Test

Mionix Saiph 3200 & 1800

Saiph 1800 (t.v.) og Saiph 3200 (t.h.)

Bruk, ergonomi og design

Umiddelbart etter å ha pakket opp herlighetene merker vi at begge modellene ligger usedvanlig godt i håndflaten. I motsetning til mange andre mus kan hånden hvile og samtidig ha noenlunde god kontroll over musen, i hvert fall med det sett høyst ordinære mannehender vi har testet med.

Det er ikke nødvendig å krumme fingrene eller klamre seg fast i musen når man skal bevege den. Passformen gjør at tommelen og ringfingeren har godt feste på begge sider av musen til enhver tid.

Uthuling på høyre side sørger for at ringfingeren ikke mister taket

Utformingen på musene er i det hele tatt svært lik. Den dyreste modellen (Saiph 3200) er dekket med myk gummi i tommelgrepet, noe som gjør at man ikke like lett glipper tak om musen, for eksempel i ekstra svette spillseanser. Saiph 1800 har det samme uthulte tommelgrepet, men mangler gummien.

Saiph 3200 (nærmest) har gummimønster

Saiph 3200 har tydeligvis fått en spesialbehandlet venstre musetast, med en noe mer behagelig klikkelyd enn den på Saiph 1800. Dette er kjekt i spill som innebærer frenetisk klikking, selv om forskjellen ikke er allverden.

Skrollehjulet er noe mer fremtredende og samtidig litt løsere på Saiph 3200. På samme modellen lager hjulet ofte en tydelig hørbar og irriterende "gnikkelyd" ved rask skrolling, noe som vi ikke har opplevd med Saiph 1800. Hjulet har tydelige trinn på begge musene.

Den kanskje største forskjellen mellom musene er ikke synlig, men merkes godt. Saiph 3200 har nemlig et lite rom på undersiden der det skjuler seg 9 små vekter á 3 gram.

Vektsystemet minner mistenkelig om lademekanismen på en revolver

Vektene kan tas inn og ut av musen etter behov. Med alle vektene satt inn er 3200-modellen merkbart tyngre enn 1800, som veier litt for lite etter vår smak. Likevel er ikke Saiph 3200 spesielt tung.

Den skulle kanskje hatt flere og tyngre vekter for å åpne for større variasjon, spesielt dersom man foretrekker å bruke høy følsomhet og små bevegelser. Men det er for pirk å regne, ettersom vi egentlig synes Saiph 3200 er perfekt med alle vektene i.

Begge musene har et litt mer dempet design enn mange andre spillmus. De har runde kanter, og er helsvart i avslått tilstand. Så snart man kobler musene i, derimot, lyser de opp i farger. 3200-modellen har et grønt lys bak Mionix-logoen midt på musen, og et lys bak skrollehjulet som varierer i farge etter hvilken følsomhet man har musen innstilt på. Saiph 1800 har bare lys bak skrollehjulet.

Begge modellene har fargede lys

Takket være teflonføttene er det svært lav friksjon mellom musene og underlaget. At det er god glid er vi godt fornøyd med. Vi har testet musene med lav følsomhet og store bevegelser i skytespill som Call of Duty 4 og Crysis Warhead, og er meget fornøyde. Vi opplever å være mer presise når vi må bruke mindre krefter for å bevege på musen, men her er det helt klart rom for individuelle preferanser.

Når det gjelder presisjonen, så er det ikke særlig lett å måle. Vi har testet disse på flere ulike overflater, inkludert en eldre Func Surface-matte, en Roccat Taito-matte, på et hvitt bomullslaken og rett på et lakkert, mørkt trebord.

Vi har også registrert et ønske fra flere forumbrukere om å fortsette med marsvintesten vi prøvde oss på sist. Dessverre har vi ikke et marsvin tilgjengelig denne gangen, men Tjokken melder seg frivillig som testsau.

Tjokken

Dessverre feiler Saiph marsvintesten stygt, muligens på grunn av den noe bustete overflaten til vår vikar. Vi beklager. Musene oppfatter derimot bevegelser tilfredsstillende på de aller fleste flate underlag. Unntaket er den glatte siden av Func Surface-matten, der begge musene viser tegn til unøyaktighet ved raske bevegelser, i likhet med alle andre lasermus vi hadde tilgjengelig.

Teoretisk sett ligger ihvertfall Saiph 3200 godt an med en følsomhetsoppløsning på 3200 dpi. Så kan man spørre seg hvor mye det egentlig utgjør i praksis. Vi kan ikke si å ha opplevd noen stor forskjell mellom Saiph 1800 og 3200 når det kommer til presisjon, enda så hardt vi har prøvd.

USB-oppdateringsfrekvensen har vi målt til 350Hz for Saiph 3200, og 92 Hz for Saiph 1800. Den lar seg heller ikke endre på noen enkel måte. Dette er vel lave målinger sett i forhold til noen av konkurrentene, som lar deg justere den helt opp til 1000 Hz gjennom programvaren. På tross av dette føler vi at det er god respons også i Saiph 1800.