Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

Alienware M11X

Introduksjon

Bærbare maskiner som er rettet mot spilling finnes det mange av. De fleste av dem er fysisk store, nettopp fordi spilling krever komponenter av et visst kaliber med tilhørende effektforbruk. Alienware, en virkelig ringrev når det gjelder spillmaskiner, har nå kommet opp med noe helt nytt. Hva sier du til en spillmaskin med fin ytelse, pakket inn i et skall som er litt større enn nett-PC-ene, men mindre bredde enn de fleste CULV-maskiner?

Si velkommen til Alienware M11X. Denne maskinen er en kombinasjon av mange elementer. Den er ikke spesielt fysisk stor, skjermen er faktisk ikke større enn 11,6 koselige tommer. Man får nesten noen nett-PC-vibber ved å se på maskinen første gangen. Det Alienware derimot har gjort, er å bygge i høyden. Maskinen bærer målene 23,5 x 28,8 x 3,4 cm, noe som gjør den portabel. Samtidig skal komponentene sørge for at den vil dra en rekke gode og aktuelle spill.

Maskinen bygger på merkenavnet til Alienware, noe som innebærer en design av den mer skrikende sorten. Dette er definitivt noe man elsker eller hater, men vi skal gi dem poeng for at det hele er gjennomført. Som bildet over viser, er det snakk om valgfri fargebelysning både i front, under skjermen og så klart under tastaturet. Vi kan også nevne at skjermen har oppløsningen 1366 x 768 piksler, slettes ikke dumt for en maskin på denne størrelsen.

Da har vi snakket nok om det ytre, som en spillbærbar er det virkelig det indre som teller. Prosessoren er en Intel Pentium SU4100 på 1,3 GHz, som drar lasset sammen med 2 GB DDR3-minne. Harddisken er forøvrig en liten sak på 250 GB.

Når det kommer til skjermkort, den eneste vitale komponenten vi ikke har omtalt enda, så har M11X faktisk med seg to. Det ene er integrert, det andre er dedikert. Førstnevnte er i Intel Mobile 4-serien, mens det andre er et Nvidia Geforce GT 335M. Først må vi spesifisere at det ikke er snakk om en Nvidia Optimus-løsning. Hvilket grafikkort du benytter, velger du ved hjelp av en hurtigtast, så selve byttet må skje manuelt. Dette krever derimot ingen omstart, skjermen blinker, og vips så er du over på den andre grafikkløsningen.

Alienware M11X har blitt testet i alle bauger og kanter, bla om så skal vi presentere deg for vår meninger!

Takk til Dell som sendte produktet til test.

I bruk

Først som sist må vi påpeke at maskinen vi har fått inn til test er en prototype. Den skal ikke avvike så alt for mye fra produktet som kommer i salg, men det kan hende. Med det sagt kan vi rette oppmerksomheten mot maskinen. På baksiden er det en liten metallplate hvor du få den teksten du selv ønsker, gravert inn. Maskinen virker ikke noe annet enn virkelig solid på alle kanter, selv om det er snakk om mye plast i konstruksjonen.

Selv om maskinen er relativt tykk, kommer den ikke med muligheter for tilkobling til en dedikert dockingstasjon. En USB-løsning er naturlig nok en mulighet, men på ingen måte optimalt. Undersiden er så plan og slett som den kan bli, foruten et lite lufthull til kjøleløsningen. Det er tydelig at bytte av både minnemoduler, lagringsmedier og ikke minst batteri kan by på en utfordring. At akkurat sistnevnte ligger skjult, er en liten ulempe i seg selv.

Maskinen bærer en design som er noe helt for seg selv, men vi liker at Alienware har gjort det hele såpass gjennomført. Når skjermen er lukket ned, er samtlige overflater av blankpolert plast. Når du derimot åpner skjermen, er det snakk om plast av den matte og "behagelige" sorten. Merk også at området under musepekeren er avrundet. Dette gir håndleddet ditt en betydelig mer komfortabelt hvilested, enn om det skulle hengt over en 3 cm høy kant.

Tastaturet er estetisk sett ganske så pent. Hvite kanter gjør det lett å skille mellom tastene når ting må skje meget fort. Tastene er flate hele veien, nesten uten skille. Dette kan i teorien by på enkelte ulemper, men under bruk opplevde vi at ting fungerte ganske så fint. Tastene er store, og feiltrykk er noe du selv unngår ganske fort. Videre er alle taster plassert som normalt, og det avgir enkle og behagelige lyder.

Det første man merker seg ved pekeflaten, er at den ikke er sentrert. Den er plassert til venstre, mot de vanlige WASD-kontrolltastene. Om dette blir en ulempe eller positiv sak kommer helt an på hvordan du bruker maskinen. Det er riktig nok lite trolig at man faktisk bruker pekeflaten når du spiller, i det minste ikke til FPS-spill.

Tilkoblingsmuligheter

Tilkoblinger er det godt med, og som bildet over viser, er det snakk om et godt spekter av lydtilkoblinger. To kontakter for USB finner vi også på høyre sidekant, ellers er det snakk om helt rent bord. Det er godt at det ikke er så alt for mange tilkoblinger her. De fleste bruker en ekstern mus på høyre side, og mange kabler på denne kanten kan fort skape praktiske problemer.

På venstre side er det mer vi kan snakke om. Her finner vi et hav av tilkoblinger for ekstern skjerm, kontakter som skulle tilfredsstille alle behov. Nettverk- og Firewire-tilkobling er også tilstede, sammen med en minnekortleser.

Det eneste som nå mangler, er et sted å koble til strømkontakten. Dette skjer på baksiden, hvor akkurat denne kontakten står helt alene.

Når det kommer til støynivå, gir maskinen fra seg litt. Undertegnende lot som alltid maskinen jobbe om natten på soverommet, slik at støynivået kan oppfattes i fredelige omgivelser. I dette tilfellet, med det dedikerte skjermkortet aktivert, er det snakk om en god del støy. Slik må det derimot nesten bli, for GT 335M-kortet gir fra seg litt varme. Når det interne skjermkortet er aktivert, er det snakk om en betydelig mindre dose støy.

Skjerm

Den 11,6 tommer brede skjermen, med sine 1366 x 768 piksler kan både være ganske så lyssterk, og enkelt veldig lyssvak. Som målingene våre gjenspeiler, er det snakk om en meget god lysstyrke. At den er såpass sterk er etter vår mening en fordel, da har du god fleksibilitet til å sette den der du selv vil.

Temperatur

Som grafene viser, ser vi at temperaturen er veldig lik over hele maskinen, både på under- og oversiden. Med det sagt, er det tydelig at maskinen blir varm på alle kanter. Ting er varmere enn normalt, men vi opplever det ikke som et direkte problem. Vi fant heller ingen ekstra varme punkter når vi sveipet over hele maskinen med vårt infrarøde termometer.

Ytelse

Kompakte spillmaskiner er et helt nytt konsept, så vi har ikke enda noen nøyaktige kandidater vi kan sammenligne med. Vi har derfor valgt litt fra andre lignende kanter, og samtlige tester er kjørt med det dedikerte skjermkortet aktivert. Tallene fra spilltestene må vi nesten se på for seg selv. Det de viser er at maskinen har en ganske så god ytelse. At maskinen klarer å kjøre Crysis i relativt høy oppløsning med 4 x AA så glatt som den klarer, overasket oss nesten litt. Flere skjermkort til stasjonære maskiner gjør ting dårligere.

I samtlige PCmark- og 3Dmark-tester høster M11X inn poeng som bare det. Alienware gjør ting virkelig godt, både på ren ytelse og diverse praktiske oppgaver.

Når det gjelder de syntetiske testene som jobber mye med minnet og prosessoren, må vi få si at maskinen nok en gang gjør det godt. Filmkomprimering og diverse simuleringer går unna med god hastighet. Minnemodulene i seg selv responderer godt, samtidig som båndbredden byr på mange kjørefelt for datatrafikk.

Tallene over gjelder når det integrerte skjermkortet var aktivert, slik at målingene gjenspeiler den maksimale batteritiden du kan ha. Over fem timer på maksimal lysstyrke er slettes ikke ille for en slik maskin, selv om vi ikke helt liker hvor vrient det er å ha et ekstra batteri tilgjengelig. Med det dedikerte kortet aktivert, holder maskinen ut i henholdsvis 220 min og 322 minutter avhengig av lysstyke.

Konklusjon

Som konsept liker vi virkelig det Alienware viser med M11X. En CULV-basert spillmaskin med to skjermkort, i en relativt nett forpakning. Slettes ikke en dårlig idé, spillmaskiner har nå blitt portable, og den gode batteritiden gjør at du i mindre grad er avhengig ladekabelen. M11X er slettes ikke en dårlig maskin.

Vi må påpeke ett lite faktum en ekstra gang. Dette er en kompakt spillmaskin, et konsept som aldri før har vært vist. Med dette tatt i betraktning har vi ingen ting og utsette på maskinens ytelse. Vi kan si dette både når vi vil sammenligne maskinen med andre produkter, og hvis vi ser på tallene alene. Maskinen vil klare å kjøre selv mer krevende titler, men i de seigeste spillene må du nok dra ned oppløsningen et par hakk. Godt med bildetilkoblinger sørger også for at du har brede muligheter for ekstern visning.

Hvis vi skal trekke frem noe negativt ved denne maskinen, så må det være at skjermen fort reflekterer litt mye av omgivelsene, den er etter vår mening litt for blank. Samtidig støyer maskinen over snittet mye når det dedikerte skjermkortet er aktivert. Men, når det er den integrerte enheten som jobber, går ting ganske så stille. Samtidig må du også være klar over at maskinen ikke har en optisk enhet.

Det skal også påpekes at du kan få andre maskiner med en høyere ytelse til samme pris. Slike maskiner kan derimot ikke skilte med den samme portabiliteten eller en batteritid som kan svare til M11X sine fem timer med maksimal belysning. Det finnes riktig nok ingen konkurrerende produkter på dette tidspunktet, men det vil trolig komme. Prisen ligger på rundt 8500 kroner. Vi gleder oss til og se hvilken retning dette lille markedet for slike maskiner tar!

+ God ytelse i sin klasse
+ Et nytt og godt konsept
+ Lang batteritid
+ Gjennomført Alienware-stil
+ Godt med videotilkoblinger

- Vanskelig å bytte batteri
- Litt mye glans i skjermen

annonse