På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Knallgod ytelse til rimelig pris
Xiaomi 11T Pro lover markedets raskeste mobillading.
Innhold
Mobilprodusenten Xiaomi har hatt noen av de mest spennende mobilene de siste årene, og kan muligens beskyldes for å ha satt igang dagens trend med rammeløse mobiler da de slapp sin originale Mi Mix-modell i 2016.
Nå fem år senere har vi en Xiaomi på besøk som er litt mindre «sprø» og mye mer moden. På alle områder.
Xiaomi 11T Pro heter mobilen, og den kommer med en del spesielle egenskaper.
En meget god telefon med fordelaktig pris og noen spørsmål hengende over seg.
Fordeler
- +Skikkelig god skjerm
- +Ekstremt høyoppløst kamera
- +Raskeste lading i noen telefon?
- +Funksjonsrike og gode menyer
- +Batteriet holder lenge
- +Deksel medfølger
- +IR-fjernkontroll i toppen
Ting å tenke på
- —Kameraet skryter på seg noe mer enn det gir
- —Usikkerhet rundt sikkerheten i forrige generasjon Xiaomi
- —Fingerleseren er ikke allverdens god
- —Hvor lenge holder batteriet ut 120-watts lading?
- —Ingen trådløs lading
Kontroversiell telefon
Før vi angriper disse egenskapene er det verdt å få med at det er kontroverser rundt kinesiske Xiaomi for tiden. En sikkerhetsrapport fra Litauen hevder telefonen Mi 10T - forløperen til denne - har mulighet til å aktivt sensurere ord skrevet av brukeren.
Funksjonen skal være avslått utenfor Kina, men skal visstnok kunne fjernstyres. Xiaomi har bestridt påstandene og sier de aldri vil sensurere mobilbrukerne sine.
Vi tester ikke denne type sikkerhet i telefoner og nevner derfor ikke kontroversen ytterligere. Men for 11T Pro som for alle kinesisk utviklede produkter er det greit å ha gjort seg opp noen tanker om regime, internasjonal storpolitikk og eget privatlivs sårbarhet før man tar stilling.
Telefonen og MiUI-menyene på den forutsetter og et samarbeid med Google. Xiaomi er ikke på amerikanernes lister over sikkerhetstrusler, der for eksempel Huawei befinner seg.
Flere nyheter
Kinesiske mobilprodusenter bryr seg vanligvis ikke med IP-sertifiseringer. Tallene sier noe om hva et produkt tåler av fukt og støv. Som regel sier produsenter som Xiaomi og OnePlus heller bare at produktene skal tåle vanlig bruk - gjerne inkludert uvær og dermed litt fukt.
Med 11T Pro får vi likevel en IP53-sertifisering. Det er lavt, og betyr ikke at telefonen er tett. Men det er godt nok til å bekrefte påstandene om at mobilene skal tåle vanlig bruk også når været ikke samarbeidet.
I Norge, og spesielt i delstaten Bergen, har vi mye vær. Så dette setter vi pris på - selv om dyrere telefoner fra Apple og Samsung typisk er tette.
Tåler (litt) mer
I samme kategori nevner vi overgangen til Gorilla Glass Victus, som tåler litt mer enn før. Du bør nok likevel satse på skjermbeskytter om du er klossmajor, slik undertegnede er.
Deksel for baksiden følger gratis med i esken.
Designen tror jeg vi får omtale som kjedelig. Klassisk svart rektangel - kamerahump på baksiden og kikkhullkamera i skjermen. Noe bortgjemt frontkamera får du altså ikke.
Faktisk får du heller ikke en gjemt fingerleser. Den er i stedet lagt i låsetasten på siden av telefonen, slik Sony som regel gjør det i sine Xperiaer.
Fingerleseren fungerer i og for seg greit nok, men den leser nokså ofte feil og er spesielt kresen til våte eller skitne kleptopølser. Så lenge ansiktsgjenkjenningen er på slipper man i stor grad å forholde seg til den - i hvert fall så lenge ikke ting med høyere krav til sikkerhet, så som betaling, skal gjøres.
Fulladet på 17 minutter, påstås det
Altså.
Jeg vet ikke. Hva er det med kinesere og batterier. Hurtigladingen går bare fortere og fortere, og snart mistenker jeg at mobilen kan ta sikringen.
Kan krigen mot litiumsbatteriene ha gått for langt?
Xiaomi 11T Pro leveres nemlig med 120-watts lader. Det fem amperetimer store batteriet skal fylles på bare 17 minutter ifølge produsenten.
I realiteten skal du nok ha gode forhold for at akkurat det skjer. Ved tilkobling av en kliss tom telefon brukte laderen lang tid på å vekke telefonen, og ti minutter på å komme seg til 35 prosent.
Da telefonen endelig ble mulig å skru på - fire minutter etter tilkobling - var prosessen kommet til fem prosent alt, men deretter var ladetempoet i realiteten ikke så langt unna det andre svært raskt hurtigladende telefoner kan oppvise.
Etter 17 minutter fra tilkobling av helt tom telefon var status 54 prosent. Det må tas med at telefonen ikke var veldig dypt utladet. Den hadde gått tom og skrudd seg av kvelden i forveien, og fått 8–10 timer med tomt batteri. Normalt sett ikke nok til at det skal ta lang tid å vekke den igjen, slik det kan om du etterlater en tom telefon i ukevis eller måneder. Det skal sies at hastigheten «på midten» av batteriprosenten virket å øke.
Hele oppladingen fra 0 til 100 prosent tok 29 minutter, inkludert oppstarttid. Ved 17 -minuttersmerket ble kabelen tatt ut og satt inn igjen, i tilfelle telefonen ikke hadde «satt opp» maksimal hastighet mot laderen. Da rapporterte den 120 watt effekt, med en fancy animasjon, men brukte altså likevel 12 minutter på de resterende 46 prosentene av batteriet.
Laderen er svært voksen på størrelse og har USB A-kontakt fremfor nyere USB C. Det er også kun denne telefonen som er i stand til å ta imot den beste ladehastigheten, selv om også andre telefoner får Quick Charge-hurtiglading fra klossen.
Trådløs lading får du forresten ikke på 11T Pro.
Batteritiden er lang og god når telefonen er ny. Hvis du ikke er en ekstrem bruker klarer denne seg fint inntil et par døgn. Hvordan batteritiden er etter et par år med 120-wattslading er et åpent spørsmål. Telefonen lader forøvrig raskt med USB Power Delivery også - altså vanlige USB C-ladere.
Nydelig skjerm
En lynrask 120-hertz AMOLED-skjerm pryder forsiden av telefonen. Den gir svært jevne og gode bevegelser uansett hva som foregår på skjermen - være seg actionfilm, spill eller bok.
For noen er ikke 120-hertz det beste alternativet. Hvis du av og til opplever hodepine eller problemer med synet når du bruker skjermer kan du prøve innstillingen for såkalt DC-dimming. Det gir en reduksjon i flimmer, men ikke like jevne bevegelser på skjermen, siden 120-hertz skrus av.
Lysstyrken her er forresten prima, med inntil 800 nits til vanlig og 1000 ved behov - for eksempel ved HDR-innhold fra videotjenester.
Tallene er gode og det er opplevelsen og. Men de er heller ikke unike i dagens mobilnarked - skjønt du må vanligvis betale mer for disse egenskapene.
Som å tappe på en colaboks
Haptikk er navnet på løsninger som gjør at telefoner eller andre typer dingser vibrerer når du trykker på dem. Som regel skal det simulere knapperespons, men du får og andre varianter - som den Xiaomi 11T Pro har.
Her føles feedbacken som å tappe på en brusboks. Et lite lydhint underbygger den følelsen. Det er ikke helt unikt, men det er litt uvanlig, og såpass ålreit og lite i veien at dette er blant de få telefonene jeg ikke skrur av funksjonen på.
Forøvrig er det to nokså kraftige høyttalere rundt skjermen. Det bidrar til god fordypning i spill og Youtube, eller til at du hører telefon, handsfreesamtaler og alarm under alle forhold.
Miui-menyene
Xiaomi gjør noe eget av telefonene sine og i føles derfor litt annerledes enn Android-telefoner flest. Selv om det også her er Googles operativsystem og appbutikk som er de viktigste delene.
Nedtrekksmenyen oppfører seg annetledes enn på telefoner flest. Her kan du sveipe mellom visningsmoduser når menyen er nede. Prøver du å dra et varsel i «feil» retning får du altså ikke opp de vanlige varslingsinnstillingene en annen telefon vil gi deg - men en helt ny meny.
Dette gjentar seg mange steder.
Xiaomi-telefoner har i utgangspunktet innstillinger for snarveisveip der du tegner former på skjermen enklest tilgjengelig. Men etter litt leting er det innstillinger som også lar deg sveipe inn fra skjermsidene i stedet for å bruke snarveisfeltene nederst på skjermen når du styrer telefoner. Som regel er dette en av de første menyene jeg jakter på når jeg tar en ny telefon i bruk.
Ellers får du også muligheten til å velge om du vil ha appskuff med alle appene samlet på ett sted, og kun noen få på hjemmeskjermene - eller det som har blitt mer vanlig kinesisk praksis; alt utover hjemmeskjermene og ingen appskuff. Det siste blir lett rotete, men her avhenger alt av preferanse.
Det er få funksjoner som regelrett mangler her. For det meste har produsenten fylt på med flere enn standard. Som regel finnes det en alternativ vei til funksjonen vi ønsker.
For å komme til de nevnte varslingsinnstillingene holder du bare fingeren på en spesifikk varsling i stedet for å sveipe. Lett som en plett.
Lynrask
Dette er en nokså standardutstyrt telefon for tiden. Snapdragon 888-prosessoren er vanlig i alt av toppmodeller for tiden, og 8 eller 12 gigabyte RAM som den kan fås i kombinasjon med er mer enn nok for god ytelse. I tabellene kommer den helt ok ut, uten å på noen måte være oppsiktsvekkende.
Men ytelse handler om mer enn bare maskinvaren. Også programvaren må være god for at menyer, animasjoner og apper skal gjøre jobben fort. Og fort går det her - som regel har de kinesiske mobilprodusentene vært ekstremt gode på akkurat dette, mens aktører som Samsung og noen ganger Sony gjerne har hatt litt mer rusk i maskineriet. Selv på ganske dyre telefoner.
Noen kjempeytelse i målinger får vi altså ikke, men i praksis oppleves Xiaomi 11T Pro bjørnesterk.
Skrytete kamera, men …
108 megapiksler står det på baksiden av denne telefonen. Det er gysla mange prikker. Og ikke har vi vanligvis bruk for dem.
Men de er nyttige til noen ting. For eksempel brukes sånne kjempeantall med piksler typisk til pixel binning - en teknikk som går ut på at man undertrykker støy ved å samle et antall piksler i samme område, se statistisk på hvilke farger og lysstyrker de melder om - og kaste dataene fra eventuelle piksler som leverer uventede data. Det kan bedre bildekvaliteten både om dagen og i mørkere omgivelser.
Bildene som leveres av denne telefonen er jevnt over meget gode, om ikke helt fantastiske. Det mangler triks som optisk stabilisering på hovedkameraet, og selv om kamerabrikken ikke er liten er den også nokså langt unna de største mobilkamerabrikkene i markedet.
Jeg hadde dog gjerne sett at Xiaomi ofret noen flere piksler til ekstrakameraene på baksiden. En tele med bare fem megapiksler, som også har autofokus og makrotjeneste kunne nok gitt vesentlig bedre kvalitet med 10–12 megapiksler å rutte med. Åtte megapiksler på ultravidvinkelen gjør at også den er litt på kanten av nødvendig kvalitet for å høre til i samme «rigg» som det ålreite hovedkameraet.
Selfiekameraet leverer forøvrig også helt ok bilder.
Til slutt
Xiaomi gjør det Xiaomi er gode til; de leverer mye telefon for en akseptabel sum penger. Til 7000 kroner er det mange billigere telefoner i markedet, men ikke mange som har ytelse som denne. Denne har innmat og brukeropplevelse mer i tråd med en pris rundt 9–10 tusenlapper.
Og byggekvaliteten henger også meget godt med. Det er en telefon som ser bra ut dette, og med en grunnleggende, om litt lav, IP-sertifisering vet du at den vil overleve regnskuren også. Som tross alt er det viktigste.
Listen over ulemper er egentlig ikke lang. Når vi ser på telefoner som prøver å hamle opp med langt dyrere toppmodeller ser vi alltid etter trådløs lading, og det mangler her. Der hovedkameraet er bra, er tilleggskameraene ikke fullt så bra. Fingerleseren er dessuten irriterende og leser ofte feil - selv om man sjelden trenger å bruke den hvis man legger inn ansiktslåsen.
Når vi så tar med uhorvelig rask lader med i esken, en vanvittig god skjerm og enkle menyer som kan tilpasses preferansene dine, er dette rett og slett et lite kupp.
Den mangler den siste finishen som konkurrenter som OnePlus, Apple og Samsung gir sine telefoner. Og med en liten sikkerhetsmessig sky over seg etter avsløringene om forrige modell kunne timingen for Xiaomi 11T Pro vært bedre. Men det er likevel veldig enkelt å forstå den voldsomme veksten Xiaomi har hatt det siste året eller to, etter at Huawei i stor grad har forsvunnet fra det europeiske markedet.
En meget god telefon med fordelaktig pris og noen spørsmål hengende over seg.
Fordeler
- +Skikkelig god skjerm
- +Ekstremt høyoppløst kamera
- +Raskeste lading i noen telefon?
- +Funksjonsrike og gode menyer
- +Batteriet holder lenge
- +Deksel medfølger
- +IR-fjernkontroll i toppen
Ting å tenke på
- —Kameraet skryter på seg noe mer enn det gir
- —Usikkerhet rundt sikkerheten i forrige generasjon Xiaomi
- —Fingerleseren er ikke allverdens god
- —Hvor lenge holder batteriet ut 120-watts lading?
- —Ingen trådløs lading
Billigere og omtrent like god
Asus Zenfone 8
Asus er mer kjent enn Xiaomi om du følger med på PC-markedet, men mindre kjent for telefonene de lager. Det er en synd og en skam, for Asus' telefoner har blitt skikkelig gode. Og siden vi dessverre må snakke litt om personvern og sikkerhet i dagens klima, er det greit for mange å vite at Asus er fra Taiwan og sånn sett utenfor hele problemstillingen en del av de kinesiske konkurrentene nå er del av. Zenfone 8 er en relativt kompakt telefon, den er vanntett og den har supre kamera. Den har lynrask prosessor og et helt lite lass med innstillinger hvis du er krevende bruker. Det er rett og slett en telefon med alt, og sånne er det jo ikke så mange av under 7.000 kroner. Asus har bygget ryktet sitt som mobilprodusent gjennom de siste tre-fire årene etter mye frem og tilbake tidligere - og i dag er de så gode at du sjelden trår feil om du velger en av toppmodellene deres.
Hakket kvassere fra OnePlus
OnePlus 9 128GB
Trådløs lading, bedre kamera rund baut og mer finpuss i menyer og funksjoner. Alt dette kjennetegner OnePlus 9, og den starter få hundrelapper over Xiaomien. Den er rett nok ikke sertifisert motstandsdyktig mot vann, men OnePlus lover stadig vekk at telefonene deres er laget for å tåle en sprut så lenge de tørkes raskt av. Telefonen fås i en rekke farger og har i likhet med Xiaomien en flott rask OLED-skjerm som trekkplaster. En vesentlig bedre fingerleser bor rett i skjermen her. Du mister den kjekke IR-fjernkontrollen fra Xiaomien, og inngangsmodellen har bare halvparten så mye lagringsplass. Men for en totalpakke som er en smule mer avrundet kan det fort være verdt å forsake disse tingene.
Billigere og fortsatt meget god
Samsung Galaxy S20 FE 5G SM-G781B 128GB
Samsung opererer gjerne i høyere prisklaser enn både OnePlus og Xiaomi, men fjorårets Galaxy S20 FE 5G er fortsatt en knallbra telefon. Du får den fra rett under seks tusenlapper, og til den prisen får du en fortsatt ganske super prosessor, en av markedets bedre og raske mobilskjermer og et kamera som fortsatt gjør en helt ok jobb. Telefonen er vanntett og har trådløs lading bygget inn. Du merker at det er spart noen penger på det ytre - med en bakside i plast. Men til prisen får du likevel skammelig mye telefon og bra ytelse her. Samsung har de siste årene også blitt nokså gode på å holde telefonene sine oppdatert. Hvis du bare er på jakt etter "en telefon" som skal holde deg fornøyd en stund med minimalt av bekymringer kan dette være et fornuftig valg som gir deg penger til overs. Bare pass på å velge 5G-utgaven, siden 4G-varianten ikke har samme gode maskinvare på innsiden.