Canon EOS 7D

Erik Faarlund

Lagre artikkel

Tilbake i filmdagene, hadde Canon et kamera som het EOS 3, som var en mellomting mellom entusiastkameraet, EOS 30, og proffserien, EOS 1. Siden den gang har Canon manglet modeller i dette segmentet, til stort savn fra tidligere brukere av EOS 3, og en rekke andre som trenger noe mer enn EOS 50D og tilsvarende gir, men som ikke er klare for å betale for, eller bære på et kamera i 1-serien.

1 september gjorde Canon endelig noe med det, ved å lansere EOS 7D, som ser veldig ut som det digitale motstykket til EOS 3. Det har byggekvaliteten, seriebildehastigheten, autofokus hastigheten og en del nye funksjoner som vi forventer av et slikt kamera.

Canon har også presset 18 megapiksler inn på bildebrikken, og mange har vært skeptiske til det. La oss ta for oss de fleste sidene ved dette kameraet, og se om det holder det det lover.

På denne siden finner du en oppsummering av testen. Dersom du ønsker å lese mer kan du enten lese hele testen eller hoppe til de forskjellige delene ved å klikke på overskriftene. Du kan også se galleribilder vi har tatt med kameraet ved å klikke her.

Fysisk

Som nevnt er kameraet solid bygd, og det kjennes bedre ut enn de rimeligere Canon-modellene. Grepet er laget for litt store hender. Værtettingen skal være bra, men dette har vi ikke fått testet. For tidligere Canon-brukere er det lett å finne fram, selv om det er gjort noen ergonomiske endringer og forbedringer.

Kameraet har fått nytt batteri med høyere kapasitet og bedre system for å måle ladingen. Det gir 800 bilder pr. lading, som er bra. På den negative siden er det vanskelig å få tak i tredjepartsbatterier, og de originale er ganske dyre.

Søkeren er stor og lys og dekker 100% av søkerbildet, og inneholder all den informasjonen du trenger. Skjermen er også klar med god informasjon og mange muligheter for visning av bilder og innstillinger.

I bruk

EOS 7D har en rekke nye funksjoner, der alle er rettet mot seriøs bruk. Vi kan nevne ting som innebygd masterblits for å kunne bruke ekstern blits trådløst, Full-HD videoopptak med mulighet for ekstern mikrofon og autofokus når du filmer. Du kan velge mellom 30 eller 24 bilder pr. sekund, og går du til 720p i oppløsning, kan du få 50 bilder pr. sekund. Kameraet har fått innebygd kunstig horisont, som i praksis gjør jobben til et vater når kameraet står på stativ. I tillegg er det nå mulig å velge funksjon på en stor del av knappene. Dessverre er utvalget av funksjoner du kan velge blant noe begrenset.

Det er få funksjoner vi savner, så her får du stort sett alt du trenger.

Autofokusen er rask og presis. Den klarer å holde følge med kameraets høye seriebildehastighet, og den den fungerer utmerket på følgefokus på bevegelige motiver. Du kan definere autofokus-soner eller velge ett spesifikt fokuspunkt blant 19. Alle punktene er kryssensitive på blender f/5,6 eller bedre.

Kameraet kan ta opp til 8 bilder pr. sekund. I våre tester nådde vi ikke mer enn 7, men til gjengjeld klarte kameraet å holde denne farten lengre enn oppgitt fra produsenten. Med et raskt minnekort, kan du ta mange hundre JPG-bilder på høyeste kvalitet før bufferen er full og hastigheten går ned. Fotograferer du i RAW, må du nøye deg med ca 15 bilder i serie før bufferen er full.

Brukervennligheten er god, og Canon har snakket med 5000 fotografer for å få tilbakemelding på hva de kunne gjøre bedre denne gangen. Det har hjulpet en hel del, og har blant annet ført til større knapper som gir bedre respons, egendefinerte knapper og litt annen plassering på noen av dem. Vi savner enda større muligheter på dette området.

Den egendefinerte menyen, og ikke minst speillåsen er fortsatt for dårlig implementert. Ellers synes vi at knappene fungerer bra.

Bildekvalitet

Mange var bekymret for bildekvaliteten før de så bilder fra kameraet. Etter å ha testet dette grundig, kan vi berolige folk. Bildekvaliteten er utmerket. Den er ikke så høy som på fullformatkameraer som EOS 5D Mark II, men det forventer vi heller ikke. Den er noe bedre enn på EOS 50D som nå har blitt en lillebror, og de tre ekstra megapikslene gir deg litt flere detaljer. Men i det store og hele er bildekvaliteten på disse to kameraene ganske lik.

Både støy og dynamisk omfang er som forventet ut fra brikkestørrelse og antall megapiksler, så Canon har ikke klart å trylle. Men svært anstendige resultater gjør at du kan nyttiggjøre deg pikslene, noe som åpner for store forstørrelser eller mye beskjæring hvis det skulle være ønskelig.

Oppsummering

Konklusjon

Canon EOS 7D framstår som et komplett kamera for entusiasten som vil ha noe ekstra eller for den profesjonelle som ikke kan forsvare å bruke over 30 000 kroner. Her er det lite alvorlig å trekke for, men vi ser at Canon må finne på noe lurt hvis de skal øke pikseltallet på kameraer med denne brikkestørrelsen.

Klikk her for å lese hele testen.

Bildegalleri

Se bildene vi har tatt med kameraet i galleriet.

Canon EOS 7D representerer et nytt markedssegment for Canon. Egentlig er ikke det sant, men det er i hvert fall et nytt segment for Canons digital EOS-kameraer. EOS 7D har mye til felles med det utmerkede analoge EOS 3 fra slutten av 90-tallet. Siden den gang har Canon manglet et entusiastkamera i deg øvre sjiktet, for dem som verken vil betale for eller bære på et proff-hus.

Vi har ventet lenge på det, og nå er det altså her. Et kamera Canon sier skal ha bedre bildekvalitet, bedre funksjonalitet, bedre byggekvalitet, bedre søker, høyere hastighet og så videre enn EOS 50D.

Se vår test av EOS 50D her.

Vi kan vel si at EOS 7D er til EOS 1D-serien det 5D MkII er til 1DS-serien. Kall det gjerne ”fattigmanssproffhus”. Det er veldig sammenliknbart med Nikon D300s, og det er faktisk noe nytt. Tidligere har Nikon og Canon passet på å ikke har kameraer i samme segment, så de har aldri vært direkte sammenliknbare. Det ser det ut som er i ferd med å endre seg.

Bildebrikke

Kameraet bruker en brikke med 1,6x cropfaktor. Dette er en størrelse som er ca 1,6x mindre enn fullformat i begge retninger – nærmere bestemt 22.2 x 14.8mm. Det har vært uendelige diskusjoner om hva som er det beste formatet - crop eller fullformat. Hvis vi sammenlikner med fullformatsensor, slik som på Canon EOS 5D MKII, kan vi nevne noen av fordelene og ulempene. Hvordan du vektlegger disse, og dermed hva som er best for deg, kan ikke vi avgjøre.

Den egentlige eneste forskjellen, er at en fullformatsensor er større – ca dobbelt så stor i areal. Det betyr at du kan ha høyere oppløsning og/eller større piksler, som igjen gir mindre støy, og mulighet for høyere dynamisk omfang, samt noe mindre problem med diffraksjon.

Effekten av en mindre bildebrikke er rett og slett at de ytterste delene av bildet blir beskåret. Det gir en teleeffekt, slik at du kan klare deg med kortere teleobjektiver enn du hadde måttet med en fullformatsensor. Den vil også ofte ha mindre piksler, som står tettere.

Dersom du bruker optikk tilpasset fullformatsensor, så vil et kamera med mindre sensor kun benytte den midterste delen av objektivet, der det yter best. Det vil gi mindre uskarphet i kantene, mindre kromatisk aberrasjon og mindre vignettering. Nå lager objektivprodusentene optikk tilpasset den reduserte sensorstørrelsen, og ved bruk av slik optikk vil du ikke få disse fordelene i samme grad. Til gjengjeld er slik optikk lettere å lage, og du kan få høy optisk kvalitet for en rimeligere penge.

Gitt at bildebrikkene har den samme oppløsningen, så vil kameraet med den minste brikken kreve mer av objektivet, da de 12 megapikslene skal gjengis av et mindre areal på objektivet.

For nærmere beskrivelse av forskjellene mellom ulike sensorstørrelser, se kapitlet om dette i testen av Canon EOS 5D.

Byggekvaliteten er noe av det Canon gjorde et nummer av med dette kameraet. Det kjennes skikkelig solid, men det gjør de fleste kameraene til over 10 000 kroner. Følelsen er ikke vesentlig forskjellig fra EOS 50D. Det er nok puttet litt mer metall inn i EOS 7D. Det kan man blant annet se på batteriluka. Den er riktignok ikke like godt hengslet som på EOS 30D, men hakket bedre enn på 50D. Både batteriluka og minnekortluka er nå fjærbelastet, så de gir litt mer respons ved åpning og lukking.

Knappene har blitt litt større og har fått skriften på knappene i stedet for ved siden av. Det kan i teorien være at skriften kan slites av, men bruker du knappene så mye, så tror vi kanskje at du lærer deg hva de ulike knappene gjør, og da betyr det kanskje ikke så mye om du kan lese symbolene. Noen av knappene gir litt bedre respons enn tidligere, og de har nå blitt flyttet tilbake til venstre side av skjermen.

Av/på-knappen er flyttet fra nedenfor tommelhjulet til å ligge rundt kommandohjulet oppe til venstre. Vi vet ikke helt om vi liker den endringen. Plasseringen av denne bryteren bør være sånn at du ganske lett kan komme til den dersom du er i ferd med å ta bilde, og har glemt å slå på kameraet. Den gamle plasseringen var ikke optimal. Den nye er nok ikke noe bedre. Men bryteren tidligere har doblet som bryter for å slå av og på tommelhjulet, mens dette nå er på to forskjellige brytere, blir ting litt tydeligere, i det minste.

Kameraet er litt større enn EOS 50D, og veier litt mer. Størrelsesforskjellene er ikke så lette å se, men når du holder 7D på vanlig måte, merker du at det er laget for store hender. Grepet er litt større enn på EOD 50D. På grepet finner du også en IR-sensor, slik du har på de billigere modellene, så du kan bruke den lille fjernkontrollen som utløser.

Nedenfor ser du en tabell med vekten på en del sammenliknbare kamerahus.

Canon har skrytt av værtettingen på EOS 7D. Vi får som vanlig ikke lov til å teste dette, men Canon sammenlikner værtettingen med den som var på det analoge EOS 1N. Problemet er bare at det har de gjort på andre kameraer også, så det er vanskelig å vite om det er noen forbedringer. Men når man spør dem direkte, svarer de at værtettingen er enda bedre på EOS 7D. Hva de konkret mener med det, er vanskeligere å finne ut.

EOS 7D har fått nytt batteri, og bruke nå LP-E6, det samme som EOS 5D MkII. Dette batteriet er noe kraftigere enn det gamle BP511A, og yter 1800mAh på 7,2V. En annen forbedring er at kameraet rapporterer mye mer nøyaktig om hvor mye strøm som er igjen, hvor mange eksponeringer som er tatt siden det ble ladet, og hvordan ladestatusen er, det vil si, hvor slitt batteriet er.

I følge CIPA-standarden skal du kunne ta 800 bilder pr. lading, som er et godt hakk opp fra EOS 50D. Batteriet tåle også kulde bedre enn tidligere modeller, så kapaisteten holder seg over 700 selv ved 0 grader.

Der EOS 50D fikk oppgradert skjermen sin, har EOS 7D fått en bedre søker. Nå har den 100% dekning og forstørrelse 1.0x, som er meget bra. I diagrammet nedenfor kan du se hva det gir av søkerstørrelse når vi også tar crop-faktoren med i regnestykket.

Diagrammet sammenligner søkerstørrelsen i et utvalg speilreflekskameraer. 100% er her definert som en søker som har 100% dekning og 1x forstørrelse og som er påmontert et fullformatkamera.

I tillegg til at søkeren har blitt større, så har den også blitt bedre på andre måter. På selve søkerbildet er det lagt en gjennomsiktig lcd-skjerm som kan gi deg horisontale og vertikale hjelpelinjer, og som i større grad viser deg informasjon om autofokusen.

Den vanlige informasjonen om eksponering og slikt er naturligvis fortsatt der, men også her er det mer informasjon enn på tidligere modeller. Du har mer detaljert informasjon om biltsinnstillinger, hvitbalanse og enkelte andre innstillinger. Det er fint å ha denne informasjonen tilgjengelig, men av og til kan det nesten bli litt mye, så det er vanskelig å få oversikten med et raskt blikk. Det er noe man venner seg til.

Skjermen er omtrent som på EOS 50D. Den er på 7,6cm (3 tommer) og har en oppløsning på 921 000 punkter (VGA). Ved første øyekast ser skjermen mindre ut enn på 50D. Litt er det fordi kameraet er større, men også fordi den svarte rammen som er rundt skjermen på 50D er borte.

På skjermen har du tilgang til informasjon om innstillingene i kameraet, dersom du ønsker det. Du kan også navigere rundt på skjermen for å endre på innstillingene.

På toppen av kameraet er det en info-skjerm som viser alle vesentlige innstillinger, slik som på 50D og tidligere modeller.

Dette er kanskje det mest spennende med EOS 7D. Kameraet er fullt av nyheter. Her er ting hentet fra både billigere og dyrere modeller, samt helt nye ting vi ikke har sett før.

Masterblits
En av de viktige nyhetene er muligheten til å bruke den innebygde blitsen som master. Den kan styre andre Speedlite EX-blitser trådløst. Du slipper med andre ord ekstrautstyr for dette, eller å måtte bruke to EX-blitser for å kunne ha den ene et annet sted enn på kameraet. Dette har vi ventet på lenge.

Lysmåleren kan nå se farger, og benytter dette i tillegg til avstandsinformasjon fra objektivet til å gi mer nøyaktig lysmåling.

ISO-verdiene er som på EOS 50D. De går fra 100-6400, og kan utvides til 12800. Du har mulighet til å sette lysfølsomheten (ISO-verdien) til Auto, og la kameraet bestemme dette etter eget forgodtbefinnende. Den velger da verdier mellom 100 og 3200. Det er i og for seg greit, men noen ganger ønsker man selv å bestemme øverste og nederste grense for disse, og det burde det vært mulighet for. Jeg vil kanskje ikke at kameraet skal gå høyere enn 800, men da kan jeg altså ikke bruke auto-iso. Kameraet tar heller ikke hensyn til om objektivet har bildestabilisator, slik at det kan utnytte lengre lukkertider og dermed lavere ISO-verdier.

I likhet med 5D MkII, mangler motivprogrammene, og i stedet har du fått en tredje brukerinnstilling – C3. Vi synes det er en grei løsning, men enda bedre hadde det vært om de hadde beholdt motivprogrammene som de rimeligere modellene har, men gjort dem konfigurerbare, slik at dersom du har dine egne preferanser for for eksempel portretter, kan du stille inn det, og lagre dem under portrettprogrammet. På den måten hadde vi fått i både pose og sekk.

Mange av knappene har blitt definerbare, slik at du selv kan velge hvilken funksjon de skal ha. Dessverre er det alt for få alternativer å velge mellom på hver knapp, så nytteverdien er litt begrenset. Her skulle det vært de samme mulighetene som under ”My menu”, der du kan legge omtrent alle funksjoner.

Hva er det med Canon og speillås?
Som alltid, tilbyr Canon speillås, for å redusere kamerarystelser til et absolutt minimum når du fotograferer med stativ. Men som alltid, har de gjemt denne funksjonen så langt nedi menyene at det nesten håpløst å finne den. Dette kan du gjøre noe med, ved å legge den i ”My menu”. Men det er fortsatt en prosess å først gå inn i menyen, så bla seg fram til My menu, så velge speillås, så velge om den skal slås av eller på. Dersom Canon hadde gitt deg flere alternativer, kunne du tilegenet ”toggle” på speillås til en knapp. Evt kunne du legge my menu på en knapp, og så valgt speillås derfra for å slå den av eller på, så du slapp å gå inn enda et trinn for å velge å aktivere eller deaktivere den.

Full HD-video
En av de store nyhetene er naturligvis videofunksjonen. EOS 7D kan ta opp video i 1920x1080 med 24 eller 25 bilder pr. sekund. Du kan også ta opp i 1280x720 eller 640x480 med 50 bilder pr. sekund. Det er innebygd mono-mikrofon, men støtte for ekstern stereomikrofon. Til litt mer seriøst bruk er det siste en nødvendighet. Du kan for eksempel høre bildestabilisatoren i objektivet med den innebygde mikrofonen. Det er mulig å benytte autofokus mens du filmer. Det gir samme autofokus som ved bruk av skjermsøker (live view), og er altså ikke spesielt rask. I skrivende stund kommer det en ny firmware som forbedrer dette noe. Mange vil foretrekke å fokusere manuelt mens man filmer, da man får mer kontroll. Autofokusen ved filming egner seg uansett ikke til motiver som beveger seg raskt.

Kunstig horisont registrerer to akser.

Kameraet har fått kunstig horisont, som fungerer langs to akser, så du trenger ikke lenger vater på kameraet eller stativet. Den egner seg ikke til å bruke håndholdt for å få rette horisonter. Til det er den for fintfølende, og kanskje litt for treg. Men på stativ er den super å ha.

Som på EOS 50D har du mulighet til å la kameraet justere for vignettering i objektivet. Bruker du et originalt Canon-objektiv av nyere dato, vet kameraet hvor mye det vignetterer, og kan justere bildet tilsvarende slik at du ikke får lysavfall mot hjørnene. Dersom du har et (eller flere) objektiv som ikke fokuserer rett, kan du også justere kameraet slik at det kompenserer for feilen. Dessverre er det svært vanskelig å gjøre dette bra nok til at det har mye praktisk nytte. Men i enkelte sjeldne tilfeller kan det kanskje redde dagen.

Smarte knapper (nesten)
EOS 7D har fått en ny knapp som heter RAW JPEG. Den kan du trykke på for raskt å endre bildekvalitet og oppløsning. Endringen gjelder da for den neste serien du tar, og deretter stiller den seg tilbake til utgangspunktet. Dette er i utgangspunktet veldig smart, men Canon har klart å rote dette til, så funksjonen har blitt nesten ubrukelig. Tanken til Canon er at dersom du skyter bare RAW eller bare JPEG og raskt vil skifte til RAW+JPEG, kan du trykke inn knappen. I menyen kan du velge kvalitet/oppløsning på både RAW- og JPEG-fila. Men hvor ofte trenger du dette. Problemet er at du kan ikke velge å få bare RAW eller bare JPEG når du trykker inn knappen. Det må være RAW+JPEG. Personlig fotograferer jeg alltid i RAW+JPEG. Men av og til trenger jeg lange serier, og da hadde det vært utrolig kjekt å kunne ta bare RAW på en serie. Det får jeg ikke lov til med denne knappen. Dersom du alltid tar JPEG, og ønsker deg begge deler, skjer det vanligvis ikke helt plutselig, og du har tid til å stille om bildekvaliteten på vanlig måte. Tar du bilder i RAW, og ønsker deg JPEG i tillegg, er det også en situasjon der du normalt ikke taper veldig mye på å ikke skifte, eller du har tid til å gjøre det. Den eneste gangen du virkelig trenger å skifte fort, er når du ser at du vil trenge en lang serie, og derfor bare vil ha JPEG. Men det får du altså ikke lov til. I tillegg er dette en av knappene du ikke kan endre funksjon på.

Dersom du fotograferer i JPEG, kan du sette en del bildestiler, der du bestemmer oppskarping, kontrast, fargemetning og en del andre parametre for bildet. Disse parametrene kan lagres for ulike typer motiver, slik at du enkelt kan hente dem fram igjen. Dersom du fotograferer RAW, endres ikke selve bildet, men parametrene blir lagret, slik at hvis du bruker Canons egen programvare for å konvertere bildet, kan disse parametrene legges til i konverteringen.

Utover dette har 7D alt det du egentlig forventer og ønsker deg, og kameraet kan i stor grad skreddersys til å fungere etter dine behov. Hvis vi prøver å finne noe vi savner, ender vi opp på mindre viktige ting som plass til to minnekort og overnevnte småting. Vi kunne også ønsket oss stereo-mikrofon som ikke får med lyden av bildestabilisator og fokusmotor, slik at vi ikke alltid trenger ekstern mikrofon til videoopptak. Vi ønsker oss også innebygd Wifi og GPS. Intervallopptak hadde også vært fint. Alt dette får du som ekstrautstyr, men du må fort ut med 10 000 kroner hvis du skal ha alt sammen. Vi savner også Canons gamle slager fra 90-tallet, øyestyrt fokus.

Autofokus har blitt ganske omfattende etter hvert. Ikke minst på et kamera som dette, som har såpass avanserte muligheter.

Kameraet kommer med 19 fokuspunkter som alle er krysfølsomme ned til blender f/5.6. Senterpunktet er til og med følsomt på diagonalen ned til f/2.8. Du kan velge om kameraet automatisk skal velge ett av disse 19 punktene, eller du kan begrense det til en av fem soner for å redusere mulighetene for å bomme. Du kan også velge ett enkelt punkt. Dersom du velger for eksempel punktet ytterst til høyre, kan du fortelle kameraet at dersom du snur kameraet, er det fortsatt punktet ytterst til høyre som skal brukes. Kameraet vet med andre ord hvordan du holder kameraet, og endrer fokuspunkt deretter.

Kameraet har rask og presis autofokus ved vanlig fokusering. Vi har ikke klar å få den til å feile annet enn under helt ekstreme situasjoner. I svakt lys, ga autofokusen opp først ved -0,4 EV med objektiv på f/2.8. Det er et svært bra resultat.

I vanlig bruk virker fokusen tillitsvekkende, og du føler at du sitter med et verktøy som gjør det det skal. Du slutter rett og slett å bekymre deg for om dette kommer til å fungere. I kameraer under 15 000 har vi sjelden hatt den følelsen før.

Skifter du fra vanlig fotografering til skjermvisning (live view), blir hastigheten en annen. Du har mulighet for autofokus også her, men den er treg. Dessverre er den mye tregere enn den hadde trengt å være. Kameraet benytter da vanlig kontrastbasert fokus, slik som på kompaktkameraer og Microfourthirds-kameraer. Men fokusen er mye tregere enn på noen av disse. Vi vet ikke hvorfor, men forventer store forbedringer. Panasonic GF1 fokuserer svært raskt med denne metoden, og vi ser ikke hvorfor Canon skulle gjøre det noe dårligere. Ved bruk av skjermvisning, kan du bruke ansiktsgjenkjenning, slik at kameraet automatisk oppdager ansikter, og fokuserer, eksponerer og setter hvitbalansen etter disse.

Hvis du gjør videoopptak, kan du også benytte den samme kontrastbaserte autofokusen. Men den fungerer ikke som følgefokus, så du kan ikke bruke den på motiver som beveger seg mye eller raskt. Mange vil synes det er like lett å fokusere manuelt under videoopptak.

Det er vanskelig å teste følgefokusen vitenskapelig under alle forhold, så det har vi ikke gjort, men vi har testet litt. EOS 7D er jo et raskt kamera, og det stiller store krav til kvaliteten på autofokusen. Vi tok med oss EOS 50D og EOS 7D ut for å sjekke under litt ulike forhold, og fant at noe så enkelt som å stå ved veikanten og ta seriebilder av en bil som kom kjørende imot var utfordring stor nok for EOS 50D. Der fikk vi flere uskarpe bilder, mens dette konsekvent ikke var noe problem for EOS 7D. Også i andre tilfeller, og under andre lysforhold var EOS 7D jevnt over vesentlig bedre enn EOS 50D. Fotograferer du en del sport eller annet med raske bevegelser, vil hastigheten og den mer presise autofokus gjøre EOS 7D til en svært habilt verktøy.

Vi hadde håpet at Canon denne gangen skulle gi oss øyestyrt fokus, slik de hadde på enkelte modeller på 90-tallet. Det gjorde de altså ikke. Vi har ikke klart å få noe svar på hvorfor de ikke bruker det lenger. Det er mange som savner det.

Hastighetsmålingene er gjort med et Lexar 300x UDMA CF-kort.

Dette kameraet tar mål av seg for å være raskt. Med 18 megapiksler og en oppgitt hastighet på 8 bilder pr. sekund, må kameraet håndtere 144 megapiksler pr. sekund. Til denne oppgaven har det fått to prosessorer av typen Digic IV, som kjører i parallell. Autofokusen har egen prosessor.

Tar vi enkeltbilder, rekker vi ikke mer enn 30 bilder på 10 sekunder. Det er det samme som på EOS 50D, og langt mindre enn fra Nikon D300. Det er først når vi setter på seriebildefunksjonen at hastigheten blir høy.

Som du ser, rakk vi å ta 70 bilder på 10 sekunder. Det er litt under de oppgitte 8 pr. sekund, men det er det nesten alltid i våre tester. Det er mulig det går an å stille inn kameraet og ta bilder under slike forhold at du rekker 8 bilder pr. sekund, men det får vi ikke til i våre kontrollerte tester. 7 bilder jevnt er uansett det beste vi har sett på annet enn pressekameraer til 2-3 ganger prisen.

Vi gjorde også en test der vi så hvor lang serie vi kunne ta før minnekortet ble fullt. Her sammenliknet vi et heller moderat kort (Santisk Ultra II) med det aller raskeste som er å få på markedet (Sandisk Extreme Pro). Med Ultra II kunne vi ta bilder i 7 sekunder før bufferen var full og kameraet gikk dramatisk ned i hastighet. med Extreme Pro kunne vi drive på i over 40 sekunder før det hikket første gang, og etter ett minutt hadde kameraet hatt en snitthastighet på 6,5 bilder pr. sekund. Det er med andre ord vesentlig forskjell på hvor lange serier du kan ta med ulike minnekort, og det er stor forskjell på hvor raskt det går etter at bufferen er full.

Skifter vi til RAW, klarte vi faktisk å få tatt flere bilder på 10 sekunder enn med JPEG. Dette er ganske imponerende, og bedre enn hos konkurrentene.

Går vi over til seriebilder igjen, øker også her hastigheten, men ikke på langt nær så mye som med JPEG. Årsaken er at bufferen blir full før de 10 sekundene er ute, og hastigheten dermed reduseres dramatisk. Resultatet er likevel bedre enn på sammenliknbare kameraer, selv om datamengden er større. Dette er resultater med 14-bits råfiler. Det vi ikke forstår er hvorfor produsentene ikke putter mye større buffer i kameraene, så du kan få lengre serier i RAW. Minne er praktisk talt gratis i dag, og i kameraer i de høyere prisklassene, slik som 7D, burde det være rom for det.

Når vi gjorde samme øvelsen som med JPEG, nemlig å se hvor lenge du kunne fotografere før bufferen ble full, bare denne gangen med RAW, var forskjellene mellom minnekortene minimale. Det det var kanskje ett bilde i forskjell, men ikke mer. Det man merket det best på var tiden kameraet brukte på å tømme bufferen til minnekortet etterpå.

Vi målte antall bilder du får tatt med blits på 10 sekunder. Dette er relevant på kameraer der du vil bruke den innebygde blitsen mye. Vi tror de fleste brukere av 7D vil ha eksterne blitser og mest bruke den innebygde for å styre andre. Vi rakk 15 bilder på 10 sekunder med våre målinger. Det er det beste resultatet vi har oppnådd.

Filoverføringshastigheten er helt grei, men ikke noe spesielt å skrive hjem om. Knapt 8MB/s var fantastisk for noen år siden, men det er tregere enn EOS 50D, og tregere enn snittet av de vi sammenlikner med. Blir det for lite med 7,77MB/s er vårt råd å kjøpe en kortleser.

Når du ser dette kameraet, vil en Canon-bruker umiddelbart kjenne seg igjen. Riktignok skiller grensesnittet seg mer fra de andre entusiastmodellene enn vi er vant til, men ikke så mye at det byr på noen problemer.

Canon spurte 5000 fotografer om hva de ønsket seg, da de skulle designe EOS 7D, så de bør ha fått ting riktig. Og i de aller fleste tilfeller så har de det. Har du voksne hender, ligger kameraet svært godt i neven. Men har du små hender, kan det fort bli litt stort.

Vi synes Canon har gjort mange lure grep med knappene, og mulighetene for å omdefinere disse, men det er fortsatt langt igjen før vi er fornøyde på det området. Vi vil ha flere alternativer for hver knapp, og vi vil ha mulighet til å sette dem til å slå en funksjon av eller på direkte. I tillegg er vi skuffet over RAW+JPEG-knappen som i praksis er bortkastet.

Det er mye informasjon tilgjengelig over alt, og du kan velge om du vil lese den i søkeren, på skjermen eller i info-displayet oppå. Du kan også endre innstillinger på flere forskjellige måter. Alt dette bidrar til at kameraet fungerer slik det passer deg best.

Det meste er lagt opp for å passe erfarne brukere. Innstillinger skal være raske, oversikten god og det er ikke all verden med hjelp å få for en fortapt nybegynner. Men du har både full automatikk og ”creative auto” så du ikke trenger å kunne noe selv for å ta bilder.

Vi kunne tenkt oss en mer funksjonell ”My menu” og bedre plassering av funksjoner vi faktisk bruker ganske ofte - i særdeleshet speillås. Jeg tror nesten alle testere i hele verden påpeker dette hver eneste gang, og likevel gjør ikke Canon noe med det. På samme måte som vi kritiserer Nikons batteriluke helt til de gjør den noen lunde solid, kommer vi til å kritisere Canons dårlige tilgang til speillås helt til de også tar til fornuft.

Når du bruker skjermvisning, kan du zoome inn på bildet for å se bare en detalj. Hvis fokus er viktig, eller du for eksempel skal fange et spesielt uttrykk i et ansikt i bakgrunnen, er det svært nyttig. Nedblendingsknappen vise deg dybdeskarpheten, men ikke gjøre bildet mørkere når du bruker skjermvisning. Det gjør denne funksjonen langt mer brukbar.

Skjermvisning og videoopptak har fått en egen knapp. Rundt knappen ligger det en vribryter der du velger om du skal ha skjermvisning eller videoopptak, og selve knappen bruker du til enten å aktivere skjermvisning eller starte opptak. Løsningen fungerer utmerket med et minimum av knapper, så lenge du ikke glemmer hvilken posisjon vribryteren er i, og dermed aktiverer feil funksjon.

Alt i alt er det få alvorlige feil med brukervennligheten. Du vil oppleve at dette kameraet gir deg flere brukbare bilder enn de aller fleste andre kameraer, nettopp fordi det gir deg en rekke muligheter du ikke finner på mange andre modeller (Nikon D300s gir deg mye av det samme, med unntak av antallet megapiksler).

Lenge før kameraet ble lansert, var det harde diskusjoner på ulike nettforumer om hvordan bildekvaliteten kom til å bli. Siden man ikke visste hva som kom, ble det hele litt latterlig, men blant de som trodde på 18 megapiksler på en 1,6x crop brikke, så var forventningene alt fra høye til ekstremt lave. Hver gang noen lanserer (eller er i ferd med å lansere) en brikke med høyere oppløsning (det vil si mindre pikselstørrelse) enn det man har hatt før, kommer det noen og spår dommedag og ubrukelig bildekvalitet.

Vår erfaring er at Canon ikke slipper kameraer med ubrukelig bildekvalitet. Det betyr ikke at den alltid er like god, og det er klart at det er utfordringer forbundet med å putte så mange piksler inn på brikken. Pikselstørrelsen er omtrent som på Olympus E-30. Da vi testet EOS 50D, var vi skuffet over at detaljgjengivelsen ikke var bedre, pikselantallet tatt i betraktning. Det kunne tyde på at Canon var ved grensen for hva de klarte å få ut av en brikke på den størrelsen. La oss se hvordan 7D klarer seg til sammenlikning.

Bildene fra Canon-kameraene er tatt med Canon EF 50mm f/1.2L USM på f/5.6 og utsnittene tatt fra mindten av bildet med mindre annet er oppgitt. Vi benytter alltid Adobe Camera Raw til å konvertere råbildene, for å få sammenliknbare resultater. Camera Raw har ennå ikke offisiell støtte for EOS 7D, men resultatene ser akseptable ut allikevel. Vi har sammenliknet med Canon Photo Professional, og får ganske lik detaljgjengivelse ved visuell inspeksjon. Men målingene våre i Imatest gir langt bedre resultater ved bruk av Canons programvare. Det kan tyde på at Camera Raw ikke er helt moden ennå. Dette må du ha i bakhodet når du studerer bildene.

På bildene over ser du forskjellen på et bilde tatt med i JPG, og det samme bildet tatt med RAW. Dette er jpg slik det kom rett ut av kameraet, og raw slik det kom rett ut av Camera Raw v. 5.5. vi ser at råbildet kunne trenge litt mer oppskarping, men her er vi først og fremst ute etter detaljer.

Når man ”pixel peeper” tilstrekkelig, kan man se enkelte forskjeller, men de er ikke tydelige. Best ser man det kanskje på linjene helt øverst i venstre hjørne. De vokser sammen på jpg-bildet. Vi er imponert over såpass god jpg-konvertering i kameraet. Hvis du eksponerer bildet riktig, og bruker riktig hvitbalanse, er det med andre ord liten grunn til å trenge RAW – men skal du ha det ypperste utav bildet, har du langt mer å jobbe med når du har råfilen tilgjengelig.

Nedenfor sammenlikner vi bilder tatt i jpg-format med ulike kameraer.

Men jpg yter ikke nødvendigvis kameraet rettferdighet, da mye avhenger av hvor godt kameraet konverterer bildet, så la oss ta en kikk på råfilene.

Her legger vi først merke til at bilde fra EOS 7D er skarpet opp mye mindre enn det fra 50D. men detaljene kommer bedre fram, og forskjellen er større her enn på JPG-bildene over. Se igjen på tallene til venstre for den gule kontakten. Her ser man at det er forskjeller.

Sammenlikner vi med Nikon D300, ser vi at det er forskjeller i detaljgjengivelsen, men det er også tydelig at Nikon får mer igjen for hver piksel på sine 12 megapiksler enn det Canon får ut av sine 18. Igjen er EOS 5D Mark II i en klasse for seg.

Skarphet kan man i realiteten dele opp i to ulike karakteristika som er nært beslektet: Detaljgjengivelse og kantgjengivelse. For å måle førstnevnte bruker vi MTF50(corr), der tallet angir antall linjer per bildehøyde, angitt som LW/PH, for at det skal være sammenlignbart på tvers av bildestørrelser. Metoden gir en liten fordel til kameraer med 4:3-format over de med 3:2-format: Hvis alle andre faktorer er like vil en 4:3 sensor på 8 megapiksler få samme resultat som en 3:2-sensor med 9 megapiksler.

MTF-tallet angir dermed også hvor stort det er mulig å skrive ut et bilde med en viss kvalitet på detaljene. I utskriften er 80 linjer per tomme definert som bra men litt soft ved nøye undersøkelse, 110 linjer per tomme er svært bra, og 150 er sylskarpt på grensen av de fleste fotoskriveres evne til å gjengi detaljer. For våre tester har vi valgt å holde oss til 120 linjer per tomme, en kvalitet som er bedre enn de fleste evner å skille fra noe bedre, og heller snakke om største mulige utskrift i den kvaliteten.

Kvalitetsskalaen for speilreflekskameraer blir altså slik:

MTF-resultatet avhenger i stor grad av oppløsningen, og siden EOS 7D har høyere oppløsning enn de fleste andre kameraene vi sammenlikner med her, så skårer den også høyere. Men forbedringen du får av tre megapiksler er mye større fra 50D til 7D enn den var fra D300 til 50D. Det ser derfor ut som at 7D utnytter sine ekstra tre megapiksler bedre enn 50D gjorde.

For de spesielt interesserte er det mer å lese om MTF her.

Neden for tar vi en visuell sjekk på resultatene over. Det er ikke alltid så lett å se hvor langt nedover vi kan skille linjene, særlig ikke siden det dukker opp noen artefakter her (konverteringen er gjort med Camera raw uten offisiell støtte for 7D). Men jeg vil si at vi kan skille linjene til 33 i hvert fall.

Ser vi på JPG-bildet, er blir resultatet langt dårligere, og det er jo som forventet. Så selv om det var god detaljgjengivelse på jpg-versjonen av hovedkortbildet, har du ikke den samme informasjonsmengden å jobbe med som når du bruke raw.

Sammenlikner vi med EOS 50D, som stopper på omtrent 27, ser vi at 7D gjør det relativt bra. Sammenliknet med D300 og Pentax K7, som begge har lavere oppløsning, ser vi også at de ekstra megapikslene gjør jobben. Det er bare 5D MkII som gjør det bedre, og det er vel også bare som forventet.

Når oppløsningen øker og bildebrikken forblir samme størrelse som før, minker nødvendigvis størrelsen på hver enkelt piksel. Det finnes småtriks man kan ty til, men i det store og hele er dette regelen, og en naturlig konsekvens av dette er en økning av bildestøy i mørke områder og ved høye ISO-verdier. Færre fotoner treffer hver pikselsensor, og skal man forsterke signalet disse gir, vil man nødvendigvis også forsterke støyen i det signalet.

På ISO 1600 virker støyegenskapene til EOS 7D svært like de vi ser på EOD 50D. Den høyere oppløsningen på 7D gir likevel mer detaljer. Det må vi tolke dit hen at Canon har klart bedre støyegenskapene nok til at de tre ekstra megapikslene ikke gjør situasjonen verre.

Støyen er heller ikke så forskjellig fra D300, og med 50% flere piksler, er det klart at du får mer detaljer igjen fra 7D. Men det er nesten deprimerende å sammenlikne med EOS 5D Mark II. Denne er nesten fri for støy selv på ISO 1600. Men med nesten dobbelt så store piksler bør det også være en tydelig forskjell.

Olympus E-30 og Pentax K-7 er dessverre begge i en klasse under de overnevnte.

3200 ISO:

På ISO 3200 ser vi egentlig akkurat det samme tendensen som på 1600. 7D klarer seg bra, ikke fordi det er lite støy, men fordi den har høy oppløsning, og mye detaljer blir bevart. Støynivået er fortsatt omtrent som på 50D, men et godt hakk bedre enn på D300.

På denne ISO-verdien er det faktisk bare Canon-kameraene som holder noen lunde mål. D300 har for eksempel mistet fargene og kontrasten.. Nå skal det sies at både Olympus E-30 og Nikon D300 ikke lenger er helt nye kameraer, og med den farten utviklingen går, blir det kanskje litt urettferdig.

Hva kan vi si? Dersom det dukker opp en UFO, så er nok dette ideelt. Du får bildet, nesten uansett hvor mørkt det er, og bildet blir sikkelig dårlig, slik bilder av ufo-er skal være.

Alle bildene fra 7D er konvertert fra RAW med Adobe Camera RAW, som ikke har offisiell støtte for 7D. Canons egen programvare kjører en helt annen støyfjerning, og det blir derfor vanskelig å sammenlikne med den også.

Vi er fornøyde med detaljgjengivelsen fra kameraet, men synes støyegenskapene kunne vært bedre. På neste side ser vi nærmere på hvitbalanse, fargegjengivelse og dynamisk omfang.

Så godt som alle kameraer vi tester har feil på hvitbalansen i større eller mindre grad. Dette tester vi ved å ta bilde av vår testplansje med fargetemperaturen innstilt på det samme som vi vet dagslyslampene våre holder og deretter måle differansen. Autohvitbalansen tester vi ved å gjøre det så vanskelig som mulig for kameraet å måle riktig hvitbalanse, ved at vi belyser testplansjen med dagslyslamper, halogenlamper og lysrør. Resultatet er et salig virrvarr av lys som så godt som ingen kameraer klarer å vise korrekt, men som gir et godt grunnlag for å teste automatikken. Vi må derfor gjøre oppmerksom på at det i det virkelige liv er svært sjelden, om noensinne, at et kamera vil møte på så vanskelige lysforhold som vi gir det på testrommet. Man må også ha i tankene at hvitbalanse er av begrenset viktighet når man fotograferer i RAW, slik at man kan justere hvitbalanse i ettertid.

På grafen nedenfor er autohvitbalanse representert av heltrukken linje, mens den stiplede representerer manuelt innstilt hvitbalanse. EOS 7D er representert ved rød farge, mens gjennomsnittet av sammenligningskameraene er vist med grønn farge.

Som vi ser av grafene over, så er autohvitbalansen god, mens den manuelle hvitbalansen er omtrent som for alle de andre kameraene. Det betyr at du i de fleste tilfeller kommer svært langt med å bruke autohvitbalanse, og fotograferer du attpåtil i RAW, kan du lett justere dette i etterkant, hvis resultatet ikke skulle bli slik du ønsket.

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til i forhold til andre kameraer. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

ISO     100:
Canon 7D / Nikon D300 / Canon 50D / Canon 5D MkII / Olympus E30 / Pentax K-7

Som vi ser, er avvikene bedre enn på de andre Canon-kameraene i oversikten, og sammenliknbart med Nikon D300. Særlig bra er det i midten av fargerommet, der fargene er helt korrekte.

Dynamisk omfang vil si hvor store kontrastforskjeller kameraet er i stand til å fange opp og gjengi, fra det mørkeste som ikke er helt svart og det lyseste som ikke er helt hvitt. Dette måles ved hjelp av en meget nøyaktig plansje med 41 trinn på 1/3 EV hver, som er bakbelyst med et lys på 8000 grader Kelvin og blir avfotografert og analysert.

Dynamisk omfang er en svært viktig faktor i et kameras bildekvalitet, fordi den bestemmer hvor naturlig overgangen mellom mørkt og lyst vil bli på bildet. Til sammenligning med resultatene nedenfor har det menneskelige øyet et dynamisk omfang på ca 5-6,5 EV hvis "blenderen", dvs iris, forblir uendret. Når vi måler dynamisk omfang vil bildestøy påvirke resultatet i de mørke områdene, og for å unngå dette måler vi med to ulike toleransegrenser for støy, slik at vi får et mest mulig korrekt resultat. På plansjen nedenfor vil høy kvalitet si lav toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på en tidels blendertrinn) og lav kvalitet vil si høy toleransegrense for bildestøy (maksimal variasjon på ett blendertrinn).

Her var det vel ingen revolusjonerende resultater. Kameraet legger seg pent inn i mengden. På lav kvalitet, ligger kameraet litt over gjennomsnittet, men skiller seg ikke ut. Dynamisk omfang er ofte proporsjonal med pikseltetthet, og siden dette kameraet har omtrent samme pikseltetthet som Olympus E30, så ser vi at relativt sett er resultatet noe bedre enn det.

Heller ikke her blir vi overrasket. EOS 7D legger seg midt i gruppa og utmerker seg verken positivt eller negativt. Resultatet er bra til å ha så høy pikseltetthet, men vi ser også at det skårer dårligere enn de fleste kameraene med lavere pikseltetthet. Det er noe av prisen man betaler for de 18 megapikslene Canon har presset inn på brikken.

Alt i alt må vi si oss fornøyde med blidekvaliteten. Vi ser likevel at du etter hvert får mindre igjen for det høye antallet piksler. Med større støyproblemer og lavere dynamisk omfang som resultat av mindre piksler, spørs det om ikke brukerne hadde vært bedre tjent med at Canon hadde holdt seg på 15 megapiksler, slik som på EOS 50D. Likevel, støynivået ikke dårligere enn på 50D, og dermed får du litt mer detaljer i bildene dine enn du gjør med lillebroren. På de fleste andre områder er bildekvaliteten på de to kameraene svært like.

Solid bygd med gode værtettinger, Gode knapper som er fornuftig plassert. Grepet er for store hender.

Samme batteri som i EOS 5D MkII. Gir 800 bilder pr. lading og gir mye informasjon til kameraet om status. Batteriene er dyre og det er vanskelig å bruke tredjepartsbatterier.

Stor og lys søker med 100% dekning. Mye informasjon i søkeren. Skjermen er stor og skarp, og har gir deg all den informasjonen du trenger. Støtter skjermvisning.

Her er det ikke spart på mye. Full-HD video, innebygd blits som master og innebygd vater er ting som gjør at kameraet skiller seg ut fra mengden.

Autofokusen er et av de sterkeste argumentene for dette kameraet. Den er rask og presis og er sammenliknbar med det du finner i profesjonelle kamerahus. Følgefokusen er kraftig forbedret i forhold til de rimeligere Canon-modellene

Kameraet er kjapt. Ikke bare tar det en masse bilder pr sekund, men det kan også ta utrolig lange serier før bufferen er tom. Vi skulle ønske oss at bufferen tok mer enn 15 bilder i RAW.

Det meste fungerer som det skal, og vi har få forbedringer å foreslå. Det eneste vi trekker for er plassering av speillås-funksjonen, funksjonen til RAW-JPEG-knappen, litt få funksjoner man kan velge for de ulike knappene og litt tungvindt ”My menu”. Dette er ikke veldig tungtveiende ting.

Bildekvaliteten er svært god - noe av det beste vi har sett fra et kamera med APS-C-brikke. Alle vanlige parametre for bildekvalitet er under kontroll, og selv om det fortsatt er et stykke opp til den kvaliteten man får fra fullformatkameraer, er det imponerende resultater når man tar pikselstørrelsen i betraktning. Egenskapene vi ser likner mye på EOS 50D, men på grunn av litt flere piksler, får du litt flere detaljer. Støyen er på omtrent samme nivå, mens det dynamiske omfanget er så vidt lavere. Dessverre ser vi tydelig at man får mindre utav pikslene etter hvert som de blir mindre. Du får dermed ikke 50% mer utav 18 megapiksler enn du gjør utav 12 på samme brikkestørrelse.

Det har vært en glede å teste EOS 7D. Ikke bare er det et kamera som mange har ventet på i årevis. Når det endelig kommer, er det gjort skikkelig. Kameraet har det du ønsker deg, med mindre du har helt spesielle behov, eller noen andre betaler kameraet for deg. Med enkelte unntak er det gjort en god jobb med å la brukeren selv bestemme hvordan kameraet skal fungere.

Er det noe man savner i det hele tatt? Det er i så fall ikke mye. Man ønsker seg selvfølgelig den samme høye bildekvaliteten som man finner på fullformatkameraer, men det er naturligvis ikke realistisk å forvente av et crop-kamera. Vi er svært fornøyde, og gir kameraet en uforbeholden anbefaling.

Les også

Canon EOS 7D Mark II

16. sep. 2014

Så enkelt tar du stilige produktfoto

10. des. 2013

Canon EOS 600D

13. mai 2011

Canon oppdaterer 7D

15. april 2010

Canon EOS 7D

1. sep. 2009

EOS 7D: Flaggskip blant crop-kameraer

1. sep. 2009

Canon EOS 50D

31. okt. 2008