Tek.no

Test

Panasonic Lumix DMC-ZX1

Edmund Schilvold
29 Sept 2009 09:30

Bildekvalitet, del 1

Bildekvalitet

Som nevnt tidligere har ZX1 12 megapiksler, og et zoom-område som går fra 25 mm vidvinkel til 200 mm tele.

Dette er noen av de sentrale spesifikasjonene til utfordrerne:

Canon SX 200 IS: 12 mp, 28 til 336 mm zoom.

Casio EX-H10: 12 mp, 24 til 240 mm zoom.

Fujifilm F100fd: 12 mp, 28 til 140 mm zoom.

Panasonic TZ6: 10 mp, 25 til 300 mm zoom.

Samsung WB500: 10 mp, 24 til 240 mm zoom.

Alle disse er nylig blitt testet av akam, se samletest av ultrazoomer, samt test av Casio EX-H10.

Oppløsning – sinekart

Vi begynner som vanlig med sinekartet, som er en plansje som blant annet viser en rekke fine og til dels hårfine horisontale og vertikale linjer. Bilder av sinekartet kan fortelle mye om et kameras evne til å skille mellom og gjengi fine detaljer. Det er også avslørende hva kvaliteten på konvertering av rådataene fra sensoren angår. Ingen av kameraene nevnt over tilbyr noen mulighet for arkivering av råfiler, men man kan ha i bakhodet at alle bilder begynner sitt liv som samlinger av rådata fra bildebrikken. I de fleste kompaktkameraer blir imidlertid disse dataene straks konvertert til JPEG-bilder i kameraet, uten at brukeren har noen særlig mulighet til å påvirke det som skjer.

Under ser vi resultatene fra fotograferingen av sinekartet med Panasonic Lumix DMC-ZX1.

Detaljgjengivelsen går ned til nesten 24 ved ISO 80, og det er bra. Det er heller ikke noe moire å se. Vi klapper i hendene.

ISO 100 ikke vesentlig annerledes enn ISO 80, mens ISO 200 gir linjer som er synlig mer grøtete enn i de to foregående bildene.

Ved ISO 400 stopper linjene omtrent ved tallet 20. Det er ikke et resultat vi blir skremt av, men vi konstaterer at det er rom for forbedringer.

ISO 800 er preget av mye støy, men støyen er finkornet, og har et forholdsvis tiltalende utseende (hvis støy kan være "tiltalende").

ISO 1600 gir som vanlig lite å rope hurra for, men vi har sett betydelig dårligere resultater enn dette.

Neste punkt på programmet er sammenlikning med bilder fra de andre kameraene:

Her er det fristende å utrope ZX1 til vinneren. ISO 100-bildet fra ZX1 gjengir linjene på en klar måte, og det er ingen moire å se. De andre merkene leverer også akseptable resultater, og Canon SX200 IS og Panasonic TZ6 gjør det omtrent like bra som ZX1. Men bildet fra ZX1 framstår som det reneste.

MTF målt med Imatest

Det noe kryptiske begrepet MTF står for "Modulation Transfer Function". Kort fortalt gir det en mulighet til å måle et systems evne til å gjengi detaljer - på en objektiv måte. Noen sammenlikner MTF med frekvens. De fleste av oss kjenner begrepet frekvens fra lydverdenen, og MTF kan også sies å handle om frekvens (linjepar per måleenhet). I motsetning til i lydverdenen måles altså frekvensen i forhold til avstand, ikke i forhold til tid. De som ønsker å lese mer om dette, vil finne en meget grundig forklaring (på engelsk) ved å klikke her.

Oversikten over, som er basert på analyser av sinekart-bilder tatt ved ISO 100, utført med programmet Imatest, gir et rent objektivt bilde av situasjonen.

Casio-kameraet kommer her ut som vinneren, mens ZX1 havner på en god andreplass.

Panasonic TZ6 kommer på tredjeplass, mens Canon SX200 IS (merkelig nok) havner på bunnen.

I hvert fall kan vi slå fast at både øyene våre og Imatest applauderer ZX1 for god detaljgjengivelse.

MTF regnes for øvrig for å kunne gi en pekepinn på hvor store bilder man kan skrive ut. Derav tabellen under.

Kvalitetsskala for MTF50 (corr) ved 100 linjer per tomme.

Det store spørsmålet nå blir hvorvidt resultatene fra sinekartet også gjelder andre typer fotografering der gjengivelsen av slike hårfine detaljer som på sinekartet kanskje er mindre viktig.

Hovedkortet

Utsnittene under viser hovedkortet i 100 prosent. Det første utsnittet er fra midten, det andre fra nedre venstre hjørne. Alle bilder er tatt ved ISO 100, med en zoom-innstilling et sted omtrent midt mellom vidvinkel og tele.

Når det gjelder utsnittene fra midten av hovedkortbildene, synes vi ZX1 kommer ganske godt ut av sammenlikningen over. Fargene er ganske naturlige, og detaljgjengivelsen relativt god. Alt i alt vil vi nok likevel si at det er Canon som stikker av med seieren her, men bildet fra ZX1 har en mer naturlig fargetone.

Når det gjelder sideutsnittene, ender vi med å gi førstepremien til ZX1. De andre bildene er mer tåkete, og/eller mer unaturlige når det gjelder utseendet på detaljene. Men både Canon og Fujifilm puster ZX1 i nakken.

Så er vi kommet til sammenlikningen av hovedkortbilder ved høyere ISO-verdier:

ZX1 kommer godt ut av sammenlikningen også når ISO-verdien økes. Ved ISO 400 er det muligens Fujifilm som er vinneren, mens også ZX1 gjør det bra. Ved ISO 800 er situasjonen omtrent den samme, men ISO 1600 er det nok ZX1 som har overtaket.

Les også