Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestSigma DP3 Merrill

Sigmas særing er god for én eneste ting

DP3 er ikke som andre kompaktkameraer, men det tilgir vi det gjerne for.

Innledning, batteri og skjerm

Sigma er ikke redd for å gå egne veier. De er mest kjent som produsent av blitser og optikk for systemkameraer, men lager også egne kameraer som er noe utenom det vanlige.

Felles for både speilrefleksmodellen SD1 Merrill og de tre kompaktkameraene i DP-serien er en APS-C-størrelse bildebrikke utviklet av Foveon (som nå eies av Sigma). Det unike med denne er at hver piksel registrerer alle farger, mens andre kameraer bruker bildebrikker som kun registrerer en fargekanal for hver piksel.

Bildebrikken er imidlertid ikke det eneste spesielle med kameraene i DP-serien. I stedet for å lage en modell med utskiftbar optikk eller et zoomobjektiv, produserer Sigma tre nesten like kameraer med forskjellige objektiv. Tabellen under gir en oversikt:

ModellReell brennvidde35 mm ekvivalent brennviddeBeskrivelseStørste blenderPris pr 28.07.2013
DP1 Merrill19 mm28 mmVidvinkelF2.87200.-
DP2 Merrill30 mm45 mmNormalF2.87200.-
DP3 Merrill50 mm75 mmKort teleF2.87200.-


Hvis man ikke skal ta seg råd til å kjøpe to (eller alle tre) gjelder det altså finne favorittbrennvidden før man handler. Ser vi på andre modeller med relativt stor bildebrikke og fast brennvidde er det området fra 28 millimeter til omtrent 35 millimeter de andre produsentene satser på.

Dermed er både DP2 Merrill med 45mm og DP3 Merrill uten direkte konkurrenter i denne klassen. Speilløse systemkameraer kan selvsagt utstyres med tilsvarende brennvidder.

De fleste vil nok oppfatte at DP3 Merrill (heretter DP3M) som Akam testet har litt lang brennvidde for generell bruk, men 75 millimeter ekvivalent er fin for portretter, natur og mye annet hvor teleeffekten ikke skaper problemer. DP3M har dessuten en makrofunksjon innebygget.

Fysisk

Dagens trend for kompaktkameraer med stor bildebrikke er å lage de så små som mulig. Akam har allerede testet Sony RX1 og Nikon Coolpix A, og både Ricoh GR og Leica X2 er også kompakte. Fujifilm har prioritert litt annerledes med X100s: den er noe større, har søker og et retro design.

DP3M har lengre brennvidde en disse og objektivet må bli noe større når det er i bruk, men Sigma har valgt en design hvor objektivet aldri endrer størrelse - selv når kameraet skrus av.

Fordelen med dette er færre bevegelige deler og det er ingen mekanisme for å trekke objektivet inn som kan slites eller ødelegges. Ulempen er størrelsen, for selv om selve kamerahuset er relativt kompakt, gjør objektivet at det ikke er lommevennlig. Sigma har forøvrig brukt metall i både kamerahus og objektiv og DP3M virket veldig solid bygget.

Baksiden er typisk for dagens kameraer, med LCD-skjerm til venstre og knapper samlet på høyre side. Øverst til høyre er det et ruglete område hvor tommelen plasseres.

DP3 har ikke noen innebygd blits, men blitssko finnes. Et ganske stort kontrollhjul er plassert rundt utløseren.

Undersiden har stativfeste sentrert under objektivet og en luke for batteri og minnekort. DP3M bruker SD/SDHC/SDXC kort.

Venstre side er helt ren uten noen luker eller knapper.

På høyre side er luken som skjuler USB- og AV-kontakt, HDMI-kontakt finnes ikke.

Diagrammet viser vekt for DP3M og andre kompakte modeller med relativt stor bildebrikke.Vi har tatt med noen med innebygd zoomobjektiv, samt noen speilløse systemkameraer.

Modeller som Fujifilm X100s, Nikon Coolpix A, Ricoh GR og Sony RX1 har helt andre brennvidder og blir dermed ikke direkte konkurrenter. For systemkameraene inkluderer vekt det objektivet som er nærmest DP3M i brennvidde, men det er kun NEX-6 med Sony 50mm F1.8 som matcher eksakt.

Til Micro Four Thirds finnes det to 45 millimetre: Olympus 45mm F1.8 som er med i diagrammet og Panasonic/Leica 45 mm F2.8 macro som er en del tyngre. Alle tyngder er basert på produsentens opplysninger, med unntak av DP3M, siden Sigma ikke oppgir vekt med batteri og minnekort.

Skjerm

DP3 har en tretommers LCD-skjerm med 920 000 punkter. Det er nok til at skjermen virker skarp selv sett fra kort avstand. Skjermen fungerer fint under de fleste lysforhold, men blir kontrastløs og blass i kraftig sollys, noe som er et generelt problem med LCD-skjermer.

Sigma lager ekstern søker for DP1 og DP2 som kan monteres i blitsskoen. Dette er en enkel optisk søker som ikke viser informasjon om fokus eller eksponering, men den kan gjøre nytten for å komponere bildet. Den kan monteres på DP3, men vil vise mer enn det som kommer med på bildet.

Voigtländer har imidlertid en søker for 75 millimeter brennvidde og den kan brukes. Vi fant ikke informasjon om den på Voigtländers hjemmeside, men den er tilgjengelig fra Amazon og flere større fotobutikker, inklusiv FotoVideo her i Norge.

Batteri

Foveon-brikken krever en del prosessering for å gi RGB-farger i JPG bildefilene. Siden det registreres tre farger for hvert punkt blir det mye data som skal behandles og store RAW-filer som skal lagres. DP3M ga filstørrelser i RAW på rundt 40 til 60 megabytes.

Hva som er hovedårsaken til at DP-kameraene har stort strømforbruk sier ikke Sigma noe om, men de oppgir en batterikapasitet på kun 97 bilder for DP3M. Det er utrolig lite for et kamera i dag. Mange av konkurrentene klarer tre eller fire ganger så mange bilder og selv små modeller klarer minst 200 eksponeringer målt med CIPAs testprosedyre.

Sigma oppgir ikke målemetode for sin test, men sender heldigvis med to batterier til hvert kamera. Selv det er i underkant og de kunne gjerne valgt en noe større batteritype. Batteriindikatoren går veldig raskt fra å vise tilsynelatende fullt batteri til helt tomt, så begge batterier bør alltid være med. Sigma kan også levere batterieliminator (SAC-5).

På neste side snakker vi om hvordan DP3 er i praktisk bruk »

Praktisk bruk

Betjening og ergonomi

DP3M har i utgangspunktet et kamerahus som er helt rektangulært med en litt glatt overflate. Det er ikke ideelt for ergonomi, men et ruglete område på forsiden bidrar til at kameraet sitter sikrere i hånden, og det er også et tilsvarende felt på baksiden der tommelen plasseres.

Det er uansett synd at Sigma ikke har kostet på et lite grep når objektivet uansett stikker så langt ut at et grep ikke ville gjort kameraet vesentlig større. Det ville både forbedret ergonomien og gitt plass til et større batteri.

For den som ønsker et bedre grep og har tenkt å bruke kameraet en del på stativ, finnes det et alternativ tilpasset DP-serien fra Really Right Stuff. Det er et sett som kombinerer grep med en hurtigkoblingsplate, eventuelt også plate for vertikal montering på stativ.

Hele settet vises samlet på bildet til høyre. DP3 er forøvrig helt greit å holde uten ekstrautstyr, og objektivet gir god plass til støtte med venstre hånd.

Brukergrensesnitt

DP3M har relativt få knapper med direkte tilgang til funksjoner, og det er kun ett kontrollhjul. Det er litt overraskende på et kamera som er designet for entusiaster. For eksempel krever endring av ISO bruk av menyene, og brukergrensesnittet behøvde litt tilvenning før det fungerte bra.

DP3 har ikke noe modusratt, men en Mode-knapp på toppen henter frem en menylinje nederst i søkerbildet, hvor modus velges med kontrollhjulet eller piltastene på fireveiskontrolleren.

Et ekstra kontrollhjul kunne vært nyttig for manuell modus, men Sigma har i stedet valgt å bare ha funksjoner på opp- og nedknappene på fireveiskontrolleren. Dermed er høyre- og venstreknappene ledige til å endre lukkertid, mens kontrollhjulet på toppen av kameraet styrer blender.

Menyer

Menysystemet er delt i to, hovedmenyen åpnes med Menu-knappen, mens QS-knappen åpner en hurtigmeny.

Hovedmenyen er delt i tre grupper; en for opptak, en for bildevisning og en for oppsett. Det er flere menysider for hver hovedgruppe og en tynn stripe øverst viser hvor i menysystemet du er til enhver tid.

Alle menysystem er litt forskjellige. Sigmas er enkelt og logisk bygd opp, men det tar selvsagt litt tid for å finne frem til de ulike valgene i starten.

DP3M bruker mye tid på lagring av bilder, men det er heldigvis fullt mulig å bruke menyene mens kameraet jobber med å lagre bilder.

Hurtigmenyen (QS står for Quick Set) gir raskere tilgang til noen av de viktigste justeringsmulighetene, men alt kan også justeres via hovedmenyen. Med standardoppsett kommer ISO opp som første valg når denne menyen åpnes. Hurtigmenyen har imidlertid to sett med funksjoner (QS1 og QS2) som man kan velge mellom, og det er mulig å konfigurere hvilke funksjoner som skal ligge hvor.

Fokus

DP3M har kontrastbasert autofokus og ni fokuspunkter. Det er ikke støtte for automatisk valg av fokuspunkt, så det må gjøres manuelt. I tillegg til å velge punkt kan størrelsen for punktene endres i tre nivåer, middels er standard og vist på bildet til høyre.

Lite punkt gir mulighet for nøyaktig fokusering på små detaljer, hvor normalt eller stort punkt dekker områder med ulik avstand. DP3M har også ansiktsgjenkjenning.

Kameraet har to autofokusinnstillinger egnet for generell bruk: portrett (Sigmas betegnelse), som går fra 0.35 meter til uendelig og landskap, som fokuserer fra en meter til uendelig. Vi testet i portrettmodus, som er det mest anvendelig når man veksler mellom ulike motivtyper. Vi målte autofokustider på godt over ett sekund når motivet var ute av fokus og rundt 3/4 sekund når avstand til motivet var uendret fra forrige bilde, altså en ganske treg autofokus. I dårlig lys går det enda tregere, men det gjelder alle kameraer. Nøyaktigheten var derimot god.

Autofokusen blir noe raskere ved å begrense fokusområdet (vi testet ikke tider med andre innstillinger), og DP3M har en egen modus (C) hvor man kan velge mellom ulike fokusområder.

Manuell fokus er tilgjengelig, og det er fokusring på objektivet. Det er mulig å få forstørret søkerbildet og det vises en avstandskala nederst i bildet som indikerer valgt avstand.

DP3M har en egen makromodus, litt skuffende, da den er oppgitt til å klare bare 1:3 på korteste avstand. I vår test fokuserte kameraet ned til vel 15 centimeter fra fronten av objektivet (22 centimeter fra bildebrikke) og bildet dekket da et område på omtrent 46 x 69 millimeter. Det holder fint til nærbilder av for eksempel litt større blomster, men er for liten forstørrelse for insekter og andre små detaljer. Det var lite fortegning og bra skarphet i nesten hele bildet, bare hjørnene var litt dårligere (selv med nedblending).

Sigma DP3 Merrill - makromodus, F5.6.

Opptakshastighet

Siden Sigma bruker en Foveon-bildebrikker, som generer tre ganger så mye data per piksel som andre bildebrikker, får DP3M mye data som skal behandles og lagres per bilde. Vi var spent på hva det ville bety for vanlig bruk og svaret er at i de fleste situasjoner var opptakshastigheten helt grei.

Oppstart var riktignok merkelig treg for et kamera med objektiv som ikke skal skyves ut for å bli klart, men oppstartstiden er sjelden et problem.

Når kameraet først har startet, går det meste greit. Autofokusen er som nevnt noe treg, så noe sport- eller actionkamera blir DP3M aldri. I enkeltbildemodus kunne vi ta ett bilde omtrent hvert andre sekund, inklusiv refokusering og uansett om det var JPG, RAW eller JPG+RAW-format. Det er ikke verst og skyldes at DP3M har en buffer med plass til syv bilder. Det holder lenge for normal bruk og det er mulig både å ta nye bilder og endre innstillinger med menyer og knapper mens kameraet jobber med prosessering og lagring av bilder i bufferen.

Etter en serie med RAW+JPG brukte kameraet rundt 45 sekunder på å tømme bufferen for bilder, så det er klart det er mulig å gå tom for bufferplass hvis man bruker seriebildefunksjonen. Vi testet både JPG og RAW og DP3M klarte rundt fire bilder i sekundet til bufferen gikk full. Da sank hastigheten i JPG-modus til ett bilde hvert 4.5 sekund i vår test med et Sandisk Extreme Pro SDHC-kort.

I RAW-modus var det også plass til syv bilder på full hastighet og så sank bildefrekvensen til 5.5 sekunder mellom hvert bilde.

Funksjoner

Mens nesten alle andre produsenter prøver å finne stadig mer funksjonalitet som kan integreres i kameraene, ser Sigma ut til å ignorere dette fullstendig. Det er ingen WiFi, ingen motivprogram, ingen automatisk panoramafunksjon, ingen HDR-funksjon, ingen effektfiltre og ingen full-auto som prøver å gjette hva du tar bilde av. Dette betyr imidlertid ikke at vi oppfatter DP3M som dårlig utstyrt, for all kjernefunksjonalitet er på plass.

Det lengste Sigma strekker seg med automatikk for eksponering er programmodus, ellers finnes manuell eksponering samt lukker- og blenderprioritert automatikk med mulighet for eksponeringskompensasjon.

DP3M tar bilder i JPG, RAW, eller RAW+JPG-format, og for JPG er det flere bildestiler å velge mellom. Fargerom er sRGB eller Adobe RGB, og det er mulig å justere fargemetning, kontrast og oppskarpning individuelt. ISO-området er 100 til 6400.

DP3 har en sentrallukker (leaf shutter) som er så å si lydløs, men kameraet lager en lyd når et bilde blir tatt. Dette kan skrus av i menyen.

Lukkertider kan settes fra 20 sekunder til 1/2000 sekund, men de korteste lukkertidene er på grunn av lukkertypen kun tilgjengelig fra blender F5.6 og mindre. På F2.8 er 1/1250 sekund korteste lukkertid og på F4.0 er det 1/1600 sekund.

Det er synd, for i kraftig lys er det ikke mulig å bruke F2.8 for å få liten dybdeskarphet. Et innebygd ND-filter (for eksempel 8x) vil løst dette problemet, og flere av de avanserte kompaktkameraene som er på markedet i dag har en slik løsning. DP3M kan bruke standard 52 millimeter filter, men å skru på et ND-filter er langt fra like praktisk som å velge det i menyen.

Det er ikke innebygd blits, men Sigma selger en liten ekstern blits tilpasset DP-serien. Med standard blitssko er det selvsagt ingenting i veien for å montere andre blitser.

DP3M har heller ikke stabilisator og det kanskje den finessen som flest vil savne.

Video

DP3M har en videofunksjon, men Sigma kommer neppe til å selge mange kameraer på grunn av denne. Oppløsningen er VGA eller 640x480 piksler med 30 bilder i sekundet, men nederste del er en svart stripe og bare 640x426 punkter brukes til selve bildet. Det er monolyd og ingen mulighet for ekstern mikrofon. Avspilling direkte fra kameraet er mulig med AV-utgang.

Hva så med optikken? Heng med til neste side, så kikker vi nærmere »

Optikk

På papiret

Sigma DP3 Merrill (DP3M) har et fast 50 millimeter F2.8-objektiv, og det tilsvarer 75 millimeter på et 35mm kamera. Det består av ti elementer i åtte grupper og inkluderer både asfærisk linse og en med ED-glass. Sigma kaller den en makro, men beste makroforhold er ganske beskjedne 1:3. Filterdiameter er 52 millimeter og minste blender er F16.

Objektivet har autofokus og fokuserer uten å endre størrelse. Det har også en bred fokusring for manuell fokus, men den er elektrisk koblet, så det er ikke noe mekanisk feedback når man kommer til nærgrensen eller uendelig.

Skulle vi ønsket oss en endring, måtte det være noe bedre lysstyrke. Ett blendertrinn mer ville gitt større muligheter for liten dybdeskarphet og burde være mulig uten at objektivet hadde blitt veldig mye større. Stabilisator ville også vært en fordel.

Frontlinsen er et stykke bak fronten av objektivet og det er en fordel, både med tanke på hvor utsatt den er for skade og det reduserer også sjansen for å få sollys inn på frontlinsen. Det er imidlertid ingen fullgod erstatning for en solblender og Sigma selger en som ekstrautstyr. På et kamera til over 7000 kroner kunne den godt fulgt med. Ulempen med objektiv som stikker ut foran frontlinsen er at kameraet blir litt lenger enn stengt tatt nødvendig. Mange kompaktkameraer har lameller for å beskytte frontlinsen, det har ikke DP3M, som bruker et vanlig linsedeksel.

Sigma DP3 Merrill, F4.5, ISO 100, 1/200 sekund, fra RAW.

Skarphet

All optikk er i utgangspunktet laget først og fremst for å gjøre sentrum i bildet skarpt, og det meste av optikk klarer dette sånn noenlunde bra, selv om det også her selvsagt finnes variasjon. Det er imidlertid mye lettere å se kvalitetsforskjeller når man ser på skarpheten i bildets hjørner, hvor optikken er på sitt verste.

Uansett hvor i bildet man ser vil også de fleste kompaktkameraer være skarpere på vidåpen blender enn på små blendere, takket være diffraksjon, som på høye blenderverdier langt vil overgå dybdeskarpheten.

Nedenfor ser du testbilder for dette kameraet fra en av Akams testplansjer. Bildene er utsnitt fra senter og hjørnet at testtavlen. Vi starter med utsnitt fra senter på forskjellige blendere. Alle bilder er konvertert fra RAW med Sigmas programvare. Vi kommer tilbake til konvertering fra RAW på neste side.

Først senterbildene:

Bildene har meget bra detaljnivå for et 15 megapikselkamera og objektivet yter bra allerede på største blender. Aller best er det i området F4.0 til F5.6. Også F8.0 og F11 er bra, men Imatest-analysen viser at det er noe dårligere oppløsning, særlig på F11, hvor diffraksjon begynner å påvirke kvaliteten.

Neste sekvens er samme eksponeringer, men utsnitt fra hjørnet.

Hjørneskarpheten er også meget bra, men her er det noe større forskjeller. Som vi også så på makrotestbildet på forrige side, gir objektivet dårligere oppløsning helt ytterst i hjørnene.

På dette bildet er det en klar forbedring ved å blende ned til F4.0. F5.6 gir ytterligere en liten forbedring, men så er det stopp. F8.0 og F11 mister litt oppløsing igjen på grunn av diffraksjon. F5.6 var den blenderen som ga best resultat for hele bildeflaten, men F4.0 var veldig nærme.

Vignettering

DP3M har bare en svak fortegning og nesten ikke fargefeilbrytning, men noe overraskende fant vi vignettering på største blender. Effekten er veldig gradvis og ikke bare helt ytterst i hjørnene. Bildet under er tatt på F2.8, hold muspekeren over bildet for å se samme bilde med F4.0. Forskjellen fra F4.0 til F5.6 var veldig liten.

På neste side kikker vi nærmere på bildekvaliteten »

Bildekvalitet

Bildekvalitet

Det er bildebrikken som gjør at Sigmas kameraer skiller seg fra alle andre modeller på markedet i dag. Nesten alle andre kameraer bruker en bildebrikke som registrerer kun én farge i hvert punkt. De to andre fargene må interpoleres fra nabopunkter.

Dette kalles ofte et Bayer-filter, etter oppfinneren Bryce Bayer, og er illustrert til høyre på tegningen under. Også Fujifilms bildebrikker bruker samme prinsipp med måling av en farge i hvert punkt i sine systemkameraer, selv om de har modifisert layout i forhold til Bayer-filteret.

Bayer mot Merrill

Selskapet Foveon utviklet en alternativ måte å registrere fargene på i sin X3-bildebrikke. Dette er vist til venstre på tegningen over og den store forskjellen i forhold til bildebrikker med Bayer-filter er at Foveons bildebrikke kan måle de tre fargene i alle punkt ved å benytte separate lag som registrerer hver sin farge. En av de viktigste personene bak utviklingen av Foveons teknologi var Richard B. Merrill, og det er derfor Sigma bruker Merrill-navnet på sine kameraer.

Umiddelbart virker det fornuftig å måle alle farger for hvert punkt, men det har vist seg at bildebrikker med Bayer-filter fungerer utmerket i praksis og Foveon har slitt med å få sin teknologi konkurransedyktig.

Det er ingen tvil om at bildebrikker med Bayer-filter aldri vil få like høy oppløsning som antall megapiksler skulle tilsi, fordi to farger må interpoleres for hvert punkt. Foveons bildebrikke slipper dette problemet, men har til gjengjeld slitt med mer støy i bildene ved høye ISO-verdier.

Foveon fikk aldri noen stor suksess med sine bildebrikker og ble til slutt kjøpt opp av Sigma, som nå er eneste firma som bruker disse. Markedsandelen er mikroskopisk, noe som til dels skyldes bildebrikkens egenskaper, men også at Sigmas kameraer er spesielle. Det finnes imidlertid en liten gruppe fotografer som sverger til disse kameraene og bildekvaliteten de gir, og det er den spesielle egenskapene til Foveon vi ser på på denne siden.

Siste versjon av Foveon-brikken har 14.8 megapiklser, men fordi det er tre lag med piksler velger Sigma å markedsføre det som en 46 megapiksel bildebrikke, da inkludert en del piksler som ikke er med på bildefilene. Vi skal ikke ta stilling til hva som er mest korrekt, men Sigma hevder at bildebrikken tilsvarer en Bayer-basert brikke med rundt 30 megapiksler, og her viser vi sammenligner med kameraer med opp til 36 megapiksel Bayer-brikker.

RAW-konvertering

Før vi kan begynne å presentere testbilder må vi også si litt om RAW-konvertering og arbeidsflyt for bildene fra Sigmas kameraer. Akam bruker Adobe Photoshops Adobe Camera RAW som standardverktøy for konvertering av RAW-filer, både for testing med Imatest og bruk på web-sidene. Dette programmet støtter imidlertid ikke Sigma sine kameraer, og det er det heller ingen andre standardverktøy som gjør.

Vi har derfor valgt å konvertere RAW-filer med programmet Sigma Photo Pro (versjon 5.2), som kan lastes ned gratis fra Sigmas sider. Vi har valgt å gjøre konverteringene av testplansjene med standardparametre. Dette betyr imidlertid at bildene fra DP3 har fått en annen behandling enn de fra andre kameraer som Akam har testet.

Sigma Photo Pro er forøvrig et ganske komplett program, med en filbehandlerdel som viser folderstruktur og innhold av foldere, og en editeringsdel hvor alle parametre kan justeres.

I prinsippet er det fullt mulig å greie seg med Sigma Photo Pro, men programmet er tregt og har mye dårligere verktøy for justering av bildene enn Adobes Lightroom, Photoshop og andre gode editeringsprogram.

Sigma Photo Pro kan dessuten kun brukes for Sigmas RAW-filer, noe som er en klar ulempe for den som har kameraer fra forskjellige produsenter. En mulig arbeidsflyt som ser ut til å være ganske vanlig er å bruke Sigma Photo Pro som en preprosessor der selve konverteringen gjøres, mens resten av bildebehandlingen utføres i den enkeltes favorittprogram.

Sigma DP3 Merrill, F4.5, ISO 100, 1/640 sekund, fra RAW, utsnitt. Klikk på bildet for en større versjon.

Detaljgjengivelse

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 100. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

For å få fullt utbytte av RAW kreves det god etterbehandling. Her er det gjort en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger i Sigma Photo Pro. RAW-versjonen gir likevel litt bedre detaljnivå enn JPG-filen.

På oppløsningskartet under er det ingen fargede artefakter som vi ofte ser på bilder fra andre kameraer. Redusert fare for moire er en av fordelene bildebrikken til Foveon gir i forhold til kameraer med Bayer-filter.

Sammenligningbilder - lav ISO

Bildebrikker med Bayer-filter mister noe oppløsning fordi bare en farge registreres i hver piksel og de to andre må interpolers fra nabopiksler. Foveons bildebrikker slipper interpoleringen og får derfor en noe høyere reell oppløsning i forhold til antall piksler. På bildene under ser vi hvordan DP3M klarer å gjengi detaljer i forhold til andre kameraer. Sammenligningskameraene er ikke nødvendigvis direkte konkurrenter, de er valg ut mer for å få sammenligninger med vanlig oppløsning i dag. Alle bilde er konvertert fra RAW og tatt med blender F5.6.

DP3M-bildene er skalert opp for å matche sammenligningskameraene. Enhver skalering påvirker bildene til en viss grad, men gjør sammenligningene enklere. Bildene er gitt en svak oppskarping etter skalering.

Vi starter med DP3M mot Olympus E-M5, som har 16 megapiksler og 4:3-format. DP3M bildet er tilpasset til vertikal oppløsning for E-M5, det vil si øket fra 3136 til 3456 piksler verikalt. Olympus E-PM2 og E-PL5 bruker samme bildebrikke som E-M5 i mer kompakte kameraer.

Bildene fra E-M5 er tatt på Akams forrige testrom, som hadde litt annen belysning, men det er uansett tydelig at DP3M gir mer detaljer enn E-M5 med Olympus 35mm makro.

Sony RX100 er et kompaktkamera med zoom, entommers bildebrikke og 20 megapiklser. Det er på mange måter best på bildekvalitet av de virkelig kompakte kameraene.

RX100s 20 megapiksler klarer heller ikke å måle seg med DP3M på detaljnivå, men det er ingen stor overraskelse, da RX100 har et zoomobjektiv og mindre bildebrikke.

Samsung NX20 er et litt større kamera, med innebygd søker, APS-C-bildebrikke og 20 megapiklser.

NX20 med Samsung 60mm er heller ikke på nivå med DP3M, til tross for samme størrelse på bildebrikken, flere piksler og et objektiv med fast brennvidde.

Nikon D7100 er et speilreflekskamera og slik sett ingen direkte konkurrent, men det har en 24 megapiksel bildebrikke uten antialiasfilter. Dermed er det interessant å se hvordan DP3M klarer seg mot en brikke som har høyest antall piksler på en APS-C bildebrikke.

Nikon-bildet er tatt med Nikon 50mm F1.4 og er ganske nærme DP3M-nivå, men vi bedømmer DP3M som hårfint bedre.

Nikon D800 er et fullformats speilreflekskamera og primært interessant siden det har 36 megapiksler, som er det høyeste antallet piksler tilgjengelig i dag uten å ty til mellomformatkameraer.

Nikon D800 gjengir noe mer detaljer enn DP3M, men forskjellen er forbausende liten. DP3M-bildet begynner også å bære preg av at det er mye forstørret, så totalt sett virker D800-bildet klart bedre. Det skulle da også bare mangle når vi sammenligner med et fullformatskamera med godt over dobbelt så mange piksler.

Bildestøy

Generelt om bildestøy

Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy.

Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet.

Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Sammenligningbilder - stigende ISO

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Alle bilder er konvertert med Sigmas RAW-konverteringsrpogram. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men JPG-format med standardinnstillinger fra DP3M. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

ISO 200 - DP3 Merrill, RAW og JPG

ISO 400 - DP3 Merrill, RAW og JPG

ISO 800 - DP3 Merrill, RAW og JPG

ISO 1600 - DP3 Merrill, RAW og JPG

ISO 3200 - DP3 Merrill, RAW og JPG

ISO 6400 - DP3 Merrill, RAW og JPG

Bildestøy, konklusjon

Bildekvalitet på høy ISO er den store svakheten til DP3M og Faveons bildebrikker generelt. Opp til og med ISO 400 er det ganske bra, men allerede på ISO 800 og 1600 er det klart dårligere bildekvalitet. På de to høyeste ISO-verdiene er det direkte dårlig bildekvalitet, med fargefeil og kraftig redusert detaljnivå.

Vi tar ikke med noen omfattende sammenligning med andre kameraer, men viser DP3M mot Sony RX100 og Nikon D7100 på ISO 1600 som de fleste kameraer med stor bildebrikke klarer med bra resultat i dag..

ISO 1600 - DP3 Merrill og Sony RX100 (20MP), RAW

ISO 1600 - DP3 Merrill og Nikon D7100 (24MP), RAW

Mens DP3M var klart bedre enn RX100 på lav ISO, er den fordelen nesten borte og detaljnivået er ganske jevnt, til tross for mye mindre bildebrikke på RX100. RX100 er dessuten bedre på farger og har ikke fått fargestikk på samme måte som DP3M.

D7100, som har en av de beste APS-C-størrelse bildebrikker på markedet i dag, er totalt overlegen DP3M på ISO 1600.

Eksponering

DP3M traff stort sett bra med eksponering med matrisemåling, men ga litt lyse bilder på noen motiv.

Fargegjengivelse

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Det er alltid en del avvik i denne testen, også for DP3, som har størst feil i det rød-gule området og relativt nøyaktige resultater for andre farger, inklusiv hudtoner og gråskala.

Resultatene er ganske like opp til og med ISO 400, men fra ISO 800 er det større avvik. Det blir bare verre og verre på ISO 1600 og 3200, og på 6400 er alt feil, inklusiv gråtoner.

Dynamikkomfang

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere testplansjer som den nedenfor.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Imatestanalysen viste at DP3M scoret i underkant i forhold til systemkameraer med omtrent samme størrelse bildebrikke. Imatestanalysen påvirkes imidlertid til en viss grad av RAW-konverteringen og siden Sigma-bildene er konvertert med et annet program enn sammenligningskameraene blir ikke resultatene nødvendigvis helt sammenlignbare.

I praktisk bruk var det en del ekstra dynamikk å hente fra RAW-filene sammenlignet med JPG rett fra kameraet. Sigmas RAW-konverter har justeringsmuligheter for høylys og skygger og en egen funksjon de kaller X3F FillLight som ga bra resultat på kontrastrike bilder, særlig brukt litt forsiktig.

Sigma DP3 Merrill, F5.6, ISO 100, 1/200 sekund, JPG. Klikk på bildet for en større versjon.

Hva er så totalinntrykket? Bli med til neste side, hvor vi trekker en konklusjon »

Konklusjon

Sigma DP3 Merrill (DP3M) er et spesielt kamera, veldig spesielt. Det er også vanskelig å vurdere opp mot andre modeller, for det finnes ingen andre kompaktkameraer med en brennvidde på 50 millimeter som gir bildevinkel tilsvarende 75 millimeter (kort tele) på et fullformatskamera. Trenger du en annen brennvidde, må du velge DP1 Merrill (vidvinkel) eller DP2 Merrill (normal) i stedet - eller i tillegg.

DP3M mangler dessuten stabilisator, har en videofunksjon som ville vært bra for ti år siden, mangler motivprogram, kunstfiltre, panoramafunksjon og mye annen automatikk som finnes på nesten alle andre modeller i dag.

En annen måte å se det på er at DP3M er befriende fritt for dill, men har de viktigste funksjonene.

I bruk er kameraet noe tregt i oppstart, men en buffer med plass til syv bilder sørger for at DP3M ikke virker spesielt treg i vanlig enkeltbildemodus.

Autofokusen er ikke blant de raskeste, med fokustider på over ett sekund når avstand til motiv har endret seg en del siden forrige bilde. Det er forøvrig mulig å få noe raskere autofokus ved å bruke funksjonen som begrenser fokusområdet, og det finnes en egen modus for hurtig fokus som låser skjermbildet under fokusering.

Skjermen har god oppløsning og fungerte godt, bortsett fra i kraftig sollys. Da mistet den kontrast og det ble vanskelig å se søkerbildet, et problem som er felles for alle LCD-skjermer.

Et kamera som DP3M burde derfor hatt innebygd, eller i hvert fall støtte for, ekstern søker. Eneste mulighet i øyeblikket er å kjøpe en optisk søker som monteres i blitsskoen. Voigtländer lager en som passer, men slike søkere gir ingen informasjon om fokuspunkt eller eksponering i søkeren. Vippbar skjerm ville også gjort det lettere å bruke LCD-skjermen under vanskelig lysforhold.

Sigma oppgir batterikapasiteten til 97 bilder. Det følger riktignok med to batterier, men selv det gir en total kapasitet som er dårlig.

Bildekvaliteten redder inntrykket

Bildekvaliteten er hovedgrunnen for at Sigmas DP-kameraer eksisterer,og slik vi ser det, eneste argument for å velge DP3M fremfor andre kameraer. Kombinasjonen av et objektiv med veldig gode optiske egenskaper og den spesielle bildebrikken fra Faveon gir en detaljrikdom som kun overgås av Nikon D800 og mellomformatkameraer ,til tross for at bildebrikken kun har 15 megapiksler.

Dessverre er Faveon-brikken kun på topp på lav ISO, noe som selvsagt begrenser bruksområdet en del.

Alternativer

Ser vi på kompaktkameraer er det ingen direkte konkurrenter til DP3M med fast brennvidde, men modeller med zoomobjektiv, som det lyssterke Sony RX100/RX100 MK II, superkompaktkameraet Canon G1 X og nykommeren Leica X Vario dekker også brennvidden til DP3M.

Det er enklere å finne gode alternativ blant de speilløse systemkameraene, hvor det bare er snakk om å velge et objektiv med passende brennvidde.

Oppsummering

Vi kan opplagt ikke anbefale Sigma DP3 Merrill generelt. Det er OK på mange områder, direkte dårlig på høy ISO og suverent bra på oppløsning og detaljgjengivelse på lav ISO.

Nettopp bildekvaliteten gjør at vi forstår hvorfor det er et marked for DP-serien, også slik den er i dag. Vi tror imidlertid Sigma kun solgt bedre ved å ha ett speilløst kamerahus og utskiftbar optikk, i stedet for tre kameraer.

Les også
Hva skjer på fotofronten i 2014?
Les også
Krøll mellom Nikon D5300 og Sigma-optikk
Mer om
annonse