Lever den bittelille Shuttle-PC-en til 1600 kroner opp til forventningene?

Smått er godt, men ikke alltid stille nok.

Vegar Jansen

Lagre artikkel

Stasjonære datamaskiner er ikke ensbetydende med store beist. Som vi har sett flere eksempler på over de siste årene finnes det mange små og kjekke alternativer som heller ikke trenger være for harde mot lommeboka.

Shuttle er vel en av de PC-produsentene som har holdt på lengst med små datamaskiner, og nå skal vi se på en virkelig liten tass: XPC nano NC01U. Nå er ikke denne direkte ny – vi så den da allerede på Computex-messa i fjor – men det betyr på ingen måte at den er avleggs.

Dette er en PC du kan få med prosessorkraft etter behov – opp til Intel Core i7 om du vil – men det er nok den rimeligste varianten med Intel Celeron-prosessor flest vil være interessert i. Datamaskiner på denne størrelsen er jo typisk noe du kjøper på grunn av at de er enkle å plassere og konfigurere, ikke fordi du trenger masse datamuskler.

En annen ting med Shuttle XPC nano NC01U-serien er at du de selges som «barebone», som jo betyr at du selv kan velge RAM, disk(er) og operativsystem etter behov. Det er også grunnen til at datamaskinen er såpass rimelig – i skrivende stund ligger den på rundt 1600 kroner.

Da er den altså utstyrt med en Intel Celeron 3205U-prosessor tilhørende Broadwell U-plattformen. Denne er bygd på 14-nanometerteknologi og har to kjerner med en klokkefrekvens på 1,5 GHz. Grafikkløsningen er integrert og naturlig nok langt unna det mest avanserte som finnes på markedet.

Vårt testeksemplar, som vi har fått på lån fra Shuttle selv, kom ferdig konfigurert med en 120 GB stor M.2-SSD, 8 GB DDR3L-RAM og Windows 10.

PC-en måler 14,2 centimeter i hver retning og står kun tre beskjedne centimeter opp fra bordplaten. Vekten ligger på litt over 350 gram uten disker og RAM installert.

Den lille datamaskinen er utstyrt med HDMI, Mini DisplayPort, gigabit LAN, to USB 2.0-porter og 3,5 millimeters lydutgang bak. I front sitter en minnekortleser og to USB 3.0-porter. Sidene har luftehull og plass til kensingtonlås, samt et ganske så så sjeldent syn i dag: en seriellport (RS-232).

Sistnevnte gjør det mulig å koble til spesielt (gammelt) utstyr og kan gjøre denne tassen mer aktuell for slikt som industri- og servicebedrifter.

USB 3.0-portene kan for øvrig dytte ut 2 ampere, noe som betyr at du eksempelvis kan bruke den til å hurtiglade den strømsultne mobilen din.

Karosseriet er i plast – sort, glinsende plast – som sammen med gullskriften og matchende av/på-knapp får den lille boksen til å nærmest se elegant ut.

Men det er en god grunn til at vi ikke lenger får se blanke og sortlakkerte overflater. De tiltrekker seg jo støv og fingermerker som jordbæris tiltrekker seg hunder.

Og fingermerker tiltrekker seg på sin side en uimotståelig lyst til å tørke dem av. Da plasten Shuttle har brukt heller ikke er spesielt hardfør, ble resultatet at vi under godt lys kunne skimte svake riper i den blanke overflaten allerede etter vår første tørkerunde.

På en barebone må du naturlig nok ha tilgang til innmaten, så selv om vårt testeksemplar kom ferdig konfigurert, måtte vi også se hvordan det så ut på innsiden. For å åpne denne datamaskinen måtte vi først fjerne to av gummiknottbeina og løsne skruene under. Deretter var det en relativt smal sak å vippe av bunnplaten.

Med et kabinett på en halv liter er det naturlig nok begrenset med plass, og Shuttle har sett seg nødt til å bruke begge sidene av hovedkortet.

På hovedkortets «overside» er det mulig sette inn den ene av de to DDR3L-minnemodulene. Her er det også gjort plass til en 2,5-tommers disk – begrenset til 7 millimeters høyde – som festes med medfølgende brakett og flatkabel.

Trådløst nettverkskort med 802.11ac-standard er også på plass. Denne inkluderer Bluetooth.

På hovedkortets andre side finner vi prosessoren og tilhørende kjøleløsning, plass til minnemodul nummer to og M.2-kontakten som er ment for SATA SSD-pinne med en lengde på 42 millimeter.

Det er godt gjort av Shuttle å få plass til alt dette på en såpass begrenset plass, men jobben med å skru fra hverandre datamaskinen for å putte inn det vi ville ha var ikke av de enkleste.

For å komme til undersiden måtte vi jo ikke bare først løsne de aktuelle skruene, men også nappe ut antenneledningene fra det trådløse nettverkskortet. Så kunne hovedkortet lirkes forsiktig ut.

På undersiden sitter minnemodulkontakten under et datterkort som blant annet holder M.2-kontakten. Før montering eller utskifting av RAM-en må altså dette datterkortet skrus løs og tilhørende flatkabel løsnes fra hovedkortet.

Nå er det naturligvis ikke meningen at du så ofte skal inn i lille Shuttle XPC nano NC01U, men for en løsning som selges som barebone synes vi dette er unormalt knotete.

Prosessorer utvikler som kjent varme ved bruk. Nå er Intel Celeron 3205U riktignok i den snille enden av skalaen, men en vifte trenger den likevel.

Uheldigvis er det ingen fordel med et lite og trangt kabinett når det kommer til luftkjøling – små og tynne vifter må spinne raskere for å flytte ønsket mengde luft. Dette kan av og til føre til et lydvolum om ikke er spesielt diskré.

Som standard er NC01U satt opp med en «smart» viftemodus, der selve vifta står rolig til prosessortemperaturen bikker rundt førti grader. Da begynner den å spinne med det som i PC-ens BIOS kalles «ultra-low» hastighet, men selv ville vi aldri drømme om å kalle rundt 3600 rotasjoner per minutt (RPM) for ultralavt.

Uansett gjør Shuttle XPC nano NC01U en ganske brå overgang fra helt stille til viftedrevet, så du legger godt merke til at den begynner å suse.

I BIOS er det også mulig å stille viftekontrollen slik at vifta går på en bestemt hastighet, da fra «ultra-low» til «low», «mid» og «full». Sistnevnte holder seg da på en nokså stressende 5500 RPM, mens «low» og «mid» legger seg mellom dette og 3600 RPM.

Vi har dog ikke lagt merke til at vifta noensinne har kjørt på noe særlig høyere enn «ultra-low», uansett hvor mye vi har belastet datamaskinen.

Det vi savner på Shuttle XPC nano NC01U er mulighet for å kjøre vifta på en konstant hastighet lavere enn 3600 RPM, som jo er overkill ved lavere belastinger. Det er nemlig mindre forstyrrende med et jevnt og lavt sus som forsvinner i bakgrunnsstøyen fremfor enn noe som kommer, blir borte og kommer igjen.

Det er lenge siden Intel Celeron var noe av det ypperste du kunne kjøpe (Ekstra), og er i dag langt nede på rangstigen over prosessorer. Men til slikt som medieavspilling, nettsurfing og kontorprogrammer kan en Celeron likevel være «bra nok» og et godt budsjettalternativ.

Prosessoren i vårt eksemplar er altså en Intel Celeron 3205U tilhører Broadwell U-plattformen bygd på 14-nanometerteknologi. Den har to kjerner, en klokkefrekvens på 1,5 GHz og TDP på 15 watt. Grafikkløsningen er integrert og naturlig nok langt unna det mest avanserte som finnes på markedet.

Det er verdt å merke seg at Celeron-utgaven ikke støtter 4K-oppløsning – for dette må du over på Core-utgavene av Broadwell-prosessorene.

Som sammenligningsgrunnlag har vi plukket et par andre småtasser i budsjettklassen: Acer Revo Build M1-601, ASRock Beebox N3000-NUC og HP Pavilion Mini Desktop 300-020NO.

I tillegg har vi tatt med den nå halvannet år gamle Apple Mac mini, for å se hva du går glipp av ved å gå for en Celeron fremfor en raskere Core-prosessor.

Som vi kan se legger denne Shuttle-datamaskinen på et ytelsesnivå som er å forvente med et slikt prisnivå og Celeron-prosessor. Her har vi altså en PC som i hovedsak trives med lette oppgaver som surfing, kontorprogrammer og vanlig medieavspilling.

I dette selskapet er det ikke overraskende Apple Mac mini med sin Core i5-prosessor som legger seg noen lengder foran de andre. Nå koster altså denne også over fem tusen kroner – men dette inkluderer jo operativsystem, disk og minne.

For nyere 3D-spill vil du nok helst ha en mer påkostet og raskere variant, men denne prosessorens grafikkdel er ikke helt håpløs dersom du liker eldre og mindre krevende titler.

Shuttle XPC nano NC01U er en tass som ved første øyekast sjarmerer på flere måter. Den har et snasent utseende, kan konfigureres med minne og disk(er) etter behov og er helt greit utstyrt.

At det følger med utstyr som VESA-feste og brakett for å sette datamaskinen på høykant ser vi også som et klart pluss.

Med et oppgitt volum på 0,57 liter er det naturlig nok ikke all verden av plass for Shuttle å boltre seg på, men på minussiden vil vi likevel ta med at dette er en PC som ikke er av de enkleste å putte inn disker og minne i.

Dette kan vi si fordi NC01U nettopp selges for dette formålet, altså som en barebone-modell. Samtidig skal det innrømmes at dette i det hele tatt er mulig ville trekt positivt for en ferdigmodell av denne størrelsen, så egentlig går det litt opp i opp.

Det andre som vi har på minussiden er den blanklakkerte overflaten, som riktignok ser snasen ut, men som veldig lett lar seg ripe. Så den tar seg så avgjort best ut på avstand.

Men det største problemet med Shuttles lille PC er i våre ører utvilsomt suset fra vifta. Vi skulle gjerne hatt en litt bedre og mer stillegående vifte, eller i hvert fall bedre viftekontroll.

For slik Shuttle XPC nano NC01U er satt opp, spinner denne på enten 3600 RPM eller står rolig. 3600 RPM er raskere enn nødvendig for å holde temperaturen nede når PC-en har lav last, mens det å stå rolig heller ikke er noen varig løsning.

Resultatet er at vifta skrur seg av og på med noen minutters mellomrom, og ettersom 3600 RPM er godt merkbart i rolige omgivelser, kan dette også være et skikkelig irritasjonsmoment.

Men heldigvis reagerer ikke alle mennesker like mye på viftesus. I omgivelser med mer bakgrunnsstøy, eller dersom du har mulighet til å gjemme unna datamaskinen litt, trenger det dessuten ikke være noe problem i det hele tatt.

Samtidig er det flere alternativer til Shuttles lille datamaskin. En Intel NUC kan være et greit sted å begynne dersom du liker å sette sammen delene selv. Andre gode kandidater er Asus VivoMini og MSI Cubi, som begge finnes i forskjellige pris- og ytelsesklasser. Sistnevnte får du også i en helt vifteløs versjon.