På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Slik er Samsungs forsøk på høyoppløst VR
Windows Mixed Reality trenger ikke by på dårligere VR enn markedslederne.
For noen av oss har fungerende virtuell virkelighet lenge vært en ønskedrøm, men ingen kan være forut for hva teknologien kan levere.
Først da Oculus Rift og HTC Vive kom på banen for et par år siden kunne vi begynne å snakke om VR med akseptabel kvalitet og prislapp.
Og med den nylig testede HTC Vive Pro kan vi for alvor snakke om at det begynner å nærme seg god VR.
Likevel er det ikke bare rosa skyer og regnbuer i horisonten. Vive Pro er nemlig ikke akkurat rimelig, og å sette det opp er ikke spesielt enkelt – her må vi både montere basestasjoner og passe på ledninger og linkbokser.
Sånn sett er det greit å vite at Vive Pro ikke er det eneste VR-visiret som byr på oppløsningen 2880 x 1600 piksler. I samme klasse finner vi nemlig også en litt enklere og rimeligere sak: Samsung HMD Odyssey.
HMD er kort for «Head Mounted Display», og gjør det straks enklere å forstå hva det dreier seg om.
Ingen eksterne sensorer
Samsung har tenkt litt annerledes når det kommer til teknologien i Odyssey-settet. I motsetning til Oculus og Vive har de latt være å bruke eksterne sensorer for å spore romplasseringen.
I Vive-universet kjenner vi disse sensorene som basestasjoner, mens Oculus ganske enkelt kaller dem sensorer. Uansett har disse som oppgave å «se» hvor VR-visiret og eventuelle kontrollere befinner seg i et predefinert rom.
Med Odyssey fungerer det på en annen måte. Her er det snarere selve HMD-en som ved hjelp av kameraer og sensorer selv passer på hvor i rommet den befinner seg. Samtidig fungerer den som en ekstern sensor for håndkontrollerne.
Teknologien er god nok til at dette fungerer både horisontalt og vertikalt. Så det betyr ikke bare at du kan vri på hodet eller snu deg rundt, men også bøye deg ned eller reise deg opp i den virtuelle verdenen.
Fordelene med dette er åpenbare. Det betyr mindre maskinvare og enklere oppsett – vi må fremdeles gjennom en kalibrerings- og oppmålingsprosess, men vi slipper i det minste å plassere ut sensorer. Potensielt betyr det også lavere pris.
Det kreves heller ingen linkboks som hos Vive, fra Odyssey er det én kabel som deler seg i to mot enden. Den kobler vi ganske enkelt til HDMI og USB 3.0. Med Windows 10 hentes da det som trengs av programvare og drivere automatisk.
Merk dog at input-signalene fra håndkontrollerne krever at PC-en har Bluetooth 4.0 eller nyere. Det er fremdeles mulig å bruke hodesettet uten dette, men da må du belage deg på å styre med en Xbox-kontroller, alternativt mus og tastatur.
Men har du blåtann på plass, er det en smal sak å pare de to kontrollerne med datamaskinen. Totalt sett får vi en enklere og mer «plug-and-play»-opplevelse enn vi er vant til med VR.
At det glir såpass greit med hensyn til programvaren har selvfølgelig med Microsoft å gjøre. Odysseys programvareplattform er nemlig Windows Mixed Reality. Dette er et begrep som i praksis dekker både virtuell og utvidet virkelighet – altså VR og AR – samt det meste i mellom.
Dette gjør at Odyssey-settet kan brukes akkurat som en Oculus Rift eller Vive, og «Windows Mixed Reality for SteamVR» lar deg da også kjøre alle kompatible spill i ditt Steam-bibliotek.
Med andre ord behøver du hverken Vive eller Oculus for ha det moro med VR i Steam. Men de øvrige maskinvarekravene er de samme, altså trenger du fremdeles en ganske oppegående PC med prosessor og grafikkort som tilfredsstiller kravene.
Det er også mulig å laste ned og/eller kjøpe programvare fra Microsoft Store, som også er innebygd i Windows 10.
Om Odyssey fungerer på en Mac har vi ikke hatt muligheten til å teste, men så vidt vi vet støtter ikke dette hodesettet noen annet enn Mixed Reality, så da må du i så fall installere Windows på den Macen.
En HMD og to kontrollere
At Samsung HMD Odyssey er såpass kurant å sette opp har altså med at det ikke er så mange deler det er snakk om. I esken vi fikk på lån fra Digital Impuls i Oslo var det tre ting: selve hodesettet og to håndkontrollere.
De to kontrollerne er asymmetriske og tilpasset hver sin hånd, altså kan du ikke fritt bytte, slik som med Vive. Fordelen er at du slipper noen som helst forvirring rundt hvilken kontroller som skal hvor.
Det kan også argumenteres for at kontrollerne har en bedre og mer kompakt design enn de som hører til nevne Vive. Samtidig er de ikke like små og elegante som Oculus' smekre Touch-kontrollere.
Samsung har også fått på plass en ekstra joystick for tommelen når vi sammenligner dem med kontrollerne for Vive. Men de er ikke oppladbare – hver av dem drives av to AA-batterier som etter hvert må byttes.
Med et stivt men justerbart rammeverk og myk polstring har hodesettet alle forutsetninger for å by på god balanse og komfort, men vi som kommer rett fra en Vive Pro mener likevel at Odyssey ikke helt når opp til dette.
Hodesettet er designet for å sitte lavere i nakken enn Vive, men det er kun en vanesak. Hva undertegnede hadde mer problemer med var hvordan hodesettet la litt av vekten rett over nesa – noe som uheldigvis frembrakte en følelse av å ha busemenn i nesegangene.
En annen ting er at det ikke er mulig å forskyve maska for å få plass til briller, slik som med Vive og den nye Vive Pro – med HMD Odyssey må du belage deg på å bruke linser dersom du ikke har perfekt syn. Men det er i det minste mulig å justere linsene slik at de passer til folk med forskjellig avstand mellom øynene.
HMD-en har fastmonterte hodetelefoner og ingen lydutgang, så her er det ikke lagt opp til at du skal bruke noen annen løsning. Heldigvis er hodetelefonene både behagelige og har anstendig lyd, så dette trenger slett ikke være negativt.
Til slutt må vi nevne ledningen. Vi er ingen stor fan av ledning til VR, men med tanke på datamengdene som skal overføres må det bli dette eller en ekstra heftig trådløs forbindelse. Til gode standarder er på plass må vi derfor finne oss i å ha en ledning å surre beina inn i.
Men med dette produktet føles ledningen mer i veien enn hos et Vive-oppsett. Den er nemlig en meter kortere, og kobles dessuten direkte til datamaskinen – ikke via en linkboks. I praksis får vi derfor nærmere to meter kortere «navlestreng» med Odyssey.
Nå er det godt mulig at dette uansett er på grensen av hva denne teknologien tillater, men det er likevel litt snaut.
Det hjelper heller ikke at romskala-oppsettet krever at spillområdet «tegnes opp» med hodesettet, og da vil ledningen sette en fysisk stopper for hvor mye av plassen rundt deg du får til rådighet.
En skikkelig VR-opplevelse
Med Windows 10 går som nevnt selve oppsettet nesten av seg selv, og selv om ledningen altså gjerne kunne vært litt lenger er ikke dette til hinder for en skikkelig VR-opplevelse.
Hodesettet mangler i våre øyne litt på komforten, men dette er det lett å glemme ettersom det holder nesten imponerende god kontroll på våre bevegelser. Vi snur oss rundt, dukker, hopper og vandrer rundt uten problemer – dette føles helt på nivå med hva Vive leverer med sine to basestasjoner.
Dessverre er vi ikke like imponert over sporingen av kontrollerne, hvis lysende prikkeringer blir observert av hodesettets kameraer og sensorer. Dette krever dog at kontrollerne er innenfor dettes «synsfelt».
Så der konkurrentene kan stille med flere sensorer eller basestasjoner, vil Odyssey kun få med seg bevegelsene dersom HMD-en faktisk «ser» dette. Hvis den ene kontrolleren havner bak en arm, løftes for høyt, for lavt eller for langt ut til siden, mister Odyssey kontrollen. Plutselig kan du se en «hånd» sveve rundt i løse lufta.
Sånn sett kan spill med høyt tempo og/eller store armutslag, som eksempelvis Beat Saber, by på visse problemer hvis du har en eksplosiv spillestil. Her er det dog fullt mulig å begrense seg litt.
Men selv i spill eller opplevelser der du i hovedsak har hendene foran deg, virker det ikke som om teknologien alltid fungerer like godt som hos konkurrentene Vive eller Oculus. Samsung HMD Odyssey får oss ganske enkelt til å virke litt «skjelven på henda» til tider. Da kan relativt enkle oppgaver – som å «laserpeke» på et objekt langt borte – føles unødvendig vanskelige.
Rent visuelt er det ganske så bra. Det kan selvsagt bli bedre, men her har vi altså den samme oppløsningen som hos den nå mye omtalte Vive Pro. Hvert øye får sine optiske forsyningen fra en 3,5-tommers AMOLED-skjerm med 1440 x 1600 piksler – som da betyr 2880 x 1600 piksler totalt. Bredden på synsfeltet er 110 grader, også samme som Vive.
Men i en ren sammenligningstest, der vi er i samme virtuelle rom og bytter direkte mellom de to hodesettene, må vi med hånden på hjertet si at Vive Pro er hakket skarpere og har litt mer kontraster å by på.
Samsung HMD Odyssey gir oss på sin side litt mindre «tunnelsyn», men kan som nevnt ikke benyttes av folk som bruker briller.
Konklusjon
Samsung HMD Odyssey er et VR-visir med støtte for Windows Mixed Reality. Full pakke består av selve hodesettet og to asymmetriske håndkontrollere.
Settet kan brukes med Windows 10s egen Mixed Reality-portal, og kan i tillegg kjøre kompatible Steam-titler. Således snakker vi om et produkt som kan være et alternativ til både Oculus Rift og HTC Vive.
HMD Odyssey skiller seg dog fra disse ved at det ikke er avhengig av eksterne sensorer for å spore plasseringen. Det betyr at selve oppsettet blir enklere og går raskere.
Samtidig er det klart at HMD Odyssey ikke helt kan måle seg med den nye Vive Pro. Samsungs hodesett byr på litt dårligere komfort, håndkontrollere med litt mindre kontroll og kortere ledning som begrenser rekkevidden. I tillegg oppleves Vive Pro som litt skarpere, selv om de to hodesettene på papiret er jevnbyrdige når det gjelder det visuelle.
Vår dragning mot Vive Pro blir ikke noe mindre når vi tenker på at andre generasjon basestasjoner gir Vive-brukerne enda større tumleplass og ikke minst en ledningsfri tilværelse når Vive Wireless Adapter kommer på markedet til høsten.
Samsung HMD Odyssey vil likevel passe bedre for noen. Med tanke på hvor enkel den er å sette opp og ta i bruk, snakker vi her om en ekstra portabel og flyttbar VR-opplevelse – super for den som reiser mye rundt og kanskje ikke har så mye plass uansett.
Uheldigvis er egentlig ikke Samsungs HMD tilgjengelig på det norske markedet, så den må importeres. Det skal derfor nevnes at det vil være penger å spare på å plukke opp et eksemplar i utlandet – i USA ligger listeprisen på rundt 500 dollar for hele pakka.
Samsung Odyssey
En praktisk VR-pakke, men ikke helt problemfri – spesielt i romskala.
Fordeler
- +Enkelt oppsett
- +Velfungerende sporing av HMD
- +Fastmonterte hodetelefoner
- +Fungerer med Steam
- +Anstendig komfort
Ting å tenke på
- —Litt kort ledning for romskala
- —Fastmonterte hodetelefoner
- —Litt ujevn sporing av kontrollerne
- —Oppløsning, synsfelt og bildekvalitet kan stadig bli bedre
- —HMD-en kan presse litt mot nesa
