorfor er den ikke mer lyssterk. Begge deler er en sjeldenhet blant spillmaskiner, men fra tid til annen får vi i alle fall én av egenskapene, som hos Zephyrus S, hvor panelet er ganske godt kalibrert. Dette bidrar til at panelet blir mer behagelig å se på, og ikke minst at det blir lettere å redigere bilder og video med godt resultat.

Utover gode farger byr dessuten IPS-panelet på vid innsynsvinkel, og selv om vi skulle ønsket oss enda høyere lysstyrke opplevde vi aldri noen problemer med å se detaljer i mørke områder under testingen. Verken i spill eller for annen bruk. Noe av grunnen ligger i at skjermen er helt matt og avviser refleksjoner rimelig godt.

Til spill er dette er panel som krysser av i alle de rette boksene. Det har kanskje «bare» Full HD-oppløsning, men du ville neppe sett mye forskjell til høyere oppløsninger på denne skjermstørrelsen uansett, og kan i stedet sette pris på å inntil 144 bilder i sekunder, lav responstid på tre millisekunder og Nvidias G-Sync-teknologi for jevnere bildeflyt fri for riving.

Det at skjermen måler hele 17,3 tommer gjør det dessuten lettere å leve seg inn i spill enn på mindre skjermer, som originalens 15,6-tommer.

At skjermen har vokst uten at maskinen har lagt tilsvarende på seg skyldes at rammene rundt den er gjort langt slankere enn hos originalen. En konsekvens av dette er at Asus ikke fikk plass til webkamera i skjermrammen lenger. Fremfor å slenge dette inn i basen eller den nedre skjermrammen som andre produsenter har valgt, har de lagt med et eksternt kamera som kan festes i skjermen ved behov. Litt ekstra å drasse på, altså, men til gjengjeld et dette et kamera med bedre bildekvalitet enn innebygde løsninger har.

Dessverre kan ikke det eksternt tilkoblede kameraet brukes til å logge på Windows med, og ettersom Zephyrus S også kommer uten fingerskanner må du sverge til tastaturet også fremover. Dette slår oss som litt lite fremtidssikkert, men med 30 års øvelse i å trykke på «glemt passord»-lenker når du står fast klarer du kanskje noen år til?

Tastaturet er et tveegget sverd. På en side overrasker selve tastene. Disse er kontante, spretne, svært stille og føles generelt svært godt bygget. Her har Asus truffet den berømte «spiker'n» på hodet. Bakbelysningen, som du kan sette sammen som du selv vil fra en palett på 16 millioner farger, ser også ganske lekkert ut.

Vi liker dessuten at volumtastene er erstattet av et hjul du ruller på. Dette er lettere å nå mens du spiller og ikke vil ta øynene vekk fra det som skjer på skjermen. Et lite men effektivt knep.

Men så var det ergonomien, da. Og her står det dårligere til. Du ser det jo av bildene, men for å ta det selvsagte: Ettersom tastaturet er skjøvet helt til fronten av basen har du ingen ting å hvile hendene dine på mens du skriver.

Til den originale Zephyrus fra 2017 fulgte det med en liten gummilist man kunne hvile dem på, og ikke minst fungerte denne også som en måte å føre hendene opp til samme nivå som tastaturet. Dette var helt nødvendig den gang, for nivåforskjellen som oppstår når du har hendene på pulten og fingrene på det høyere tastaturet, er direkte ukomfortabel.

Hvorfor følger ikke gummilisten med lenger? Vi ville byttet den mot hodetelefonene eller ryggsekken som fulgte med i pakken hvilken dag som helst. (Men ikke Gladius II-musen som også er inkludert, den er veldig god å holde i samt har god sporing og solide knapper!)

Apropos ergonomi. Når tastaturet er trukket ned er pekeplaten skjøvet til side. Bokstavelig talt. Den ligger helt til høyre for tastaturet og er høy og smal. Det er upraktisk av to årsaker. For det første fordi skjermen – som du styrer pekeren på – er lav og bred. Altså det stikk motsatte. For det andre vil særlig venstrehendte neppe få sansen for å måtte bruker høyrehånda til å navigere rundt, eller eventuelt måtte krysse over med venstrehånda.

En formildende omstendighet er at du stort sett bruker en spillbærbar sammen med en ekstern mus, og som nevnt er den medfølgende Gladius II-musen ypperlig å bruke. Asus har også vært så smarte at de har bygget inn en berørings-«numpad» i pekeplaten for deg som jobber mye med tall, og med litt trening tror vi mange ikke vil savne en egen numpad.

Ytelsesmessig skinner Zephyrus S. Den splitter nye sekskjernede i7-9750H-prosessoren maskinen kommer med har fått en solid hastighetsøkning på 400 MHz over i7-8750H-en med like mange kjerner som vi fant i tidligere testede konkurrenter.

Når Zephyrus S samtidig klarer å holde hastigheten oppe under lengre perioder med hard last er ikke dette en oppgradering å kimse av. Særlig for deg som driver med videoredigering eller prosessorintensive oppgaver.

Når det kommer til ytelse i spill er det ikke like store hastighetsforbedringer å spore. Vi snakker godt under ti prosent i de fleste tilfeller, men det er uansett nok til at Zephyrus S tar en udiskutabel førsteplass i samtlige titler.

Hvor mye ytelse kun kjøleløsningen i Zephyrus S sørger for å låse opp kontra kun den oppgraderte maskinvaren finner vi dessverre ikke ut av før vi har testet andre maskiner med samme prosessor. Men regn med at fordelingen er nærmere 50-50 enn å helle kun mot én av delene.

Når det kommer til batteritiden imponerer ikke Zephyrus i særlig grad, men hvor viktig dette er for spillbærbare er jo en høyst diskutabel sak. Vi lener oss mot at alt over fire timer er som en bonus å regne, og trekker ikke særlig for dette. En nødlader med USB-C-tilkobling kan for øvrig være med på å utvide tiden en del dersom du ikke har ønsket å drasse på den store og tunge standardladeren. Sistnevnte er dessuten nødvendig om du vil bruke maskinen på det høyeste ytelsesnivået.

Ifølge støygrafen vår virker det som Zephyrus S støyer en del. Og joda, du merker den om du spiller uten hodetelefoner, men her er det verdt å merke seg at vi har loggført maks støynivå. Og det blir faktisk litt misvisende for Asus' mildt sagt utradisjonelt kjølte Zephyrus S, som stort sett ligger en til to desibel under denne verdien i spill. Viftesuset er dessuten sjelden veldig masete og holder en jevn hastighet. Det setter vi pris på fremfor maskiner som konstant girer viften opp og ned. Og maskinen er helt stille under dagligdagse oppgaver.

Også temperaturgrafen trenger en liten oppklaring. Temperaturen er nemlig tatt fra undersiden av maskinen, men her skal vi huske på at den store glippen mellom bunnplaten og komponentene. Zephyrus S er dermed varmere enn grafen gir uttrykk for. Uten at dette noen gang blir et problem når maskinen yter svært godt uansett last.

Asus nye Zephyrus S er bedre enn originalen på alle områder. Unntatt de som har med ergonomi å gjøre, som stadig skyldes fokus på ekstra god kjøling og høy ytelse.

En base som åpner seg for å slippe inn luft og et tastatur som trekkes ned til fordel for en gigantisk ventilasjonsflate med luftehull i toppen, fører ikke akkurat med seg små justeringer. På en side er det klar at systemet fungerer etter hensikten.

Prosessoren og grafikkbrikken kan yte svært godt selv over lengre tid, uten å «throttle». På den annen side går kjøleløsningen på bekostning av ergonomien, og verken kjøling eller ytelse kan sies å være et kvantesprang over det de beste konkurrentene får til med sine mer tradisjonelle bygg – som atpåtil er testet med forrige generasjon prosessorer.

Amerikanerne har et uttrykk for det vi har tenkt under store deler av testen.

«Overengineered».

Altså at maskinen er laget mer komplisert enn nødvendig. Inntil vi har testet andre maskiner med Intel-prosessor fra 9. generasjon skal vi ikke være helt bastante, men vi tror dette er riktig om Asus Zephyrus S. Til tross for at vi stadig synes det er en utrolig artig og gjennomført maskin.

Men plasseringen av tastatur og pekeplate er til slutt svært store kompromiss for å kunne kjøre de kraftige komponentene i maskinen på høy hastighet. Planlegger du primært å spille, og har en håndstøtte klar, kan du kanskje leve med at Asus har tatt dette valget for deg, men dersom du vil bruke maskinen like mye til skriving og annet arbeid tror vi du gjør lurt i å sjekke andre maskiner med mer tradisjonell interaksjon og bedre ergonomi.

7

Bra

Asus ROG Zephyrus S GX701GXR-EV025T

7

Bra

Rå ytelse trumfer ikke elendig ergonomi.

Fordeler

• +
  Svært god ytelse
• +
  Throttler ikke
• +
  Slank og kompakt
• +
  Solid bygget og flott design
• +
  Lynrask SSD
• +
  Mus, hodetelefoner og ryggsekk medfølger
• +
  Generelt lite støy
• +
  God skjerm for spilling
• +
  Gode taster
• +
  Godt bilde på eksternt kamera

Ting å tenke på

• —
  Vanskelig plassering av pekeplate for venstrehendte
• —
  Svak batteridriftstid
• —
  Dyr
• —
  Svært dårlig ergonomi ved skriving
• —
  Ikke ansikt- eller fingerpålogging
• —
  Tåler den tynne undersiden et fall?

Les også

Asus ZenBook Pro Duo

Spillbærbare med RTX 2060-grafikk

Spillbærbare med RTX 2080 Max-Q

Dette er Razers nye spillbeist med 240 Hz-skjerm

Nvidia Turing-arkitekturen