Entusiastkamera som sjarmerer

Canon PowerShot S110 er lite og søtt, men er det verdt oppgraderingen?

Svein Eriksen

Publisert 17. feb. 2013

Canons S-serie har vært en suksess i mange år. Her har Canon ofret blitssko og søker sammenlignet med G-serien for å få ned størrelse og vekt. Samtidig er byggekvaliteten bra, objektivet ganske lyssterkt på vidvinkel og bildebrikken like stor som de fleste andre kameraene i entusiastklassen. Årets versjon heter S110 og ligner mye på forgjengerne S90, S95 og S100 og beholder bildebrikken og bildeprosessoren (Digic V) som ble introdusert med S100. Siden S110 har samme objektiv og nesten uendret kamerahus sammenlignet med S100 blir det en ganske beskjeden oppgradering. Men noe nytt er det, WiFi og berøringsfølsom skjerm er de største nyhetene og noen mindre justeringer i designet er det også. S100 hadde innebygd GPS, men det mangler S110.

S110 er det minste kameraet i det vi kaller entusiastklassen som typisk er kompaktkameraer med bra lysstyrke, noe større bildebrikke enn de enkleste modellene og ikke minst mulighet for full manuell kontroll og lagring av bilder i RAW-format. I tabellen under viser vi noen av spesifikasjonene for S110 og tre av de viktigste konkurrentene. Vekt er inklusiv minnekort, batteri, bærerem og objektivdeksel. Fujifilm XF1 har ikke Akam hatt inne til test, men vekten er oppgitt til 255 gram inklusiv batteri.

Sjekk flere spesifikasjoner på Canon S110 i prisguiden

Her kan du hoppe rett til seksjonen som interesserer deg mest:

• Kamerahus
• Skjerm

Forfra er det små forskjeller mellom fjorårsmodellen S100 (til høyre) og S110 som er vist under. Mens S100 hadde antydning til grep er S110 helt glatt på forsiden. Det er også noen små justeringer av designet.

På baksiden er det ikke plass til så mye mer enn skjermen, men med bare fire knapper har Canon greid å gi de en OK størrelse. Fireveiskontrolleren er kombinert med et kontrollhjul og det er (som vanlig med like konstruksjoner) litt fiklete i bruk. Sammenlignet med S100 er det bare tommelfingergrepet som er endret. Det er ingen egen blitspoppoppknapp, blitsen er motorisert og går opp selv når den sette på i blitsmenyen.

Oppå er det heller ikke mye nytt sammenlignet med S100. Av/på-knappen har blitt mindre, faktisk så liten at den er kronglete i bruk. Kontrollhjulet rundt objektivet som Canon introduserte på S90 er fortsatt med og fortsatt en smart løsning som gir et kontrollhjul med klikkstopp som er utrolig stort og solid i forhold til kameraets størrelse. Det følger en enkel håndstropp med S110, men det er fester på begge sider av kameraet så man kan velge plasseringen.

USB- og HDMI-kontaktene sitter på venstre side og beskyttes av et plastdeksel. USB-kontakten er kombinert med A/V-ut.

Stativfestet er faktisk sentrert i forhold til objektivet, noe som er en sjeldenhet på kompaktkameraer. På undersiden er også luken for batteri og minnekort. S110 tar SD/SDHC/SDXC-kort.

Byggekvaliteten virker bra og vi fant ingen opplagte svake punkter. Objektivet trekkes helt inn i kameraet når det skrus av og beskyttes av lameller så det er ikke noe objektivdeksel å holde styr på.

Diagrammet under viser vekt med batteri, minnekort, bærerem og objektivdeksel. S110 er marginalt tyngre enn S100, men minst og lettest i klassen av modeller som er i produksjon. Olympus XZ-10 er en ny modell (januar 2013) som ikke er med i diagrammet, men med vekt oppgitt til 221 gram blir det sannsynligvis kameraet som vil ligge nærmest S110 når det kommer i butikkene.

Tilbake til toppen

S110 har en tretommers LCD-skjerm med 461000 punkter. Skjermen kan ikke vris eller vippes og det er ingen mulighet for søker. S110 har innebygd WiFi som kan brukes til å laste bilder over på en Pad eller smartphone (iOS og Android) og det kan være nyttig, men det er altså ikke mulig å bruke andre enheter som en trådløs søker slik som på Samsung EX2F.

I bruk fungerer skjermen bra uten å utmerke seg spesielt. I sterkt sollys blir søkerbildet kontrastløst (som på alle LCD-skjermer). Skjermen er berøringsfølsom.

På neste side snakker vi om ergonomi og hvordan det er i praktisk bruk.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

• Betjening og ergonomi
• Fokus
• Opptakshastighet
• Menyer
• Batteri
• Funksjoner
• Video

Tilbake til toppen

Canon har satset hardt på gjøre S110 så lite som mulig og det går nødvendigvis ut over ergonomien. S100 hadde i det minste en stripe på forsiden, men S110 er helt glatt og det er synd for et belegg med bedre friksjon hadde ikke tatt noe ekstra plass. På baksiden er det et belegg der tommelen plasseres og kameraet er ikke så lite at det er vanskelig å holde, men det kunne blitt bedre med en eller annen form for grep på forsiden.

Med unntak av av-/på-knappen er knappene rimelig store for et kamera i denne størrelsen. Det er imidlertid ikke mange knapper så man må inn i menyene for mange å endre enkelte innstillinger som en del av konkurrentene har egne knapper for. Canon var først ute med programmerbart kontrollhjul rundt objektivet på S90. Dette finnes også på S100, er programmerbart og fungerer veldig bra. Det er et ekstra kontrollhjulet på baksiden, men det er lite og mye mer kronglete i bruk.

Nytt på S110 i sammenlignet med S100 er at Canon har utstyrt S110 med berøringsfølsom skjerm som gjør valg av fokuspunkt veldig enkelt og det blir litt raskere å bruke menyene.

Tilbake til toppen

S110 har rask og presis autofokus, typisk med under et halvt sekund forsinkelse selv med store endringer i avstand til motivet. S100 var på omtrent samme nivå. Med lite lys synker fokushastigheten, noe som gjelder alle kameraer. S110 har hjelpelys som skrus på når det blir for mørkt, men selv uten dette klarte S110 å fokuser med ganske lite lys, også på full tele som har ganske dårlig lysstyrke.

Autofokusen har flere muligheter med blant annet ansiktsgjenkjenning. Standard er fokuspunkt i senter. Det kan justeres i størrelse og den berøringsfølsomme skjermen kan brukes for å plassere fokuspunktet. I full auto modus velger kameraet selv hvordan fokuseringen skal gjøres avhengig av motivet.

Manuell fokus er mulig og gir forstørret bilde i senter og en søyle som viser valgt av stand til høyre . Det er ikke lett å få det supernøyaktig, men det er godt nok for vanlige bilder med stor dybdeskarphet. For makrobilder hadde det vært greit med mulighet for kraftigere forstørrelse.

Nærgrensen er oppgitt til tre centimeter i makromodus (vidvinkel). S110 ga fokusbekreftelse på litt kortere avstand, rundt 2.5 centimeter. Det var lite fortegning, men hjørneskarpheten var ikke helt god, selv nedblendet til F4.0.

Bildet til høyre er tatt på næregrensen og minste område ble 34x45 mm. På lengre brennvidder ble forstørrelsen dårligere fordi nærgrensen økte. Uten makro er nærgrensen oppgitt til fem centimeter på vidvinkel og 30 på full tele, men S110 fokuserte litt nærmere enn de oppgitte avstandene.

Tilbake til toppen

Raskeste opptakshastighet er ti bilder i sekundet og serien er da begrenset til ti bilder og kun JPG med kraftig komprimering. Denne hastigheten er kun tilgjengelig i et motivprogram. Raskeste seriebildefunksjon i P/A/S/M-modus er med JPG-format. Med beste kvalitet JPG klarte S110 nesten to bilder i sekundet testet med et 32 GB Sandisk 32GB Extreme Pro SDHC-kort. Det ser ikke ut som Canon bruker noe buffer i S110 og hastigheten holder seg uendret gjennom hele serien.

S110 gir også mulighet for seriebilder med autofokus mellom hvert bilde og da blir bildefrekvensen lavere. I diagrammet under er resultatet med autofokus kun før første bilde brukt siden det er det vanligste på kompaktkameraer. S110 er ikke akkurat noen klasseleder på dette området.

Med RAW-format var S110 fortsatt tregt i forhold til mange av konkurrentene, men avstanden var mindre enn for JPG. Med RAW+JPG sank hastighetene ytterligere ett bilde på ti sekunder.

I enkeltbildemodus er responsen OK, men to sekunder mellom hvert bilde i JPG-modus og nærmere tre med RAW og RAW+JPG virker litt tregt i noen situasjoner. Oppstartstid på over to sekunder er også litt dårligere enn konkurrentene. S110 reagerer på nytt trykk på utløseren mens kameraet jobber med lagring av forrige bilde og det gjør at responsen virker litt bedre enn det tallene skulle tilsi.

Tilbake til toppen

Canons menyer er relativt enkle og greie, men det er bare tre kategorier i hovedmenyen og det gjør at det blir en del scrolling hvis det man leter etter ligger langt nede i menyen.

Den berøringsfølsomme skjermen kan brukes for å navigere i menyen og endre innstillinger. Mernyene kan selvsagt også styres av fireveiskontrolleren hvis man foretrekker å bruke knapper og kontrollhjul. Hva som er best kan diskuteres, men begge deler fungerer bra. Det går nok litt kjappere finne et menypunkt ved hjelp av skjermen, men knappene gir mer presisjon når en innstilling skal endres.

S110 har også en hurtigmeny som hentes frem via FUNC SET-knappen og endrer mye brukte innstillinger som ikke har fått plass på en egen knapp.

Det er ikke plass til så mange knapper på S110 så derfor blir det en del bruk av menyer, ISO ligger for eksempel i hurtigmenyen.

Tilbake til toppen

S110 leveres med et oppladbart Li-Ion batteri og ekstern lader. Lite kamera gir lite batteri og dårlig batterikapasitet. 200 bilder på en ladning er for så vidt helt greit for et kamera hvor størrelse og vekt er høyt prioritert, men Sony RX100 som er nærmeste konkurrent klarer vesentlig mer så her har Canon et forbedringspotensiale.

Tilbake til toppen

Vi regner Canon S110 som en entusiastmodell siden det gir mulighet for full manuell kontroll, kan lagre bilder i RAW-format og har et objektiv som er relativt lyssterkt, i hvert fall i vidvinkelenden av zoomområdet. Samtidig er det klart at Canon har prioriterer liten størrelse i S-serien og S110 har ikke blitssko, vridbar skjerm eller mulighet for søker. Et begrenset antall knapper gjør at mange innstillinger må justeres via menene, men berøringsfølsom skjerm gjør det litt raskere å bruke menyer enn tidligere. Skjermen kan også brukes for å velge fokuspunkt og ta et bilde.

S100 hadde GPS, men den er borte på S110 som har fått innebygd WiFi i stedet. Om det er et fremskritt eller ikke avhenger først og fremst hva den enkelte foretrekker. WiFi har flere bruksområder enn GPS, men det hjelper ikke den som bare ønsker å Geotagge bildene. Det er imidlertid fortsatt mulig ved å koble kameraet til en telefon eller Pad med GPS, men det blir selvsagt mye mer omstendelig.

WiFi-funksjonen kan også brukes for å laste opp bilder til PC, Pad eller sosiale medier. Akam testet Samsung EX2F høsten 2012 og EX2F kunne også fjernstyres fra Android-enheter, men S110 har ikke tilsvarende funksjonalitet.

Canon har en app (CameraWindow) for Android, iOS, Windows og Mac som kan lastes ned gratis og gir trådløs tilgang til bildene i kameraet.

Oppsettet av WiFi er ikke direkte vanskelig, men heller ikke like enkelt som Samsung har fått til på sine kameraer.

Overføringshastigheten er nødvendigvis begrenset av båndbredden til WiFi, men er OK for å få over thumbnails og sjekke enkeltbilder. For å laste over mange bilder og videoer er en kortleser fortsatt et bedre alternativ både med hensyn til hastighet og batteriforbruk.

S-serien har ikke like omfattende utvalg av ekstrautstyr som G-serien, men det finnes et undervannshus og Canon lager også en liten ekstern blits som trigges av den interne blitsen. I tillegg finnes det batterieliminator og selvsagt ekstra batterier.

S110 har et ND-filter som reduserer lyset med 3 EV og aktiveres i menyen, veldig praktisk for eksempel for å få sløret vann. Lukkertider går fra 15 sekunder til 1/2000 sekund. En ulempe er at med lange lukkertider (lengre enn ett sekund) er ISO låst til 80.

Tilbake til toppen

Akam tester ikke kvaliteten på video så dette avsnittet går kun gjennom spesifikasjonene. Beste kvalitet er 1080p24 som er helt OK, men en del konkurrenter har allerede 1080p60 så det er rart at Canon ikke tilbyr en høyere bildefrekvens.

S110 tar opp med stereo lyd fra innebygde mikrofoner. Det er ikke mulig å koble til ekstern mikrofon, men det er heller ikke noe vi forventer på et så lite kamera. Zoomen kan brukes under opptak og stabilisatoren fungerer. S110 fokuserer og justerer eksponering ved behov under opptak. Videofunksjonen er kun full auto.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

• På papiret
• Skarphet
• Optiske effekter
• Oppsummering: Optikk

Tilbake til toppen

På mange måter er objektivet både kameraets styrke og svakhet. 24 mm
med F2.0 som største blender trekker opp. Det gjør 5x zoom også, men for å få plass til så mye zoom i et lommevennlig kamera har Canon ofret lysstyrken på full tele (og mye av zoomområdet). F5.9 er nesten ubrukelig inne, gir noe redusert oppløsning på grunn av diffraksjon og er 2-3 blendertrinn dårligere enn for eksempel Olympus XZ-2. Men ingen tilbyr alt i samme kamera så her må man velge mellom kompakthet og lysstyrke.

Objektivet har innbygd stabilisator og Canon kaller det intelligent stabilisering siden logikk i kameraet prøver å tilpasse stabilisatoren til ulike motivtyper som stillbilder, panorering, makro og video. Stabiliseringen skal også oppdage om kameraet står på stativ og tilpasse seg det.

Tilbake til toppen

All optikk er i utgangspunktet laget først og fremst for å gjøre sentrum i bildet skarpt, og det meste av optikk klarer dette sånn noenlunde bra, selv om det også her selvsagt finnes variasjon. Det er imidlertid mye lettere å se kvalitetsforskjeller når man ser på skarpheten i bildets hjørner, hvor optikken er på sitt verste. Uansett hvor i bildet man ser vil også de fleste kompaktkameraer være skarpere på vidåpen blender enn på små blendere, takket være diffraksjon, som på høye blenderverdier langt vil overgå dybdeskarpheten.

Detaljgjengivelse - sammenligningsbilder

Nedenfor ser du en oversikt over sammenligningsbildene for dette kameraet. Akkurat som du klikket på den grå linjen for å vise denne setningen, kan du klikke på de grå linjene nedenfor for å få se de ulike sammenligningsbildene. Du kan ha flere seksjoner åpne på samme tid, slik at du kan sammenligne de bildene du selv vil. I hver seksjon vil du også finne våre kommentarer på bildene.

Canon S110: Blender f/4.5-8.0

Bildene fra S110 er tatt med rundt 65 millimeter brennvidde og største blender er allerede F4.5 mens mange av konkurrentene fortsatt ligger på 2-tallet. Det er klart en ulempe med S110 og prisen for et så kompakt objektiv. Sammenlignet med Olympus XZ-2 som Akam testet nylig er senter av bildet ganske bra mens hjørnene er klart dårligere. XZ-2 er forøvrig et av de bedre kompaktkameraene i klassen på hjørneskarphet. Det er ikke noe å hente på nedblending til F5.6 heller for der begynner diffraksjon å ta litt detaljer. F8.0 er klart dårligere, noe som gjelder alle kameraer med så små bildebrikker.

Olympus XZ-2: Blender f/2.3-8.0

Testbildene er tatt på rundt 70mm ekvivalent brennvidde hvor F2.3 var største blender. Nedblending til F2.8 hjalp litt på skarpheten i hjørnene, men ytterligere nedblending hadde liten effekt før detaljgjengivelsen ble redusert igjen på grunn av diffraksjon. Effekten er veldig tydelig på F8.0, men allerede på F5.6 er det marginalt dårligere detaljnivå enn på F2.8 og F4.0. Sammenlignet med S110 er XZ-2 klart bedre i hjørnene mens senter av bildet er ganske likt.

Canon G15: Blender f/2.5-8.0

Canon G15 har samme 12 MP bildebrikke som S110 og testbildene minner mye om S110-bildene. Vi hadde forventet bedre hjørneskarphet fra G15 som er Canons toppmodell, men forskjellene er små. I senter er disse modellene svært like.

Panasonic LX7: Blender f/2.0-8.0

Panasonic LX7 har litt lavere oppløsning enn S110 (10 MP mot 12 påS110) og det gjør at S110 gjengir mer detaljer enn LX7. I praksis vil imidlertid så små forskjeller kun være synlig på store kopier eller ved kraftig beskjæring.

Panasonic FZ200: Blender f/2.8-8.0

Panasonic FZ200 er en helt annen type kamera, men også en entusiastmodell med RAW-støtte. 24x zoom gjør at vi verken forventet eller fikk samme kvalitet i hjørnene som XZ-2. FZ200 har en mindre bildebrikke og selv om bildekvaliteten er bra for denne type kamera er detaljnivået aldri på nivå med S110. Mindre bildebrikke gjør også at diffraksjon påvirker bildene mer ved samme blender.

Samsung EX2F: Blender f/2.5-8.0

Objektivet til Samsung EX2F har bedre hjørenskarphet enn S110. Men bildene får aldri helt samme detaljnivå som S110 i senter. Begge har like store 12 MP bildebrikker så det er vanskelig å forklare hvorfor, men både antialiasfilter og prosesseringen i kameraene påvirker sluttresultatet.

Sony RX100: Blender f/4.0-11 (skalert)

Sony RX100 har en vesentlig større bildebrikke enn konkurrentene, 20 MP og 2:3-format mot 4:3 for S110. Lysstyrken er ganske lik S110 og starter på F4.0 på omtrent samme (ekvivalente) brennvidde. Utsnittene vi viser her er skalert ned til samme vertikale oppløsning som et 12 MP kamera med 4:3-format for enklere sammenligninger. En slik nedskalering gir et lite kvalitetstap, men RX100 har uansett klart best detaljnivå i senter av bildet. På grunn av større bildebrikke kan det blendes ned mer før diffraksjon blir et problem. Merk at hjørneutsnittet er hentet fra samme sted som for 4:3-bildene, altså litt inn fra hjørnet på 3:2-bildene til RX100. Detaljnivået er litt bedre enn S110 i hjørnene.

Vi har også målinger av skarpheten på optikken, og er du interessert i det kan du se de resultatene nedenfor. Klikk på den grå linjen for å se mer informasjon om testkameraet.

Måling av skarphet (MTF)

Skarphet og detaljgjengivelse er ikke det samme, men nært beslektede egenskaper. Etter å ha sett på detaljer i avsnittet over er det som forventet at S110 gjør det ganske bra i senter av bildet i MFT-testen mens hjørnene er noe dårligere enn snittet. Resultet som vises i grafen er med 50mm ekvivalent brennvidde og F4.0 som var største blender. Vi testet flere brennvidder og blendere og generelt blir oppløsningen best opp til rundt F4.0 med en svak nedgang til F5.6 og en kraftig nedgang i oppløsingevne på F8.0. Det var ikke vesentlig forbedring av hjørneskarpheten ved nedblending. I øvre del av zoomområdet er oppløsningsevnen begrenset av diffraksjon selv på største blender.

Skarphet er kanskje det meste kjente aspektet av optiske ulikheter, men det finnes flere slike som er viktige for et kameras bildekvalitet. Ved å klikke på den grå linjen nedenfor kan du se et utvalg av målinger av slike, fra både testkameraet og en rekke sammenligningskameraer.

Tilbake til toppen

Optiske effekter

Her ser du en oppsummering og vurdering av de ulike målingene. Klikk på den grå linjen for å se mer detaljert informasjon.

Fargefeilbrytning

Fargefeilbrytning skyldes at lysets ulike farger ikke brytes helt likt av optikken, og gir seg utslag i fargede kanter i bildet, spesielt i områder ved høy kontrast, som for eksempel mørke grener og kvister mot en lys himmel. Det kan til tider være skjemmende for et ellers godt bilde, men denne effekten er ikke spesielt vanskelig å korrigere for digitalt i ettertid, og mange kameraer med fastmontert optikk har også større eller mindre grad av automatisk korreksjon av dette innebygget.

Bildet under er med for å vise eksempel på feilbrytning. Det er tatt med 33 mm ekvivalent brennvidde og kontrasten mellom himmel og de svarte lyktestolpene er stor. Dette er områder som typisk gir slike problemer.

Utsnittene i 100% viser nesten ingen fargefeilbrytning og vi så heller ikke dette problemet på andre testbilder. En sjekk med DcRaw viste at noe feilbrytning korrigeres autoamtisk, men det var ikke mye på det ukorrigerte bildet heller.

Det var ingen feilbrytningproblmer med Canon S110.

Fortegning

I likhet med fargefeilbrytning er også fortegning forholdsvis enkelt å korrigere for i etterkant, og flere bildebehandlingsprogrammer kan tilby mulighet for å legge inn forhåndsmålte profiler fra ulike objektiver og korrigere for fortegning automatisk basert på dem. Mange kameraer har også slik funksjonalitet innebygget.

Diagrammene viser fortegning på 28 mm og 85 mm. Canon korrigerer noe fortegning automatisk i kameraet, men langt fra alt.

S110 har litt fortegning gjennom hele zoomområdet, kraftigst på vidvinkel.

Vignettering

Vignettering er også kjent som lysavfall i hjørnene, og skyldes at objektivet slipper gjennom litt mindre lys i hjørnene enn i midten. Også denne effekten kan lett korrigeres digitalt, både i kameraet og etter at bildet er tatt, uten at det i særlig grad vi gå ut over bildets tekniske kvalitet. Faktisk er det i mange tilfeller en effekt som fotografer ønsker å beholde, og ikke ukjente Ansel Adams pleide å legge den til eller forsterke den i mørkerommet sitt, da han kopierte negativene sine.

S110 gir lite vignettering, det som er på et ukorrigert RAW-bilde fjernes automatisk i kameraet, vesentlig i forbindelse med at fortegning korrigeres.

Tilbake til toppen

S110 har 5x zoom og 24-120 mm ekvivalent brennvidde. Bra lysstyrke på vidvinkel, men F5.9 på full tele begrenser nytten av tele i dårlig lys. Objektivet yter best i området F2.8 til F4.5 og blir begrenset av diffraksjon fra rundt F5.6. Det betyr også at oppløsning på full tele er litt redusert i forhold til vidvinkel og normalområdet. Skarpheten synker ut mot kantene og hjørnene på alle kameraer og S110 er litt dårligere enn de beste i klassen. Totalt sett likevel bra ytelse, særlig kameraets størrelse tatt i betraktning.

Klikk på punktene nedenfor for å hoppe direkte til de ulike avsnittene.

• Detaljgjengivelse
• Bildestøy
• Hvitbalanse
• Fargegjengivelse
• Høylys og skygger
• Oppsummering: Bildekvalitet

Canons S110 er en lommevennlig entusiastmodell og gir mulighet for både RAW-format og manuell kontroll. Her ser vi på bildekvaliteten til S110 og sammenligner med noen av konkurrentene.

Tilbake til toppen

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

Detaljgjengivelse i JPG og RAW

Nedenfor ser du utsnitt av et bilde tatt med testkameraet, på så lav ISO at bildestøy ikke er en begrensende faktor for detaljgjengivelsen. Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW. Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

• Muspilen ikke over bildet: JPG
• Muspilen over bildet: RAW

For å få fullt utbytte av RAW kreves det god etterbehandling. Her er det gjort en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger og JPG rett fra kameraet gir omtrent like bra detaljnivå som RAW-filen. JPG-bildet virker skarpere på grunn av kraftigere default oppskarping.

Også oppløsningskartet under viser at Canon sin JPG-generering gir omtrent samme detaljnivå som Adobe ACR med standardinnstillinger, men linjene ser jevnere ut så vi foretrekker RAW-versjonen her selv om forskjellene er små.

Linjer per bildehøyde

S100 gir også mulighet for ISO 80 og bildet under viser forskjeller mellom ISO 80 og ISO 100.

• Muspilen ikke over bildet: ISO 80
• Muspilen over bildet: ISO 100

Det er en målbar forskjell forbedring i støynivå med ISO 80 og de minste detaljene er marginalt bedre - sett i 100 % utsnitt. I normal bruk er det ikke synlige forskjeller mellom ISO 80 og 100.

Vurdering av detaljgjengivelse

Med lav ISO er det lite som skiller JPG og RAW i detaljgjengivelse. På oppløsningskartet ga ACR litt jevnere linjer enn JPG-versjonen og RAW gir selvsagt også større frihet til justere støyfjerning, oppskarping, hvitbalanse og farger.

Tilbake til toppen

Generelt om bildestøy
Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene. Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Mange piksler på en liten bildebrikke, som for eksmepel er vanlig i mobiltelefoner, er med andre ord ikke noe som vil gi god bildekvalitet i dårlig lys. Få piksler på en stor bildebrikke, vil derimot gi bedre bilder i dårlig lys. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

Bildestøy: Sammenligningbilder på ulike ISO-verdier

Her sammenligner vi RAW-filer fra testkameraet sammenlignet med tilsvarende fra sammenligningskameraene, samt JPG-filer rett fra testkameraet, med standardinnstillinger. RAW-filene er med mindre noe annet er oppgitt konvertert til lossless TIFF med standardinnstillinger i nyeste tilgjengelige versjon av Adobe Camera RAW.
Du kan veksle mellom bildene ved å føre muspilen over bildet:

• Muspilen ikke over bildet: Testkamera
• Muspilen over bildet: Sammenligningskamera

ISO 100

- Canon G15

- Olympus XZ-2

- Panasonic FZ200

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 200

- Canon G15

- Olympus XZ-2

- Panasonic FZ200

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 400

- Canon G15

- Olympus XZ-2

- Panasonic FZ200

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 800

- Canon G15

- Olympus XZ-2

- Panasonic FZ200

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 1600

- Canon G15

- Olympus XZ-2

- Panasonic FZ200

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 3200

- Canon G15

- Olympus XZ-2

- Panasonic FZ200

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 6400

- Canon G15

- Olympus XZ-2

- Panasonic LX7

- Samsung XZ2F

- Sony RX100 (nedskalert)

ISO 12800

- Canon G15

- Olympus XZ-2

Vurdering av bildestøy

Canon S110 kan ikke konkurrere med Sony RX100 som leder denne klassen når det gjelder bildekvalitet på høy ISO, men sammenlignet med kameraer med bildebrikke i samme størrelse er resultatet rimelig bra. Ytelsen er for eksempel bedre enn for Samsung EX2F og Panasonic LX7 og på omtrent samme nivå som på Olympus XZ-2 iHS og Canon G15.

Hvor grensen for brukbare bilder går avhenger helt av bruksområde og kvalitetskravene. Eksemplet under er tatt på ISO 3200 som selvsagt preges av støy og støyfjerning, men likevel kan brukes i liten størrelse. Bildet her er forminsket til 560 pikslers bredde, først JPG-versjon rett fra kameraet, så RAW-versjon hvor støyreduksjon, eksponering og kontrast er justert. Det var mulig å redde litt av de utbrente høylysene i RAW-versjonen, men langt fra alt. Klikk på bildene for å se større versjoner (skalert til 2500 piksler i bredden). RAW-versjonen har en del mer støy enn JPG-versjonen, men en av fordelene med RAW er at støyreduksjonen kan justeres fritt under konverteringen.

Tilbake til toppen

Om hvitbalanse
Hvitbalanse er mindre viktig for kameraer som kan gi RAW-filer og ikke bare JPG, siden den da kan både fin- og grovjusteres i etterkant uten at det går ut over bildekvaliteten, men det er selvsagt best dersom kameraet i utgangspunktet har en god hvitbalanse, noe de aller fleste har. Problemer melder seg som oftest kun i svært vekslende lysforhold, eller når det er flere lyskilder med forskjellig farge som lyser opp motivet.

Vurdering av hvitbalanse

Den automatiske hvitbalansen fungerte bra på bildene som ble tatt i testperioden. Vi fant ingen spesielle problemer, men vurdering av automatisk hvitbalanse er alltid vanskelig for det er ikke mulig å teste alle tenkelige kombinasjoner av lystyper og motiv. S110 har også mulighet for å velge hvitbalansen fra en liste med typer lys og den kan også settes manulet ved å måle på et nøytralt område.

Tilbake til toppen

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

80 / 100 / 200 / 400 / 800 / 1600 / 3200 / 6400 / 12800

Som vanlig kan du klikke på den grå linjen nedenfor for å få mer informasjon.

Vurdering av enkeltfarger

Hvitt til svart (19-24)

S110 gjengir gråskalaen ganske nøyaktig på lav og middels ISO. Det er bare høyeste ISO (12800) som er klart dårligere enn resten og da er det primært sort som har et rødlig fargestikk.

Hudtoner (1-2)

Hudtonene ble bra helt opp til og med ISO 3200, størst avvik på ISO 12800.

Blått, grønt og rødt (13-15)

RGB har en del avvik gjennom hele ISO-området med litt mer mettede farger enn idealet. Dette er noe vi ser på det store flertallet av kameraer som testes.

Gult, magenta og cyan (16-18)

Magenta, og cyan gjengis mer nøyaktig enn RGB mens gult har litt større variasjon.

Vurdering av fargegjengivelse

S110 gir en bra gråskala og hudtonene er relativt nøyaktig gjengitt. Andre farger har litt mer avvik, noe som gjelder nesten alle kameraer. Sannsynligvis fordi de fleste foretrekker litt kraftigere farger enn en helt nøytralt oppsett ville gitt.

Tilbake til toppen

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Ønsker du å lese mer om dette og se måleresultater, kan du klikke på den grå linjen nedenfor.

Dynamikkomfang

Hva er dynamikkomfang?
Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Vurdering av høylys og skygger

Bildene av testplansjen analyseres med Imatest som gir tall for dynamikkomfang. S110 ga middels gode testverdier i testen med lave krav til signal/støyforhold med lav ISO, litt under på høy ISO. I testen med høye krav var S110 også middels eller litt over på lav ISO, litt under på de høyeste ISO-verdiene. Ved evaluering av testbilder hvor vi i tillegg til støy ser på fargegjengivelse og hvor mye detaljer som forsvinner når ISO økes var S110 blant de bedre vi har testet med denne type bildebrikke.

Tilbake til toppen

S110 har jevnt bra bildekvalitet for et kamera i denne klassen, men Sony RX100 er klart bedre på høy ISO. Sammenlignet med andre kameraer Akam har testet som Olympus XZ-2 iHS, Panasonic LX7 og Samung EX2F gjør S110 det minst like bra på høy ISO, men siden objektivets lysstyrke er mye dårligere på lengere brennvidder er ikke S110 like bra som disse i lite lys.

Canon S90, S95 og S100 var det opplagte valget for den som ønsket seg et virkelig lommevennlig kamera med bra bildekvalitet, mulighet for manuell kontroll, RAW-støtte og relativt gode egenskaper på høy ISO. S110 som vi har testet her er et minst like bra kamera som disse, men ikke et klart førstevalg. Årsaken er primært Sony RX100 som slår alle konkurrentene i denne klassen på høy ISO og er meget bra også på andre områder. I tillegg har både Fujifilm (XF1) og Olympus (XZ-10) lansert ganske små modeller med bedre lysstyrke enn S110.

Men S110 er fortsatt minst og lettest i klassen, har bra vidvinkel, stort zoomområde og bra lysstyrke i vidvinkelområdet. Dessverre er lysstyrken på full tele bare F5.9, noe som gjør det vanskelig å utnytte lengste brennvidde i dårlig lys. S110 har stabilisator i objektivet og et innbygd ND-filter som gir 3 EV reduksjon i lysmengden.

S110 er en relativt moderat oppgradering av fjorårsmodellen S100 som fortsatt (februar 2013) er i salg i en del butikker til noe lavere pris. Modellene har samme objektiv og bare små forskjeller på kamerahuset. Innmaten er også ganske lik med samme bildeprosessor og samme størrelse og oppløsning på bildebrikken. Nytt på S110 er berøringsfølsom skjerm og innbygd WiFi, men S100 har GPS, noe som mangler på S110.

Den berøringsfølsomme skjermen kan brukes til å navigere i menyene og velge fokuspunkt og den som foretrekker å bruke knapper og kontrollhjul kan selvsagt fortsatt gjøre det, eller kombinere.

S110 virker solid og lameller beskytter objektivet når kameraet er påskrudd. Knappene har ganske bra størrelse for et såpass lite kamera, med unntak av av/på-knappen som er liten og litt nedfelt på toppen av kameraet. S110 har ikke noe grep og overflaten er ganske glatt med unntak av et lite felt på baksiden der tommelen plasseres. Canon kunne godt kostet på et lite grep eller et belgegg med bedre friksjon på forsiden. S110 har som tidligere S-modeller en ganske stor kontrollring rundt objektivet med tydelige klikkstopp som er veldig bra i bruk mens et liten kontrollhjul på baksiden er ganske fiklete.

Videofunksjonen gir 1080p24 med stereo lyd som beste kvalitet. Stabilisator, autofokus og zoom fungerer under opptak. Det er ikke mulighet for manuell kontroll over eksponering under videoopptak.

Oppsummering

Det finnes konkurrenter med bedre lysstyrke, mer zoom, mindre zoom, bedre egenskaper på høy ISO, vippbar skjerm, innebygd søker, ekstern søker og bedre videofunksjon, men S110 er klassens minste og letteste modell. Bra bilder gir det også og totalt sett et godt alternativ når størrelsen har høy prioritet. Det blir en Akam-anbefaling på Canons S-modell i år også.

Prisene ble sjekket i februar 2013 og da var laveste pris på S110 i underkant av 3000 kroner. Det er av de rimeligere modellene i klassen og slik sett en grei pris.

• Brukere som trenger et minst mulig kamera med bra bildekvalitet, manuelle muligheter og RAW-format.
• Brukere som ønsker kraftig vidvinkel.

• Brukere som vil ha god lysstyrke gjennom hele zoomområdet.
• Brukere som trenger søker, vridbar skjerm eller blitssko.
• Brukere som trenger fleksibiliteten til et systemkamera.

Canon S110 utmerker seg først og fremst som det minste kameraet i entusiastklassen, men 24 mm vidvinkel og 5x zoom trekker også opp. Listen under inneholder de viktigste konkurrentene til S110 per februar 2013.

• Canon S100: Fjorårets modell som fortsatt er i salg. Nesten likt, men har ikke WiFi og berøringsfølsom skjerm, derimot er GPS innebygd.
• Canon G15: G15 er mindre og lettere enn tidligere G-kameraer fra Canon, men fortsatt vesentlig større enn S-serien. Canon kuttet vridbar skjerm på G15, men det har innebygd optisk søker. 28-140mm zoom med bra lysstyrke (F1.8-F2.8).
• Fujifilm X20: Større kamera enn S110, bedre lysstyrke og innebygd søker. Objektivet stikker en del ut selv når kameraet er skrudd av. Mer G15-konkurrent enn S110-konkurrent.
• Fujifilm XF1: Litt større enn Canon S110, men likevel en av klassens minste modeller. 25-100 mm zoom med bra lysstryke på vidvinkel og dårlig på full tele. Ingen muligheter for søker eller ekstern blits.
• Nikon P7700: Klassens største zoomområde med 28-200 mm. F2.0 på 28 mm, F4.0 på full tele. Forrige generasjon (P7100) hadde optisk søker, men det er kuttet på P7700 og det er heller ingen mulighet for elektronisk søker. Vridbar skjerm.
• Olympus XZ-2 iHS: Større, tyngere og dyrere kamera. 28-112 mm zoom med mye bedre lysstyrke enn S110. Vridbar skjerm. Elektronisk søker er ekstrautstyr.
• Olympus XZ-10 : Mer direkte konkurrent til S110 enn XZ-2 iHS. Litt tyngre enn S110, men ikke mye. Objektivet har bedre lysstyrke mens bildebrikken er mindre.
• Panasonic LX7 : LX-serien er av de mest populære i klassen. 24-90 mm zoom med F1.4 på vidvinkel. Multiformat bildebrikke, elektronisk søker som ekstrautstyr, fast LCD-skjerm.
• Pentax MX-1 : Pentax har ikke hatt noe kamera i entusiastklassen før MX-1 ble lansert i januar 2013. MX-1 har objektiv med nøyaktig samme spesifikasjoner som Olympus XZ-2, men kamerahuset er litt lavere og bredere, vridbar skjermen, men det er ikke mulighet for blits eller elektronisk søker.
• Samsung EX2F: Samsung har prioritert vidvinkel høyt og zoomområdet går fra 24-80 mm. F1.4 på vidvinkel. Vridbar skjerm, men ingen mulighet for ekstern søker. Innebygd WiFi som blant annet kan brukes for fjernkontroll via Android-enheter.
• Sony RX100: Tre ganger så stor bildebrikke, bedre på høy Iso og høyere oppløsning, omtrent tilsvarende lysstyrke, litt mindre zoomområde og ingen mulighet for ekstern blits eller søker. Kanskje den hardeste konkurrenten til S110, men også dyrere.

Les også

Canon Powershot S120

Samsung Galaxy S4 Zoom