På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Endelig flere mobiler med god ansiktsgjenkjenning
Ansiktslås med 3D-kamera ikke lenger bare for iPhone-brukere.
Innhold
Så langt har de fleste varianter av ansiktsgjenkjenning på mobil gitt rimelig dårlig sikkerhet. Det er kun noen få slike systemer som gjør noe mer enn å fotografere brukeren før mobilen åpnes.
Men Xiaomi Mi 8 og Huawei Mate 20 Pro signaliserer at dette er i endring. Her er det nemlig langt mer avansert ansiktslås enn i mobiler flest.
Apples FaceID har fått ha 3D-sensorene sine i fred ganske lenge, mens de enkle kameraene på Android-mobilene har latt seg lure. Eksempler på mer presis «ansiktsgjenkjenning» i Android-leiren finnes, blant annet hos Samsung. Men som regel innebærer det langt tregere opplåsing der du må niglo på mobilens frontkamera til den åpner seg.
Hele poenget med en god ansiktslås ala FaceID er at det både skal gå fort og være trygt å bruke.
Når vi tester Mi 8 nå skyldes det både ansiktslåsen og at telefonen blir brukt som oppstarttilbud av Ice nå i januar. Sannsynligheten er stor for at den vil være litt ekstra synlig i tiden som kommer, og dermed ble den ekstra interessant å se på, selv om det er et halvt år siden lanseringen.
Allerede fra første øyeblikk blir det klart at Mi 8-opplevelsen i Norge ikke er helt slik vi skulle ønske. Telefonen må settes opp med Hongkong, India eller Thailand som region for å gi tilgang på ansiktslåsen i det hele tatt. I utgangspunktet viser den kun fingeravtrykk og passordvarianter som låseverktøy. Mi 8 har fingerleseren på baksiden av telefonen, i motsetning til nyere modeller som Meizu 16 og OnePlus 6T.
Lynrask ansiktslås med feil region
Fingerleseren fungerer greit nok, men det er tross alt den avanserte ansiktslåsen som er hovedfordelen Xiaomi markedsfører Mi 8 med. Så vi satte den like gjerne til Hongkong, takknemlige for å slippe å bytte språk også, slik man visstnok måtte med tidligere programvareversjoner.
Når den først er aktivert er ansiktslåsen lynende rask. Det kan virke litt som om opplåsingen er unnagjort lenge før du trykker på låsetasten, men telefonen låser faktisk opp på øyeblikket den ser sin eier. Å holde en låst telefon med påskrudd skjerm ut mot tomt rom før den gradvis vris mot eieren gir et inntrykk av hvor rask prosessen er.
Her er det absolutt ingen ventetid fra kameraet får øye på eieren til låsen er opphevet og menyene fremme. Aktiverer du automatisk vekking av skjermen går opplåsingen omtrent like fort som FaceID på en iPhone. Løft telefonen og du er inne.
Det er imidlertid svært vanskelig å fullt ut verifisere sikkerheten i en slik løsning.
Men gitt at den baserer seg på dybdeinformasjon om ansiktet er det i hvert fall rimelig sikkert at en vanlig bildeutskrift ikke skal kunne lure den. Om du kan slippe inn hvis du har en tredimensjonal maske av eierens ansikt er mer usikkert, men da begynner innsatsen og kunnskapen som skal til for å slippe inn uansett å overstige folk flests.
Flott design, men ikke tett
Mi 8 ser grunnleggende sett ut som de fleste andre telefoner lansert i 2018. Den har nær rammeløs skjerm, med en leppe nederst og bussholdeplass til ansiktslåsen øverst. På baksiden er det dobbelt kameraoppsett med zoom-kamera og LED-lys mellom de to linsene. Hele greia er plassert inn i et kamerafelt som minner mye om det du finner bak på en iPhone X(s).
Med unntak for litt runding i kantene og den trillrunde fingerleseren bakpå er dette omtrent prototypen på en iPhone X-kopi med Android på skjermen. En merkelapp den deler med flere av fjorårets Android-telefoner.
Vanntetting er det ikke her. Det mangler også på kinesiske telefoner flest. Unntakene er i hovedsak Huawei som har full IP-sertifisering, og OnePlus som sier at deres toppmodeller tåler vann, men ikke får telefonene testet mot IP-standarden.
Skjermen er av det helt ålreite slaget - uten å utmerke seg i den ene eller andre retningen. Den er klar og med god kontrast. Den er ikke blant de mest lyssterke, men utover det har vi lite å utsette på den.
En annen særegenhet er at skjermen støtter HDR-farger, og man skulle kanskje tro dette var en utmerket telefon for strømmetjenester på nett. Men i praksis er det kun Youtube som lar deg dra nytte av HDR-støtten, ettersom telefonen ikke har støtte for krypteringene som brukes av eksempelvis Netflix og Amazon Prime.
Raske menyer, men ikke siste Android
Menyene er kjappe, slik de alltid er på de heftigste Xiaomi-modellene. Oxygen OS-designen som ligger oppå Android har også blitt svært så lekker de siste par årene. Her er det flere gode designvalg som skiller telefonen fra andre. Bare enkle grafiske vrier som at lysstyrkejusteringen og volumjusteringen er brede felt som det er lett å treffe og trekke med fingeren oppleves som en forbedring fra vanlig Android.
Men som alltid for Xiaomi - du får ikke noen appskuff bak hjemmeskjermene. Så her gjelder det å være ryddig og organisert når du installerer apper. Hvis ikke ender du fort opp med en appsalat på skjermen du skal starte de viktigste appene fra.
Middels kamera
Som for så mange Xiaomier før den er Mi 8 litt middels på kamerafronten. Den knipser ikke bilder like raskt som de raskeste og beste toppmodellene, og den trenger mer lys for at det ikke skal oppstå støy eller bevegelsesuskarpheter i bildet.
Det sagt eksponerer den veldig pent, og treffer ganske bra på fargene. Et ekstra zoom-kamera hører til på baksiden og tar deg to ganger nærmere, men som vanlig uten samme kvalitet som hovedkameraet kan gi. På forsiden kan du nå ta selfier med scenebelysning, slik Apples iPhone X-modeller kan. Men effekten fungerer mildt sagt dårlig, og jeg endte opp med å bli beskåret til å se litt ut som sjøstjerna i Svampebob da jeg prøvde funksjonen.
På batteritid gjør telefonen det helt greit, og varer mellom én og halvannen dag avhengig av hvor tungt du bruker den. Den fungerer fint i 4G-nettene, men ser ikke ut til å få tale over 4G i Telias nett. Den har heller ikke brytere som lar oss aktivere eller deaktivere funksjonen. I stedet hopper den ned til 3G for samtaler. Lydkvaliteten er imidlertid grei nok, selv om HD-voice gir bedre lydkvalitet og lydvolumet kunne vært litt høyere.
Til slutt
Xiaomi Mi 8 er like deler spennende og anonym, omtrent på midten av mobilprisstigen. Med en prislapp på 5000 kroner plasserer den seg i samme nabolag som Meizu 16th og OnePlus 6T. Der de to konkurrentene har fingerleser i skjermen, har Xiaomien byttet ut denne teknologien med mer avansert ansiktsgjenkjenning.
Maskinvaren er så godt som lik på alle disse, med rask prosessor, store mengder RAM og ålreite AMOLED-skjermer. Bare OnePlus 6T hevder å være sikret mot uvær og fukt.
Om du bør kjøpe Mi 8 fremfor én av de andre «toppmodell-killerne» avhenger av hva du har mest bruk for at funksjonene de tilbyr. Og kanskje også av om du synes det er greit å måtte sette regionen på telefonen din til Hongkong for å kunne bruke den mest imponerende funksjonen i pakken.
Dette er en god telefon, men det hadde gjort seg med litt finpuss før den ble sluppet løs i Norge.
Alternativer til Xiaomi Mi 8
En mobil ingen andre har
Meizu 16th 64GB
Kineserne konkurrerer tett i denne prisklassen, og en av de beste telefonene du kan velge heter Meizu 16. Avhengig av kravene dine heter den muligens 16th, og har litt kraftigere maskinvare. Flott AMOLED-skjerm med fingerleser i skjermen er det viktigste, men en flott uforming som ligger godt i hånden gjør underverker for inntrykket. Det samme gjør et ganske ålreit kamera. Velger du enkleste tass får du en litt enklere Snapdragon-brikke på innsiden og andre fargevalg på baksiden, men ellers er de like.
Hvis prosessor ikke er viktig
Nokia 7 Plus Dual SIM 64GB
Nokia 7 Plus var en av de aller beste telefonene i fjor, og er fortsatt meget bra. Til en pris som nærmer seg 3000 kroner på det billigste er Nokia 7 Plus massevis av brukeropplevelse for en relativt rimelig pris. Programvaren er ren Android rett fra Google. Hele opplevelsen er pakket inn i en bakside av aluminium, og den skjuler også et svært stort batteri. Nokia 7 Plus føles som en toppmodell selv om den ikke helt har spesifikasjonene til de heftigste.
Toppmodellknuseren
OnePlus 6T (6GB RAM) 128GB
OnePlus var blant de første til å utfordre toppmodeller med telefoner til omtrent halve prisen. Nyeste utgaven er OnePlus 6T, og som med Meizu er det fingerleser i skjermen som utgjør superkreftene. Telefonen er rask, har masse lagringsplass og er svært god å bruke. Felles for alle tre aktører er litt mangel på finpuss og polering, men 6T er sånn sett den beste av de tre kinesiske alternativene.
Xiaomi Mi 8 mangler litt finpuss før den er så god som den kunne vært.
Fordeler
- +Avansert ansiktsgjenkjenning
- +Raske gode menyer
- +Deksel og hurtiglader i pakken
- +Et utall innstillingsmuligheter
- +Treffsikker kameraeksponering
Ting å tenke på
- —Må velge feil region for å få de beste funksjonene
- —Kobler ned fra 4G for samtaler
- —Tar ofte uskarpe bilder innendørs
- —HDR-skjerm uten støtte for max Netflix-kvalitet
