Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestPanasonic Lumix DMC-GH3

Tidenes kombikamera

Micro FourThirds har blitt stort

Panasonic

Fysisk

Det har vært interessant å se utviklingen fra Panasonic lanserte det første MicroFourThirds-kameraet G1 sommeren 2008 og frem til GH3 ble lansert i høst. Fra en ganske beskjeden start med ett hus og to objektiver begynner MicroFourThirds (mFT) å bli et komplett system selv om det er langt igjen til Canons og Nikons utvalg i optikk og tilleggsutstyr.

G1 som Akam testet i denne artikkelen var første generasjon, men likevel på mange måter et modent kamera med design som et speilreflekskamera, bare mindre og med elektronisk søker. Det var tydeligvis et vellykket design for Panasonic har oppdatert G-serien og de litt mer avanserte GH-modellene jevnlig, men i byggekvalitet, størrelse og utseendemessig har de ligget nært opp til G1 med bare mindre justeringer fra generasjon til generasjon. Fjorårsmodellen Panasonic G3 hadde riktignok et litt slankere hus med mindre grep, men årets G5 (les test av Panasonic G5) var tilbake til normalen.

At G5 stort sett matchet Panasonic GH2 var interessant siden G-serien er den rimeligste (med søker) mens GH-kameraene er de mest avansert av Panasonics modeller. Det ga forventninger om at neste GH-modell ville oppgraders kraftig og på årets Photokina ble GH3 lansert.

Aller først, noen spesifikasjoner for GH3 og noen av konkurrentene. Siden standardzoomene til disse kameraene er veldig forskjellige er vekt og pris oppgitt for kun kamerahus. Sony NEX-7 er tatt med i tabellen, men NEX-6 er et like aktuelt kamera.

Sjekk flere spesifikasjoner på Panasonic GH3 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

Kamerahus

Førsteinntrykket er at GH3 virker større og solidere enn alle tidligere speilløse kameraer fra Panasonic. Både G-serien og GH-modellene har alltid virket velbygd, men GH3 føles solidere og ergonomien er bedre. GH3 er på nivå med Canon 50D/60D og Nikon D90/D7000 i byggekvalitet mens størrelsen minner om begynnermodeller som Canon 600D/650D og Nikon D5100/D5200. Det er et fremskritt for de som ønsker seg et mere å holde i, men for de som vil ha et lite og avansert kamera vil GH3 være et skritt i feil retning.

Ser vi på GH3 i forhold til Olympus E-M5 er det mange likheter. Begge er mFT-kameraer og de mest avansert modellene til henholdsvis Panasonic og Olympus. Begge har metallhus, værtetting, og mulighet for batterigrep. Rent designmessig har derimot Panasonic og Olympus gått i helt forskjellige retninger. Olympus har minimert størrelsen på selve kamerahuset, kuttet grepet, blits følger med, men er ikke innebygd og knapper er til dels små. GH3 har vokst i alle retninger i forhold til tidligere modeller, grepet har blitt større, alt virker solidere og blitsen er (fortsatt) innebygd. For å komme i nærheten av ergonomien til GH3 må man kjøpe det todelte grepet til Olympus som er en ekstra utgift på over 2000 kroner. På den annen side kan E-M5 strippes ned til absolutt minimum som gir en mye mindre og lettere "grunnkonfigurasjon" enn GH3 så det er på ingen måte bare fordeler eller bare ulemper med noen av strategiene.

GH3 har kamerahus i en magnesiumlegering og bildet under viser et flådd GH3. Som på mange kameraer i mellomsjiktet er det altså en metallramme som er delvis dekket (blant annet på grepet) med et lag med mykere og mer behagelig plastmaterial.

GH3 er værtettet med pakninger for å hindre at fuktighet og støv trenger inn. På neste bilde markerer de røde linjene hvor det er pakninger.

Bortsett fra at GH3 har blitt litt større er slektskapet til GH2 og andre Panasonic-modeller ganske tydelig. Bildet til høyre viser GH2 forfra mens det under er GH3. Litt høyere hus på GH3 gjør også at søkeren ikke stikker så mye opp som på GH2.

Sett forfra er det ikke så mye å si om GH3 utover at det har blitt noe mer avrundet og grepet er større.

Baksiden er ganske kraftig endret i forhold til tidligere Panasonic mFT-modeller. Bildet til høyre viser GH2 og nesten alle knapper er flyttet rundt. Plassering av knapper er mye en smakssak og vi oppfatter GH3 mer som annerledes enn bedre eller dårligere enn GH2. Ulempen med GH3 er for de som er vant til andre kameraer fra Panasonic. Positivt er ennå flere programmerbare knapper og Panasonic har i motsetning til Olympus (E-M5) kostet på symbol for knappenes standardfunksjoner. GH3 har også flere funksjoner tilgjengelig på egne knapper enn det som finnes på E-M5.

GH3 har en kombinert fireveiskontroller og kontrollhjul og har dermed hel tre kontrollhjul. Ringen på fireveiskontrolleren er langt fra den verste vi har prøvd, men er mer fiklete enn de to andre kontrollhjulene og ikke helt på høyde med kvaliteten på resten av kameraet.

Toppen av GH3 er også vesentlig endret. Mikrofonene er fjernet fra blitsen og et ekstra kontrollhjul pluss knapper for hvitbalanse, ISO og eksponeringskompensasjon er plassert rett bak utløseren. Sett ovenfra er det også tydelig at grepet er større.

På venstre side er det tre deksler. Det øverste beskytter mikrofoninngang, neste er for hodetelefonutgang og det nederste skjuler HDMI- og USB-kontakter.

På høyre side er det en luke for minnekort og et deksel helt øverst for fjernkontroll.

Diagrammet under viser vekt for GH3 (kun hus) med noen av konkurrentene. Med en vekt på 598 gram inklusiv bærerem, batteri og minnekort har GH3 gjort et kraftig hopp i forhold til GH2 og veier også en del mer enn Olympus E-M5. Med grep montert havner E-M5 på rundt 565 gram (med vertikalgrepet også veier E-M5 rundt 685 gram).

Sammenlignet med speilreflekser ligger GH3 nærmere begynnermodeller som Canon 600D enn entusiastmodeller som Canon 60D og Nikon D7000.

Skjerm

Tilbake til toppen

Panasonic har satset på en tretommers OLED skjerm på GH3. Skjermen har 3:2-format og 614 000 punkter, det vil si samme teknologi, format og oppløsning som på Olympus E-M5 og Samsung NX20. OLED-skjermer utmerker seg med god kontrast og at farger ikke endres vesentlig selv om skjermen sees fra ganske stor vinkel.

Panasonic har satset på berøringsfølsomme skjermer i flere generasjoner allerede og GH3 har også denne muligheten. Det er for eksempel ganske kjapt å plassere fokuspunkt direkte på skjermen.

Skjermen er hengslet i venstre side og kan vris i nesten alle posisjoner, inklusiv så den vender fremover og inn mot kamerahuset for beskyttelse. Funksjonsknappen (Fn5) til venstre for søkeren har som standardfunksjon å bytte mellom skjerm og søker, men det er også en sensor under søkeren som bytter automatisk. Automatikken fungerte ganske bra, men ved bruk av touchscreenfunksjonen var det fort gjort å komme så nærme sensoren med hånden at skjermbildet forsvant (til søkeren).

Søker

Tilbake til toppen

GH3 har ny elektronisk søker basert på OLED-teknologi. Den har 1.7 millioner punkter som er en svak forbedring fra tidligere. I følge Panasonic er også oppfriskningsfrekvensen forbedret som er en fordel med mye bevegelse i motivet.

Vi hadde ikke mulighet for å sammenligne direkte med GH2-søkeren, men GH3-søkeren er uansett imponerende stor og klar. Sonys søkere har ennå høyere oppløsning mens Olympus E-M5 og Samsung NX20 ligger litt under. Søkeren har 16:9-format som betyr at det blir ganske store ubrukte felt på sidene av skjermbildet i 4:3-format.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Praktisk bruk

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Betjening og ergonomi

Tilbake til toppen

GH3 har bedre ergonomi enn noe annet MFT-kamera som Akam har testet. Forskjellene til GH2 og G5 er ikke enorme, men større grep og litt høyere kamerahus gjør at GH3 sitter bedre i hånden. Det samme gjelder sammenlignet med Olympus E-M5 som må utstyres med ekstra grep for å komme i nærheten av GH3.

Det finnes batterigrep som ekstrautstyr til GH3. Akam har ikke hatt det tilgjengelig i testperioden, men det gir opplagt en fordel med kameraet i portrettstilling.

GH3 er velbygd og det var ingen opplagete svake punkter. Kontrollhjulet rundt fireveiskontrolleren var litt fiklete, men ikke direkte dårlig og GH3 har to gode kontrollhjul i tillegg. Det ene er på toppen det andre øverst på baksiden.

Det er bra med knapper for direkte tilgang til funksjoner, blant annet er det tre på toppen for hvitbalanse, ISO og eksponeringskompensasjon. Det er også fem knapper (Fn1 til Fn5) som kan programmeres til ønsket funksjon, men bortsett fra Fn1 er de merket med en standardfunksjon som mange nok vil beholde uendret.

Rent mekanisk virket både knapper og modusratt solide og knappene er både større og bedre i bruk enn på E-M5. Selv med hansker på er det ganske greit å bruke GH3.

Fokus

Tilbake til toppen

Panasonic GH3 bruker i likhet med de fleste andre speilløse systemkameraer videosignalet fra bildebrikken for å fokusere, såkalt kontrastbasert autofokus. Hvor rask autofokusen blir avhenger av flere ting, men en viktig parameter er utlesningshastigheten fra bildebrikken og GH3 setter rekord for Panasonic-kameraer med 240 bilder i sekundet. Det er forøvrig samme hastighet som Olympus E-M5 opererer med og fokushastighet på GH3 og E-M5 er i praksis så rask at det er vanskelig å merke forskjeller.

GH3 leveres enten som hus, med 12-35 mm F2.8 eller 14-140 mm superzoom og Akams testeksemplar kom med siste alternativ. Noen tester med statisk motiv viste fokuseringstider rundt 0.2 sekunder i nedre del av zoomområdet og litt mer på full tele, omtrent det samme som E-M5.

Både hastighet og nøyaktighet var bra på stillestående motiver. Vi brukte kameraet vesentlig med medfølgende 14-140 samt Panasonic 100-300 mm og Olympus 60 mm makro. Testbilder av plansjer ble tatt med adapter og Olympus 35 mm makro som er standardobjektivet for MFT-kameraer. De tre MFT-objektivene ga alle rask autofokus mens fokushastigheten med FT-objektivet var like dårlig som med andre MFT-kameraer (flere sekunder). Adapter og Olympus 14-54 mm fungerte derimot mye bedre og fokushastighet var akseptabel for vanlig bruk på motiver i ro.

Følgefokus er atskillig mer krevende og det er foreløpig ikke noe kamera med kontrastbasert autofokus som behersker dette fullt ut. GH3 tar imidlertid et skritt i riktig retning og klarer å følge motiv som beveger seg litt bedagelig. Det er vanskelig å sammenligne fokusering på ting som beveger, men GH3 virket flinkere enn E-M5 til å låse fokus på riktig sted og lot seg ikke lure av bakgrunnen fullt så ofte.

Merk at testkameraet hadde Firmware 0.5 og fokusytelse er et område som kan bli påvirket av endelig firmware. Panasonic har også varslet firmwareoppgradring av objektiver for at de skal fungere optimalt med GH3, men det gjelder foreløpig ingen av objektivene vi brukte.

Bildet under er hentet fra Panasonics nettside og viser fordelingen av fokuspunkter på et speilreflekskamera med ni punkter i forhold til GH3 som kan fokusere på punkter over hele bildet. Det finnes selvsagt mer avanserte autofokussystemer enn nipunkts for speilreflekser, men ingen som har så bra fordeling som GH3.

Autofokussystemet er forøvrig fleksibelt og man velge fokuspunkt selv eller la kameraet velge blant 23 punkter. Med selvvalgt punkt er det mulig å endre både størrelse og plassering. Fokuspunkt kan plasseres raskt og enkelt ved å peke på skjermen.

Manuell fokus er mulig og da får man forstørret midten av bildet. Forstørrelsen kan justeres i tre nivåer opp til 10x. En del av konkurrentene har "peaking" som uthever områder av bildet som er i fokus, men det mangler foreløpig på Panasonics modeller.

Opptakshastighet

Tilbake til toppen

Panasonic har satset på å gjøre GH3 litt mer avansert enn tidligere modeller og et av områdene som er forbedret er seriebildefunksjonen. Det er tre hastigheter, lav medium og høy å velge mellom dersom man ønsker full oppløsning og mulighet for å bruke RAW-format. Raskeste hastighet er seks bilder i sekundet og da låser skjermbildet seg helt. Medium er fire bilder i sekundet og lav er to bilder i sekundet, begge med "Live View" i følge Panasonic. I praksis er skjermen likevel låst såpass mye av tiden at det er vanskelig å følge motiv som beveger seg uforutsigbart.

Vi testet alle de tre hastighetene seriebildefunksjonen med høyeste kvalitet JPG. GH3 lå nesten eksakt på de spesifiserte hastighetene. Diagrammet under viser resultatet for høyeste hastighet og 38 bilder på ti sekundet er et bra. GH3 ga da seks bilder i sekundet til bufferen gikk full og så sank farten til omtrent to bilder i sekundet. I JPG-modus var det plass til 26 bilder i bufferen.

I JPG-modus finnes det ennå et alternativ for hastighet. Det gir 20 bilder i sekundet med redusert størrelse (fire megapiksler). Dette er for høy hastighet for den mekaniske lukkeren og så GH3 må bruke elektronisk lukker i denne modusen. Serier er maksimalt på 80 bilder.

Med bruk av RAW-format synker hastigheten en del. Det er fortsatt mulig å ta seks bilder i sekundet så lenge bufferen har plass, men så synker hastigheten til rundt ett bilde i sekundet. Bufferen gikk full etter 20 bilder så det er fortsatt muligheter for ganske lange serier med RAW.

GH3 støtter også RAW+JPG og da har bufferen plass til samme antall bilder som i RAW-modus, men hastigheten når den er full er dårligere - rundt 1.4 sekunder mellom hvert bilde.

I enkeltbildemodus er responstiden sjelden noe problem. Det skal noe til å fylle bufferen ved å ta enkeltbilder sel i RAW+JPG modus. Det er også mulig å bruke menyer og endre innstillinger selv om kameraet ikke er ferdig med å lagre.

Oppstart er rimelig bra med vel ett sekund testet med Panasonic 14-140 mm.

Menyer

Tilbake til toppen

Menyene til GH3 er delt i to, en hovedmeny og en hurtigmeny (Q.MENU-knappen) for mye brukte innstillinger. I tillegg har GH3 mange knapper som gjør at mange justeringer kan utføres uten å gå inn i menysystemene.

Hovedmenyen aktiveres med knappen i midten av fireveiskontrolleren og er ryddig og velorganisert. På venstre side av skjermen er hovedkategorier mens midten av skjermen brukes til menyvalgene og høyre side viser på hvilken side man er i valgt kategori. Seks sider for opptaksmenyen og opp til åtte i den mest omfattende er en del, men med touchscreen-funksjonen er det raskt å bytte både kategorier og sider. Menyene kan selvsagt også brukes med piltaster og kontrollhjul.

Batteri

Tilbake til toppen

GH3 leveres med oppladbart Li-Ion batteri. Det følger med ekstern lader. Batteriet er en ny og litt større type som har bedre kapasitet (1860 mAh) enn på tidligere Panasonic-modeller. Panasonic oppgir at GH3 kan ta 540 bilder på en ladning med 12-35 mm F2.8 og rundt 500 bilder med 14-140 mm.

Batterigrepet (ekstrautstyr) har plass for ett ekstra batteri så med det montert dobles kapasiteten.

Funksjoner

Tilbake til toppen

Dagen systemkameraer har så mye funksjoner at det ikke blir noen revolusjonerende endringer fra modell til modell. Videofunksjonen er kanskje den største endringen på GH3 i forhold til GH2 og den kommer vi tilbake til i neste del av testen.

En svakhet ved Panasonics kameraer har vært mangel på trådløs blitsstyring. Kanskje ikke den viktigste funksjonen i begynnermodeller, men GH3 er rettet mot mer avanserte brukere og nå er denne funksjonen på plass. Olympus har forøvrig hatt trådløs blitsstyring på sine modeller helt fra denne muligheten på sine MFT-kameraer helt fra E-PL1. Nytt på GH3 er også PC-kontakt for tilkobling av ekstern blits. Bildet viser GH3 med den nye blitsen FL360LE som også har innebygd et svakt videolys.

GH3 har alle de vanlige eksponeringsmodusene fra full manuell til full auto der kameraet styrer alt selv. Det er også en rekke motivprogram. Akams testkamera var en preproduksjonsmodell som skulle gi representativ bildekvalitet, men firmwaren var tidlig så vi fikk ikke testet motivprogrammene. Brukerveiledning manglet også så vi har litt tynt med informasjon her, men en av nyhetene er en HDR-funksjon som kan skus på når kameraet er i JPG-modus..

En annen nyhet er WiFi-støtte, men den var heller ikke klar i vår testkamera. Det skal være mulig å kontrollere GH3 via apper for Android og iOS når endelig versjonen er klar.

Multiformat bildebrikke har vært et av kjennetegnene på Panasonics toppmodeller, men det er dessverre borte i GH3 som har en standard 4:3-format bildebrikke med rundt 16 megapiksler.

GH3 har både mekanisk og elektronisk lukker og bytter man til den elektronisk og skrur av den syntetiske lukkerlyden blir GH3 så og si stille. Siden den elektroniske lukkeren ikke leser hele bildet samtidig er et en viss fare for geleeffekt på bildene hvis motivet beveger seg raskt.

Lukkertider går fra 1/4000 til 60 sekunder og Bulb gir lukkertider opp til 60 minutter. ISO er oppgitt til 200-12800 som normalområdet og et menyvalg gir mulighet for ISO 125 og 25600 i tillegg. Med elektronisk lukker er GH3 begrenset til ISO 1600.

Bildene lagres i JPG og/eller RAW-format. I JPG-modus er det to alternativer for komprimering og fargerom er valgfritt sRGB eller Adobe RGB.

Video

Tilbake til toppen

Etter to år på markedet regnes fortsatt Panasonic GH2 som et av de beste systemkameraene for video på markedet og GH3 går et godt stykke videre. Videofunksjonen til GH3 er så omfattende at den hadde trengt en egen artikkel for full test. Her går vi kun gjennom de viktigste mulighetene og Akam gjør ingen formell test av videokvalitet i kameratester.

Det som fortsatt mangler er peaking for hjelp til manuell fokus. På Panasonics nettsider ligger det en FAQ-side hvor det nevnes at peaking kan komme i en firmwareoppdatering, men det er ikke sikkert.

Hvis vi ser på det rent fysiske først er hodetelefonutgang en nyhet i forhold til GH2 og 2.5 mm mikrofoninngang er erstattet med en 3.5 mm kontakt. GH3 har (som GH2) innebygd stereo mikrofoner på toppen, men de er redesignet og flyttet litt, muligens fordi GH3 er værtettet.

GH2 var begrenset til opptak på maks en halvtime og den begrensingen ligger der fortsatt på modeller solgt i Europa. GH3 skal imidlertid være redesignet for å redusere problemer med varme og skal tåle kontinuerlig filming i lange perioder.

GH2 hadde bildebrikke som ga 1080p50 ut, men AVCHD-formatet støttet ikke det så video ble lagret i 1080i50. Nå er denne begrensingen borte og GH3 lagrer i 1080p50 med 50 megabit per sekund (Mbps) som høyeste bitrate, noe som er nesten en dobling i forhold til GH2. 50 Mbps er imidlertid fortsatt lavere enn GH2 kan lagre med hacket firmware. I NTSC-land gir GH3 1080p60.

Lavere oppløsninger og bildefrekvenser er selvsagt også tilgjengelig og høyeste bitrate får man med 1080p24 og 1080p25 som kan lagres med 72 Mbps med All-Intra. Se mer om videokoding for eksempel på Wikipedia.

Panasonic anbefaler klasse 10 minnekort for høyeste bitrater som lagres i MOV-filer med H.264 komprimering. AVCHD og MP4 er alternative format.

GH3 har egen utløser for video på baksiden og den kan brukes uansett hvilken modus kameraet er inntilt på. For mest mulig kontroll over video må modusrattet settes til videoopptak og da gir GH3 full kontroll over eksponering. GH3 har mulighet for kontinuerlig autofokus mens man filmer.

Det er selvsagt også mulig å få full auto i videomodus og flere motivprogram kan også brukes.

Bildekvalitet

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

Det viktigste ved et kamera er naturlig nok hvordan bildene blir. Selvsagt er det andre faktorer ved utstyret som påvirker det - er det et kamera du faktisk har med deg, ligger det støtt i hånden, forstår du bruken av det, og så videre - men gitt at du tar de beste bildene du klarer, er det kameraets bildekvalitet som er det avgjørende. Lenge etter at kameraet er pensjonert, mistet over bord eller knust i sinne, skal du fremdeles ha og verdsette bildene som en gang kom ut av det.

Panasonics GH-serie har hatt de beste bildebrikkene i MFT-kameraer inntil Olympus lanserte E-M5 tidligere i år. Konkurranse er bra for kundene og Panasonic følte nok behovet for å matche sensoren i E-M5 da nytt GH-kamera ble utviklet, og på denne siden ser vi på resultatet og sammenligner med blant annet E-M5 og G5.

Panasonic har beholdt samme antall piksler i 4:3-format som GH2 (og G5), men GH3 har ikke samme mulitformatmuligheter som GH1 og GH2 som hadde litt større bildebrikker som ga samme diagonale bildevinkel som 4:3 også med 3:2 og 16:9-format. Disse formatene er fortsatt tilgjengelige i GH3, men er kun 4:3-bildet beskåret i høyden.

Akams testkamera var en preproduksjonsmodell med firmware 0.5, men Panasonic opplyste at bildekvaliteten skal være like produksjonskameraene.

Detaljgjengivelse

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW

Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen. Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW. Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: JPG
  • Muspilen over bildet: RAW

Linjer per bildehøyde

Bildet under er RAW-versjonen av det øverst på siden, konvertert med ACR. Høylys og skygger er justert litt i RAW-konverteringen. Klikk på bildet for stor versjon (den er oppskarpet i Photoshop).

Vurdering av detaljgjengivelse

For å få fullt utbytte av RAW-filer kreves det god etterbehandling, men selv en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger gir noe bedre detaljnivå enn JPG fra GH3 med standardinnstillinger.

Bildestøy

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

  • Muspilen ikke over bildet: Testkamera
  • Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 100

- Canon EOS 650D

- Nikon D7000

- Olympus E-M5 (ISO 200)

- Panasonic G5 (ISO 160)

ISO 200

- Canon EOS 650D

- Nikon D7000

- Olympus E-M5

- Panasonic G5

ISO 400

- Canon EOS 650D

- Nikon D7000

- Olympus E-M5

- Panasonic G5

ISO 800

- Canon EOS 650D

- Nikon D7000

- Olympus E-M5

- Panasonic G5

ISO 1600

- Canon EOS 650D

- Nikon D7000

- Olympus E-M5

- Panasonic G5

ISO 3200

- Canon EOS 650D

- Nikon D7000

- Olympus E-M5

- Panasonic G5

ISO 6400

- Canon EOS 650D

- Nikon D7000

- Olympus E-M5

- Panasonic G5

ISO 12800

- Canon EOS 650D

- Nikon D7000

- Olympus E-M5

- Panasonic G5

ISO 25600

- Nikon D7000

- Olympus E-M5

Vurdering av bildestøy

Med GH3 har Panasonic tatt ennå et skritt fremover på bildekvalitet på høy ISO. Det er mer detaljer igjen i bildet på det høyeste ISO-verdiene enn med G5 og sammenlignet med Olympus E-M5 er det vanskelig å skille. Også i forhold til Canons 18MP bildebrikke (her representert ved 650D) og Nikon D7000 gjør GH3 det bra.

Hvitbalanse

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse

Vi fant ingen spesielle problemer med en automatiske hvitbalansen på GH5. Det er alltid mulig å lure hvitbalansen hvis lysforhold eller motiv blir for spesielle, men vanlige motiv taklet GH3 bra. Automatikken kan selvsagt overstyres ved å velge en av de forhåndsdefinerte lystypene eller ved å måle hvitbalansen manuelt. Bruk av RAW-format gir mye bedre muligheter for å korrigere hvitbalansen i etterbehandling.

Fargegjengivelse

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.


125 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800 / 25600

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger


Hvitt til svart (19-24)

Gråskalaen er ikke perfekt, men rimelig nøyaktig på lave og middels ISO-verdier. På 12800 og 25600 har imidlertid GH3 overraskende mye fargestikk.


Hudtoner (1-2)

Mørke hudtoner er bra gjennom hele ISO-området mens lyse er litt mer rødlig enn idealet.


Blått, grønt og rødt (13-15)

RGB har en del avvik gjennom hele ISO-området og spesielt grønt er langt fra perfekt.


Gult, magenta og cyan (16-18)

GH3 treffer magenta, gult og cyan noe bedre enn RGB, men også disse har en del avvik.

Vurdering av fargegjengivelse

GH3 bommer litt på fargegjengivelsen og har større avvik enn Panasonic G5 som ble testet tidligere i år. Det er noe overraskende på toppmodellen, men Akams testkamera var en preproduksjonsmodell så det kan være at fargene justeres i endelig versjon.

Høylys og skygger

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang


Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Vurdering av høylys og skygger

Bildene av testplansjen analyseres med Imatest som gir tall for dynamikkomfang. GH3 ga relativt gode testverdier i testen med lave krav til signal/støyforhold mens resultatene med høye krav var mer middels.

Konklusjon: Bildekvalitet

Tilbake til toppen

Panasonic GH3 har 16 megapiksler som forgjengeren Panasonic GH2 og den enklere modellen Panasonic G5, men bildebrikken er ny og bildekvaliteten er forbedret. På høy Iso er det klart mindre støy enn på G5 og GH3 er omtrent på nivå med konkurrenten Olympus EM-5. Også sammenlignet med speilreflekskameraer som Canon EOS 650D og Nikon D7000 klarer GH3 seg bra.

På andre områder er det vanskelig å finne vesentlige forskjeller til tidligere modeller. Bildekvaliteten er jevnt bra og som på andre MFT-kameraer korrigerer GH3 linsefeil som feilbrytning og fortegning på JPG-bilder.

Som på de fleste kameraer ga RAW-filene litt større dynamikkomfang enn med JPG. GH3 gir ISO helt opp til 25600, men bildekvaliteten synker drastisk på de høyeste ISO-verdiene. Hvor grensen for brukbar bildekvalitet går avhenger av hva bildene skal brukes til. Selv høyeste ISO gir OK resultater i små formater.

Olympus E-M5 ga marginalt bedre oppløsning enn GH3, sannsynligvis på grunn av svakere antialiasingfilter, men forskjellen er så liten at vi ikke ser dette som noen ulempe for vanlig bruk.

Oppsummering & Konklusjon

Konklusjon

GH-serien har vært Panasonics mest avanserte systemkameraer siden GH1 ble lansert i 2009. Det er modeller med masse avansert funksjonalitet, ikke minst en av de beste videofunksjonene på markedet. Byggekvalitet og ergonomi har vært helt OK, men med GH3 er det tydelig at Panasonic satser på å selge GH3 til fotografer som ønsker et større og kraftigere kamera med ennå bedre ergonomi og ikke minst værtettet konstruksjon.

GH3 bryter dermed med tanken bak tidligere GH-modeller, nemlig å lage et kompakt og avansert hus. Det gir både fordeler og ulemper og om kompakthet eller soliditet og ergonomi er viktigst blir et personlig valg. De som prioriterer kompakthet kan velge Panasonic G5 som er den rimelige Panasonic-modellen med innbygd søker, men går da glipp av GH3s nye bildebrikke, skjerm og søker og videofunksjonen er ikke like god.

Selv om GH3 er det største og tyngste MFT-huset så langt er det ikke stort sammenlignet med speilreflekser i begynnerklassen og klart mindre og lettere enn for eksempel Canon 60D, Canon 7D og Nikon D7000.

Sammenlignet med tidligere GH-modeller har GH3 mer av alt, litt raskere bildefrekvens, større buffer som gir lengre serier, forbedret skjerm, forbedret søker, raskere autofokus, større batteri, ekstra kontrollhjul, bedre konstruksjon med en ramme av magnesium og som nevnt over større grep og bedre ergonomi. Nytt på GH3 er også mulighet for vertikalgrep med plass til ekstra batteri.

Innmaten er selvsagt også byttet ut og GH3 har oppgradert prosessor og ny bildebrikke med 16 megapiksler. Tidligere GH-modeller hadde multiformat bildebrikke som ga større horisontal bildevinkel i 3:2 og 16:9-format (enn med standard 4:3), men den muligheten er borte på GH3.

Bildekvaliteten er forbedret og ytelse på høy ISO er bedre enn på GH2 og G5 og ligger omtrent på nivå med E-M5 som er toppmodellen til Olympus. GH3 har også fått forbedret videofunksjon med opp til 1080p50 og 50 megabit per sekund bitrate eller 24 bilder i sekundet og ennå lavere komprimering (70 Mbps).

GH5 er sammen med Olympus E-M5 best på bildekvalitet blant MFT-kameraene. Det er best på ergonomi, er solid, værtettet, raskt i bruk og er generelt et av de aller beste speilløse systemkameraene Akam har testet, anbefales!

Valuta for pengene

GH3 er ikke i butikkene ennå når dette skrives, men introduksjonsprisen er klar og ligger på omtrent 10 000 kroner for kun kamerahuset. Dette er dyrere enn Olympus E-M5, Samsung NX20, Sony NEX-7, alle speilreflekskameraer i begynnerklassen og mange av de mer avanserte modellene som Canon 60D, Nikon D7000 og Pentax K5 også. GH3 har imidlertid en helt spesiell kombinasjon av egenskaper som gjør det til et meget bra stillbildekamera som også har klassens beste videofunksjon. Totalt sett litt høyt, men prisene vil nok falle noe etter hvert som kameraet blir tilgjengelig.

Styrker og svakheter

Passer for:

  • Brukere som prioriterer værttetting, byggekvalitet og ergonomi
  • Brukere som ønsker avansert videofunksjon
  • Brukere som vil ha best mulig bildekvalitet i et MFT-kamera

Passer ikke for:

  • Brukere som prioriterer (liten) størrelse over ergonomi.
  • Brukere som trenger best mulig følgefokus.
  • Brukere med stramt budsjett.

Alternativer

Det er vanskelig å finne noe kamera som kombinerer video- og stillbildefunksjonalitet like godt som Panasonic GH3, men Sony kommer nok nærmest. Er video litt mindre viktig er det enklere å finne gode alternativer og her har vi satt opp en liste med noen av konkurrentene.

  • Speilreflekser: Canon, Nikon og Pentax lager en rekke modeller i alle prisklasser. Speilreflekser og da de spesielt de mer avanserte modellene som Canon 60D og 7D, Nikon D7000 og Pentax K5 takler følgefokus bedre enn GH3 og andre MFT-kameraer. De er også større og tyngre, har optisk søker og minst like bra bildekvalitet.
  • Nikon 1: Nikon 1 har mindre bildebrikke enn MFT og kombinert med få objektiv og hus som er designet primært for nybegynnere er det egentlig ikke noen direkte konkurrent til GH3. Autofokusytelsen er imidlertid meget bra og bygges systemet ut med hus rettet mot fotoentusiaster kan det bli mer interessant. Den mest avanserte modellen i øyeblikket er Nikon 1 V2. Nikon 1-kameraer kan bruke Nikons speilrefleksoptikk via adapter.
  • Olympus E-M5: Den sterkeste konkurrenten blant MFT-kameraene. E-M5 matcher GH3 på det meste utenom videofunksjonen. E-M5 er også værtettet og solid bygget, men mye mindre. Det har dårligere ergonomi, noe som til dels kan fikses ved å kjøpe ekstra grep.
  • Panasonic G5: Panasonics rimeligere alternativ, mindre og lettere med enklere videofunksjon og Panasonics forrige generasjon av skjerm, søker og bildebrikke.
  • Samsung NX20: Samsungs modell med innebygd søker og vridbar skjerm. 20 megapiksler, ganske rask autofokus, men tregere i bruk enn GH3 i en del situasjoner. NX20 er mindre og lettere, men har fortsatt bra byggekvalitet. Samsung har flere interessante objektiv med fast brennvidde, blant annet en 85 mm F1.4.
  • Sony Alpha: Sony lager en rekke SLT-modeller som er en mellomting mellom speilrefleks og speilløst systemkamera. A77 er modellen som ligger nærmest GH3 i funksjoner og byggekvalitet mens A65 har mye av de samme funksjonene i et enklere hus. SLT-modellene kan bruke alle Sonys objektiv opprinnelig laget for speilreflekser.
  • Sony NEX: NEX er Sonys speilløse system og modellene NEX-6 og NEX-7 har innebygd søker og vippbar skjerm i meget kompakte hus. Dårlig utvalg av objektiv har vært en ulempe med NEX, men det begynner å hjelpe nå. NEX kan også bruke Sonys objektiv med Alpha-fatning via adapter.
annonse